Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Masteroppgave i IKT i læring Innlevert av Linda Ree. Høsten 2003

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Masteroppgave i IKT i læring Innlevert av Linda Ree. Høsten 2003"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fra det tradisjonelle til det virtuelle klasserom: - Lærerens rolle på en ny læringsarena
Masteroppgave i IKT i læring Innlevert av Linda Ree. Høsten 2003 Høgskulen Stord/Haugesund

2 Bakgrunn Siden slutten av 1990 tallet, stor økning i, og interesse for, nettbasert undervisning. Kompetansereformen. Livslang læring. Konsekvens Undervisningen må være fleksibel. Klasserom erstattes av pc og datamaskinmediert kommunikasjon. Det er grunn til å tro at de nye rammefaktorene bidrar til å legge nye premisser for lærerrollen.

3 Problemstilling En god lærer er og blir en god lærer, enten det gjelder undervisning F2F eller over nett (Kristiansen). Flinke F2F lærere vil ikke nødvendigvis bli flinke nettlærere (Draw og Riding, 2002). Basert på dette, er forskningsspørsmålet utformet: Hvordan vil nettlærere beskrive forskjellen mellom det å være klasseromslærer og nettlærer?

4 Teori Nettlærerrollen blir studert i forhold til klasseromslærerrollen. Jeg har laget en modell i forsøk på å forklare hvordan (lærer)rollen blir til:

5 Teori fortsetter… Begrunnelse
Undervisning og læring har vanligvis blitt analysert i forhold til en generell didaktisk relasjonsmodell.

6 Teori fortsetter… Begrunnelse
Ulike undersøkelser som har som mål å kartlegge viktige kriterier for et godt læringsmiljø, viser mange fellestrekk: Elever i videregående skoler: oppfattet forhold knyttet til trivsel/ sosialt miljø som den viktigste faktoren. Videre hevder de at læringsmiljøet i klassen blir mest påvirket av lærerens evne til å motivere for læring. (http://www.halden.vgs.no/gallup2003/elever_foresatte.htm) Kursdeltakere i voksenopplæring (VUC og KOMVUX, 1996) fremholder lærerens evne til å engasjere og motivere, samt at det sosiale samarbeidet mellom kursdeltakerne er godt, som de viktigste aspektene for å skape et godt læringsmiljø. Med bakgrunn i undersøkelsene, har jeg valgt å sette fokus på motivasjon og fellesskap. Sett i forhold til tradisjonell undervisning. I forhold til teorier og erfaringer knyttet spesielt til nettbasert læringsmiljø.

7 Teori fortsetter… Motivasjon
Motivasjon angir drivkreftene bak atferd, hvilke behov en gitt atferd tilfredsstiller, el. hvilke mål den er rettet mot. Indre, selvbestemte motiv. Ytre, instrumentelle motiv. I følge Deci og Ryan (1985) har vi tre medfødte psykologiske behov som er viktig for motivasjon, Behovet for: Selvbestemmelse Kompetanse Tilhørighet

8 Teori fortsetter… Motivasjon
John Keller (2000) sin ARCS modellen angir fire kategorier som må tilfredsstilles kontinuerlig for å skape og opprettholde motivasjon over tid: Attention - Oppmerksomhet Relevance - Relevans Confidence - (selv)tillit Satisfaction – tilfredshet Lee (2000) skisserer seks kritiske faktorer som påvirker studentens motivasjon i et nettbasert læringsmiljø: Geografisk spredning Tekstbasert og asynkron kommunikasjon Teknologiferdigheter Hypermedia og Internett Kursinnhold og læringsaktiviteter Støtteservice

9 Teori fortsetter… Fellesskap
I denne undersøkelsen er Wenger (1998) sin teori om praksisfellesskap valgt som en forklaringsramme for sosial læring i et fysisk læringsmiljø. Deltakelse er en kritisk faktor for et praksisfellesskap og muligheten til å forhandle mening. Nettbaserte læringsfelleskap har samme mål som praksisfellesskapet: å utvikle medlemmenes evner og å bygge og utveksle kunnskap, samt å bygge følelse av fellesskap. TD defineres innen konteksten av interaksjon i et undervisningsopplegg, som funksjonen av struktur, dialog og student autonomi (Moore, 1993).

