Sokkelåret 2003 Status for helse, miljø og sikkerhet

Presentasjon om: "Sokkelåret 2003 Status for helse, miljø og sikkerhet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sokkelåret 2003 Status for helse, miljø og sikkerhet
Pressekonferanse 13. januar 2004 Direktør Magne Ognedal Petroleumstilsynet

2 Petroleumstilsynet – visjoner
” ... Petroleumssektoren skal fortsatt være en foregangsnæring som skaper verdier for samfunnet gjennom bevisst satsing på kvalitet, kunnskap og kreativitet ...” (St. mld nr 7 ( ) ”... Store forventninger til at Petroleumstilsynet vil bidra til et det blir et enda sterkere fokus på HMS i petroleumsvirksomheten, og at etaten blir en tydelig og etterrettelig kontrollinstans og veileder” (Statsråd V Norman under åpningen av Ptil) Petroleumstilsynets ambisjon er å være blant de ”beste i klassen” innenfor offentlig forvaltning.

3 Petroleumstilsynet – føringer og prinsipper
Ptil skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet og beredskap, og gjennom dette også bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet Et systemorientert og risikobasert tilsyn Tilsyn i tillegg til – ikke i stedet for – næringens egen oppfølging Avveining mellom høyrisiko-/teknologitilsyn og rollen som arbeidstilsyn Medvirkning og partssamarbeid er viktige forutsetninger og prinsipper for tilsynet

4 Petroleumstilsynets oppgaver
Informasjon og rådgiving over aktørene i virksomheten Samarbeidsrelasjoner med andre HMS-myndigheter nasjonalt og internasjonalt Bidra aktivt til kunnskapsoverføring på HMS-området i samfunnet generelt. Ved eget tilsyn og samarbeid med andre myndigheter på HMS-området sikre at virksomheten følges opp på en helhetlig måte Bistand til foresatt departement etter behov Definerte oppgaver knyttet til beredskap.

5 Petroleumstilsynets oppgaver på land
Fra har Ptil myndighetsansvar for åtte landanlegg tilknyttet petroleumsvirksomheten. Melkøya Tjeldbergodden Kollsnes Mongstad Sture Kårstø Slagentangen Eventuelle fremtidige integrerte sokkel/ landanlegg eller andre anlegg av slik type (Ormen Lange - Aukra) Ptil har fått tilført fem stillinger fra DSB og DAT Det vil være en prioritert oppgave for Ptil å gjøre seg kjent med de nye anleggene, planlegge og gjennomføre tilsyn på landanleggene

6 Ulykker og personskader
Ingen dødsulykker innenfor ODs forvaltningsområde Antall personskader synes å vise en merkbar reduksjon (endelige tall foreligger ikke per dato) Antall førstehjelpskader er økende Det har inntruffet flere hendelser som under ubetydelig endrede omstendigheter, ville kunne ført til alvorlige ulykker eller dødsulykker

7 Sikkerhetsforum – resultater 2003
Tre-partssamarbeidet fra konflikt til samhandling Felles virkelighetsforståelse som forutsetning for samarbeid om løsning av HMS-utfordringer Drøftinger av problemstillinger og resultater i et tre-partsperspektiv: HMS-programmet, Risikonivå, Aldring og helse, Kreftprosjektet, tilsynsprosjekter som ”Løft for forpleiningen” og arbeidstidstilsyn, rundebordskonferanse om organofosfater, St. melding nr 7: Bred, involverende prosess med eierskap til produktet og kontinuerlig oppfølging på agenda av tiltak og resultater Scenarieprosess rundt ny St melding 2005 om tre-partssamarbeid Sikkerhetsforums årskonferanse : 150 deltakere av ledere i industri, fagforeninger, forskningsmiljøer, forvaltning og politikk for drøfting av HMS-utfordringer i industrien

8 Hva er en SUT ? En samsvarsuttalelse (SUT) er :
et vedtak fattet av Ptil om at en flyttbar boreinnretning med utstyr og systemer inklusive relevante deler av søkers styringssystemer er vurdert å være i samsvar med relevante krav i det norske sokkel-regelverket. En SUT har særlig betydning som dokumentasjonsgrunnlag for den innretningsspesifikke delen av en samtykke søknad. Sdir og Htil (R) medvirker i henhold til inngåtte samarbeidsavtaler.

9 SUT – obligatorisk fra SUT-søknader levert før årsskiftet vil bli tatt stilling til uavhengig av samtykkebehandling For søknader om samtykke som innebærer bruk av flyttbar borerinnretning, innsendt etter , må det være gitt en SUT før samtykke kan gis. 13 SUT utstedt per dato 10 søknader er under behandling

10 Samtykke/SUT – ansvar og oppgaver
Opera- sjonelle forhold Aktørlag Operatør Påse- plikt SUT Flyttbare-laget Eier/Reder

