Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© NBF1998 Øyvind Ludvigsen FORORD TIL DEN NORSKE UTGAVEN "KAN" Det er på ingen måte en feil å unnlate å gjøre det. En ren beskrivelse av hvordan en spiller.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© NBF1998 Øyvind Ludvigsen FORORD TIL DEN NORSKE UTGAVEN "KAN" Det er på ingen måte en feil å unnlate å gjøre det. En ren beskrivelse av hvordan en spiller."— Utskrift av presentasjonen:

1 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen FORORD TIL DEN NORSKE UTGAVEN "KAN" Det er på ingen måte en feil å unnlate å gjøre det. En ren beskrivelse av hvordan en spiller "gjør" et eller annet ("blindemann legger sine kort foran seg") fastslår den korrekte fremgangsmåten uten å antyde at en avvikelse fra fremgangsmåten medfører straff. "BØR" Det vil det være et brudd på loven dersom han unnlater å gjøre det, og et slikt lovbrudd kan føre til tap av rettigheter, men bare sjelden vil det medføre andre straffetiltak. "SKAL" gjøre et eller annet ("ingen av spillerne skal foreta seg noe før turneringslederen har forklart"), vil brudd på denne paragraf som regel bli straffet. "MÅ" En feil på dette punkt blir betraktet som meget alvorlig.

2 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen RAMMEN FOR LOVENE Lovene har som oppgave å fastslå korrekt fremgangsmåte og angi passende botemidler når korrekt fremgangsmåten ikke er fulgt. En spiller som har brutt en lovbestemmelse, bør ta sin straff med godt humør og godta ethvert justert resultat som blir fastsatt av TL. Lovene er i første rekke utformet for å gi erstatning for påført skade, bare i annen rekke for å straffe uregelmessigheter.

3 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Alert Et signal som gjør motstanderne oppmerksom på at de kan ha behov for en forklaring. Benevnelse Grand eller farge, avgitt i et bud. Bet Hvert stikk som spilleførerens side mangler for å vinne kontrakten (se §77).

4 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Blindemann 1.Spilleførerens makker. Denne blir blindemann når åpningsutspillet er foretatt. 2.Kortene til spilleførerens makker, etter at de er lagt ned på bordet etter åpningsutspillet. Bonus Alle poeng som vinnes utover trekkpoengene (se §77). Bud En forpliktelse til å vinne minst et spesifisert antall trekk i en angitt farge eller grand (se også melding).

5 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Delkontrakt En kontrakt hvor summen av trekkverdier er mindre enn 100. Deltager I en singelturnering: én spiller. I en parturnering: to spillere som er makkere gjennom hele turneringen. I en lagturnering: fire eller flere spillere som spiller på samme lag. Dobling En melding etter et bud av en motstander. Doblingen øker scoren på kontrakten enten den vinnes eller betes (se §§19 og 77).

6 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Farge En av fire forskjellige grupper av kort i stokken. Hver gruppe består av tretten kort og har et symbol som kjennetegn: Spar (  ), hjerter (  ), ruter (  ) og kløver (  ) Følge farge Spille et kort i samme farge som er spilt ut. Giv 1.En fordeling av kortene i stokken slik at de danner spillernes fire hender. 2.En bestemt kortfordeling innbefattet meldingsforløpet av og spillet av den, alt betraktet som en helhet.

7 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER HM Forkortelse for motstanderen til høyre (Høyre Motstander). Honnør Ess, Konge, Dame, Knekt eller Tier. Hånd Den kortfordeling som opprinnelig er gitt til en spiller, eller den del av den som spilleren har igjen. IMP (International Match Point) En scoringsenhet som tildeles i samsvar med et skjema som er definert i § 78 B.

8 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Justert resultat Et resultat som fastsettes av turneringslederen etter skjønn (se §12), og som kan være enten en prosentvis tildeling av poeng eller en korrigert score. 1.Et prosentvis justert resultat er poeng som tildeles direkte hvor et resultat ikke kan oppnåes eller beregnes (f.eks. når en uregelmessighet hindrer at given kan bli spilt). 2.En korrigert score er den score som tildeles en eller begge sider i stedet for det resultat som faktisk ble oppnådd etter en uregelmessighet. Kontrakt En forpliktelse fra spilleførerens side til å vinne et spesifisert antall trekk i den benevnelse som er angitt i siste avgitte bud - udoblet, doblet eller redoblet.

9 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Konvensjon 1. En melding som i følge makkerskapsavtale formidler en annen betydning enn: * et ønske om å spille i angitte benevnelse (eller den sist angitte benevnelse) * honnørstyrke i fargen * lengde i fargen(minst 3 kort). En avtale bare om generell styrke innebærer imidlertid ikke at et bud er konvensjonelt. 2. En makkeravtale om en motspillsmåte som har en betydning som må tolkes etter avtale snarere enn ved logisk slutning.

10 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Korreksjon En tilpasning som foretas av TL for at meldingsforløpet eller spille skal fortsette så normalt som mulig etter at det har skjedd en uregelmessighet. Korrigert score En score som tildeles én eller begge sider i stedet for det resultat som faktisk ble oppnådd på given etter en uregelmessighet.

11 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Kortstokk De 52 kortene som bridge spilles med Lag To eller flere par som spiller i forskjellig retning ved forskjellige bord, men for en felles score. (Et lag kan bestå av flere enn fire medlemmer, men bare fire spiller samtidig.) Makker En spiller som man spiller sammen med mot de to andre spillere ved bordet.

12 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Mappe 1.En turneringsmappe som beskrevet i §2. 2. De fire hendene slik de opprinnelig er gitt og plassert i en turneringsmappe for å spilles i en bestemt omgang. Melding Ethvert bud samt dobling, redobling eller pass. Meldingsforløp 1.Fremgangsmåten som bestemmer den endelige kontrakt gjennom en serie av meldinger. 2.Alle avgitte meldinger.

13 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Middels Det aritmetiske middeltall mellom høyeste og laveste poeng som kan tildeles. Motspiller En motstander av (den antatte) spillefører. Motstander En spiller som tilhører den annen side: et medlem av det makkerpar man spiller mot. HM: motstanderen til høyre for en selv. VM: motstanderen til venstre for en selv.

14 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Omgang En avsluttet del av en turnering som er omfattet av flere runder som er forhåndsbestemt av den arrangerende organisasjon. Omgiv Ny giv for å erstatte en feilaktig giv. Overstikk Hvert stikk som spilleførerens side vinner i tillegg til kontrakten.

15 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Pass En melding som tilkjennegir at en spiller i denne tur ikke velger å avgi noe bud eller noen dobling eller redobling. Poeng En enhet som tildeles en deltager etter sammenligning med én eller flere andre scorer. Psykisk melding En overlagt og grov villedende melding i forhold til håndens styrke og/eller fargefordeling.

16 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Påspill Det kort man fra sin hånd legger til et stikk. Redobling En melding etter at en motstander har doblet. Redoblingen øker scoren på kontrakten enten den vinnes eller betes (se §§19 og 77). Revoke Spill av et kort i en annen farge når en spiller er i stand til å følge farge, eller ikke rette seg etter en pålagt utspillsbegrensning (se §§61-64).

17 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Runde Den del av en omgang som spilles uten at spillerne forflytter seg. Score Sum at trekkpoeng og bonus, eventuelt verdien av beter, som føres på resultatslippen i henhold til §77. Side To spillere som utgjør et makkerpar overfor de andre to spillerne ved et bord.

18 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Slem En kontrakt som forplikter en side til å vinne seks trekk (lilleslem) eller syv trekk (storeslem). Soneforhold Forutsetningene for tildeling av bonuser og score for beter (se §77). Spillefører Den spiller - i det paret som avga sluttbudet - som først avga et bud med den benevnelse som sluttkontrakten har. Han blir spillefører når åpningsutspillet er snudd med billedsiden opp. (Se imidlertid §54A når det gjelder åpningsutspill utenfor tur.)

19 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Spill 1.Det å legge et kort fra hånden til et stikk, inkludert det første kortet som er utspillet. 2.De samlede antall spilte spill. 3.Perioden spill av kort pågår. 4.Meldinger og spill av en mappe samlet.

20 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Stikk Den enhet som avgjør hvordan utfallet av en kontrakt skal bli. Et korrekt stikk består av fire kort, ett fra hver spiller i rekkefølge, med utspillet som det første. Straff En forpliktelse eller begrensning som pålegges én av sidene for overtredelse av disse lover. Straffekort Et kort som er fremvist for tidlig av en motspiller. Straffekortet kan være "stort" eller "lite" (se §50).

21 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Straffepoeng Reduksjon av oppnådde poeng. Reduksjonens størrelse bestemmes av TL. TL Forkortelse for turneringsleder. Trekk Hvert stikk over seks som vinnes av spilleførerens side.

22 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Trekkpoeng Summen av oppnådde trekkverdier på en giv. Trekkverdi Verdien av hvert trekk som spilleførerens side blir tildelt for å vinne kontrakten (se §77). Trumf Ethvert kort av den farge kontrakten spilles i, når kontrakten er meldt i farge.

23 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Tur 1.Den rekkefølge som spillerne melder eller spiller i (med urviseren). 2.Det tidspunkt i et meldingsforløp eller spill da det er korrekt for en spiller å melde eller spille. Turnering En konkurranse som består av én eller flere omganger. Turneringsleder (TL) En person som er utpekt til å lede en bridgeturnering og påse at lovene blir fulgt. Uregelmessighet Et avvik fra korrekt fremgangsmåte slik den er definert i lovene.

24 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen DEFINISJONER Utgang En kontrakt hvor summen av trekkverdiene er 100 eller mer. Utspill Det første kort som spilles til et stikk. VM Forkortelse for motstander til venstre (Venstre Motstander). Åpningsutspill Det kort som spilles ut til første stikk.

25 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §1. KORTSTOKKEN - RANGERING AV KORT OG FARGER Bridge spilles med en kortstokk som inneholder 52 kort, 13 i hver av de fire farger. Fargene rangeres nedover i følgende rekkefølge: Spar (  ), hjerter ( ), ruter (  ), kløver (  ). Kortene i hver farge rangeres nedover i følgende rekkefølge: Ess, Konge, Dame, Knekt, 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2.

26 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §2. MAPPER Til hver giv som skal spilles i en omgang, brukes det en mappe som inneholder en kortstokk. Hver mappe er nummerert og har fire lommer med plass til de fire hendene som er merket Nord, Øst, Syd og Vest. Mappen er også merket med giver og soneforhold på følgende måte: »Nord gir1 - I5 - NS9 - ØV13 - A »Øst gir2 - NS6 - ØV10 - A14 - I »Syd gir3 - ØV7 - A11 - I15 - NS »Vest gir4 - A8 - I12 - NS16 - ØV »Mappe o.s.v er lik 1-16.

27 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §3. BORDOPPSTILLING Ved hvert bord spiller det fire spillere, og bordene er nummerert i en rekkefølge som er fastsatt av turneringslederen. Hvor Nord er, fastsettes av TL. De andre kompassretningene inntar sin normale plassering i forhold til Nord.

28 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §4. MAKKERE De fire spillerne ved hvert bord utgjør to makkerpar eller sider, Nord-Syd mot Øst-Vest. I par- eller lagturneringer er deltagerne påmeldt som par eller lag, og beholder den samme parsammensetning gjennom en hel omgang (unntatt ved utskiftinger som er godkjent av turneringslederen). I singelturneringer er hver av spillerne påmeldt enkeltvis, og skifter makker i løpet av omgangen.

29 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §5. TILDELING AV PLASS A STARTPOSISJON Turneringslederen tildeler hver deltager (singeldeltager, par eller lag) en startposisjon ved begynnelsen av omgangen. Hvert medlem av paret eller laget kan etter gjensidig overenskomst velge plass blant dem som er anvist, dersom de ikke får andre anvisninger. Når en spiller først har valgt retning, kan den ikke forandres i løpet av en omgang uten etter instruks eller godkjennelse fra TL. B FORANDRING AV RETNING ELLER BORD Spillerne forandrer sin opprinnelige retning eller flytter til et annet bord i samsvar med turneringslederens instrukser. TL er ansvarlig for at instruksene blir klart og tydelig kunngjort, mens hver enkelt spiller er ansvarlig for å flytte til rett tid i samsvar med instruksen, og for å sitte på riktig plass etter hver forflytning.

30 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §6. STOKKING OG GIV A STOKKING Før spillet begynner, stokkes hver kortstokk grundig. Hvis en av motstanderne ber om det, tas det av. B GIV Kortene må gis med fremsiden ned, ett kort ad gangen med urviseren, i fire hender med tretten kort i hver. Deretter legges hver hånd med fremsiden ned i sin lomme i mappen (se §6E4). Anbefalt fremgangsmåte er at kortene gis med urviseren. C BEGGE PAR REPRESENTERT Under stokkingen og given bør en spiller fra hver side være til stede, med mindre turneringslederen har gitt andre instrukser.

31 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §6. STOKKING OG GIV D NY STOKKING OG OMGIV 1.KORTENE ER GITT UKORREKT ELLER FREMVIST Det må stokkes og gis på nytt dersom det, før meldingsforløpet har begynt for begge sider, er på det rene at kortene er ukorrekt gitt (se §17A). Dersom en spiller kan ha sett fremsiden av en annens kort skal det også stokkes og gis på nytt. 2.INGEN STOKKING ELLER INGEN GIV Hvis kortene blir gitt fra en sortert kortstokk, uten å ha vært stokket, eller fra en giv som har vært spilt tidligere, kan ikke noe resultat av spillet bli stående. 3.ETTER INSTRUKS FRA TURNERINGSLEDEREN Det må foretas ny stokking og omgiv når TL krever det av en grunn som er i overensstemmelse med lovene (men se §86C). Ved rundpass skal det ikke gis om (se §22A).

32 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §6. STOKKING OG GIV E TURNERINGSLEDER KAN VELGE HVORDAN DET SKAL STOKKES OG GIS 1.AV SPILLERNE TL kan bestemme at det skal stokkes og gis ved hvert bord umiddelbart før spillet begynner. 2.AV TURNERINGSLEDEREN TL kan selv stokke og gi kortene på forhånd. 3.AV ASSISTENTER ELLER HJELPERE TL kan la sine assistenter eller andre utpekte hjelpere foreta stokking og giv på forhånd. 4.ANDRE METODER FOR Å GI, EVENTUELT PÅ FORHÅND TL kan bestemme at det skal gis på andre måter, eventuelt på forhånd.

33 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §6. STOKKING OG GIV F DUBLERING AV MAPPER Hvis forutsetningen for spillet krever det, kan det lages én eller flere dubletter av alle opprinnelige giver i samsvar med turneringslederens instrukser.

34 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §7. KONTROLL AV MAPPER OG KORT A PLASSERING AV MAPPEN Når en mappe skal spilles, blir den plassert midt på bordet og ligger der til spillet er fullført. B KORTENE TAS UT AV MAPPEN Hver spiller tar ut av mappen den hånd som svarer til denne spillerens retning. 1.KORTENE PÅ HÅNDEN TELLES FØR SPILLET Hver spiller skal telle sine kort med fremsiden ned for å forvisse seg om at antall kort er nøyaktig 13. Deretter må spilleren vurdere sine kort før noen melding avgis. 2.KONTROLL AV SPILLERENS HÅND Under spille skal hver av spillerne føre kontroll med sine egne kort og ikke la dem bli blandet med kortene til andre spillere. Ingen av spillerne skal røre ved andre kort enn sine egne (men spilleføreren kan spille blindemanns kort i samsvar med §45) under eller etter spillet, unntatt med turneringslederens godkjennelse.

35 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §7. KONTROLL AV MAPPER OG KORT forts. C KORTENE LEGGES TILBAKE I MAPPEN Hver av spillerne skal legge sine 13 opprinnelige kort tilbake i den lommen som svarer til sin kompassretning. Deretter skal ingen av hendene fjernes fra mappen med mindre en spiller fra hver side, eller turneringslederen, er til stede. D ANSVAR FOR FREMGANGSMÅTEN Spillere som sitter i ro ved et bord i en hel omgang har hovedansvar for at det er korrekte spilleforhold ved bordet.

36 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §8. AVVIKLING AV RUNDENE A FLYTTING AV MAPPER OG SPILLERE 1.TURNERINGSLEDERENS INSTRUKSER TL gir spillerne instrukser om den korrekte flytting av mapper og bevegelse av deltagerne. 2.ANSVARET FOR FLYTTING AV MAPPER Ved hvert bord er Nord ansvarlig for å flytte mappene når de er ferdigspilt ved bordet og sørge for at de kommer til riktig bord før neste runde, med mindre TL har bestemt noe annet.

37 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §8. AVVIKLING AV RUNDENE B AVSLUTNING AV RUNDEN I alminnelighet avsluttes en runde når TL gir signal om at neste runde starter. Men hvis et bord ikke har avsluttet spillet til denne tid, fortsetter runden ved dette bordet helt til spillet er fullført og spillerne har forflyttet seg **. ** Hvis spillet ved ett eller flere bord går svært langsomt, og man innen en frist som TL bestemmer, ikke har påbegynt meldingsforløpet på en eller flere mapper, kan TL bestemme at mappen(e) ikke blir spilt. Begge par får i slike tilfeller middels på mappen, men TL kan ilegge straff i henhold til §90B2 (langsomt spill).

38 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §8. AVVIKLING AV RUNDENE C AVSLUTNING AV SISTE RUNDE OG SELVE OMGANGEN Siste runde i en omgang samt selve omgangen avsluttes ved hvert bord når alle mapper som er oppsatt for vedkommende bord er fullført, og når alle scorer er ført på riktige skjemaer uten umiddelbare innvendinger.

39 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §9. FREMGANGSMÅTEN ETTER EN UREGELMESSIGHET A PÅTALE AV UREGELMESSIGHETER 1.UNDER MELDINGSFORLØPET Enhver spiller kan påtale en uregelmessighet under meldingsforløpet, uansett om det er spillerens tur til å melde eller ikke, med mindre loven sier noe annet. 2.UNDER SPILLETS FORLØP a)SPILLEFØRER ELLER MOTSPILLERNE Spilleføreren og begge motspillerne kan påtale en uregelmessighet som skjer under spillets forløp, med mindre loven sier noe annet. b)BLINDEMANN (Blindemanns rettigheter er definert i §§42 og 43) 1.Blindemann kan ikke påtale en uregelmessighet som skjer under spillets forløp, men kan gjøre det etter at hånden er ferdigspilt. 2.Blindemann kan forsøke å hindre at spilleføreren begår en uregelmessighet (§ 41 B2).

40 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §9. FREMGANGSMÅTEN ETTER EN UREGELMESSIGHET B NÅR EN UREGELMESSIGHET ER PÅTALT 1.TILKALLING AV TURNERINGSLEDER a)NÅR SKAL TURNERINGSLEDER TILKALLES? TL må tilkalles med en gang når en uregelmessighet er påtalt. b)HVEM KAN TILKALLE TURNERINGSLEDER? Enhver spiller, inkludert blindemann **, kan tilkalle TL etter at en uregelmessighet er påtalt. ** Blindemann kan ikke påtale en uregelmessighet mens spillet pågår, men han kan tilkalle TL etter at en annen spiller har påtalt en uregelmessighet. c)RETTIGHETENE BEHOLDES Ved å tilkalle TL mister ikke spilleren noen av de rettigheter han ellers måtte ha.

