Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Elevatferd og læringsmiljø 2000 En oppfølgings- undersøkelse av elevatferd og læringsmiljø i grunnskolen Eyvind Lindberg & Terje Ogden Bestilling fra.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Elevatferd og læringsmiljø 2000 En oppfølgings- undersøkelse av elevatferd og læringsmiljø i grunnskolen Eyvind Lindberg & Terje Ogden Bestilling fra."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Elevatferd og læringsmiljø 2000 En oppfølgings- undersøkelse av elevatferd og læringsmiljø i grunnskolen Eyvind Lindberg & Terje Ogden Bestilling fra Læringssenteret: Internett: tlf: Kontakt med forskerne: Lindberg: Ogden:

2 2 Formål med undersøkelsen Å kartlegge omfang og innhold i atferdsproblemer i grunnskolen Å beskrive endringer i lærernes og rektorenes vurderinger fra 97 til 99 Bedre forståelsen av situasjonen på ungdomstrinnet (intervjuundersøk.) Kartlegge sammenhenger mellom leseferdigheter og atferd på u-trinnet

3 3 Resultater fra 1997 ”Når mange små blir til ett stort problem” Det er de vanligste problemene som er ”mest alvorlig” Alvorlige atferdsproblemer er lavfrekvente Høyt samsvar mellom trivielle og alvorlige atferdsproblemer Svak sammenheng mellom lærerkjennetegn og atferdsproblemer 1/3 av lærerne var ikke bekymret for noen av sine elever Situasjonen var ifølge lærerne vanskeligere på u- trinnet enn på b-trinnet

4 4 Færre atferdsproblemer når: Skolene hadde færre enn 200 elever på u-trinnet og 97 elever på b-trinnet Klassene hadde færre enn 18 elever på u-trinnet og 15 elever på b-trinnet Skolene hadde klare regler samt rutiner for å reagere på regelbrudd Skolene hadde pedagogiske opplegg for å lære sosiale ferdigheter, gjøre usikre elever trygge og stille elever aktive

5 5 Hvem deltok i undersøkelsen? 33 skoler og 464 lærere på barne- og ungdomstrinnet Gjennomsnittsalder: B-trinnet: 42,5 år U-trinnet: 45 år Allmennlærere: B-trinnet: 77% U-trinnet: 55% Kvinnelige lærere: B-trinnet: 76% U-trinnet: 59% Elevtall skolene: B-trinnet: 291 Utrinnet: 261 Elevtall klassene: B-trinnet: 21,4 U-trinnet: 22,2 61% av lærerne hadde ikke fremmedspråklige elever, mens resten hadde 1-17 fremmedspråklige i klassen

6 6 Variabler i lærerundersøkelsen Hendelser i klassen og skolemiljøet en utvalgt uke Læringshemmende, utagerende og innadvendt problematferd i klassen Alvorlige norm- og regelbrudd Gjennomsnittlige funksjonsnivå og individuelle forskjeller i klassen Klassemiljø Elevproblemenes alvorlighetsgrad ved skolen Iverksatte tiltak ved skolen Lærernes forslag til tiltak

7 7 Hovedresultater 2000 Høy grad av stabilitet i lærervurderinger fra 97 til 99 Funksjonsnivå og individuelle forskjeller og klassemiljø var stabilt Vurdering av elevenes atferd viste en klar negativ tendens Vurdering av antall bekymringselever var stabilt En sterkere økning i problematferd enn i antall elever som lærerne var bekymret for på grunn av deres atferd En mer negativ utvikling i vurderingene av elevatferd på u-trinnet enn på b-trinnet B-trinnet: mer alvorlige elevproblemer ved skolen U-trinnet: flere atferdshendelser i skole- og klassemiljø

8 8 Hovedresultater 2000 (II) 37% av lærerne i 99 var ikke bekymret for noen av sine elever mot 30% i 97 2,5% av elevene var så vanskelige å mestre i vanlige klasser at de ifølge lærerne burde få tilbud i egne klasser eller grupper 54% av lærerne hadde ingen slike elever Det var ingen sammenheng mellom endringer i lærervurderinger og skolenes rammefaktorer

