Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase 5 26. april 2005.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase 5 26. april 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase 5 26. april 2005

2 Hovedtrekk i presentasjonen Litt om prosjektet Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial Personskader Feltarbeidet Indikator for støyeksponering og styring av kjemisk arbeidsmiljø

3 Utvikling i risikonivå - målsetning Ptil skal gjennom prosjektet ’utvikling i risikonivå - norsk sokkel’ utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået på norsk sokkel. Bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet Sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser

4 Næringen Aktører i prosjektet Ptil HMS faggruppe Sikkerhets- forum Fageksperter Aktive bidragsytere Referansegruppe Partssammensatt Data / informasjon/ kunnskap

5 Modell Analyse Kvalitetssikring DATAINNSAMLING Kvantitative data Kvalitative data Risikoutvikling, status og trender Ressurser Metoder

6 Storulykkesindikatorer

7 Hydrokarbonlekkasjer Alle lekkasjer over 0,1 kg/s Reduksjon størst under 1 kg/s Lite trolig at underrapportering spiller særlig rolle

8 Hydrokarbonlekkasjer – tiltak i industrien Sommeren 2003 tok myndighetene et initiativ mot industrien med tanke på å identifisere tiltak for å redusere det høye antall hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel OLF har som oppfølging av dette initiativet igangsatt et prosjekt hvor målsetningen er å redusere antall hydrokarbonlekkasjer med 50% innen utgangen av 2005 (målt mot gjennomsnittet 2000-2002) De enkelte operatørselskapene har, i tillegg til å delta aktivt i OLF prosjektet, iverksatt egne tiltak Dersom en antar en årlig jevnt fordelt reduksjon så er målet inne rekkevidde

9 Antente hydrokarbonlekkasjer Ingen antente hydrokarbonlekkasjer > 0,1 kg/s i perioden prosjektet vurderer, 1996-2004 (totalt 271 lekkasjer > 0,1 kg/s) Representerer 100% suksess av en viktig barriere

10 Brønnhendelser

11 Brønnhendelser i forbindelse med Høy Trykk – Høyt Temperatur (HTHT) brønner

12 Kollisjon med feltrelatert fartøy Få alvorlige hendelser, 1 meget alvorlig i 2004 Sterk økning, primært for flyttbare innretninger, i 1999-2000 Tilsvarende sterk reduksjon i 2001 - 2004

13 Skade på bærende konstruksjoner og maritime systemer Økende tendens, særlig innenfor flyttbare innretninger En meget alvorlig hendelse i 2004 Ingen grunn til å anta underrapportering

14 Helikopterhendelser

15 Totalindikator – storulykker Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt Produksjonsinnretninger - størst bidrag fra brønnhendelser, lekkasje fra undervannsinnretning, hydrokarbonlekkasjer og skip på kollisjonskurs og i 2004 Flyttbare innretninger - Skade på bærende konstruksjoner utgjør det dominerende bidraget i 2004 Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

16 Personskader

17

18 Alvorlige personskader

19 Alvorlige personskader per million arbeidstimer produksjonsinnretninger

20 Alvorlige personskader per million arbeidstimer flyttbare innretninger

21 Alvorlige personskader per million arbeidstimer produksjons- og flyttbare innretninger fordelt på funksjoner

22 Utviklingen i alvorlige personskader har vært positiv siden 2000 Ingen ulykker med omkomne innen Petroleumstilsynets myndighetsområde siden 2002 Positiv utvikling i alvorlige personskader siden 2000/2001 både på produksjonsinnretninger og flyttbare innretninger Positiv utvikling for entreprenøransatte på produksjonsinnretninger – har nå for første gang lavere frekvens enn operatøransatte Svært positiv utvikling innen boring/brønnoperasjoner på produksjonsinnretninger Det er et klart forbedringspotensiale innen boring/brønn på flyttbare innretninger

23 Feltarbeid

24 Feltarbeid på tre innretninger Det har de siste årene vært gjennomført en rekke tiltak i næringen og av enkeltselskap – dette har på flere innretninger resultert i merkbare forbedringer Tre innretninger som hadde en spesielt god utvikling i RNNS spørreskjemaet fra 2001 til 2003 på HMS-området og i forhold til hendelser og personskader ble valgt ut i samarbeid med selskapene Hensikten med feltarbeidet var å forstå premissene for den positive utviklingen: Hvilke tiltak var gjennomført, hvilke oppleves som meningsfulle og reelt forbedrende? Hvordan bidrar forhold ved rammebetingelser, strukturelle eller samarbeidsforholdene til en god utvikling? Det ble foretatt intervjuer med ledelsen på land samt ledere og ansatte på alle tre innretningene

25 Hovedkonklusjoner fra feltarbeidet: Alle selskapene vektlegger at det er en satsning over tid med tiltak rettet mot både menneskelige tekniske og organisatoriske forhold som gir resultater. Innretningene har en høy teknisk standard og det var gjennomført en rekke tekniske forbedringstiltak i den senere tid Det er en god og nærværende ledelse som gjennom praksis formidlet at HMS skal prioriteres – også når dette medfører kostnader Ledelsen på land står helt bak prioriteringen av HMS Alle fremhevet et godt arbeidsmiljø som en viktig forutsetning En rekke tiltak som involverer både ledere og ansatte er gjennomført og dette har bidratt til å utvikle felles forståelse på viktige HMS-områder Sammen med økt fokus på innhold og kvalitet i HMS-arbeidet generelt bidro disse tiltakene til å skape eierskap og engasjement.

26 RISIKOINDIKATORER FOR STØYEKSPONERING OG STYRING AV KJEMISK ARBEIDSMILJØ To faktorer som ikke representerer helheten av risiko i arbeidsmiljøet, men hvor datagrunnlaget har gjort det mulig å utvikle indikatorer

27 Indikatoren bygger på data fra til sammen 1825 personer på tilnærmet alle innretninger på norsk sektor Alle gruppene som er representert har høy støyeksponering og risiko for å utvikle alvorlige støybetingede skader – hørselsreduksjon og øresus Bransjen fortsetter å rapportere høye tall for støyskader – i 2004 til sammen 167 tilfeller Relativ få selskaper rapporterer at de har tiltaksplaner Utviklingen av indikatoren har bidratt til større ledelsesoppmerksomhet og utvikling av verktøy for risikovurdering og prioritering av tiltak for støyreduksjon i selskapene Bransjens oppfølging av støy er mangelfull

28 Indikator kjemisk arbeidsmiljø Antall kjemikalier i bruk varierer fra 100 til 1200 pr innretning Det er et klart forbedringspotensiale med hensyn gjennomføring av risikovurderinger – medfører at grunnlaget for prioritering og gjennomføring av tiltak er mangelfullt 985 kjemikalier er erstattet med et mindre helseskadelig alternativ i 2004

29 Takk for oppmerksomheten Rapportene finnes på www.ptil.no/rnns


Laste ned ppt "Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase 5 26. april 2005."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google