41 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §9. FREMGANGSMÅTEN ETTER EN UREGELMESSIGHET d)MOTSTANDERNES RETTIGHETER Dersom en spiller påtaler en uregelmessighet som er begått av egen side, påvirker ikke dette motstandernes rettigheter. 2.VIDERE MELDINGER ELLER SPILL Ingen spiller skal foreta seg noe før turneringslederen har forklart alt som har med korrigering og med ileggelse av straff å gjøre. C NÅR EN UREGELMESSIGHET KORRIGERES I UTIDE Hvis en feilende spiller korrigerer en uregelmessighet i utide, kan det påføre spilleren ytterligere straff (se §26 om utspillsbegrensninger).

42 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §10. TILDELING AV STRAFF A RETTEN TIL Å TILDELE STRAFF Det er utelukkende turneringslederen som har rett til å tildele straff når straff kan tildeles. Spillerne har ikke rett til å tildele (eller gi avkall på) straff på eget initiativ. B OPPHEVELSE AV STRAFF ELLER AVKALL PÅ STRAFF Turneringslederen kan godkjenne eller oppheve enhver tildeling av straff eller avkall på straff som spillerne har foretatt uten å være instruert av TL.

43 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §10. TILDELING AV STRAFF C VALGMULIGHETER ETTER UREGELMESSIGHETER 1.FORKLARING AV VALGMULIGHETER Når lovene gir en valgmulighet etter at en uregelmessighet er skjedd, skal turneringslederen forklare alle valgmuligheter som står til rådighet. 2.VALG MELLOM FLERE MULIGHETER Hvis en spiller har flere valgmuligheter etter at det er skjedd en uregelmessighet, må spilleren gjøre sitt valg uten å rådføre seg med sin makker.

44 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §11. FORSPILLELSE AV RETTEN TIL STRAFF A VED TILTAK AV DEN IKKE-FEILENDE SIDE Retten til å få ilagt straff for en uregelmessighet kan forspilles hvis en av spillerne på den ikke-feilende side gjør noe som helst før turneringslederen er tilkalt. TL skal dømme at retten til straff er forspilt når den ikke-feilende side kan ha fått en gevinst ved noe motstanderne senere har gjort i uvitenhet om straffen. B NÅR UREGELMESSIGHETEN BLIR PÅTALT AV EN TILSKUER 1.NÅR ANSVARET FOR TILSKUEREN LIGGER HOS DEN IKKE- FEILENDE SIDE Retten til å få ilagt straff for en uregelmessighet kan forspilles hvis uregelmessigheten først blir påtalt av en tilskuer hvis nærvær ved bordet er det ikkefeilende sides ansvar.

45 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §11. FORSPILLELSE AV RETTEN TIL STRAFF 2.NÅR ANSVARET FOR TILSKUEREN LIGGER HOS DEN FEILENDE SIDE Retten til å korrigere en uregelmessighet kan forspilles hvis uregelmessigheten først blir påtalt av en tilskuer hvis nærvær ved bordet er den feilende sides ansvar. C STRAFF ETTER AT RETTEN TIL STRAFF ER FORSPILT Også etter at retten til å få ilagt straff er forspilt ifølge loven, kan turneringslederen tildele en straff i form av disiplinærstraff (se §90).

46 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §12. TURNERINGSLEDERENS MYNDIGHET TIL Å ANVENDE SKJØNN A RETTEN TIL Å FASTSETTE ET JUSTERT RESULTAT Turneringslederen kan fastsette et justert resultat (korrigert score eller fastsette poeng direkte), enten på eget initiativ eller på anmodning av en spiller, men bare når loven gir ham myndighet til det - eller: 1.NÅR LOVENE IKKE HAR FASTSATT NOEN ERSTATNING Turneringslederen kan fastsette et korrigert resultat når denne finner at lovene ikke har fastsatt noen erstatning til den ikke-feilende deltager for et gitt lovbrudd begått av en motstander. 2.NÅR DET ER UMULIG Å SPILLE MAPPEN PÅ NORMAL MÅTE Turneringslederen kan fastsette poeng direkte hvis det ikke er mulig å foreta noen korrigering som kan føre til normalt spill av mappen (se §88).

47 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §12. TURNERINGSLEDERENS MYNDIGHET TIL Å ANVENDE SKJØNN 3.NÅR DET ER SONET EN UKORREKT STRAFF Turneringslederen kan fastsette et justert resultat hvis det er sonet en ukorrekt straff. B INGEN KORRIGERING VED URIMELIG STRENG STRAFF Turneringslederen kan ikke fastsette et justert resultat med den begrunnelse at straffen som er fastsatt i lovene, enten er urimelig streng eller fordelaktig for den ene eller andre siden.

48 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §12. TURNERINGSLEDERENS MYNDIGHET TIL Å ANVENDE SKJØNN C FASTSETTELSE AV JUSTERT RESULTAT 1.DIREKTE FASTSETTELSE AV POENG Når det på grunn av en uregelmessighet ikke kan oppnås noen score, tildeler TL poeng i samsvar med ansvaret for uregelmessigheten: middels minus (høyst 40% av det samlede antall poeng som skal tildeles i parturnering) til en deltager som har gjort en direkte feil; middels (50% i parturnering) til en deltager som bare delvis har gjort feil; middels pluss (minst 60% i parturnering) til en deltager som overhodet ikke har gjort feil (se §86 når det gjelder lagturnering og §88 når det gjelder parturnering). Poengene som er tildelt de to sidene, behøver ikke å balansere hverandre

49 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §12. TURNERINGSLEDERENS MYNDIGHET TIL Å ANVENDE SKJØNN 2.KORRIGERING AV SCORE Når TL fastsetter en korrigert score i stedet for den score som faktisk er oppnådd etter en uregelmessighet, er scoren for den ikke-feilende side den gunstigste score som ville vært rimelig dersom uregelmessigheten ikke hadde skjedd - og for den feilende side den mest ugunstige score som i det hele tatt ville være sannsynlig. Scoren som tildeles de to sidene, behøver ikke å balansere hverandre. 3.Med mindre de forskjellige soneorganisasjonene i WBF be- stemmer noe annet, kan en appellkomité endre en korrigert score for å oppnå et mer rettferdig resultat.

50 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §13. UKORREKT ANTALL KORT Når TL finner at én eller flere lommer i mappen har inneholdt et ukorrekt antall kort*, og en spiller med en ukorrekt hånd har avgitt en melding, kan TL dømme at given rettes opp og meldingene fortsetter uten korrigering, og at spillet spilles uten utskifting av spillere. Hvis han ikke dømmer slik, skal TL tildele poeng direkte, og kan også straffe en feilende spiller. Hvis det ikke er avgitt noen slik melding, skjer følgende: *Hvis tre hender er korrekte og én hånd er mangelfull, kommer §14 til anvendelse i stedet for §13. A INGEN SPILLER HAR SETT EN ANNEN SPILLERS KORT Turneringslederen skal korrigere avvikelsen som angitt nedenfor, og hvis ingen av spillerne fremdeles ikke har sett noen annen spillers kort, skal TL forlange at mappen blir spilt på normal måte.

51 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §13. UKORREKT ANTALL KORT 1.OPPTEGNELSER AV HENDENE Når det finnes opptegnelser av hendene, skal turneringslederen fordele kortene i samsvar med opptegnelsene. 2.RÅDFØRE SEG MED ANDRE SPILLERE Hvis det ikke finnes opptegnelser av hendene, skal turneringslederen korrigere mappen ved å rådføre seg med spillere som har spilt den tidligere 3.FORLANGE OMGIV Hvis mappen er blitt gitt på en ukorrekt måte, skal turneringslederen forlange omgiv (§6).

52 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §13. UKORREKT ANTALL KORT B NÅR EN SPILLER HAR SETT EN ANNEN SPILLERS KORT Når TL finner at: én eller flere lommer i mappen har inneholdt et ukorrekt antall kort,og: når det etter at mappen er rekonstruert i sin opprinnelige tilstand, viser seg at en spiller har sett ett eller flere kort av en annen spillers hånd,og: hvis turneringslederen kommer til: 1.UVESENTLIGE OPPLYSNINGER at opplysningene ikke vil forstyrre normal budgivning eller spill, så kan turneringslederen - dersom alle fire spillere er enige i det - tillate at mappen blir spilt og scoret på normal måte.

53 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §13. UKORREKT ANTALL KORT 2.VESENTLIGE OPPLYSNINGER at opplysningene er vesentlig nok til å hindre normal budgivning eller spill - eller hvis noen spiller har innvendinger mot å spille mappen - skal turneringslederen fastsette poengene direkte, og TL kan også straffe en feilende spiller. C NÅR SPILLET ER FULLFØRT Når man etter at spille er fullført finner at én av spillernes hender opprinnelig hadde mer enn 13 kort og en annen spillers hånd tilsvarende færre, må resultatet annulleres. (Se også §90 om disiplinærstraff.)

54 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §14. MANGLENDE KORT A UFULLSTENDIG HÅND OPPDAGES FØR SPILLET BEGYNNER Når tre av hendene er korrekte og man før spillet begynner oppdager at den fjerde er mangelfull, ettersøker turneringslederen de manglende kortet, og: 1.ALLE KORT BLIR FUNNET Hvis alle manglende kort blir funnet, blir det satt tilbake i den mangelfulle hånden. 2.ALLE KORT BLIR IKKE FUNNET Hvis alle manglende kort ikke kan finnes, rekonstruerer turneringslederen given så nær opptil dens opprinnelige form som mulig, ved å bytte ut den mangelfulle kortstokken med en ny.

55 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §14. MANGLENDE KORT B UFULLSTENDIG HÅND OPPDAGET UNDER SPILLET Når tre av hendene er korrekte, og man under spillet oppdager at den fjerde er mangelfull, ettersøker turneringslederen det manglende kortet og: 1.ALLE KORT BLIR FUNNET a)Hvis alle manglende kort blir funnet blant de kortene som er spilt, kommer §67 til anvendelse. b)Hvis alle manglende kort blir funnet et annet sted, blir de satt tilbake i den mangelfulle hånden og det kan ilegges straff (se 3. nedenfor).

56 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §14. MANGLENDE KORT 2.ALLE KORT BLIR IKKE FUNNET Hvis alle manglende kort ikke blir funnet, blir given rekonstruert så nær den opprinnelige form som mulig ved å bytte ut den mangelfulle kortstokken med en ny, og det kan ilegges straff (se 3. nedenfor). 3.MULIG STRAFF De kort som settes tilbake i en hånd under de betingelser som er beskrevet i seksjon B av denne paragraf, betraktes som å ha tilhørt den mangelfulle hånden hele tiden. De kan bli straffekort (§50), og unnlatelse av å ha spilt dem kan innebære revoke.

57 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §15. SPILL AV FEIL MAPPE A SPILLERNE HAR IKKE SPILT SPILLET TIDLIGERE Hvis spillerne spiller et spill som de ikke skal spille i den aktuelle runde: 1.SPILLET SCORES PÅ VANLIG MÅTE Normalt tillater turneringslederen at scoren blir stående dersom ingen av de fire spillerne har spilt spillet tidligere. 2.DET SETTES OPP ET SPILL SENERE Turneringslederen kan kreve at de to parene spiller det riktige spillet mot hverandre senere.

58 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen 15. SPILL AV FEIL MAPPE B ÉN ELLER FLERE SPILLERE HAR SPILT SPILLET TIDLIGERE Hvis noen spiller et spill som vedkommende har spilt tidligere, enten mot riktige motstandere eller mot andre, blir score nummer to på dette spillet annullert for begge sider. TL skal i så fall fastsette poeng direkte for de deltagerne som på denne måte blir fratatt muligheten til å oppnå en gyldig score.

59 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen 15. SPILL AV FEIL MAPPE C FEILEN OPPDAGES UNDER MELDINGS- FORLØPET Hvis TL under meldingsforløpet oppdager at noen spiller et spill som vedkommende etter planen ikke skal spille i den aktuelle runde, skal TL annullere meldingsforløpet, forvisse seg om at deltagerne sitter på korrekt plass, og at de er informert om sine rettigheter såvel i den aktuelle som i de påfølgende runder. Et nytt meldingsforløp begynner. Spillerne må gjenta meldingene fra det første meldingsforløpet. Hvis noen melding avviker fra tilsvarende melding i første meldingsforløp, skal TL annullere spillet. Hvis ikke, fortsetter spillet på normal måte.

60 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §16. URETTMESSIG INFORMASJON Spillerne har rett til å basere sine handlinger på informasjon fra lovlige meldinger og spill, samt fra spesielle adferdstrekk hos motstanderne. Men å basere sine handlinger på annen, urettmessig informasjon kan være lovbrudd. A URETTMESSIG INFORMASJON FRA MAKKER Det hender at en spiller gir sin makker urettmessig informasjon som kan antyde en bestemt melding eller et spill. Det kan for eksempel skje ved hjelp av en bemerkning, et spørsmål, svar på et spørsmål, eller ved markert nøling, unormal hastighet, spesielt ettertrykk, tonefall, gester, bevegelser eller andre spesielle adferdstrekk. I slike tilfeller kan makkeren ikke blant logiske alternative handlemåter velge en handlemåte som beviselig er blitt foreslått fremfor en annen ved hjelp av den urettmessige informasjonen.

61 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §16. URETTMESSIG INFORMASJON 1.DET ER GITT URETTMESSIG INFORMASJON Hvis en spiller mener at en motstander har gitt sin makker urettmessig informasjon, og at dette muligens kan skade spillerens side, kan han - med mindre arrangørens bestemmelser forbyr det - umiddelbart gjøre oppmerksom på at han reserverer seg rett til å tilkalle TL senere. Hvis motstanderne benekter at det kan ha vært formidlet urettmessig informasjon, bør de omgående tilkalle TL.

62 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §16. URETTMESSIG INFORMASJON 2.NÅR DET BLIR VALGT ET ULOVLIG ALTERNATIV Når en spiller har vektig grunn til å tro* at en motstander som hadde et logisk alternativ, har valgt en handlemåte som kan ha vært antydet ved urettmessig informasjon, bør denne straks tilkalle TL. TL skal forlange at meldingsforløpet og spillet fortsetter, om mulig bli ved bordet, og eventuelt tildele et justert resultat hvis han mener at det har skjedd et lovbrudd som har ført til skade. *Når spillet er slutt, eller for blindemanns vedkommende når hånden blir lagt med fremsiden opp.

63 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §16. URETTMESSIG INFORMASJON B URETTMESSIG INFORMASJON FRA ANDRE KILDER Hvis en spiller ved et tilfelle mottar urettmessig informasjon om en mappe han er i ferd med å spille eller ennå ikke har spilt, bør TL straks gjøres oppmerksom på det, og helst av den som har mottatt informasjonen. Den urettmessige informasjonen kan for eksempel være å se på en feil hånd, ved å overhøre meldinger, resultater eller bemerkninger, ved å se kort ved et annet bord, eller ved å se et kort som tilhører en annen spiller ved eget bord før meldingsforløpet begynner. Hvis TL mener at informasjonen kan hindre normalt spill, kan han velge mellom å:

64 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §16. URETTMESSIG INFORMASJON 1.KORRIGERE POSISJONENE RUNDT BORDET Hvis turneringsformen og utregningsmåten tillater det, og ingen andre har sett sine kort, kan TL korrigere spillernes posisjoner rundt bordet, slik at en spiller som har informasjon om en bestemt hånd, får denne hånden. 2.UTPEKE EN INNBYTTER Hvis alle spillere er enige i det, kan TL utpeke en midlertidig innbytter for å erstatte den spilleren som mottok den urettmessige informasjon. 3.FASTSETTE POENG DIREKTE TL kan straks fastsette poeng direkte.

65 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §16. URETTMESSIG INFORMASJON CINFORMASJON FRA MELDINGER OG SPILL SOM BLIR TRUKKET TILBAKE En melding eller et spill kan bli trukket tilbake og erstattet med en annen melding eller spill - enten av en ikke-feilende side etter at en motstander har begått et lovbrudd, eller av en feilende side for å korrigere et lovbrudd. 1.IKKE-FEILENDE SIDE All informasjon som oppstår ved at en melding, et utspill eller et påspill blir trukket tilbake, er lovlig for den ikke-feilende side, uansett om det er deres egen eller motstandernes handling.

66 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §16. URETTMESSIG INFORMASJON 2.FEILENDE SIDE For den feilende side er informasjon som fremkommer ved egen tilbaketrukket handling eller fra tilbaketrukket handling fra motstanders side, urettmessig. En spiller fra den feilende side kan derfor ikke blant logiske alternativer velge et alternativ som på grunn av den urettmessige informasjonen beviselig kunne fremstå som mer gunstig enn et annet.

67 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §17. MELDINGSFORLØPETS VARIGHET A MELDINGSFORLØPET BEGYNNER Meldingsforløpet for en side begynner når én fra makkerparet ser på fremsiden av kortene sine * *. * *Dette er for å forhindre f.eks. en diskusjon om system etter at man har sett på kortene for neste giv. B DEN FØRSTE MELDING Den første melding avgis av den spiller som på mappen er angitt som giver C PÅFØLGENDE MELDINGER Spilleren på giverens venstre side avgir neste melding, og deretter hver spiller i tur og orden med urviseren.

68 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §17. MELDINGSFORLØPETS VARIGHET D KORT FRA FEIL MAPPE Hvis en spiller** som av vanvare har tatt opp kortene fra feil mappe avgir en melding, blir denne meldingen annullert. Hvis VM har rukket å melde etter meldingen som ble annullert, skal TL annullere spillet ved dette bordet og tildele justert score dersom den feilendes nye melding har vesentlig annen betydning enn den som ble annullert (disiplinærstraff - se §90). Når spillet som den feilende tok opp kortene fra skal spilles, skal TL tillate at spillet spilles som normalt hvis den feilende gjentar sin opprinnelige melding. Hvis meldingen den feilende avgir avviker på noen måte, skal TL annullere spillet og tildele justert score (disiplinærstraff - se §90). ** Kun én spiller har tatt opp kortene fra feil mappe, de andre tre har tatt kortene fra riktig mappe.

69 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §17. MELDINGSFORLØPETS VARIGHET E AVSLUTNING AV MELDINGSFORLØPET Meldingsforløpet avsluttes når alle fire spillere passer eller når en gitt melding blir etterfulgt av tre passer i tur og orden, og åpningsutspillet er snudd med billedsiden opp (når det gjelder en pass utenfor tur som er godtatt - se §34).

70 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §18. BUDENE A KORREKT FORM Et bud angir et antall trekk fra en til syv samt en benevnelse. (Pass, dobler og redobler er meldinger, men ikke bud.) B OPPHEVELSE AV ET BUD Et bud opphever et foregående bud hvis det angir samme antall trekk i en høyere rangerende benevnelse, eller et høyere antall trekk i en hvilken som helst benevnelse. C TILSTREKKELIG BUD Et bud som opphever det umiddelbart foregående bud, er et tilstrekkelig bud.