10 Teori fortsetter… Fellesskap
Moore (1989) skiller mellom tre typer interaksjon: student-innhold interaksjon student-instruktør interaksjon student-student interaksjon Hillman, Willis og Gunawardena (1994) utvider med en fjerde: student-grensesnitt interaksjon. Interaksjon i et nettbasert læringsmiljø kan foregå ved å lese andres meldinger, legge inn egne meldinger, respondere på andres meninger og dele egen informasjon med andre (Jung et. al, 1999). Gilly Salomons femtrinns modell skisserer det forventede, naturlige forløpet fra begynnelse til slutt i et nettbasert undervisningsopplegg: Trinn 1 – Tilgang Trinn 2 - Online sosialisering Trinn 3 – Informasjonsutveksling Trinn 4 – Kunnskapsbygging Trinn 5 – Utvikling

11 Teori fortsetter… Fellesskap
Tu og McIsaac (2002) vektlegger tre dimensjoner som har positiv effekt på sosialt nærvær i et nettbasert miljø: Sosial kontekst Nettbasert kommunikasjon Interaksjon Følelsen av sosialt nærvær angir i hvilken grad en opplever andre menneskers tilstedeværelse når en samhandler i et nettbasert miljø (Tu og McIsaac, 2002). Sosialt nærvær er med å bygge følelse av fellesskap (Sense of Community) i et nettbasert miljø.

12 Metode Behovet for en grundig beskrivelse av fenomenet førte til at kvalitative forskningsmetoder ble det naturlige valget i denne undersøkelsen. Intervju var hovedinstrument, i tillegg ble observasjon av aktivitet på undervisningsplattform gjennomført. En intervjuguide ble utarbeidet med utgangspunkt i problemstillingen.

13 Metode fortsetter… Utvalgskriterier
Strategiske utvalg er benyttet, det vil si at informantene er valgt ut på en måte som er hensiktsmessig i forhold til problemstillingen. For å sikre en viss mulighet til å kunne sammenligne data fra de forskjellige intervju, ble noen kriterier satt: Har vært (er) lærer i klasserommet i minst 2 år. Er nettlærer (varierende stillingsstørrelse) nå, ingen krav til erfaring. Underviser (i matematikk, naturfag, norsk eller engelsk) på videregående nivå som nettlærer.

14 Metode fortsetter… Gjennomføring av intervju
På grunn av at informantene befant seg innefor et stort geografisk spredt område, var telefonintervju eneste alternativ. Hvert intervju ble transkribert fortløpende, før et nytt intervju ble gjennomført. For å fremheve tekstenes meningsinnhold utarbeidet jeg en sammenfattet versjon av intervjuene ordnet etter kategorier.

15 Empiri I analysen ble det lagt vekt på å fortelle lærerens egen historie. Observasjon En del av arbeidet med denne undersøkelsen har dreid seg om å observere det nettbaserte læringsmiljøet. Synkrone kommunikasjonsverktøy hadde svært beskjeden rolle i undervisningsoppleggene. Observasjonene avdekket at det i de fleste tilfeller var en lærer som svarte, og at diskusjonen mellom flere nettstudenter uteble.

16 Empiri fortsetter… Intervju - Identifiserte tema
Atskillelse gir fleksibilitet Fleksibiliteten betyr i praksis at nettlærerne velger å dele opp arbeidstiden i flere bolker fordelt utover dagen. Skriftlig kommunikasjon dominerer Det er viktig å være konkret og tydelig. Skriftlig kommunikasjon kan hemme den spontane, personlige kommunikasjonen. På den andre siden kan den fremme mer presise og reflekterte spørsmål, ytringer eller besvarelser. Fag i fokus Overveiende bruk av skriftlig kommunikasjon. Lærerens egen interesse for faget. Pensum/eksamensfokus hos nettstudent/nettlærer. Fagfokus fører til at nettlærer får best kontakt og blir mest kjent med de aktive nettelevene.

17 Empiri fortsetter… Intervju - Identifiserte tema
Et dyadisk fellesskap fordi: to informanter mangler tilgang på kommunikasjonsverktøy på læringssplattformen. Nettstudentene viser liten interesse for å kommunisere med hverandre, selv om de har mulighet til det via de verktøy som er tilgjengelig på plattformen. Nettlærerne selv vegrer seg for å introdusere og ta i bruk kommunikasjonsverktøyene. Motivasjon på nett gjennom skriftlige tilbakemeldinger Nettlærer velger formuleringer og ordbruk som fremmer positive læringserfaringer.

18 Empiri fortsetter… Drøfting
Motivasjon Nettlærer er opptatt av å motivere i forhold til nettstudentens behov for kompetanse. Nettstudenten må ha god motivasjon i utgangspunktet og være aktiv og engasjert for å opprettholde motivasjon over tid. Fellesskap Nettlærer er opptatt av å være tilgjengelig for dialog. Finner ikke eksempler på samhandling og interaksjon på høyere nivå i forhold til Gilly Salmon sin modell.

19 Empiri fortsetter… Nettlærerrolle og undervisningskontekst
Nettlærerne i denne undersøkelsen underviser på videregående skole i fag som gir studiekompetanse.

20 Empiri fortsetter… Oppsummering
Nettlærer = faglærer Nettlærer prioriterer en-til-en relasjon med nettstudentene Nettlærer kan legge til rette for fellesskap – Nettstudent må delta for å skape fellesskap.


Laste ned ppt "Masteroppgave i IKT i læring Innlevert av Linda Ree. Høsten 2003"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google