11 Risikonivå

12 Risikonivåprosjektet - mål
Ptil skal gjennom prosjektet ”Utvikling i risikonivå - norsk sokkel” utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået på norsk sokkel. Bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet Sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser Risikonivåprosjktet ble startet opp i 1999 og leverte den første rapporten i 2001, deretter årlige oppdateringer og utvidelser. Det unike med risikonivåprosjektet er at en prøver å måle utviklingen i risikonivået fra flere vinkler, ikke bare gjennom å måle rent kvantitative forhold (for eksempel gasslekkasjer, antall personskader osv), men også gjennom å måle opplevd risiko vhja spørreskjemaundersøkelser og intervjuer. Vår styrke, i Ptil, er at vi har et bilde på tvers av sokkelen der de aller fleste aktører er inkludert. Det forventes selvsagt at de enkelte aktørene har et bedre bilde av sin egen virksomhet enn det vi har. Vi kan derfor på en unik måte bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet. Videre er det oftets slik at når myndighetene detter fokus på områder så følger industrien opp med å fokusere på de samme områdene. Prosjektet er nå inne i hva vi kaller fase 4. Denne vil være ferdig , og vil inneholde en oppdatering med tall fra 2003 og ikke minst resultatene fra en stor spørreskjemaundersøkelse som gjennomføres i disse dager.

13 Totalindikator – storulykker, alle innretninger (Risikonivåprosjektet)
HC-lekkasjer, brønnspark og skade på bærende konstruksjoner største bidrag i 2002 Indikatoren er basert på observasjoner; den uttrykker ikke risikonivået eksplisitt Relatert til risikoen for storulykker har vi utarbeidet en samleindikator som viser et bilde av hvordan risikoen for storulykker utvikler seg. Utgangspunktet for indikatoren er antall hendelser med storulykkespotensiale, samt tilløp til alvorlige hendelser. Hver enkel av disse typer hendelser vektes så med sitt respektive potensiale for å gi omkomne ved en reell hendelse. Feks har en antent hydrokarbonlekkasje et høyere potensiale for å gi omkomne enn en skade på undervanns produksjonsanlegg. Det vil si at indikatoren er basert på observasjoner og er sammensatt av en rekke variable. Det gir et bilde av risikonivået, men er ikke robust nok til å uttrykke riskonivået eksplisitt, dvs at en feks kan sammenlikne ett år med et annet. Det det er enighet om er at den kan benyttes til å måle utvikling over tid. Figuren viser utviklingen siden Vi observerer at en har en svakt stigende trend, samt at de siste 4 år ligger på et nivå noe over de 3 første årene. For ordens skyld, dette er en relativ indikator – år 2000 er satt til 100. ’Trafikklyset’ til høyre er et 90% prediksjonsintervall. I dette tilfellet kan vi si, at siden 2002 er i det røde området, med 90% sikkerhet at 2002 er signifikant høyere enn gjenomsnittet i de 6 foregående årene. Vi benytter denne som en trendindikator. Hovedbidragsyterne til totalindikatoren i 2002 var hydrokarbonlekkasjer og brønnspark på produksjonsinnretninger, samt brønnspark og skade på bærende konstruksjoner på flyttbare innretninger. Skader på bærende konstruksjoner er en omfattende indikator, et av elementene som kommer inn er aldrende flyttbare innretninger. OD og britiske myndigheter v/ HSE har et samarbeid for å få næringen til å gjennomføre en grundig gjennomgang av disse riggene. Blant annet gikk OD (nå Ptil) og HSE ut med et brev til eierne av rigger eldre enn 19 år som opererer eller forventes å operere på på sokkelen der de ble bedt om å gjennomføre en rekke vurderinger av riggene. Svarfristen var Ptil er nå igang med å gjennomgå svarene. Det er derfor for tidlig å være spesifikk, men på generelt grunnlag kan en si at eierene nå har fått en bedre oversikt over egne innretninger. Videre har flere rigger på norsk sokkel gjennomført – eller er i ferd med å gjennomføre oppgraderinger. Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

14 HC-lekkasjer – tiltak i industrien
I juni 2003 forpliktet industrien seg til å redusere antall hydrokarbon-lekkasjer større enn 0,1 kg/s med 50% i perioden sammenlignet med forrige treårsperiode OLF har startet et prosjekt med som har som mål å tilrettelegge for at industrien skal nå dette reduksjonsmålet Arbeidsmåten er i stor grad basert på et tilsvarende prosjekt som gjennomføres på britisk sokkel Hydrokarbonlekkasjer, eller i praksis gasslekkasjer, utgjør en stor risiko i offshorevirksomheten. Utviklingen av større gasslekkasjer (dvs lekkasjer med en rate > 0,1 kg/sek har i perioden fra 1996 vist endel variasjon, og i aller beste fall et flatt nivå. Gjennomsnittlig har vi hatt ... Større gasslekasjer /år på norsk sokkel siden 1996. I juni 2003 ble ledelsen hos operatørene på norsk sokkel kallt inn til et møte hos OD der utviklingen av antall gasslekkasjer ble diskutert. Her forpliktet selskapene seg til å redusere antall hydrokarbonlekkasjer >0,1kg/sekund med 50% i løpet av 2005. På denne basis har OLF etablert et prosjekt som har som målsetnking å tilrettelegge for at industrien når reduksjonsmålet, dette innebærer blant annet å identifisere problemområder og etablere tiltak. I tillegg foregår det selvsagt oppfølging av denne problemstilling hosden enkelte aktør. Arbeidsmåten er is stor grad basert på et tilsvarende prosjekt som ble igangsatt på britisk sokkel i Det britisk prosjktet kan vise gode resultater. Vi får anta at en klarer å få til