71 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §18. BUDENE D UTILSTREKKELIG BUD Et bud som ikke opphever det umiddelbart foregående bud, er et utilstrekkelig bud. E RANGERING AV GRAND OG FARGER Rangeringen av grand og farger er i nedadstigende rekkefølge: grand, spar, hjerter, ruter, kløver. F Organisasjonene i de forskjellige sonene i WBF kan tillate andre måter å melde på enn å melde muntlig, f.eks. ved at det kan benyttes meldebokser.

72 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §19. DOBLINGER OG REDOBLINGER A DOBLINGER 1.LOVLIG DOBLING En spiller kan bare doble det siste av foregående bud. Dette budet må være avgitt av en motstander, og det må ikke ha kommet andre meldinger enn pass imellom. 2.KORREKT FORM FOR DOBLING En spiller som dobler, skal ikke nevne antallet av trekk eller benevnelse. Den eneste korrekte form er å bruke det ene ordet "dobler” **. ** Ved bruk av meldebokser skal kortet for dobling legges på bordet når man dobler. 3.DOBLING AV FEILAKTIG ANGITT BUD Hvis en spiller som dobler nevner et feilaktig bud, eller et feilaktig antall trekk eller en feilaktig benevnelse, blir det å betrakte som om han har doblet det faktisk avgitte bud. (§16 om urettmessig informasjon kan komme til anvendelse.)

73 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §19. DOBLINGER OG REDOBLINGER B REDOBLINGER 1.LOVLIG REDOBLING En spiller kan bare redoble den sist foregående dobling. Denne doblingen må være avgitt av en motstander, og det må ikke ha kommet andre meldinger enn pass imellom. 2.KORREKT FORM FOR REDOBLING En spiller som redobler, skal ikke nevne antallet av trekk eller benevnelse. Den eneste korrekte form er å bruke det ene ordet "redobler"**. **Ved bruk av meldebokser skal kortet for redobling legges på bordet når man redobler. 3.REDOBLING AV FEILAKTIG ANGITT BUD Hvis en spiller som redobler, nevner det doblede bud på en feilaktig måte, eller nevner feilaktig antall trekk eller benevnelse, blir det å betrakte som om han har redoblet det faktisk avgitte bud. (§16 om urettmessig informasjon kan komme til anvendelse.)

74 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §19. DOBLINGER OG REDOBLINGER C OPPHEVELSE AV DOBLING ELLER REDOBLING Enhver dobling eller redobling blir opphevet av et påfølgende lovlig bud. D SCORING AV DOBLET ELLER REDOBLET KONTRAKT Hvis et doblet eller redoblet bud ikke blir opphevet av et påfølgende lovlig bud, forhøyes scoren som angitt i §77.

75 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §20. GJENTAGELSE OG FORKLARING AV MELDINGER A NÅR MELDINGEN IKKE ER TYDELIG OPPFATTET En spiller som ikke hører en melding tydelig, kan straks forlange at den blir gjentatt. B GJENTAGELSE AV MELDINGENE UNDER MELDINGSFORLØPET Under meldingsforløpet har enhver spiller rett til å få alle* tidligere meldinger gjentatt når spilleren er i tur til å melde, med mindre spilleren ifølge lovene er nødt til å passe. Også alerter bør tas med i gjentagelsen. *En spiller kan ikke be om en delvis gjentagelse av foregående meldinger, og kan heller ikke stanse gjentagelsen før den er fullført.

76 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §20. GJENTAGELSE OG FORKLARING AV MELDINGER C GJENTAGELSE ETTER AVSLUTTENDE PASS 1.SPØRSMÅL OM ÅPNINGSUTSPILL Etter den avsluttende pass har hver av motspillerne rett til å spørre om hvem som har åpningsutspillet (se §§47E og 41). 2.GJENTAGELSE AV MELDINGENE Spilleføreren og hver av motspillerne kan, når det første gang er deres tur til å spille, be om at alle* foregående meldinger blir gjentatt (se §§41B og 41C). *En spiller kan ikke be om en delvis gjentagelse av foregående meldinger, og kan heller ikke stanse gjentagelsen før den er fullført. D HVEM KAN GJENTA MELDINGSFORLØPET? Når en spiller ber om å få gjentatt meldingene, er det bare motstanderne som skal svare.

77 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §20. GJENTAGELSE OG FORKLARING AV MELDINGER E KORRIGERING AV FEIL I GJENTAGELSEN Alle spillerne, også blindemann eller en spiller som ifølge lovene er nødt til å passe, er ansvarlig for at eventuelle feil i gjentagelsen blir rettet omgående (se §12C1 når en ukorrigert gjentagelse fører til skade).

78 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §20. GJENTAGELSE OG FORKLARING AV MELDINGER F FORKLARING AV MELDINGER 1.UNDER MELDINGSFORLØPET Under meldingsforløpet og før den avsluttende pass kan enhver spiller, når det er hans tur til å melde, be* om en full forklaring på motstandernes meldinger (spørsmål kan stilles om avgitte meldinger eller om andre relevante meldinger som ikke er avgitt). Svaret bør normalt gis av makkeren til den spiller som har avgitt den melding det spørres om (se §75C**). *§16, som omhandler urettmessig informasjon, kan komme til anvendelse. Arrangøren kan også fastsette regler om skrevne forklaringer. (NBF har påbudt systemkort.) **§75C: Når en spiller som svar på spørsmål fra en motstander forklarer hva makkers melding eller spill betyr (se §20), skal han avdekke all den spesielle informasjon som han får ut av det gjennom en makkeravtale eller erfaring fra makkerskapet. Men han behøver ikke avsløre slutninger som kan trekkes på grunnlag av generelle kunnskaper og erfaring.

79 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §20. GJENTAGELSE OG FORKLARING AV MELDINGER forts. 2.UNDER SPILLET Etter den avsluttende pass og gjennom hele spillet kan hver av motspillerne be* om forklaring av motstandernes meldingsforløp når det er hans egen tur til å spille. Når det er spilleførers eller blindemanns tur å spille, kan spillefører be om forklaring på en motstanders melding eller på motstandernes motspillskonvensjoner. *§16, som omhandler urettmessig informasjon, kan komme til anvendelse. Arrangøren kan også fastsette regler om skrevne forklaringer. (NBF har påbudt systemkort.)

80 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §21. MELDING BASERT PÅ UKORREKTE OPPLYSNINGER A MELDING BASERT PÅ EGEN MISFORSTÅELSE En spiller kan ikke endre sin melding dersom meldingen er avgitt på grunnlag av egen misforståelse. B MELDING BASERT PÅ UKORREKTE OPPLYSNINGER FRA MOTSTANDER 1.ENDRING AV MELDING Helt til meldingsforløpet er avsluttet (se §17E) kan en spiller uten straff forandre en melding som det er sannsynlig at han har avgitt som følge av ukorrekte opplysninger fra en motstander (unnlatelse av omgående å alertere en konvensjonell melding eller spesialavtale betraktes som ukorrekt opplysning hvis alertering forlanges av arrangøren). Forutsetningen for å rette en melding er imidlertid at spillerens makker ikke har avgitt noen påfølgende melding.

81 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §21. MELDING BASERT PÅ UKORREKTE OPPLYSNINGER 2.ENDRING AV MELDING HOS MOTSTANDEREN ETTER KORREKSJON Når en spiller velger å forandre sin melding på grunn av ukorrekte opplysninger (som under 1. ovenfor), kan denne spillers VM i sin tur forandre en eventuell påfølgende melding uten straff (med mindre motstanderens tilbaketrukne melding har formidlet så vesentlig informasjon at det skader den ikke-feilende side. I så fall kan turneringslederen tildele et justert resultat). (Når det gjelder urettmessig informasjon fra tilbaketrukne meldinger - se §16C.) 3.NÅR DET ER FOR SENT Å FORANDRE EN MELDING Når det er for sent å forandre en melding, kan turneringslederen tildele et justert resultat (§40C kan komme til anvendelse).

82 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §22. FREMGANGSMÅTEN ETTER AT MELDINGSFORLØPET ER AVSLUTTET A INGEN AV SPILLERNE HAR AVGITT BUD Etter at meldingsforløpet er avsluttet uten at noen av spillerne har avgitt bud, legges hendene tilbake i mappen uten at det spilles. Det skal ikke gis om igjen. B ÉN ELLER FLERE SPILLERE HAR AVGITT BUD Hvis noen av spillerne har avgitt bud, vil det avsluttende budet fastsette kontrakten, og spillet begynner.

83 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §23 NÅR DET FORVOLDES SKADE VED IRREGULÆR PASS I mange andre paragrafer som foreskriver straff for lovbrudd under meldingsforløpet, vil det bli vist til denne paragrafen. Når straffen for en uregelmessighet vil tvinge den feilendes makker til å passe ved neste tur, og TL finner at den feilende på det tidspunkt da feilen ble begått kunne vite at den tvungne pass sannsynligvis ville skade den ikke-feilende side, skal han forlange at meldingene og spillet fortsetter og vurdere tildeling av justert score (se §72B1).

84 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §24. KORT SOM ER VIST ELLER SPILT UT UNDER MELDINGSFORLØPET Når turneringslederen finner at en spiller under meldingsforløpet har opptrådt slik at ett eller flere av spillerens kort er vist med fremsiden synlig for hans makker, skal TL forlange at kortet eller kortene blir lagt på bordet med fremsiden opp og bli liggende slik til meldingsforløpet er avsluttet. hvis den feilende deretter blir motspiller, kan spillefører behandle kortet eller kortene som straffekort (§50). Dessuten:

85 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §24. KORT SOM ER VIST ELLER SPILT UT UNDER MELDINGSFORLØPET A LAVT KORT SOM IKKE ER SPILT UT FOR TIDLIG Hvis det dreier seg om et enkelt kort med rang lavere enn honnør, og det ikke er spilt ut for tidlig, blir det ikke ytterligere straff. B ET ENKELT HONNØRKORT ELLER ET FOR TIDLIG UTSPILT KORT Hvis det er et honnørkort som er vist eller et hvilket som helst kort som er spilt ut for tidlig, er straffen at den feilendes makker må passe neste gang det er hans tur til å melde (se §23 når det gjelder en pass som skader den ikke-feilende side). C TO ELLER FLERE KORT ER FREMVIST Hvis to eller flere kort er fremvist, er straffen at den feilendes makker må passe neste gang det er hans tur til å melde (se §23 når det gjelder en pass som skader den ikke-feilende side).

86 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §25. LOVLIGE OG ULOVLIGE ENDRINGER AV MELDING A OMGÅENDE ENDRING AV MELDING Helt til hans makker har avgitt en påfølgende melding, kan en spiller bytte ut en melding avgitt i vanvare med den melding spilleren hadde planlagt å avgi, men bare hvis han gjør det eller forsøker å gjøre det umiddelbart** ("i samme åndedrag"). Hvis den sist avgitte melding er lovlig, blir den stående uten straff. **Ved bruk av meldebokser kan en spiller forandre sin melding hvis det er åpenbart at han ikke hadde til hensikt å avgi den melding som er lagt på bordet. Rettelsen kan ikke gjøres som følge av at spilleren har ombestemt seg.

87 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §25. LOVLIGE OG ULOVLIGE ENDRINGER AV MELDING B FORSINKET ELLER OVERLAGT ENDRING En melding kan endres før VM har meldt, men hvis den blir byttet ut på en måte som er i strid med pkt. A ovenfor skjer følgende: 1. DEN SISTE AVGITTE MELDING KAN AKSEPTERES Den sist avgitte melding kan bli akseptert (behandlet som lovlig) dersom den feilendes VM godtar den*. I så fall blir den stående, og meldingsforløpet fortsetter uten straff. Hvis den feilendes VM har meldt før lovbruddet er blitt påtalt, og TL finner at VM avga sin melding ut fra den feilendes opprinnelige melding, vil den feilendes sist avgitte melding bli stående uten straff, og VM kan trekke tilbake sin melding uten straff (men se §16C2). *Hvis det opprinnelige budet var utilstrekkelig anvendes §27.

88 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §25. LOVLIGE OG ULOVLIGE ENDRINGER AV MELDING 2.DEN SIST AVGITTE MELDING BLIR IKKE AKSEPTERT Hvis den sist avgitte melding ikke blir akseptert, blir den annullert. Dessuten gjelder følgende: a)DEN FØRSTE MELDING VAR ULOVLIG Hvis den først avgitte melding av ulovlig, blir den feilende straffet etter den paragraf som kommer til anvendelse for lovbruddet (og bestemmelsene om utspillsstraff i §26 kan komme til anvendelse overfor den sist avgitte melding). b)DEN FØRSTE MELDING VAR LOVLIG Hvis den først avgitte melding var lovlig, må den feilende enten:

89 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §25. LOVLIGE OG ULOVLIGE ENDRINGER AV MELDING 1)LA DEN FØRSTE MELDING BLI STÅENDE La den først avgitte melding bli stående, og i så fall er straffen at den feilendes makker må passe neste gang denne er i tur til å melde (se §23 når det gjelder pass som skader den ikke-feilende side) - eller: 2)AVGI EN ANNEN MELDING Avgi en hvilken som helst annen lovlig melding, i så fall fortsetter budgivningen som normalt (men den feilendes makker kan ikke basere noen melding på informasjon fra den tilbaketrukne meldingen); den feilende side* kan ikke oppnå større score enn middels minus (se §12C1). *Den ikke-feilende side får den scoren de oppnådde på spillet. C UTSPILLSSTRAFF Både i tilfelle b1) og b2) ovenfor, vil den feilendes makker bli ilagt en utspillsstraff (se §26) hvis han blir motspiller.

90 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §26. TILBAKETRUKKET MELDING - UTSPILLSSTRAFF Når en feilende spiller trekker tilbake en melding og velger å avgi en annen* melding som sin endelige i denne tur, vil følgende skje dersom han blir motspiller: *En melding som gjentas med en helt annen betydning, skal betraktes som en annen melding. A MELDINGEN HENVISTE TIL EN BESTEMT FARGE Hvis den tilbaketrukne melding henviste til en bestemt farge eller bestemte farger, og: 1.FARGEN BLIR VIST SENERE Hvis denne fargen blir vist senere i meldingsforløpet av samme spiller, blir det ingen utspillsstraff, men se §16C.

91 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §26. TILBAKETRUKKET MELDING - UTSPILLSSTRAFF 2.FARGEN BLIR IKKE VIST SENERE Hvis denne fargen ikke blir vist senere i meldingsforløpet av samme spiller, kan spillefører enten 1) forlange, at den feilendes makker spiller ut denne fargen (eller hvis meldingen henviste til flere farger, én bestemt av disse farger) første gang han har utspillet, innbefattet åpningsutspillet; eller 2) forby den feilendes makker å spille ut denne farge (eller hvis meldingen henviste til flere farger, én bestemt av disse farger) første gang han har utspillet, innbefattet åpningsutspillet, og dette forbudet gjelder så lenge han beholder utspillet.

92 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §26. TILBAKETRUKKET MELDING - UTSPILLSSTRAFF B ANDRE MELDINGER SOM TREKKES TILBAKE Når det gjelder andre meldinger som blir trukket tilbake, kan spilleføreren forby den feilendes makker å spille ut én bestemt farge* første gang han skal spille ut, innbefattet åpningsutspillet, og et slikt forbud gjelder så lenge den feilendes makker beholder utspillet. *Spilleføreren spesifiserer denne fargen første gang den feilendes makker får utspillet.

93 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §27. UTILSTREKKELIG BUD A GODTAGELSE AV UTILSTREKKELIG BUD Ethvert utilstrekkelig bud kan bli godtatt (behandlet som lovlig) dersom den feilendes VM velger å gjøre det. Hvis denne spilleren melder, er det automatisk godtatt. B UTILSTREKKELIG BUD SOM IKKE BLIR GODTATT Hvis et utilstrekkelig bud som er avgitt i riktig tur ikke blir godtatt, skal det rettes til et tilstrekkelig bud eller pass. 1.DET UTILSTREKKELIGE BUD ER IKKE KON-VENSJONELT, OG BLIR ERSTATTET MED LAVESTE TILSTREKKELIGE MED SAMME BENEVNELSE

94 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §27. UTILSTREKKELIG BUD a) INGEN STRAFF Hvis det viser seg helt uimotsigelig at både det utilstrekkelige budet og det korrigerte budet ikke var konvensjonelt, og dersom budet blir korrigert med lavest mulig tilstrekkelige bud med samme benevnelse, fortsetter meldingene som om uregelmessigheten ikke var skjedd (§12C2 kommer ikke til anvendelse i denne situasjonen, men se pkt. b) nedenfor). b) TILDELING AV JUSTERT RESULTAT Hvis turneringslederen dømmer at det utilstrekkelige budet formidlet såpass vesentlig informasjon at det skadet den ikke- feilende side, skal TL tildele et justert resultat.

95 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §27. UTILSTREKKELIG BUD 2.DET UTILSTREKKELIGE BUD VAR KONVENSJONELT, ELLER DET BLIR KORRIGERT MED ET HVILKET SOM HELST ANNET BUD ELLER MED PASS Dersom enten det utilstrekkelige budet eller det lavest tilstrekkelig budet med samme benevnelse kan ha vært konvensjonelt, eller dersom budet blir korrigert med et hvilket som helst annet tilstrekkelig bud eller med pass, må den feilendes makker som straff passe hver gang det er hans tur til å melde (anvendt §10C1, og se §23 om pass som skader den ikke-feilende side; utspillsstraff ifølge §26 kan også komme til anvendelse).

96 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §27. UTILSTREKKELIG BUD 3.FORSØK PÅ Å KORRIGERE ET UTILSTREKKELIG BUD MED DOBLING ELLER REDOBLING Hvis den feilende forsøker å erstatte et utilstrekkelig bud med en dobling eller redobling, blir denne melding annullert. Som straff må den feilendes makker passe resten av meldingsforløpet. (Se også §23 om pass som skader den ikke-feilende side. Utspillsstraff ifølge §26 kan også komme til anvendelse.) E UTILSTREKKELIG BUD UTENFOR TUR Hvis en spiller avgir et utilstrekkelig bud utenfor tur, kommer §31 til anvendelse.

97 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §28. MELDING BETRAKTES SOM AVGITT I TUR A TVUNGEN PASS FRA HM En melding blir betraktet som avgitt i rett tur, når en spiller melder når det er HMs tur til å melde, dersom denne motstander ifølge lovene er tvunget til å passe. B MELDING AV SPILLER I TUR ANNULLERER MELDING UTENFOR TUR En melding blir betraktet som avgitt i rett tur når den avgis av den spiller som stod i tur til å melde før det er fastsatt straff for meldingen utenfor tur avgitt av en motstander. Ved å avgi en slik melding forspiller man retten til å få ilagt straff for uregelmessigheten, og meldingene fortsetter som om motstanderen ikke hadde meldt ved denne anledning. Meldingen utenfor tur annulleres, og den feilende kan, når han er i tur, melde hva han vil uten ytterligere straff enn eventuelt etter §16C2.

