Kommunal eierskapspolitikk - politiske og praktiske utfordringer - Erling Bergh.

Presentasjon om: "Kommunal eierskapspolitikk - politiske og praktiske utfordringer - Erling Bergh."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunal eierskapspolitikk - politiske og praktiske utfordringer - Erling Bergh

2 Velferdskommunen Kommunen er et demokratisk organ, opprettet for å ivareta lokal- samfunnets ve og vel, derunder velferdsstatens ide om likeverdighet, solidaritet og et menneskeverdig liv for alle. Ut av dette springer et viktig poeng: Kommunen som ett lokalt, demokratisk bemyndiget sted hvor inn- byggerne kan gå for å få løst hele sin velferdsmessige problemstilling, med krav på å bli hørt og tatt på alvor (hvis ikke er veien kort til klageinstansen: rådmannen, ordføreren, politikerne, valgurnen). Dette krever kommuner med en klar og enhetlig ansvars- og myndig- hetsstruktur i både demokratisk og operativ forstand.

3 Problemstillingen – trinn 1 Stadig større del av kommunens virksomhet er lagt ut til hel- eller deleide kommunale selskap (AS, IKS) eller kommunale foretak (KF) Dette har ført til - oppsplitting av den tidligere helhetlige oppgaveløsingen - et demokratiproblem, etter som de oppgavene som flyttes ut bare underlegges indirekte politisk styring, og i økende grad samstyring - et praktisk og politisk koordineringsproblem, etter som de nye enhetene ikke er underlagt rådmannens myndighet (og dessuten har en tendens til å bli ganske autonome)

4 Eierskapspolitikk - Et hovedspørsmål - Noen må ivareta behovet for samordning mellom ulike enheter, slik at den samlede oppgaveløsingen blir helhetlig og basert på løpende styringsdialog med kommunestyret. Hvem andre kan ivareta dette enn rådmannen? Selskapsorganiseringens politiske styringsproblematikk henger derfor nøye sammen med en administrativ styringsproblematikk. Enheter som i hovedsak leverer internt, eller samproduserer kommunale tjenester sammen med andre kommunale enheter, bør organiseres under rådmannen.

5 Eierskapspolitikk - Noen andre momenter - Eierskapsprinsipper (åpenhet, forutsigbarhet, effektivitet) Policy (likestilling, miljø osv) Styresammensetning, habilitet, godtgjøring osv Kjøreregler Utbytte Eierskapsmelding

6 Problemstillingen – trinn 2 Før 2007: bare rene driftsoppgaver kunne flyttes ut Etter 2007: også forvaltning og myndighetsutøvelse kan flyttes ut – til interkommunale samarbeidsordninger – KL § 28 Samhandlingsreformen forutsetter til dels svært omfattende samarbeid mellom kommuner.

7 Et praktisk/operativt problem (f eks kommunelege ) AS NAV IKS § 27 § 28 Kommunelege Rådmannen § 28 DMS § 28 AS Samhandlings reformen? Kommune B Kommune C Kommune D Legevakt Fastleger Kommune E

8 Interkommunalt frislipp Fragmentering? Demokratiproblem? Praktiske koordineringsproblem? Hva åpner dette for i neste omgang? Hva med velferdskommunen?