15 HC-lekkasjer større enn 0,1 kg/s
Som nevnt tidligere så vil vi offentliggjøre resultatene fra risikonivåprosjektet i slutten av april. Vi har ikke fått inn alle data fra operatørene enda. Det vi har er tallene fra 1. Halvår Hvis vi ganger dette tallet med 2 så ser vi at vi kommer på omtrent samme nivå som 2001, et sted mellom 20 og 25 større lekkasjer. (Tall for 2003 dekker kun perioden januar – juni)

16 Spørreskjemaundersøkelsen - RNNS
En del av prosjektet ”Utvikling i Risikonivå – Norsk Sokkel” (RNNS) Formål Følge utviklingen i offshoreansattes opplevelse av HMS-arbeidet og HMS-tilstanden over tid Supplere med informasjon om forhold som ikke fanges opp gjennom hendelsesdata (DFU) Bidra til å forklare utviklingen i hendelser (DFU) Undersøkelsen gjennomføres i nært samarbeide med arbeidstaker- og bransjeorganisasjonene gjennom Sikkerhetsforum I 2003/2004 får alle ca som reiser offshore anledning til å svare (i 2001 fikk ca 6000 anledning)

17 Spørreskjemaundersøkelsen
Tema i spørreskjemaundersøkelsen HMS-kultur (HMS-styring, atferd, rammebetingelser) Opplevd risiko Arbeidsmiljø Boligforhold, søvn og hvile, helikoptertransport Helse Det er lagt vekt på muligheten for å dokumentere endringer fra 2001 til 2003 for å følge utviklinger og måle effekten av tiltak i næringen

18 Andel som har sagt seg helt eller delvis enige
Eksempler på resultater fra spørreskjemaundersøkelsen i 2001 som kan gi grunn til bekymring – Rammebetingelser og styring Andel som har sagt seg helt eller delvis enige I praksis går hensynet til produksjonen foran hensynet til HMS (41 %) Av og til arbeider jeg selv om jeg egentlig er for trøtt (44%) Jeg er av og til presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten (39%) Rapporter om ulykker blir ofte pyntet på (37%) Ulike prosedyrer og rutiner på ulike installasjoner kan være en trussel mot sikkerheten (44%) Karrieremessig er det en ulempe å være for opptatt av HMS (33%) Resultat fra 2003/2004 vil vise om tiltak som er satt i verk har hatt effekt

19 Det enkelte selskap kan sammenligne seg med bransjen samlet
Mulighet for selskapene å bestille analyser med egne data Disse vil bli tilgjengelig for selskapene samme dag som resultatene fra hovedundersøkelsen blir offentliggjort Endringer i eget selskap fra 2001 til 2003 DNV gjennomfører undersøkelsen i samarbeid med TNS Gallup Resultatene vil bli offentliggjort 23. april 2004

20 Endringsprosesser – prioritert område i 2003 og 2004
Sentrale endringsprosesser i fokus 2004: Haleproduksjon og lavbemannet drift, fjerning av innretninger Nye konsepter for oppgavefordeling mellom land-hav (bl.a fjerndrift/-overvåking) Endrede beslutningsmønster (bl.a. gjennom nye kontrakter, nye aktører og økt internasjonalisering av beslutningsprosessene) Reell arbeidstakermedvirkning utfordres stadig - spesielt i forbindelse med vurdering av HMS aspekter ved nye eller endrede kontrakter, beslutninger som tas på høyt nivå i internasjonale selskaper og som får konsekvenser for HMS, rammebetingelser for vernetjenesten ved anbudskonkurranser blir utfordret. Prioriterte tilsyns- og utviklingsaktiviteter 2004: Sentrale aktørers ivaretakelse av egne plikter i endrings- og utviklingsprosesser Videreføring av prosjektet om tilsynsstrategi og -verktøy, rammesetting, opplæring og erfaringsoverføring Haleproduksjon/lavbemannet drift viktigste eksempler: Statoil Tampenområdet, Hydro, Brage Oseberg Øst, Oseberg C, Tallisman Gyda, Fjerning av innretninger: Frigg og Ekofisk tanken Oppgavefordeling land sokkel: De fleste selskaper har eller planlegger å opprette driftssentre på land som opererer/skal/kan operere svært integrert med sokkelorganisasjonen. Kontrakter: World Wide kontrakter – e-bud endrett ansvars/oppgave fordeling mellom operatør/endtreprenør, Nye aktører: Nye selskaper som ikke tidligere har operert på norsk sokkel tar over haleproduksjon og små felt Internasjonalisering: Tendens til i økende grad å flytte beslutningssentra ut av Norge (ConocoPhillips, BP, også for entreprenører)