98 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §29. FREMGANGSMÅTEN ETTER AT DET ER MELDT UTENFOR TUR A TAP AV RETT TIL Å FÅ ILAGT STRAFF Etter en melding utenfor tur kan den feilendes VM velge å melde, og forspiller derved retten til å få ilagt straff. B ANNULLERING AV MELDING UTENFOR TUR En melding utenfor tur blir annullert (men se også pkt. A ovenfor), og meldingen går tilbake til den spiller som stod i tur til å melde. Den feilende kan avgi enhver lovlig melding i rett tur, men den feilendes side kan bli ilagt straff ifølge §§30, 31 eller 32**. **§30 omhandler pass utenfor tur, §31 omhandler bud utenfor tur, §32 omhandler dobling eller redobling utenfor tur

99 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §29. FREMGANGSMÅTEN ETTER AT DET ER MELDT UTENFOR TUR CKONVENSJONELT BUD Dersom en melding utenfor tur er konvensjonell, skal bestemmelsene i §§30, 31 og 32 gjelde fargen (fargene) meldingen viser og ikke benevnelsen av meldingen.

100 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §30. PASS UTENFOR TUR Når en spiller har passet utenfor tur (og meldingen er annullert fordi muligheten til å godta meldingen ikke er benyttet - se §29), skjer følgende: A FØR NOEN AV SPILLERNE HAR AVGITT BUD Når en spiller har passet utenfor tur før noen av spillerne har avgitt bud, må den feilende som straff passe neste gang han er i tur til å melde. §72B1 kan komme til anvendelse.

101 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §30. PASS UTENFOR TUR B ETTER AT DET ER AVGITT BUD 1.NÅR DET ER HM'S TUR TIL Å MELDE Etter at en av spillerne har avgitt bud og det blir passet utenfor tur når det er HMs tur til å melde, må den feilende som straff passe neste gang han er i tur til å melde (hvis denne passen utenfor tur var en konvensjon som refererte til en spesifikk farge eller flere farger, kan utspillsstraff som beskrevet i §26 komme til anvendelse). 2.NÅR DET ER MAKKERS TUR TIL Å MELDE a)HVA DEN FEILENDE MÅ GJØRE Etter at en spiller har avgitt bud, må den feilende som har passet utenfor tur - når det er makkers tur til å melde - som straff passe resten av meldingsforløpet. §72B1 kan komme til anvendelse.

102 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §30. PASS UTENFOR TUR b)HVA DEN FEILENDES MAKKER KAN GJØRE Den feilendes makker kan avgi ethvert tilstrekkelig bud eller passe, men ikke doble eller redoble i den aktuelle melderunde. §72B1 kan komme til anvendelse. 3.NÅR DET ER VM'S TUR TIL Å MELDE Etter at en spiller har avgitt bud, og det meldes pass utenfor tur når det er den feilendes VM som skal melde, blir passen betraktet som en forandring av melding og §25 kommer til anvendelse.

103 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §30. PASS UTENFOR TUR C NÅR PASSEN ER KONVENSJONELL Når en pass som avgis utenfor tur er konvensjonell, kommer §31 til anvendelse og ikke §30. En pass er konvensjonell dersom den ifølge spesiell avtale lover mer enn en nærmere angitt styrke, eller hvis den kunstig lover eller benekter verdier utenfor den fargen som sist er blitt nevnt.

104 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §31. BUD UTENFOR TUR Når en spiller har avgitt et bud utenfor tur, og budet er annullert (fordi muligheten til å godta budet ikke er blitt benyttet - se §29), skjer følgende: A DET ER HM'S TUR TIL Å MELDE Når den feilende har avgitt et bud (eller en konvensjonell pass på makkers melding - i så fall kommer pkt. A2 nedenfor til anvendelse) når det er den feilendes HMs tur til å melde, skjer følgende: 1.HM PASSER Hvis denne motstander passer, må den feilende gjenta den melding som ble avgitt utenfor tur, og hvis det er en lovlig melding, blir det ingen straff.

105 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §31. BUD UTENFOR TUR 2.HM PASSER IKKE Hvis denne motstander avgir et lovlig* bud, en dobling eller redobling, kan den feilende avgi en hvilken som helst lovlig melding (også pass). Når denne melding: *Hvis HM avgir en ulovlig melding, blir det straffet på normal måte. a)MELDINGEN GJENTAR SAMME BENEVNELSE gjentar den samme benevnelse som meldingen utenfor tur var avgitt i, må den feilendes makker som straff passe neste gang det er hans tur til å melde (se §23 om pass som skader den ikke- feilende side). b)MELDINGEN GJENTAR IKKE SAMME BENEVNELSE ikke gjentar den samme benevnelse som meldingen utenfor tur var avgitt i, kan utspillsstraff ifølge §26 komme til anvendelse, og som straff må den feilendes makker passe resten av meldingsforløpet (se også §23 om pass som skader den ikke-feilende side).

106 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §31. BUD UTENFOR TUR B DET ER MAKKERS ELLER VM'S TUR TIL Å MELDE Når den feilende avgir et bud når det er makkers tur til å melde, eller VMs tur til å melde og den feilende ikke har meldt tidligere*, må den feilendes makker som straff passe resten av meldingsforløpet (se også §23 om pass som skader den ikke- feilende side). Utspillsstraff ifølge §26 kan også komme til anvendelse. *Hvis en spiller senere i meldingsforløpet avgir bud når det er VMs tur til å melde, blir det betraktet som forandring av melding (§25).

107 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §32. DOBLING ELLER REDOBLING UTENFOR TUR Den av motstanderne som står i tur til å melde, kan godta en dobling eller redobling utenfor tur (se §29), bortsett fra at en ukorrekt dobling eller redobling aldri kan bli godtatt (dersom den motstander som står nærmest for tur, likevel melder etter slik melding - se §35A). Hvis den uregelmessige melding ikke blir godtatt, blir den annullert, og utspillsstraff ifølge §26B kan komme til anvendelse. Dessuten: A NÅR DET ER MAKKERS TUR TIL Å MELDE Hvis dobling eller redobling utenfor tur er blitt avgitt på den feilendes makkers tur til å melde, skal den feilendes makker som straff passe resten av meldingsforløpet (se også §23 når det gjelder pass som skader den ikke-feilende side).

108 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §32. DOBLING ELLER REDOBLING UTENFOR TUR B NÅR DET ER HM'S TUR TIL Å MELDE Hvis en dobling eller redobling utenfor tur er avgitt når det er den feilendes HMs tur til å melde, skjer følgende: 1.HM PASSER Hvis den feilendes HM passer, må den feilende gjenta sin dobling eller redobling som er avgitt utenfor tur, og det blir ingen straff hvis ikke doblingen eller redoblingen er ukorrekt - i så fall kommer §36 til anvendelse. 2.HM AVGIR ET BUD Hvis den feilendes HM avgir et bud, kan den feilende i rett tur avgi en hvilken som helst lovlig melding, og som straff må den feilendes makker passe resten av meldingsforløpet (se også §23 når det gjelder pass som skader den ikke-feilende side).

109 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §33. SAMTIDIGE MELDINGER En melding som avgis samtidig med en melding fra den spiller som stod i tur til å melde, betraktes som en påfølgende melding.

110 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §34. RETTEN TIL Å MELDE TAPES IKKE Når en melding blir fulgt av tre passer, og en av passene ble avgitt utenfor tur, blir ikke meldingsforløpet avsluttet, hvis en av spillerne derved blir berøvet sin rett til å melde i den aktuelle melderunde. Meldingene går tilbake til den spiller som gikk glipp av sin tur. Alle påfølgende passer blir annullert, og meldingene fortsetter som om det ikke hadde skjedd noen uregelmessighet.

111 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §35. GODTAGELSE AV UKORREKT MELDING Når det er avgitt en ukorrekt melding som spesifisert nedenfor, og den feilendes VM melder før det er fastsatt en straff, blir det ingen straff for den ukorrekte meldingen (utspillsstraff ifølge §26 kommer ikke til anvendelse), dessuten gjelder: A DOBLING ELLER REDOBLING Hvis den ukorrekte melding var en dobling eller redobling som ikke er tillatt ifølge §19, blir denne melding og alle påfølgende meldinger annullert. Meldingen går tilbake til den spiller som står for tur til å melde, og meldingsforløpet fortsetter som om det ikke har skjedd noen uregelmessighet.

112 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §35. GODTAGELSE AV UKORREKT MELDING B MELDING FRA SPILLER SOM ER PÅLAGT Å PASSE Hvis en spiller som ifølge lovene er tvunget til å passe, melder noe annet enn pass, blir denne meldingen og alle påfølgende lovlige meldinger stående. Men hvis den feilende var tvunget til å passe resten av meldingsforløpet, må han fremdeles passe ved alle påfølgende anledninger. C BUD PÅ MER ENN SYV TREKK Hvis den ukorrekte melding var et bud på mer enn syv trekk, blir denne melding og alle påfølgende meldinger annullert. Den feilende må erstatte sin melding med pass, og meldingene fortsetter som om det ikke har skjedd noen uregelmessighet.

113 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §35. GODTAGELSE AV UKORREKT MELDING E MELDING ETTER AVSLUTTENDE PASS Hvis den ukorrekte melding var en melding etter meldingsforløpets avsluttende pass, blir denne melding og alle påfølgende meldinger annullert uten straff.

114 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §36. UKORREKT DOBLING ELLER REDOBLING Enhver dobling eller redobling som ikke er tillatt ifølge §19, blir annullert. Den feilende må erstatte meldingen med en lovlig melding, og som straff må den feilendes makker passe resten av meldingsforløpet (se også §23 om pass som skader den ikke-feilende side). Utspillsstraff ifølge §26 kan komme til anvendelse. (Hvis meldingen er avgitt utenfor tur - se §32. Hvis den feilendes VM melder - se §35A.)

115 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §37. MELDING SOM BRYTER PÅBUD OM Å PASSE Et bud, en dobling eller redobling fra en spiller som ifølge lovene er pålagt å passe, blir annullert. Som straff må begge spillerne på den feilende side passe resten av meldingsforløpet (se også §23 om pass som skader den ikke- feilende side). Utspillsstraff ifølge §26 kan komme til anvendelse. (Hvis den feilendes VM melder - se §35B.)

116 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §38. BUD PÅ MER ENN SYV TREKK Det er aldri tillatt å spille eller score kontrakter på mer enn syv trekk. Bud på mer enn syv trekk blir annullert, og som straff må begge spillerne på den feilende side passe resten av meldingsforløpet (se også §23 om pass som skader den ikke-feilende side). Utspillsstraff ifølge §26 kan komme til anvendelse. (Hvis den feilendes VM melder - se §35C.)

117 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §39. MELDING ETTER AVSLUTTENDE PASS En melding som avgis etter meldingsforløpets avsluttende pass, blir annullert. Dessuten A PASS ELLER MELDING AV SPILLEFØRERENS SIDE Hvis meldingen er pass fra en motspiller, eller en hvilken som helst melding fra den fremtidige spillefører eller blindemann, blir det ingen straff. B ANDRE MELDINGER AV MOTSPILLER Hvis meldingen er et bud, en dobling eller redobling fra en motspiller, kan utspillsstraff ifølge §26 komme til anvendelse. (Hvis den feilendes VM melder - se §35D.)

118 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §40. MAKKERAVTALER A RETT TIL Å VELGE MELDING ELLER SPILLEMÅTE En spiller kan velge en hvilken som helst melding eller spillemåte. Dette omfatter også meldinger som er bevisst villedende - og meldinger eller spillemåter som avviker fra allment akseptert eller på forhånd meddelt bruk av konvensjoner, uten å meddele betydningen av dem på forhånd. En forutsetning er at slike meldinger eller spillemåter ikke er basert på makkeravtaler.

119 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §40. MAKKERAVTALER B SKJULTE MAKKERAVTALER ER FORBUDT Forutsetningen for at en spiller skal kunne avgi en melding eller foreta et spill som er basert på en spesiell makkeravtale, er: at motstanderne har rimelig mulighet for å forstå meningen. Eller: at spillerens side har forklart bruken av slike meldinger eller spillemåter i samsvar med den ansvarlige organisasjons turneringsbestemmelser.

120 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §40. MAKKERAVTALER C TURNERINGSLEDERENS AVGJØRELSER Hvis turneringslederen bestemmer at en side er blitt skadelidende fordi dens motstandere har unnlatt å forklare den fulle betydning av en melding eller spillemåte, kan TL fastsette et justert resultat. D BESTEMMELSER OM KONVENSJONER Den ansvarlige organisasjon** kan fastsette bestemmelser om bruken av melde- eller spillekonvensjoner. EBL kan dessuten fastsette bestemmelser om makkeravtaler (selv om det ikke dreier seg om konvensjoner) som tillater at makkerparets åpningsmeldinger på ett-trinnet kan gjøres med hender som mangler en konge eller mer på middels styrke. EBL kan delegere dette ansvaret. **Med ansvarlig organisasjon menes normalt de nasjonale forbund. I Norge er dette NBF. **I Norge fastsettes tillatte melde- og spillekonvensjoner av NBF.

121 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §40. MAKKERAVTALER E SYSTEMKORT 1.RETTEN TIL Å PÅBY SYSTEMKORT Ansvarlig organisasjon** kan påby bruk av systemkort, der makkerparene må sette opp en liste over sine konvensjoner og andre avtaler. Den kan også fastsette bestemmelser for bruken av systemkort, innbefattet krav om at begge spillere i et makkerpar bruker samme system (slike bestemmelser må ikke legge bånd på stil og dømmekraft, bare på metoden). ** Med ansvarlig organisasjon menes normalt de nasjonale forbund. I Norge er dette NBF, som har påbudt at systemkort skal benyttes. 2.BRUK AV MOTSTANDERNES SYSTEMKORT Under meldingsforløpet og spillet kan enhver spiller unntatt blindemann studere motstandernes systemkort hver gang spilleren er i tur til å melde eller spille. Men han kan ikke se i sitt eget systemkort*. *Spilleren har ikke rett til å gjøre bruk av noe som helst hjelpemiddel for sin beregning eller spilleteknikk under meldings- eller spilleforløpet. Det er imidlertid tillatt å studere sitt eget forsvar mot sterkt kunstige systemer.

122 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §41. SPILLET BEGYNNER A ÅPNINGSUTSPILLET LEGGES MED FREMSIDEN NED Etter at et bud, en dobling eller redobling er blitt fulgt av tre passer i rett tur, legger motspilleren på den antatte spilleførers venstre side ned sit åpningsutspill med fremsiden ned*. Et åpningsutspill som ligger med fremsiden ned, kan trekkes tilbake bare etter instruks fra turneringslederen** etter at det har skjedd en uregelmessighet (se §47E2). Et kort som trekkes tilbake på denne måten, må settes tilbake på motspillerens hånd. *Ansvarlig organisasjon kan bestemme at åpningsutspillet skal legges med fremsiden opp. (NBF har bestemt at i Norge skal åpningsutspillet legges med fremsiden ned.) **NBF har bestemt at i Norge kan et åpningsutspill fra feil motstander, og som er lagt med fremsiden ned, settes tilbake på hånden uten å tilkalle turneringsleder og uten straff.

123 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §41. SPILLET BEGYNNER B GJENTAGELSE AV MELDINGSFORLØPET OG ANDRE SPØRSMÅL Etter at åpningsutspillet er lagt på bordet, men før det blir snudd med fremsiden opp, kan utspillerens makker og den antatte spillefører begge forlange å få meldingsforløpet gjentatt, eller be om forklaring på meldinger fra motstanderne (se §20). Spilleføreren og hver av motspillerne kan første gang de skal spille et kort, be om å få gjentatt meldingsforløpet. Denne retten utgår når kortet er spilt. Motspillerne (med forbehold om at §16 kan komme til anvendelse) og spilleføreren beholder retten til å be om forklaringer gjennom hele spilleforløpet hver gang det er deres tur til å spille.

124 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §41. SPILLET BEGYNNER C ÅPNINGSUTSPILLET BLIR SNUDD Etter spørreperioden blir åpningsutspillet snudd med fremsiden opp, og spille begynner. Blindemanns hånd legges ned på bordet. Etter at det er blitt for sent å få de foregående meldinger gjentatt (se pkt. B ovenfor), har spilleføreren og hver av motspillerne hver gang det er deres tur til å spille, rett til å få opplyst hva kontrakten er og hvorvidt den er doblet eller redoblet, men ikke av hvem. D BLINDEMANNS HÅND Etter at åpningsutspillet er snudd med fremsiden opp, legger blindemann sin hånd ned på bordet foran seg med fremsiden opp, sortert i farger og kortene etter rangering. Kortene legges i rekker som ligger med lengderetningen mot spilleføreren, med trumfen lengst til høyre for blindemann. Spillefører spiller både sin egen og blindemanns hånd.

125 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §42. BLINDEMANNS RETTIGHETER A ABSOLUTTE RETTIGHETER 1.GI INFORMASJON Blindemann har rett til, i TLs nærvær, å gi informasjon om faktiske forhold eller om regelspørsmål. 2.HOLDE TELLING PÅ STIKKENE Blindemann kan holde telling på vunne og avgitte stikk. 3.HJELPE SPILLEFØRER MED SPILL AV KORT Blindemann kan spille sine egne kort som spilleførerens hjelper og etter dennes instrukser (hvis blindemann antyder eller foreslår et spill - se §45F).

126 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §42. BLINDEMANNS RETTIGHETER B BEGRENSEDE RETTIGHETER Blindemann har andre rettigheter. Disse er begrenset av bestemmelsene i §43. 1.SPØRRE OM REVOKE Når spillefører har unnlatt å følge farge til et stikk, kan blindemann spørre om han har et kort i den spilte fargen. Blindemann kan ikke spørre noen av motstanderne om dette. 2.FORSØKE Å FORHINDRE UREGELMESSIGHET Blindemann kan forsøke å forhindre at spilleføreren foretar en uregelmessighet. 3.PÅTALE UREGELMESSIGHET Blindemann kan påtale enhver uregelmessighet, men bare etter at spillet av hånden er avsluttet.

127 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §43. BLINDEMANNS BEGRENSNINGER A BEGRENSNINGER AV BLINDEMANNS AKTIVITET 1.GENERELLE BEGRENSNINGER a)TILKALLING AV TURNERINGSLEDER Med mindre en annen spiller har gjort oppmerksom på en uregelmessighet, bør blindemann ikke ta initiativ til å tilkalle TL under spilleforløpet. b)PÅTALE AV UREGELMESSIGHET Blindemann kan ikke påtale en uregelmessighet under spillet. c)DELTAGELSE I ELLER KOMMENTAR TIL SPILLET Blindemann må ikke delta i spillet. Han kan heller ikke komme med noen kommentarer om spillet til spillefører.

128 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §43. BLINDEMANNS BEGRENSNINGER 2.BEGRENSNINGER SOM ER BELAGT MED SÆRSKILT STRAFF a)UTVEKSLING AV HENGER Blindemann kan ikke utveksle hender med spilleføreren. b)FORLATE SIN PLASS FOR Å SE PÅ SPILLEFØREREN Blindemann kan ikke forlate sin plass for å se på hvordan spilleføreren spiller hånden. c)SE EN MOTSPILLERS HÅND Blindemann kan ikke på eget initiativ se på fremsiden av et kort på noen av motspillernes hender.