9 9 Hovedresultater 2000 (III) På u-trinnet var det en sterk nedgang i rapportering av klare regler (93 til 80%) og prosedyrer for å håndtere elever som bryter regler, både på skolen (75 til 50%) og hos den enkelte lærer (75 til 59%) På b-trinnet var det en økning i tiltak for usikre stille og tilbaketrukne elever, og for å utvikle elevenes sosiale ferdigheter (fra 37 til 53%)

10 10 Sammenlignet med barnetrinnet hadde ungdomstrinnet i 1997 og 2000: Mer innadvendt problematferd og mer læringshemmende atferd Større avstand mellom elevenes faktiske sosiale og faglige funksjonsnivå og lærernes forventninger Større individuelle forskjeller i klassene Mindre positive lærervurderinger av klassemiljøet Mindre aktivt korrigerende lærere Mindre utagerende atferd i klassen!

11 11 Hva skiller klasser med gode og dårlige leseferdigheter på u-trinnet? Antall språkgrupper ved skolen Arbeidsinnsats i klassen Elever som forstyrrer undervisningen Individuelle motivasjonsforskjeller Bevisst arbeidsvegring i timene Elever som bråker i timene Klassens gjennomsnittsmotivasjon Gjennomsnittlig evnenivå i klassen Individuelle forskjeller i klasseromsatferd

12 12 Skolens handlingsplan Styrke infrastrukturen i skolen Formulere og formidle klare regler ved skolen og i den enkelte klasse og etablere klare prosedyrer for å følge opp regelbrudd Kriseberedskap for alvorlige konflikter og hendelser Bevisstgjøring av skolens verdigrunnlag og formulere forventninger til positiv elevatferd Sosial kompetanseutvikling Klasseledelse Styrke elevenes motivasjon, innflytelse og medvirkning i skolen Styrke kontakt og samarbeid med elevenes foresatte og skolens eksterne støttesystem

13 13 Et introduksjonsprogram for alle nytilsatte som minimum burde inneholde En klargjøring av skolens standarder og rutiner for klasseromsatferd og en oversikt over tilgjengelig støttesystem for nye lærere, slik at disse kan leve opp til de forventede standarder Skoler med mer enn 200 elever bør ha en hovedansvarlig for oppfølging av nyutdannede lærere og andre nykommere

14 14 Et introduksjonsprogram for alle nytilsatte som minimum burde inneholde Redusert undervisningsplikt for alle førsteårslærere, for å gi dem muligheter til å observere i andres timer, besøke andre skoler og delta i andres undervisning. Man anbefaler minimum en halv dag pr. uke det første skolehalvåret til denne typen aktiviteter

15 15 Rektor bør: Ta ledelsen i å definere målene i skolens atferdspedagogiske arbeid Legge til rette for å skape størst mulig enighet i personalet om atferdsstandarder og om hvorledes de skal oppnås Sikre at disse standarder blir konsistent fulgt opp i hele skolemiljøet

16 16 SUNDELL & COLBIØRNSEN (1999) GJORDE SOSIOMETRISKE MÅLINGER PÅ B.TRINNET 18% av elevene fikk ingen valg Årsaksanalysene tydet på at disse elevene først og fremst manglet sosiale forutsetninger og ferdigheter Lite tydet på at det var faglig tilkortkomming, fysiske skavanker o. l. som var utslagsgivende

17 17 I ASKER FANT OGDEN (1995) AT: 11% av fjortenåringene ikke fikk noen ”sosiometriske” valg av jevnaldrende når man medtok både timer og friminutt 16% ikke fikk noen valg i friminutt På sosiale ferdighetsmålinger hadde disse elevene signifikant lavere sosial kompetanse enn sine jevnaldrende


Laste ned ppt "1 Elevatferd og læringsmiljø 2000 En oppfølgings- undersøkelse av elevatferd og læringsmiljø i grunnskolen Eyvind Lindberg & Terje Ogden Bestilling fra."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google