129 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §43. BLINDEMANNS BEGRENSNINGER B STRAFFEBESTEMMELSER 1.GENERELLE STRAFFEBESTEMMELSER Blindemann pådrar seg straff ifølge §90 for alle lovbrudd som er nevnt i pkt. A1 eller A2 ovenfor**. **§90 omhandler disiplinærstraff. 2.SÆRSKILTE STRAFFEBESTEMMELSER Hvis blindemann etter å ha forbrutt seg mot begrensningene som er nevnt under pkt. A2 ovenfor: a)ADVARER SPILLEFØREREN OM UTSPILLET Advarer spilleføreren mot å spille ut fra feil hånd, kan enhver av motspillerne som straff velge hvilken hånd spilleføreren skal spille ut fra.

130 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §43. BLINDEMANNS BEGRENSNINGER b)SPØR SPILLEFØREREN OM HAN KAN HA BEGÅTT EN UREGELMESSIGHET Er den første som spør spilleføreren om et spill fra dennes hånd medfører revoke eller unnlatelse av å oppfylle en pålagt straff, så må spilleføreren erstatte sitt spill med et korrekt kort dersom det første var ulovlig, og straffebestemmelsene ifølge §64 kommer til anvendelse. 3.PÅPEKER EN UREGELMESSIGHET HOS EN MOTSPILLER Hvis blindemann, etter å ha forbrutt seg mot begrensningene som er gitt under pkt. A2 ovenfor, er den første til å påpeke en uregelmessighet begått av en motstander, så skal det ikke idømmes noen straff. Men dersom motspillerne tjener direkte på lovbruddet, skal TL tildele justert score til begge sider for å gjenopprette rettferdighet.

131 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §44. SPILLETS AVVIKLING A UTSPILL TIL ET STIKK En spiller som har utspillet til et stikk, kan spille ut et hvilket som helst kort fra sin hånd (med mindre spilleren er pålagt utspillsbegrensning etter en uregelmessighet begått av hans side). B PÅFØLGENDE SPILL TIL STIKKET Etter utspillet spiller hver av de andre et kort i tur og orden, og de fire kortene som er spilt på denne måten, utgjør et stikk. (Når det gjelder metoden å spille kortene og ordne stikkene på - se §65.) C DET MÅ FØLGES FARGE Når det spilles til et stikk, må enhver spiller følge farge såfremt det er mulig. Dette er en plikt som går foran alle andre krav i lovene.

132 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §44. SPILLETS AVVIKLING D NÅR MAN IKKE KAN FØLGE FARGE Hvis en spiller ikke er i stand til å følge farge, kan denne spille et hvilket som helst kort (med mindre spilleren er pålagt en begrensning etter en uregelmessighet begått av hans side). E STIKK SOM INNEHOLDER TRUMF Et stikk som inneholder trumf, vinnes av den spiller som har spilt den høyeste trumf. F STIKK SOM IKKE INNEHOLDER TRUMF Et stikk som ikke inneholder trumf, vinnes av den spiller som har spilt det høyeste kort i den utspilte farge.

133 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §44. SPILLETS AVVIKLING G UTSPILL TIL DE ØVRIGE STIKK ETTER DET FØRSTE Den spiller som har vunnet et stikk, spiller ut til neste stikk.

134 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §45. SPILL AV KORTENE A SPILL AV KORT FRA EN HÅND Hver av spillerne unntatt blindemann spiller et kort ved å ta det ut av hånden og legge det på bordet rett foran seg med fremsiden opp*. *Åpningsutspillet blir først lagt med fremsiden ned. B SPILL FRA BLINDEMANN Spilleføreren spiller et kort fra blindemann ved å angi kortet muntlig, og deretter plukker blindemann kortet opp og legger det på bordet med fremsiden opp. Om nødvendig kan spilleføreren selv plukke opp det ønskede kort. (I blindemanns fravær kan spillefører be en av motstanderne eller en bakspiller om assistanse.)

135 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §45. SPILL AV KORTENE C TVUNGENT SPILL AV KORT 1.EN MOTSPILLERS KORT Hvis en motspiller har holdt et kort slik at det er mulig for hans makker å se fremsiden på det, må kortet spilles til det aktuelle stikk (hvis motspilleren allerede har spilt et lovlig kort til det aktuelle stikk - se §45E). 2.ETT AV SPILLEFØRERENS KORT Spilleføreren må spille et kort fra sin hånd hvis det er holdt med fremsiden opp, har berørt eller nesten berørt bordet, eller er holdt i en stilling som tyder på at det er blitt spilt. 3.ETT AV BLINDEMANNS KORT Et kort hos blindemann må spilles hvis spilleføreren med overlegg har berørt det - unntatt når det skjer for å ordne blindemanns kort, eller for å få tak i et kort som ligger over eller under et berørt kort.

136 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §45. SPILL AV KORTENE 4.NEVNT ELLER ANGITT KORT a)SPILL AV ANGITT KORT Et kort må spilles dersom en spiller nevner det eller på annen måte angir at han har tenkt å spille det. b)KORRIGERING AV KORT SOM ER ANGITT AV VANVARE En spiller kan uten straff forandre et spill som er angitt av vanvare, dersom det gjøres uten opphold for ettertanke. Men hvis en motstander i sin tur har spilt et lovlig kort før angivelsen ble endret, kan dette uten straff trekke tilbake kortet som ble spilt på denne måten, og erstatte det med et annet kort (se §47). 5.STRAFFEKORT Et stort eller lite straffekort kan måtte spilles ifølge §50.

137 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §45. SPILL AV KORTENE D KORT SOM ER FEILSPILT AV BLINDEMANN Hvis blindemann plasserer et kort i spilt posisjon uten at det er nevnt av spilleføreren, må kortet trekkes tilbake hvis dette blir påpekt før begge sidene har spilt til neste stikk, og en motspiller kan uten straff trekke tilbake et kort som er spilt etter at feilen ble begått, men før den ble påpekt. Dersom HM forandrer sitt spill, kan også spillefører trekke tilbake kortet han spilte til stikket (se §16C2).

138 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §45. SPILL AV KORTENE E FEM KORT I ETT STIKK 1.DET FEMTE KORT SPILT AV EN MOTSPILLER Når en motspiller spiller et femte kort til et stikk, blir det straffekort ifølge §50, med mindre turneringslederen dømmer kortet som utspill, og i så fall kommer §53 eller §56 til anvendelse. 2.DET FEMTE KORT SPILT AV SPILLEFØRER Når spilleføreren spiller et femte kort til et stikk fra sin egen hånd eller blindemann, blir det ingen straff, med mindre turneringslederen dømmer kortet som utspilt, og i så fall kommer §55 til anvendelse**. **§55A: Hvis spilleføreren har spilt ut utenfor tur fra sin egen eller blindemanns hånd, kan hver av motspillerne godta utspillet som beskrevet i §53, eller kreve at det blir trukket tilbake.

139 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §45. SPILL AV KORTENE F BLINDEMANN ANGIR KORT Etter at blindemanns hånd er lagt med fremsiden opp, kan blindemann ikke berøre eller angi noe som helst kort (unntatt for å ordne kortene) uten etter instruks fra spilleføreren. Hvis blindemann gjør noe slikt, skal TL tilkalles med en gang. TL skal avgjøre om blindemanns handling faktisk var et forslag til spilleføreren. Dersom TL dømmer at det var slik, skal spillet fortsette og TL skal reservere seg rett til å fastsette et justert resultat hvis motspillerne blir påført skade ved det foreslåtte spill. G SNUING AV KORTENE Ingen av spillerne bør snu sitt kort med fremsiden ned før alle fire spillere har spilt til stikket.

140 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §46. UFULLSTENDIG ELLER FEILAKTIG ANGIVELSE AV KORT FRA BLINDEMANN A KORREKT FORM FOR ANGIVELSE AV KORT FRA BLINDEMANN Når spillefører angir et kort som skal spilles fra blindemann, bør han tydelig nevne både farge og rangering av det ønskede kort. B UFULLSTENDIG ELLER FEILAKTIG ANGIVELSE I tilfelle spillefører gir en ufullstendig eller feilaktig angivelse av hvilket kort som skal spilles fra blindemann, kommer følgende begrensninger til anvendelse (unntatt når spilleføreren helt uomtvistelig har hatt noe annet til hensikt):

141 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §46. UFULLSTENDIG ELLER FEILAKTIG ANGIVELSE AV KORT FRA BLINDEMANN 1.UFULLSTENDIG ANGIVELSE AV RANGERING Hvis spilleføreren ved spill fra blindemann sier "høyt" eller bruker ord av tilsvarende betydning, betraktes det som om han har forlangt det høyeste kortet, men i fjerde hånd betraktes det som om han har bedt om det laveste vinnende kort i den angitte farge. Hvis spilleføreren gir blindemann beskjed om å vinne stikket, betraktes det som om han har angitt det laveste vinnende kort. Hvis spilleføreren sier "lavt" eller bruker ord av tilsvarende betydning, betraktes det som om han har angitt det laveste. 2.ANGIVELSE AV FARGE, MEN IKKE RANGERING hvis spilleføreren angir farge, men ikke en rangering, betraktes det som om han har angitt det laveste kortet i fargen.

142 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §46. UFULLSTENDIG ELLER FEILAKTIG ANGIVELSE AV KORT FRA BLINDEMANN 3.ANGIVELSE AV RANGERING, MEN IKKE FARGE Hvis spilleføreren angir en rangering, men ikke en farge: a)VED UTSPILL Det betraktes som om spilleføreren fortsetter den fargen blindemann vant foregående stikk i, forutsatt at det finnes et kort av den angitte rangering i denne fargen. b)I ALLE ANDRE TILFELLER I alle andre tilfeller må spilleføreren fra blindemann spille et kort av den angitte rangering hvis det kan gjøres på lovlig måte. Men hvis det finnes to eller flere slike kort som kan spilles på lovlig måte, må spilleføreren angi hvilket som skal spilles.

143 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §46. UFULLSTENDIG ELLER FEILAKTIG ANGIVELSE AV KORT FRA BLINDEMANN 4.NÅR DET ANGITTE KORT IKKE FINNES HOS BLINDEMANN Hvis spilleføreren angir et kort som ikke finnes hos blindemann, er angivelsen ugyldig og spilleføreren kan angi et hvilket som helst lovlig kort. 5.NÅR HVERKEN FARGE ELLER RANGERING ER ANGITT Hvis spilleføreren angir et spill uten å nevne hverken farge eller rangering (for eksempel ved å si: "spill hva som helst" eller bruker ord av tilsvarende betydning), kan hvem som helst av motspillerne angi et spill fra blindemann.

144 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §47. TILBAKETREKNING AV SPILT KORT A FOR Å OPPFYLLE EN STRAFF Et kort som er spilt, kan trekkes tilbake for å oppfylle en straff (men hvis en motspiller trekker et kort tilbake, kan det blir straffekort - se §49). B FOR Å KORRIGERE ET ULOVLIG SPILL Et kort som er spilt, kan trekkes tilbake for å korrigere et ulovlig eller samtidig spill. (Se §58 om samtidig spill. For motspillernes vedkommende, se §49 om straffekort.) C FOR Å FORANDRE EN ANGIVELSE GITT AV VANVARE Et kort som er spilt, kan trekkes tilbake uten straff etter at en angivelse er forandret som tillatt ifølge §45C4b)**. **§45C4b) omhandler korrigering av kort som er angitt av vanvare.

145 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §47. TILBAKETREKNING AV SPILT KORT D ETTER AT EN MOTSTANDER HAR FORANDRET SITT SPILL Etter at en motstander har forandret sitt spill, kan et spilt kort trekkes tilbake uten straff og erstattes med et annet kort. E FORANDRING AV SPILL SOM ER BASERT PÅ FEILINFORMASJON 1.UTSPILL UTENFOR TUR Et utspill utenfor tur kan trekkes tilbake uten straff dersom utspilleren har fått feilaktig informasjon fra en motstander om at det var hans tur til å spille ut (VM skal ikke akseptere utspillet).

146 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §47. TILBAKETREKNING AV SPILT KORT 2.TILBAKETREKNING AV SPILT KORT a)NÅR INGEN HAR SPILT PÅ ETTERPÅ En spiller kan trekke tilbake et kort han har spilt som følge av en feilaktig forklaring på en melding eller spill fra en motstander og før det er gitt en korrigert forklaring, men bare hvis det ikke er gjort et påfølgende spill til stikket. Et åpningsutspill utenfor tur kan ikke trekkes tilbake dersom blindemann har vist noe kort. b)NÅR ÉN ELLER FLERE HAR SPILT PÅ ETTERPÅ Når det er for sent å korrigerte et spill som beskrevet under pkt. a) ovenfor, kommer §40C til anvendelse **. **§40C gir turneringslederen anledning til å fastsette et justert resultat ved manglende eller ufullstendig forklaring.

147 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §47. TILBAKETREKNING AV SPILT KORT F ULOVLIG TILBAKETREKNING Med de unntagelser som er gitt i pkt. A-E ovenfor, kan intet kort trekkes tilbake når det først er spilt.

148 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §48. KORT FREMVIST AV SPILLEFØRER A SPILLEFØREREN VISER ET KORT Spilleføreren blir ikke ilagt straff for å vise frem et kort, og intet kort på spilleførerens eller blindemanns hånd kan noensinne bli straffekort. Spilleføreren er ikke forpliktet til å spille et kort som faller ned ved et uhell. B NÅR SPILLEFØREREN SNUR SINE KORT 1.ETTER ET ÅPNINGSUTSPILL UTENFOR TUR Når spilleføreren legger sine kort med fremsiden opp etter et åpningsutspill utenfor tur, kommer §54 til anvendelse**. **§54A fastslår at spilleføreren nå blir blindemann. 2.I ALLE ANDRE TILFELLER Når spilleføreren legger kortene med fremsiden opp på ethvert annet tidspunkt enn etter et åpningsutspill utenfor tur, kan det betraktes som om spilleføreren har gjort krav på eller en avståelse av stikk, og §68 kommer i så fall til anvendelse.

149 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §49. KORT FREMVIST AV EN MOTSPILLER Når en motspiller legger et kort på bordet med fremsiden opp, holder et kort slik at hans makker kan ha vært i stand til å se fremsiden av det, eller nevner et gitt kort på hånden før han har rett til å gjøre det etter normalt spilleforløp eller ifølge loven, blir som straff ethvert slikt kort straffekort (§50). Men se også fotnoten* til §68 når det gjelder en motspiller som har avgitt en uttalelse om et ufullstendig stikk som fremdeles spilles. *(fotnote til §68): Hvis utsagnet eller handlingen bare gjelder hvordan et ufullført pågående stikk kan vinnes eller tapes, fortsetter spillet som normalt. Kort som er fremvist eller avslørt av en motspiller, blir ikke straffekort, men §16 (urettmessig informasjon) kan komme til anvendelse. Se også §57A (spill i utide).

150 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §50. BEHANDLING AV STRAFFEKORT Et kort som er fremvist i utide (men ikke spilt ut - se §57) av en motspiller, blir straffekort med mindre TL treffer en annen avgjørelse. TL skal tildele justert score i stedet for de korrigeringer som er beskrevet nedenfor når han dømmer at §72B1 gjelder**. **§72B1 sier at når den feilende på det tidspunkt uregelmessigheten ble begått kunne vite at den kunne skade den ikke-feilende side, kan han tildele justert score. ASTRAFFEKORTET SKAL BLI LIGGENDE FREMVIST Et straffekort må bli liggende på bordet like foran spilleren det tilhører, med fremsiden opp - helt til det er spilt eller til det er valgt en annen straff.

151 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §50. BEHANDLING AV STRAFFEKORT B STORT ELLER LITE STRAFFEKORT Ett enkelt kort av lavere rangering enn honnør, og som er frem- vist av vanvare (for eksempel når man spiller to kort til et stikk, eller mister et kort ved et uhell), blir automatisk et lite straffekort. Ethvert kort som rangerer som honnør, og ethvert kort som er fremvist ved forsettlig spill (for eksempel når man spiller utenfor tur, eller revokerer og deretter korrigerer det), blir et stort straffekort. Når en motspiller har to eller flere straffekort, blir alle slike kort store straffekort.

152 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §50. BEHANDLING AV STRAFFEKORT C BEHANDLING AV LITE STRAFFEKORT Når en motspiller har et lite straffekort, kan denne ikke spille noe kort av samme farge under honnørkorts rangering før straffekortet er spilt (motspilleren har imidlertid rett til å spille et honnørkort i stedet). Den feilendes makker blir ikke ilagt utspillsstraff, men informasjon som erverves ved at makker får se straffekortet, er uvedkommende og urettmessig (se §16A).

153 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §50. BEHANDLING AV STRAFFEKORT D BEHANDLING AV STORT STRAFFEKORT Når en motspiller har et stort straffekort, kan både den feilende og hans makker pålegges begrensninger - den feilende hver gang denne skal spille, og den feilendes makker hver gang han skal spille ut. 1.NÅR DEN FEILENDE SKAL SPILLE Et stort straffekort må spilles ved første lovlige anledning, uansett om det dreier seg om utspill, følge farge, avkast eller å trumfe (påbudet om å spille straffekortet ved første lovlige anledning er lovlig informasjon for hans makker, derimot er all annen informasjon som måtte fremkomme av det viste kortet ulovlig). Hvis en motspiller har to eller flere straffekort som kan spilles på lovlig måte, kan spilleføreren bestemme hvilket som skal spilles. Forpliktelsen til å følge farge eller til å oppfylle en spillestraff går foran plikten til å spille et stort straffekort, men straffekortet må fortsatt bli liggende på bordet med fremsiden opp og spilles ved neste lovlige anledning.

154 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §50. BEHANDLING AV STRAFFEKORT 2.NÅR DEN FEILENDES MAKKER SKAL SPILLE UT Når en motspiller har utspillet på et tidspunkt da hans makker har et stort straffekort, kan han ikke spille ut før spilleføreren har meddelt hvilken av mulighetene nedenfor som skal velges (hvis motspilleren spiller ut i utide, blir han ilagt straff ifølge §49). a)Å FORLANGE ELLER FORBY UTSPILL I STRAFFEKORTETS FARGE Spillefører kan forlange* at den feilendes makker spiller ut i samme farge som straffekortet, eller forby* utspill i denne fargen så lenge han har utspillet (når det gjelder to eller flere straffekort - se §51). Hvis spilleføreren gjør bruk av sin rett til å bestemme utspillet, er straffekortet ikke lenger straffekort og tas opp.

155 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §50. BEHANDLING AV STRAFFEKORT *Hvis spilleren ikke er i stand til å spille ut som det forlanges - se §59**. **§59: Hvis en spiller ikke er i stand til å gjøre et utspill eller spill som han er pålagt som straff, enten fordi han ikke har noe kort i den fargen som forlanges, eller bare har kort i en farge som er forbudt å spille ut, eller fordi spilleren er nødt til å følge farge - så kan han spille et hvilket som helst annet lovlig kort. b)INGEN BEGRENSNINGER AV UTSPILLET Hvis spilleføreren ikke gjør bruk av sin rett til å forlange eller forby utspill i straffekortets farge, kan motspilleren spille ut hvilket som helst kort, men straffekortet er fortsatt straffekort.

156 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §51. TO ELLER FLERE STRAFFEKORT A NÅR DET ER DEN FEILENDES TUR TIL Å SPILLE Hvis en motspiller har to eller flere straffekort som kan spilles på lovlig måte, kan spilleføreren bestemme hvilket som skal spilles i denne tur. B NÅR DEN FEILENDES MAKKER HAR UTSPILLET 1.STRAFFEKORT I SAMME FARGE a)SPILLEFØRER FORLANGER UTSPILL I FARGEN Når en motspiller har to eller flere straffekort i samme farge, og spilleføreren forlanger at den feilendes makker skal spille ut denne fargen, blir alle kortene i denne fargen ikke lenger straffekort og tas opp. Motspilleren kan gjøre et hvilket som helst lovlig spill til stikket.

157 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §51. TO ELLER FLERE STRAFFEKORT b)SPILLEFØRER FORBYR UTSPILL I FARGEN Hvis spilleføreren forbyr utspill i straffekortets farge, kan motspilleren ta opp alle straffekort i denne fargen og gjør et hvilket som helst lovlig spill til stikket. 2.STRAFFEKORT I MER ENN ÉN FARGE a)SPILLEFØRER FORLANGER UTSPILL I ÉN AV FARGENE Når en motspiller har straffekort i mer enn én farge, kan spilleføreren forlange* at motspillerens makker spiller ut i en av fargene som motspilleren har straffekort i, og som han angir (men i så fall kommer pkt. B1a) ovenfor til anvendelse). *Hvis spilleren ikke er i stand til å spille ut som det forlanges - se §59**. **§59: Hvis en spiller ikke er i stand til å gjøre et utspill eller spill som han er pålagt som straff, enten fordi han ikke har noe kort i den fargen som forlanges, eller bare har kort i en farge som er forbudt å spille, eller fordi spilleren er nødt til å følge farge - så kan han spille et hvilket som helst annet lovlig kort.

158 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §51. TO ELLER FLERE STRAFFEKORT b)SPILLEFØRER FORBYR UTSPILL I ÉN ELLER FLERE AV FARGENE Når en motspiller har straffekort i mer enn én farge, kan spilleføreren forby* motspillerens makker å spille ut i en eller flere av disse fargene. I så fall plukker motspilleren opp alle straffekort i enhver farge som er forbudt av spilleføreren, og gjør et hvilket som helst lovlig spill til stikket. *Hvis spilleren ikke er i stand til å spille ut som det forlanges - se §59**. **§59: Hvis en spiller ikke er i stand til å gjøre et utspill eller spill som han er pålagt som straff, enten fordi han ikke har noe kort i den fargen som forlanges, eller bare har kort i en farge som er forbudt å spille, eller fordi spilleren er nødt til å følge farge - så kan han spille et hvilket som helst annet lovlig kort.

159 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §52. UNNLATELSE AV Å SPILLE UT ELLER SPILLE ET STRAFFEKORT A MOTSPILLER UNNLATER Å SPILLE STRAFFEKORT Når en motspiller unnlater å spille ut eller spille et stort straffekort slik det er fastsatt i §50, kan motspilleren ikke på eget initiativ trekke tilbake et annet kort som er spilt. B MOTSPILLER SPILLER ET ANNET KORT 1.NÅR DETTE SPILLET BLIR GODTATT a)SPILLEFØRER KAN GODTA SPILLET Hvis en motspiller har spilt ut eller spilt et annet kort på et tidspunkt da lovene forlanger at han skal spille et straffekort, kan spilleføreren godta et slikt utspill eller spill.

160 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §52. UNNLATELSE AV Å SPILLE UT ELLER SPILLE ET STRAFFEKORT b)SPILLEFØRER MÅ GODTA SPILLET Hvis spilleføreren etter et slikt utspill eller spill har gjort et påfølgende spill fra sin egen eller blindemanns hånd, må han godta utspillet eller spillet. c)STRAFFEKORTET ER FORTSATT STRAFFEKORT Hvis det spilte kort blir godtatt ifølge enten pkt. a) eller pkt. b) ovenfor, er det uspilte straffekortet fortsatt straffekort. 2.SPILLET BLIR IKKE GODTATT Spilleføreren kan forlange at motspilleren bytter ut det ulovlig utspilte eller spilte kortet med straffekortet. Ethvert kort som er ulovlig spilt ut eller spilt av motspilleren som ledd i en slik uregelmessighet, blir et stort straffekort.

161 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §53. GODTAGELSE AV UTSPILL UTENFOR TUR A NÅR UTSPILL UTENFOR TUR BEHANDLES SOM KORREKT Ethvert utspill som er gjort utenfor tur med fremsiden opp kan behandles som korrekt. Det blir et korrekt utspill hvis spilleføreren eller noen av motspillerne (alt etter hvem som har foretatt utspill utenfor tur) godtar det (ved å gi klart uttrykk for det), eller hvis spilleren til venstre spiller på* til det ukorrekte utspillet, men se §47E1. (Hvis det ikke blir sagt at utspillet godtas, og heller ikke blir gjort noe påspill, skal TL dømme at utspillet gjøres fra riktig hånd.) *Men se også pkt. C nedenfor.

162 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §53. GODTAGELSE AV UTSPILL UTENFOR TUR B NÅR FEIL MOTSPILLER SPILLER KORT TIL UKORREKT UTSPILL FRA SPILLEFØREREN Hvis en motspiller til høyre for den hånd som utspillet utenfor tur kom fra, spiller på til det ukorrekte utspillet*, blir utspillet stående og §57 kommer til anvendelse. *Men se også pkt. C nedenfor. C NÅR ET UKORREKT UTSPILL BLIR FULGT AV ET KORREKT Hvis utspillet rettmessig var hos en motstander av spilleren som spilte ut utenfor tur, kan denne motstander gjøre sitt korrekte utspill til det irregulære stikket uten at denne spillers kort blir betraktet som spilt til det ukorrekte utspillet. I så fall blir det korrekte utspillet stående, og alle kort som på grunn av feiltagelse er spilt til stikket, kan trekkes tilbake uten straff.. (§16C2 kommer til anvendelse for en motspiller.)

163 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §54. ÅPNINGSUTSPILL MED FREMSIDEN OPP UTENFOR TUR Når et åpningsutspill utenfor tur er gjort med billedsiden opp, og makkeren til den som spilte ut utenfor tur samtidig spiller ut med billedsiden ned, skal TL dømme at kortet som ble spilt ut med billedsiden ned settes tilbake på hånden, og det nedenstående kommer til anvendelse. A SPILLEFØRER LEGGER SIN HÅND PÅ BORDET Etter at et åpningsutspill utenfor tur er lagt med fremsiden opp, kan spilleføreren legge sin hånd på bordet. Derved blir han blindemann, og blindemann blir spillefører. Hvis spilleføreren begynner å legge sin hånd på bordet og derved viser frem ett eller flere kort, må han legge hele hånden på bordet.

164 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §54. ÅPNINGSUTSPILL MED FREMSIDEN OPP UTENFOR TUR B SPILLEFØRER GODTAR UTSPILLET Ved åpningsutspill utenfor tur med fremsiden opp, kan spilleføreren godta det ukorrekte utspillet som beskrevet i §53, og blindemann legges på bordet i samsvar med §41. 1.SPILLEFØRER SPILLER KORT NUMMER TO Kort nummer to til stikket spilles fra spilleførerens hånd. 2.BLINDEMANN HAR SPILT KORT NUMMER TO Hvis spilleføreren spiller kort nummer to til stikket fra blindemann, kan blindemanns spilte kort ikke trekkes tilbake unntatt for å korrigere en revoke.

165 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §54. ÅPNINGSUTSPILL MED FREMSIDEN OPP UTENFOR TUR C SPILLEFØRER MÅ GODTA UTSPILLET Hvis spilleføreren kan ha sett noen av blindemanns kort (bortsett fra kort som blindemann måtte ha fremvist under meldingsforløpet og som kom inn under §24), må spilleføreren godta utspillet. D SPILLEFØRER NEKTER Å GODTA UTSPILLET Når spilleføreren forlanger at motspilleren skal trekke tilbake det utspill som er gjort med fremsiden opp, kommer §56 til anvendelse.

166 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §55. SPILLEFØRERS UTSPILL UTENFOR TUR A SPILLEFØRERS UTSPILL BLIR GODTATT Hvis spilleføreren har spilt ut utenfor tur fra sin egen eller blindemanns hånd, kan hver av motspillerne godta utspillet som beskrevet i §53, eller kreve at det blir trukket tilbake (etter en feilinformasjon, se §47E1). B VED KRAV OM AT SPILLEFØRER SKAL TREKKE UTSPILLET TILBAKE 1.NÅR DET ER EN MOTSPILLERS TUR TIL Å SPILLE UT Hvis spilleføreren har spilt ut fra sin egen eller blindemanns hånd på et tidspunkt da det var en motspillers tur til å spille ut, og en av motspillerne forlanger at spilleføreren skal trekke tilbake det ukorrekte utspill, setter spilleføreren uten straff det feilaktige utspilte kort tilbake på riktig hånd.

167 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §55. SPILLEFØRERS UTSPILL UTENFOR TUR 2.NÅR UTSPILLET ER HOS SPILLEFØRER ELLER BLINDEMANN Hvis spilleføreren har spilt ut fra feil hånd på et tidspunkt da det skulle spilles ut fra egen eller blindemanns hånd, og en av motspillerne forlanger at utspillet skal trekkes tilbake, trekker spilleren tilbake det feilaktige utspilte kort. Spilleføreren må nå spille ut fra riktig hånd. C NÅR SPILLEFØREREN KAN ERVERVE INFORMASJON Når en spillefører tillemper en spillemåte som kan være basert på informasjon han har ervervet gjennom lovbruddet, kan turneringslederen tildele et justert resultat.

168 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §56. MOTSPILLERS UTSPILL UTENFOR TUR Når spilleføreren forlanger at en motspiller skal trekke tilbake et utspill som er lagt med fremsiden opp utenfor tur, blir det ulovlig utspilte kort et stort straffekort, og §50 kommer til anvendelse.

169 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §57. MOTSPILLERS UTSPILL ELLER SPILL I UTIDE A SPILL I UTIDE ELLER UTSPILL TIL NESTE STIKK Når en motspiller spiller ut til neste stikk før hans makker har spilt til det foreliggende stikk. eller spiller utenfor tur før makker har spilt, blir kortet som er ukorrekt spilt ut eller spilt, et straffekort. Spilleføreren kan dessuten velge mellom følgende muligheter: 1.VELGE HØYESTE KORT Forlange at den feilendes makker spiller det høyeste kort som denne har i den utspilte fargen, eller: 2.VELGE LAVESTE KORT Forlange at den feilendes makker spiller det laveste kort som denne har i den utspilte fargen, eller: 3.NEKTE SPILL AV EN ANNEN FARGE Forby den feilendes makker å spille et kort i en annen farge som spilleføreren angir.

170 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §57. MOTSPILLERS UTSPILL ELLER SPILL I UTIDE B NÅR DEN FEILENDES MAKKER IKKE KAN OPPFYLLE STRAFFEN Når den feilendes makker ikke er i stand til å oppfylle den straff som spilleføreren har valgt, kan han spille et hvilket som helst annet kort som beskrevet i §59. C NÅR SPILLEFØRER HAR SPILT FRA BEGGE HENDER FØR UREGELMESSIGHETEN SKJEDDE En motspiller får ikke straff for å spille før sin makker, hvis spilleføreren har spilt fra begge hender, eller hvis blindemann har spilt et kort eller på ulovlig måte har foreslått at det skal spilles. En singelton hos blindemann, eller ett av flere kort med tilstøtende rangering i samme farge, betraktes ikke som automatisk spilt.

171 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §58. SAMTIDIG UTSPILL ELLER SPILL A SAMTIDIG SPILL AV TO SPILLERE Et utspill eller spill som foretas samtidig med et lovlig utspill eller spill fra en annen spiller, betraktes som å komme etter dette. B SAMTIDIG SPILL AV KORT FRA SAMME HÅND Hvis en spiller spiller ut eller spiller to eller flere kort samtidig, skjer følgende: 1.NÅR ETT KORT ER SYNLIG Hvis bare ett kort er synlig, er dette krotet spilt. Alle andre kort plukkes opp uten straff.

172 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §58. SAMTIDIG UTSPILL ELLER SPILL 2.FLERE KORT ER SYNLIGE Hvis mer enn ett kort er synlig, velger spilleren hvilket kort han vil spille. Hvis han er motspiller, blir ethvert annet fremvist kort straffekort (se §50). 3.ET FREMVIST KORT BLIR TRUKKET TILBAKE Etter at en spiller har trukket tilbake et fremvist kort, kan en motstander som har gjort et påfølgende påspill til dette kortet, trekke sitt kort tilbake og bytte det ut med et annet uten straff (se §16C**). **§16C sier at all informasjon som fremkommer ved at et slikt kort trekkes tilbake, er ulovlig for den feilendes makker. 4.NÅR FEILEN IKKE BLIR OPPDAGET Hvis det samtidige spill ikke blir oppdaget før begge sider har spilt til neste stikk, kommer §67 til anvendelse.

173 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §59. PÅBUD OM UTSPILL ELLER SPILL SOM IKKE KAN ETTERKOMMES Hvis en spiller ikke er i stand til å gjøre et utspill eller påspill som han er pålagt som straff, enten fordi han ikke har noe kort i den fargen som forlanges, eller bare har kort i en farge som han er nektet å spille ut, eller fordi spilleren er nødt til å følge farge, kan han spille et hvilket som helst annet lovlig kort.

174 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §60. SPILL ETTER ULOVLIG SPILL A SPILL ETTER EN UREGELMESSIGHET 1.RETTEN TIL STRAFF FORSPILLES Hvis en spiller fra den ikke-feilende side spiller etter at HM har spilt ut eller spilt på utenfor tur eller for tidlig, men før det er tildelt en straff, forspilles retten til å få ilagt en straff for feilen. 2.UREGELMESSIGHETEN BLIR LOVLIG Når retten til å få ilagt straff er forspilt, blir det ulovlige spill behandlet som om det var skjedd i tur (men når det gjelder den spilleren som egentlig var i tur, kommer §53C til anvendelse). 3.TIDLIGERE BEGRENSNINGER PÅ GRUNN AV STRAFF STÅR FORTSATT VED MAKT Hvis den feilende side tidligere er blitt pålagt å spille et straffe-kort eller etterkomme en spillestraff, står pålegget fortsatt ved makt.

175 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §60. SPILL ETTER ULOVLIG SPILL B NÅR MOTSPILLER SPILLER FØR SPILLEFØRER HAR GJORT ET PÅBUDT UTSPILL Når en motspiller spiller et kort etter at spilleføreren er blitt pålagt å trekke tilbake et utspill utenfor tur fra en av sine hender, men før spilleføreren har gjort utspillet fra den riktige hånd, blir motspillerens spilte kort straffekort (§50). C NÅR DEN FEILENDE SIDE SPILLER FØR DET ER TILDELT STRAFF Når en spiller fra den feilende side spiller før det er tildelt straff, påvirker det ikke motstandernes rettigheter, og selve spille kan også bli gjenstand for straff.

176 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §61. UNNLATELSE AV Å FØLGE FARGE - FORESPØRSLER OM REVOKE A DEFINISJON AV REVOKE Revoke inntrer når en spiller: * unnlater å følge farge som beskrevet i §44C, eller * unnlater å spille ut eller på et kort eller en farge som spilleren har, og som han er pålagt å spille enten i følge lovene, eller for å oppfylle en straff valgt av en motstander. (Men, se også §59 når spilleren ikke er i stand til å etterkomme en straff.) B RETTEN TIL Å SPØRRE OM MULIG REVOKE Spilleføreren kan spørre en motspiller som ikke har fulgt farge, om vedkommende har et kort i den utspilte farge (men en påstand om at det er begått revoke, gir ikke automatisk rett til å se på ferdigspilte stikk - se §66C). Blindemann kan spørre spilleføreren (men se §43B2b). Motspillerne kan spørre spilleføreren, men ikke hverandre.

177 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §62. KORRIGERING AV REVOKE A EN REVOKE MÅ KORRIGERES En spiller må korrigere en revoke hvis han blir klar over den før den er blitt etablert. B KORRIGERING AV REVOKE For å korrigere revoken trekker spilleren tilbake det kortet som var spilt da han revokerte og følger farge (med et hvilket som helst kort). 1.MOTSPILLERS KORT Et kort som trekkes tilbake på denne måten, blir straffekort (§50) hvis det ble spilt fra en motspillers hånd, og ikke på forhånd var snudd med fremsiden opp.

178 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §62. KORRIGERING AV REVOKE 2.SPILLEFØRERS KORT, BLINDEMANNS KORT SAMT MOTSPILLERS KORT Kortet kan trekkes tilbake uten straff hvis det ble spilt fra spilleførerens eller blindemanns hånd*, eller hvis det var en motspillers kort som på forhånd var snudd med fremsiden opp. *Her kan også §43B2c komme til anvendelse dersom blindemann har forspilt sine rettigheter. En påstand om at det er begått revoke, gir ikke rett til å granske ferdigspilte stikk, unntatt når det er tillatt ifølge §66C.

179 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §62. KORRIGERING AV REVOKE C PÅFØLGENDE KORT SOM SPILLES TIL STIKKET 1.AV DEN IKKE-FEILENDE SIDE Begge fra den ikke-feilende side kan uten straff trekke tilbake ethvert kort de måtte ha spilt etter revoken, men før den ble påtalt (se §16C**). 2.AV DEN FEILENDES MAKKER Etter at en ikke-feilende spiller har trukket tilbake et kort i samsvar med pkt. 1 ovenfor, kan den av spillerne på den feilende side som står nærmest for tur, også trekke tilbake sitt spilte kort. Dersom han er motspiller, blir det tilbaketrukne kort straffekort (se §16C**). **§16C sier at all informasjon som fremkommer ved at et slikt kort trekkes tilbake, er ulovlig for den feilendes makker.

180 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §62. KORRIGERING AV REVOKE D REVOKE I TOLVTE STIKK 1.REVOKEN MÅ KORRIGERES En revoke i tolvte stikk må korrigeres selv om den er etablert, hvis den oppdages før alle fire hendene er lagt tilbake i mappen. 2.NÅR REVOKEN SKJER FØR DEN FEILENDES MAKKER HAR SPILT TIL TOLVTE STIKK Hvis en motspiller begår revoke før det har vært hans makkers tur til å spille til tolvte stikk, og den feilendes makker har kort i to farger, kan ikke den feilendes makker velge et påspill som fremstår som mer fordelaktig etter at spilleren har sett revokekortet.

181 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §63. ETABLERING AV REVOKE A REVOKEN BLIR ETABLERT 1.NÅR FEILENDE SIDE SPILLER UT ELLER SPILLER TIL NESTE STIKK Når den feilende eller hans makker spiller ut eller spiller til det påfølgende stikk (ethvert spill etablerer revoken, uansett om det er lovlig eller ikke). 2.NÅR EN SPILLER FRA DEN FEILENDE SIDE ANGIR ET UTSPILL ELLER SPILL Når den feilende eller hans makker nevner eller på en annen måte angir et kort som skal spilles til det påfølgende stikk. 3.NÅR EN SPILLER FRA DEN FEILENDE SIDE GJØR ET KRAV ELLER EN AVSTÅELSE Når en spiller fra den feilende side gjør eller godtar et krav eller en avståelse av stikk, muntlig eller ved å snu sin hånd med fremsiden opp (eller på noen som helst annen måte).

182 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §63. ETABLERING AV REVOKE B NÅR DEN ER FEILAKTIG PÅTALT Når det har skjedd et brudd på §61B, må den som revokerte erstatte revokekortet med et lovlig kort, men straffen etter §64 gjelder som om revoken hadde blitt etablert. C ETABLERT REVOKE KAN IKKE KORRIGERES Når en revoke først er blitt etablert, kan den ikke lenger korrigeres (unntatt som beskrevet i §62D, som gjelder revoke i tolvte stikk), og stikket der revoken skjedde, blir stående som det ble spilt (men se §43B2b).

183 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §64. FREMGANGSMÅTEN ETTER AT EN REVOKE ER BLITT ETABLERT A TILDELING AV STRAFF 1.REVOKESTIKKET BLE VUNNET AV DEN FEILENDE SPILLER Dersom stikket der revoken skjedde, ble vunnet av den feilende spiller, vil stikket der revoken skjedde pluss ett av eventuelle påfølgende stikk vunnet av den feilende side, som straff bli overført til den ikke-feilende side etter at spillet er ferdig. 2.REVOKESTIKKET BLE IKKE VUNNET AV DEN FEILENDE SPILLER Dersom stikket der revoken skjedde, ikke ble vunnet av den feilende spiller, så skal - dersom stikket eller noen av de følgende stikk ble vunnet av den feilende side - som straff, ett stikk overføres til den ikke-feilende side etter at spillet er ferdig. Hvis den feilende spiller senere vant et annet stikk med et kort som lovlig kunne vært spilt til stikket der revoken ble begått, skal også dette stikket overføres til den ikke-feilende side.

184 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §64. FREMGANGSMÅTEN ETTER AT EN REVOKE ER BLITT ETABLERT B INGEN TILDELING AV STRAFF Det blir ingen straff: 1.DEN FEILENDE SIDE VINNER HVERKEN REVOKESTIKKET ELLER NOE PÅFØLGENDE STIKK Hvis den feilende side vinner hverken revokestikket eller noen påfølgende stikk. 2.DEN FEILENDE REVOKERER PÅ NYTT I SAMME FARGE For en ny revoke som den samme spiller senere begår i samme farge**. **Men den første revoken straffes på vanlig måte. 3.REVOKEN VAR EN UNNLATELSE AV Å SPILLE ET KORT SOM LÅ PÅ BORDET MED FRAMSIDEN OPP Hvis revoken ble begått ved at en spiller unnlot å spille et kort som lå på bordet med fremsiden opp, eller tilhørte en hånd som lå på bordet med fremsiden opp, innbefattet kort på blindemanns hånd.

185 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §64. FREMGANGSMÅTEN ETTER AT EN REVOKE ER BLITT ETABLERT 4.DEN IKKE-FEILENDE SIDE HAR MELDT PÅ NESTE GIV Hvis revoken først ble påtalt etter at en spiller på den ikke-feilende side har avgitt en melding på den påfølgende giv. 5.RUNDEN ER AVSLUTTET Hvis revoken ble påtalt først etter at runden er avsluttet. 6.REVOKEN SKJEDDE I TOLVTE STIKK Ved en revoke som er begått i tolvte stikk. C TURNERINGSLEDER ER ANSVARLIG FOR RETTFERDIG RESULTAT Når turneringslederen etter enhver etablert revoke - også revoke som ikke er gjenstand for straff - finner at den ikke-feilende side ifølge denne paragraf ikke har fått tilstrekkelig erstatning for den skade de har lidd, skal han tildele et justert resultat.

186 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §65. ORDNING AV STIKKENE A FERDIGSPILTE STIKK Når det er spilt fire kort til et stikk, snur hver av spillerne sitt eget kort med fremsiden ned foran seg på bordet. B MARKERING AV STIKK 1.VUNNE STIKK Hvis spillerens side har vunnet stikket, legges kortet med lengderetningen pekende mot makker. 2.TAPTE STIKK Hvis motstanderne har vunnet stikket, legges kortet med lengderetningen pekende mot motstanderne.

187 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §65. ORDNING AV STIKKENE C ORDEN Hver av spillerne ordner sine egne kort i god orden, i en rekke der kortene overlapper hverandre i den rekkefølge de er spilt - slik at det kan foretas en gjennomgang av spillet etter at det er fullført, for om nødvendig å fastsette hvor mange stikk hver av sidene har funnet, eller i hvilken rekkefølge kortene er spilt. D ENIGHET OM RESULTATET AV SPILLET En spiller skal ikke bringe uorden i sine kort før det er oppnådd enighet om hvor mange stikk hver av sidene har vunnet. En spiller som ikke oppfyller dette kravet, forspiller sin rett til å gjøre krav på omstridte stikk eller til å fremsette påstand om revoke.

188 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §66. GRANSKING AV STIKK A INNEVÆRENDE STIKK Så lenge spillerens egen side ikke har spilt ut eller spilt til neste stikk, kan spilleføreren, eller hver av motspillerne, før han har snudd sitt eget spilte kort med fremsiden ned, forlange at alle kortene som er spilt til stikket, blir snudd med fremsiden opp. B EGET SIST SPILTE KORT Før det er spilt ut til neste stikk, kan spilleføreren, eller hver av motspillerne, se på, men ikke vise frem, sitt eget sist spilte kort.

189 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §66. GRANSKING AV STIKK C FERDIGSPILTE STIKK Deretter kan ferdigspilte stikk ikke granskes før spillet er ferdig (bortsett fra på særskilt instruks fra TL, for eksempel for å få undersøkt en påstand om revoke). D ETTER AT SPILLET ER FULLFØRT Etter at spillet er fullført, kan spilte og uspilte kort granskes for å undersøke en påstand om revoke, eller for å fastslå antallet av tapte og vunne stikk. Men ingen av spillerne kan berøre andre kort enn sine egne. Hvis en spiller etter at det er fremsatt en slik påstand, blander sine kort på en slik måte at TL ikke lenger kan bringe de faktiske forhold på det rene, skal TL dømme til fordel for den andre siden.

190 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §67. IRREGULÆRE STIKK A FØR BEGGE SIDER HAR SPILT TIL NESTE STIKK Når en spiller har unnlatt å spille til et stikk, eller har spilt for mange kort til et stikk, må feilen korrigeres hvis den blir påtalt før en spiller fra hver side har spilt til påfølgende stikk. 1.SPILLEREN HAR UNNLATT Å SPILLE ET KORT Dette rettes opp ved at den feilende legger til et kort som kan spilles på lovlig måte. 2.SPILLEREN HAR LAGT TIL FOR MANGE KORT For å korrigere at det er spilt for mange kort til et stikk, kommer §45E (fem kort i et stikk) eller §58B (samtidig spill av kort fra samme hånd) til anvendelse.

191 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §67. IRREGULÆRE STIKK B ETTER AT BEGGE SIDER HAR SPILT TIL NESTE STIKK Etter at begge sider har spilt til det påfølgende stikk, og det irregulære stikk enten blir påtalt eller TL finner ut at det må ha forekommet et irregulært stikk (fordi en av spillerne har for få eller for mange kort på hånden, og et tilsvarende ukorrekt antall av spilte kort), bringer TL på det rene hvilket stikk som har vært irregulært. For å korrigere antallet kort bør TL gå frem som følger: 1.NÅR DEN FEILENDE HAR FOR MANGE KORT Når den feilende har unnlatt å spille et kort til det irregulære stikket, skal TL forlange at den feilende med en gang spiller et kort med fremsiden opp, snur og plasserer det på riktig plass blant sine spilte kort (dette kortet påvirker ikke utfallet av stikket).

192 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §67. IRREGULÆRE STIKK a)DEN FEILENDE HAR ET KORT I DEN UTSPILTE FARGE Hvis den feilende har et kort i den fargen som ble spilt ut til det irregulære stikket, må spilleren velge et slikt kort og plassere det blant sine spilte kort, og det blir ingen straff. b)DEN FEILENDE HAR IKKE NOE KORT I DEN UTSPILTE FARGE Hvis den feilende ikke har noe kort i den fargen som ble spilt ut til det irregulære stikket, velger han et hvilket som helst kort og plasserer det blant sine spilte kort. Som straff betraktes det som om spilleren har begått revoke i det irregulære stikket slik at spilleren kan bli ilagt ett-stikks straff ifølge §64.

193 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §67. IRREGULÆRE STIKK 2.DEN FEILENDE HAR FOR FÅ KORT Når den feilende har spilt mer enn ett kort til det irregulære stikket, gransker TL de spilte kortene og forlanger at den feilende skal sette tilbake på hånden alle overflødige kort* - idet spilleren samtidig lar det kortet som ble lagt med fremsiden opp til det irregulære stikket bli liggende blant de spilte kortene. (Hvis TL er ute av stand til å avgjøre hvilket kort som ble spilt på korrekt måte, lar den feilende det høyeste av de kortene som kunne ha vært spilt på lovlig måte til det irregulære stikket, bli liggende blant de spilte kortene.) Et kort som på denne måten gjenopptas på spillerens hånd, betraktes som å ha tilhørt hånden hele tiden, og dersom spilleren har unnlatt å spille det til et tidligere stikk, etter at feilen ble gjort, men før det ble satt tilbake på hånden, kan det medføre revoke. *Turneringslederen bør så lang mulig unngå å vise frem en motspillers spilte kort, men hvis et overflødig kort som skal settes tilbake på en motspillers hånd er blitt fremvist, blir det straffekort (se §50).

194 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §68. KRAV PÅ ELLER AVSTÅELSE AV STIKK For at et utsagn eller en handling skal innebære et krav på eller en avståelse av stikk ifølge lovene, må det referere til andre stikk enn det som på det aktuelle tidspunkt er i spill*. Hvis det refererer til påfølgende stikk, gjelder følgende: *Hvis utsagnet eller handlingen bare gjelder hvordan et ufullført pågående stikk kan vinnes eller tapes, fortsetter spillet som normalt. Kort som er fremvist eller avslørt av en motspiller, blir ikke straffekort, men §16 (urettmessig informasjon) kan komme til anvendelse. Se også 57A (spill i utide). A DEFINISJON AV KRAV Ethvert utsagn som går ut på at en deltager vil vinne et nærmere angitt antall stikk, er et krav på disse stikkene. En deltager fremsetter også et krav når han foreslår at spillet skal avbrytes, eller viser frem kortene sine (med mindre det er åpenbart at spilleren ikke hadde til hensikt å fremsette et krav).

195 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §68. KRAV PÅ ELLER AVSTÅELSE B DEFINISJON AV AVSTÅELSE Ethvert utsagn som går ut på at en deltager vil tape et nærmere angitt antall stikk, er en avståelse av disse stikkene. Et krav på et visst antall stikk er samtidig en avståelse av eventuelle resterende stikk. Når en spiller oppgir å spille videre avstår han alle resterende stikk. Hvis en motspiller forsøker å avstå ett eller flere stikk, men spillerens makker omgående protesterer, har det ikke skjedd noen avståelse, uten hensyn til det som er fastsatt i det foregående. §16 (urettmessig informasjon) kan komme til anvendelse, og turneringslederen bør derfor tilkalles med en gang. **§57 omhandler hva som skjer når en motspiller spiller ut til neste stikk før hans makker har spilt til det foreliggende stikk, eller spiller utenfor tur før makker har spilt.

196 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §68. KRAV PÅ ELLER AVSTÅELSE C DET FORLANGES REDEGJØRELSE FOR KRAV Et krav bør omgående ledsages av en redegjørelse om hvilken rekkefølge kortene vil bli spilt i, samt hvilken spilleførings- eller motspillsplan en som fremsetter kravet har tenkt å gjennomføre for å vinne de stikkene det gjøres krav på. D SPILLET OPPHØRER Når det er gjort et krav eller en avståelse, opphører spillet. Ethvert spill etter et krav eller en avståelse skal dømmes ugyldig av TL. hvis kravet eller avståelsen blir godtatt, kommer §69 til anvendelse. hvis det kommer protest fra noen av spillerne (blindemann ikke unntatt), må TL tilkalles med en gang for å ta §70** eller §71** i anvendelse. Ingen av spillerne kan foreta seg noe før TL kommer. **§70 omhandler krav som ikke blir godtatt., **§71 omhandler annullering av avståelse.

197 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §69. GODTAGELSE AV KRAV ELLER AVSTÅELSE A FORUTSETNINGER FOR GODTAGELSE Et krav eller en avståelse er godtatt når en deltager går med på en motstanders krav eller avståelse, og ikke gjør noen innvendinger mot kravet eller avståelsen før spillerens side avgir en melding på en påfølgende mappe, eller før runden er avsluttet. Mappen blir scoret som om de krevede eller avståtte stikk var blitt vunnet eller tapt gjennom spill.

198 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §69. GODTAGELSE AV KRAV ELLER AVSTÅELSE B TILBAKETREKNING AV GODTAGELSE Innenfor den korrigeringsfrist** som er fastsatt i §79, kan en deltager trekke tilbake sin godtagelse av en motstanders krav, men bare hvis han har godtatt tapet av et stikk som hans egen side faktisk har vunnet, eller tapet av et stikk som etter turneringslederens vurdering ikke kunne tapes ved noen normal* spillemåte for de resterende kortene. Mappen blir i så fall scoret på ny og eventuelle slike stikk tildeles den siden som hadde godtatt kravet. **Korrigeringsfristen er normalt 30 minutter dersom arrangøren ikke har bestemt noe annet. *Når det gjelder bestemmelsene i §69, §70 og §71, vil "normal" spillemåte omfatte spillemåter som ville ansees som skjødesløse eller under vanlig standard for den spiller det gjelder, men ikke irrasjonelle spillemåter.

199 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §70. KRAV SOM IKKE BLIR GODTATT A STANDARD FRAMGANGSMÅTE Når TL dømmer at et krav ikke er godtatt, tilpasser TL resultatet av mappen så rettferdig som mulig for begge sider, men i ethvert tvilsomt punkt skal det dømmes mot den som har fremsatt kravet. TL går frem på følgende måte: B REDEGJØRELSEN GJENTAS 1.DET FORLANGES AT DEN SOM FREMSATTE KRAVET, GJENTAR SIN REDEGJØRELSE TL forlanger at den spiller som fremsatte kravet, skal gjenta den redegjørelsen vedkommende ga på det tidspunkt da kravet ble fremsatt.

200 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §70. KRAV SOM IKKE BLIR GODTATT 2.DET FORLANGES AT ALLE HENDENE BLIR LAGT MED FREMSIDEN OPP Deretter forlanger TL at alle spillerne skal legge sine resterende kort på bordet med fremsiden opp. 3.MOTSTANDERNES INNVENDINGER BLIR HØRT Så hører TL på motstandernes innvendinger mot kravet.

201 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §70. KRAV SOM IKKE BLIR GODTATT C NÅR DET FINNES TRUMF IGJEN Hvis det fortsatt er igjen trumf på en av motstandernes hender, skal turneringslederen tildele ett eller flere stikk til motstanderne der som følgende 3 betingelser alle er oppfylt: 1.TRUMFKORTET BLE IKKE NEVNT Den som fremsatte kravet, ikke nevnte noe om dette trumfkortet, og: 2.IKKE OPPMERKSOM PÅ TRUMFKORTET Det er mulighet for at den som fremsatte kravet ikke var oppmerksom på at det fortsatt fantes trumf på en motstanders hånd da kravet ble fremsatt, og: 3.TRUMFKORTET KUNNE VINNE ET STIKK Den som fremsatte kravet, kunne tape et stikk til dette trumfkortet ved noen som helst normal spillemåte.

202 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §70. KRAV SOM IKKE BLIR GODTATT D NY SPILLEPLAN BLIR FORESLÅTT TL skal ikke godkjenne at den som fremsatte kravet, foreslår en hvilken som helst fremgangsrik spilleplan som ikke inngitt i den opprinnelige redegjørelse, såfremt det finnes noen alternativ normal* spilleplan som ville være mindre fremgangsrik. *Når det gjelder bestemmelsene i §69 og §71, vil "normal" spillemåte omfatte spillemåter som ville ansees som skjødesløse eller under vanlig standard for den spiller det gjelder, men ikke irrasjonelle spillemåter.

203 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §70. KRAV SOM IKKE BLIR GODTATT E SPILLEPLAN SOM IKKE ER NEVNT (FINESSE ELLER TOPPING) TL skal ikke godkjenne at den som fremsatte kravet, gjør bruk av en spilleplan som ikke er nevnt, og hvis suksess er avhengig av at et bestemt kort finnes hos en av motstanderne og ikke hos den andre - med mindre en motstander har unnlatt å følge dette kortets farge før kravet ble fremsatt, eller senere ville unnlate å følge fargen ved en normal* spilleplan; eller hvis en slik spillemåte ville være irrasjonell. *Når det gjelder bestemmelsene i §69 og §71, vil "normal" spillemåte omfatte spillemåter som ville ansees som skjødesløse eller under vanlig standard for den spiller det gjelder, men ikke irrasjonelle spillemåter.

204 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §71. ANNULLERING AV AVSTÅELSE En avståelse må bli stående når den først er gjort, men innenfor den korrigeringsfrist** som er fastsatt i §79C, skal TL annullere en avståelse i følgende tilfeller: **Korrigeringsfristen er normalt 30 minutter dersom arrangøren ikke har bestemt noe annet. A NÅR STIKKET OVERHODET IKKE KAN TAPES Hvis en spiller har avstått et stikk som hans side ikke kunne ha tapt ved noe lovlig spill av resterende kort.

205 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §71. ANNULLERING AV AVSTÅELSE B NÅR KONTRAKTEN ALLEREDE ER VUNNET ELLER BETET Hvis spilleføreren har gjort en avståelse som medfører bet i en kontrakt som allerede er vunnet, eller en motspiller har gjort en avståelse som medfører at en kontrakt som hans side allerede hadde betet, ble vunnet. C URIMELIG AVSTÅELSE Dersom en spiller har avstått et stikk som ikke kunne tapes ved normalt* spill av de resterende kort. Før den avstående side avgir en melding på en påfølgende mappe, eller før runden er avsluttet, skal TL annullere avståelsen av et stikk som ikke kunne bli tapt ved noen form for normalt* spill av de resterende kort * Når det gjelder bestemmelsene i §69, §70 og §71, vil "normal" spillemåte omfatte spillemåter som ville ansees som skjødesløse eller under vanlig standard for den spiller det gjelder, men ikke irrasjonelle spillemåter.

206 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §72. GENERELLE PRINSIPPER A OVERHOLDELSE AV LOVENE 1.DELTAGERNES GENERELLE FORPLIKTELSE Når man spiller turneringsbridge, skal man nøye overholde lovene. 2.SCORING AV VUNNE STIKK En spiller må ikke med vitende og vilje godta at egen side får score for et stikk som denne ikke har vunnet, og heller ikke godta en avståelse av stikk motstanderne ikke kunne tape. 3.AVKALL PÅ STRAFF I turneringsbridge kan ikke en spiller på eget initiativ gi avkall på straff for et lovbrudd fra egen side selv om han mener at egen side ikke har lidd skade (men man kan be TL gi avkall på straff - se §81C8).

207 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §72. GENERELLE PRINSIPPER 4.IKKE-FEILENDE SPILLERS UTØVELSE AV LOVLIGE VALGMULIGHETER Når lovene gir den uskyldige side valgmuligheter etter at en motstander har begått en uregelmessighet, er det korrekt å velge den mulighet som gir størst fordel. 5.FEILENDE SPILLERS VALGMULIGHETER Med unntak av hva som er foreskrevet i §16C2**, er det for den feilende side, når man har oppfylt den foreskrevne straff for et lovbrudd gjort i vanvare, korrekt å melde eller spille på en måte som er fordelaktig, selv om man på denne måte kan synes å tjene på sitt eget lovbrudd. **§16C2 sier at for den feilende side er informasjon som framkommer ved egen tilbaketrukket handling eller fra tilbaketrukket handling fra motstanders side urettmessig.

208 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §72. GENERELLE PRINSIPPER 6.ANSVARET FOR GJENNOMFØRING AV LOVBESTEMMELSENE Ansvaret for å ilegge straff for uregelmessigheter og gi erstatning for skade ligger utelukkende hos turneringslederen og lovene, ikke hos spillerne selv. B BRUDD PÅ LOVENE 1. JUSTERT SCORE Hvis TL anser at en feilende kunne ha visst, da uregelmes-sigheten ble begått, at uregelmessigheten sannsynligvis kunne skade den ikke-feilende side, skal TL forlange at meldingene og spillet fortsetter. Dersom han, etter at spillet er slutt, finner at den feilende side tjente på uregelmessigheten, skal han tildele justert score.

209 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §72. GENERELLE PRINSIPPER 2.MED FORSETT En spiller må ikke bryte loven med forsett, selv om han er villig til å oppfylle den straff som måtte være foreskrevet for lovbruddet. 3.AV VANVARE Det eksisterer ingen forpliktelse til å påtale et lovbrudd som egen side har begått av vanvare (men når det gjelder feilaktig forklaring - se fotnoten til §75). 4.FORSØK PÅ Å SKJULE ET LOVBRUDD En spiller kan ikke forsøke å skjule et lovbrudd som er begått av vanvare, som for eksempel ved å begå en ny revoke, skjule et kort som er innblandet i en revoke, eller blande kortene i utide.

210 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §73. KOMMUNIKASJON MELLOM MAKKERE A KORREKT METODE FOR KOMMUNIKASJON MELLOM MAKKERE 1.HVORDAN KOMMUNIKASJON FOREGÅR Kommunikasjon mellom makkere under meldingsforløpet og spillet skal bare foregå ved hjelp av selve meldingene og spillet. 2.KORREKT FORM FOR MELDINGER OG SPILL Meldinger og spill skal foregå uten særskilte ettertrykk, tonefall eller andre særegenheter, og uten unødig nøling eller hastverk (men arrangøren kan forlange obligatoriske pauser, som for eksempel i første melderunde, etter en advarsel om hoppbud, eller i første stikk).

211 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §73. MEDDELELSE MELLOM MAKKERE B UKORREKT KOMMUNIKASJON MELLOM MAKKERE 1.UBERETTIGET INFORMASJON Kommunikasjon mellom makkere skal ikke foregå ved hjelp av måten meldinger eller spill blir utført på, gjennom tilleggsbemerkninger eller bevegelser, eller ved hjelp av spørsmål som stilles eller ikke stilles til motstanderne, eller gjennom alerter og forklaringer som blir gitt eller ikke gitt dem. 2.FORHÅNDSAVTALTE KOMMUNIKASJONSMETODER Den alvorligste forseelse mot de etiske reglene som overhodet kan tenkes, er at et makkerpar utveksler informasjon gjennom forhåndsavtalte kommunikasjonsmetoder andre enn dem som er anerkjent i lovene. Et par som blir funnet skyldig i å bruke slike metoder risikerer eksklusjon.

212 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §73. MEDDELELSE MELLOM MAKKERE C NÅR EN SPILLER MOTTAR URETTMESSIG INFORMASJON FRA SIN MAKKER Når en spiller har mottatt urettmessig informasjon fra sin makker - f.eks. via en bemerkning, et spørsmål, en forklaring, en bevegelse, en særegen adferd, et særskilt ettertrykk, et uvanlig tonefall, hastverk eller nøling - må spilleren omhyggelig unngå å utnytte den på noen som helst måte som kan være fordelaktig for egen side.

213 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §73. MEDDELELSE MELLOM MAKKERE D VARIASJONER I TEMPO ELLER SPILLEMÅTE 1.UFRIVILLIGE VARIASJONER Det er ønskelig, selv om det ikke alltid er nødvendig, at spillerne spiller kortene i et jevnt tempo og på samme måte. I posisjoner hvor variasjon i måte eller tempo kan tjene til egen sides fordel, må man være spesielt forsiktig. For øvrig er det i seg selv intet brudd på de etiske reglene dersom man ufrivillig varierer tempoet eller måten en melding eller et spill blir gjort på. Men det er bare for motstanderne det er korrekt å trekke slutninger av slike variasjoner, og de gjør det på egen risiko. 2.FORSETTLIGE VARIASJONER En spiller må ikke prøve å villede en motstander ved hjelp av bemerkning eller bevegelse, ved å skynde seg eller nøle med en melding eller et spill (som når man nøler før man spiller en singleton), eller gjennom måten meldinger eller spillet blir gjennomført på.

214 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §73. MEDDELELSE MELLOM MAKKERE E NARRING Det er korrekt for alle spillere å prøve å narre en motstander med en melding eller et spill (så lenge narringen ikke er beskyttet av en skjult makkeravtale). Det er fullstendig korrekt å unnlate å gi informasjon til motstanderne, ved å melde og spille uten minste variasjon i tempo eller måte. F BRUDD PÅ DE ETISKE REGLENE Når et brudd på de etiske reglene som beskrevet i denne paragraf fører til skade for en uskyldig motstander, skjer følgende:

215 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §73. MEDDELELSE MELLOM MAKKERE 1.HVIS DET ER PÅVIST AT EN SPILLER HAR HAND-LET UT FRA URETTMESSIG INFORMASJON Hvis TL finner at en spiller blant logiske alternative handlingsmåter valgte en som beviselig kan antas å ha vært antydet fremfor en annen, gjennom makkers bemerkning, adferd, tempo eller lignende, skal TL tildele et justert resultat (se §16). 2.HVIS EN SPILLER ER PÅFØRT SKADE VED ULOVLIG NARRING Hvis TL finner at en uskyldig spiller har trukket en feilaktig slutning av en bedragerisk bemerkning, adferd, tempo eller lignende, og motstanderen som narret spilleren på det tidspunkt da handlingen ble begått kunne vite at narringen kunne tjene til fordel for den narrede selv, skal TL tildele et justert resultat (se §12).

216 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §74. OPPFØRSEL OG ETIKETTE A KORREKT HOLDNING 1.HØFLIGHET Spillerne bør til enhver tid innta en høflig holdning til enhver tid. 2.ETIKETTE I ORD OG HANDLING Spillerne bør omhyggelig unngå enhver bemerkning eller handling som kan ergre eller sjenere andre spillere, eller forstyrre deres glede over spillet. 3.OVERHOLDELSE AV KORREKT FREMGANGSMÅTE Alle spillere bør følge ensartede og korrekte fremgangsmåter i meldinger og spill.

217 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §74. OPPFØRSEL OG ETIKETTE B ETIKETTE Enhver spiller bør avholde seg fra: 1.å ikke spillet tilstrekkelig oppmerksomhet. 2.å komme med overflødige kommentarer under meldingsforløpet og spillet. 3.å ta frem et kort før det er vedkommendes tur til å spille. 4.å forlenge spillet unødig (for eksempel ved å spille selv om man vet med sikkerhet at resten står) for å bringe en motstander ut av fatning. 5.å tilkalle turneringslederen på en måte som er uhøflig overfor én eller de øvrige deltagere.

218 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §74. OPPFØRSEL OG ETIKETTE C BRUDD PÅ DE ETISKE REGLENE Følgende blir å betrakte som brudd på de etiske reglene: 1.å bruke forskjellige benevnelser på samme melding eller spill. 2.å tilkjennegi tilfredshet eller misnøye med en melding eller et spill. 3.å tilkjennegi en forventning eller hensikt om å vinne eller tape et stikk som ikke er fullført. 4.å komme med kommentarer under meldings- og spilleforløpet, eller på annen måte oppføre seg slik at det henleder oppmerksomheten på et viktig poeng eller på antallet stikk som fortsatt trenges for et vellykket resultat.

219 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §74. OPPFØRSEL OG ETIKETTE 5.å se anspent på noen av spillerne under meldings- og spilleforløpet, eller se på en annen spillers hånd i den hensikt å se kortene, eller å iaktta hvor spilleren trekker kort fra (men det er korrekt å handle ut fra informasjon som man har fått ved å se en motstanders kort av vanvare*). *Når det gjelder tilfeller der en spiller kan ha fremvist kort med forsett - se §73. 6.å vise åpenbar mangel på ytterligere interesse for en giv (for eksempel ved å legge sammen kortene). 7.å bevisst variere det normale tempo for meldinger eller spill for å bringe en motstander ut av fatning. 8.å forlate bordet uten grunn før runden er offisielt avsluttet.

220 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §75. MAKKERAVTALER A SPESIELLE MAKKERAVTALER Spesielle makkeravtaler må være fullstendig og ubetinget tilgjengelige for motstanderne (se §40), uansett om de er klart avtalt eller underforståtte. Den informasjon som formidles til makker gjennom slike avtaler må ha sitt grunnlag i meldinger, spill og betingelsene for den aktuelle giv. B BRUDD PÅ MAKKERAVTALER Det er ikke ukorrekt av en spiller å bryte makkeravtaler som er kunngjort, så lenge makkeren ikke er klar over at den blir brutt (men regelmessige brudd innenfor et makkerskap kan skape underforståtte avtaler, og disse må kunngjøres). Ingen spiller har noen plikt til å avsløre for motstanderne at han har brutt en kunngjort avtale, og hvis motstanderne deretter blir påført skade, for eksempel ved at de trekker feilaktig slutning av et slikt brudd på en avtale, har de ikke krav på erstatning.

221 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §75. MAKKERAVTALER C SVAR PÅ SPØRSMÅL OM MAKKERAVTALER Når en spiller som svar på spørsmål fra en motstander forklarer hva makkers melding eller spill betyr (se §20**), skal ha avdekke all den spesielle informasjon som han får ut av det gjennom en makkeravtale eller erfaring fra makkerskapet. Men han behøver ikke avsløre slutninger som kan trekkes på grunnlag av generelle kunnskaper og erfaring. **§20 omhandler gjentagelse og forklaring av meldinger.

222 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §75. MAKKERAVTALER D KORRIGERING AV FEIL I FORKLARING 1.NÅR DEN FORKLARENDE OPPDAGER SIN EGEN FEIL Hvis en spiller etterpå oppdager at han selv har gitt en feilaktig eller ufullstendig forklaring, må han omgående tilkalle TL (som vil anvende §21 eller §40C).

223 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §75. MAKKERAVTALER 2.DEN FORKLARENDES MAKKER LEGGER MERKE TIL FEILEN En spillerfører, hvis makker har gitt en feilaktig forklaring, må ikke korrigere feilen før etter den avsluttende pass. Han må heller ikke indikere på noen måte at det er begått noen feil. En motspiller må ikke korrigere feilen før etter at spillet er fullført. Etter å ha tilkalt TL ved tidligste lovlige anledning (etter avsluttende pass som spillefører, etter avsluttet spill som motspiller), må spilleren informere motstanderne om at, etter hans mening, var makkers forklaring ukorrekt*. *Spillerens (og TLs) ansvar kan klargjøres ved to eksempler som viser hva som skjer etter at motstanderne har fått villedende forklaring. I begge de følgende eksempler har Nord åpnet med 1 NT og Syd, som har en svak hånd med lang ruterfarge, har meldt 2¨, som er ment som avslag.Imidlertid forklarer Nord som svar på spørsmål fra Vest, at Syds bud er sterkt og kunstig og spør etter majorfarger.

224 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §75. MAKKERAVTALER Eksempel 1 - Feilaktig forklaring: Den foreliggende makkeravtale går ut på at 2 Ruter er et naturlig avslag - feilen ligger i Nords forklaring. Denne forklaringen er et lovbrudd, ettersom Øst-Vest har krav på en nøytral beskrivelse av Nord-Syds avtale (når et slikt lovbrudd påfører Øst-Vest skade, skal turneringslederen fastsette et justert resultat). Hvis Nord senere blir klar over sin feil, må Nord omgående gjøre TL oppmerksom på den. Syd må ikke gjøre noe som helst for å korrigere den feilaktige forklaringen så lenge meldingsforløpet fortsetter. Etter den avsluttende pass bør Syd, dersom Syd blir spillefører eller blindemann, tilkalle TL, og frivillig gi en korrigering av forklaringen. Hvis Syd blir motspiller, tilkaller Syd TL og korrigerer forklaringen når spillet er avsluttet.

225 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §75. MAKKERAVTALER Eksempel 2 - Feilaktig bud: Makkeravtalen er som Nord har forklart - 2 Ruter er sterk og kunstig - og feilen ligger i Syds bud. Her er det ikke skjedd noe lovbrudd, ettersom Øst- Vest faktisk fikk en nøyaktig beskrivelse av Nord-Syds avtale. De har ikke noe krav på å få en nøyaktig beskrivelse av Nord-Syds hender. (Uansett om de blir påført skade eller ikke, skal turneringslederen la resultatet bli stående. Men hvis det ikke foreligger bevis for det motsatte, skal TL gå ut fra at det er gitt en feilaktig forklaring og ikke avgitt et feilaktig bud.) Syd må ikke korrigere Nords forklaring (eller gjøre TL oppmerksom på den) med det samme, og har heller intet ansvar for å gjøre det senere. I begge eksemplene vet Syd, som har hørt Nords forklaring, at budet 2 Ruter er blitt misforstått. Denne kunnskapen er "urettmessig informasjon" (se §16A), og Syd må derfor være omhyggelig med ikke å basere sine påfølgende handlinger på denne informasjon (hvis Syd gjør det, skal TL fastsette et justert resultat). Hvis Nord for eksempel kommer med et nytt bud på 2 Grand, har Syd urettmessig informasjon om at dette budet bare benekter fire kort i noen av majorfargene. Men Syds ansvar krever at Syd handler som om Nord hadde gjort et sterkt utgangsforsøk overfor en svak svarhånd, og dermed vist maksimumshånd.

226 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §76. TILSKUERE A TILSKUERNES OPPFØRSEL UNDER MELDINGS- OG SPILLEFORLØPET 1.BARE ÉN HÅND En tilskuer bør ikke se på kortene til mer enn én spiller, uten etter særskilt tillatelse. 2.PERSONLIGE REAKSJONER En tilskuer må ikke tilkjennegi noen reaksjoner på meldinger eller spill mens en hånd er i spill. 3.SÆREGEN ADFERD ELLER BEMERKNINGER Så lenge en runde pågår, må tilskueren avholde seg fra særegen adferd eller bemerkninger av noe slag (innbefattet samtale med noen av spillerne). 4.HENSYN TIL SPILLERNE En tilskuer må på ingen måte forstyrre noen av spillerne.

227 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §76. TILSKUERE B TILSKUEREN MÅ IKKE GRIPE INN I SPILLET En tilskuer kan ikke påtale en uregelmessighet eller feil, og heller ikke uttale seg om noe spørsmål vedrørende lovene eller faktiske forhold, unntatt på forespørsel av turneringslederen.

228 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §77. SCORINGSTABELL FOR TURNERINGSBRIDGE TREKKVERDI Tildeles spilleførerens side hvis kontrakten blir vunnet. For hvert trekk som er budt og vunnet. TRUMFFARGE(kl)(ru)(hj)(sp) Udoblet Doblet Redoblet GRANDKONTRAKTUD D RD Første trekk budt og vunnet Hvert påfølgende trekk En trekkverdi på 100 poeng eller mer (meldt og vunnet) på én mappe er UTGANG. En trekkverdi på mindre enn 100 poeng er DELSCORE.

229 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §77. SCORINGSTABELL FOR TURNERINGSBRIDGE BONUSER Som tildeles spilleførerens side. SLEMMER Lilleslem (12 stikk) budt og vunnet Storeslem (13 stikk) budt og vunnet OVERSTIKK Hvert overstikk (stikk i tillegg til kontrakten) UdobletTrekkverdiTrekkverdi Doblet Redoblet

230 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §77. SCORINGSTABELL FOR TURNERINGSBRIDGE BONUSER FOR UTGANG, DELSCORE, OPPFYLT KONTRAKT UTGANG i faresonen500 UTGANG utenfor faresonen300 Enhver DELSCORE 50 Enhver doblet, men ikke redoblet kontrakt 50 Enhver redoblet kontrakt100

231 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §77. SCORINGSTABELL FOR TURNERINGSBRIDGE STRAFF FOR BETER Score som tildeles spilleførerens motstander hvis kontrakten ikke blir vunnet. BETER (stikk som spilleføreren mangler på å oppfylle kontrakten) Utenfor faresonenUD D RD Første bet Andre og tredje bet Fjerde og hver påfølgende bet

232 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §77. SCORINGSTABELL FOR TURNERINGSBRIDGE BETER (stikk som spilleføreren mangler på å oppfylle kontrakten) I faresonenUD D RD Første bet Hver påfølgende bet

233 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §78. UTREGNINGSMETODER A UTREGNING MED POENG Ved utregning med poeng (i parturneringer) blir hver deltager tildelt poeng etter sammenligning av scorer oppnådd av forskjellige deltagere som har spilt samme mappe: To poeng- enheter** (hele eller halve poeng) for hver score som er lavere enn deltagerens egen, én poengenhet for score som er lik deltagerens egen, og null poengenheter for hver score som er bedre enn deltagerens egen**. **I Norge er en poengenhet ett (1) poeng. **Hvis et spill av en eller annen grunn må regnes ut i to eller flere grupper (f.eks. en feildublett) skal "toppen" i hver gruppe aldri være mindre enn 60% av høyest oppnåelige poeng dersom spillet var regnet i én gruppe.

234 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §78. UTREGNINGSMETODER B UTREGNING MED INTERNASJONALE MATCHPOENG (IMP) Ved utregning med internasjonale matchpoeng blir den totale poengdifferanse mellom de to scorer som sammenlignes for hver gruppe, omregnet til internasjonale matchpoeng (IMP) i samsvar med følgende tabell: PoengforskjellIMPPoengforskjellIMP og mer24

235 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §78. UTREGNINGSMETODER C UTREGNING MED TOTALPOENG Ved utregning med totalpoeng blir den samlede score for alle mapper som er spilt, resultatet for hver deltager. D SPESIELLE UTREGNINGSMETODER Det er tillatt å anvende spesielle utregningsmetoder som er godkjent av den arrangerende organisasjon. Den arrangerende organisasjon bør før enhver konkurranse offentliggjøre konkurransevilkårene med detaljer for påmelding, utregningsmetoder, fastsettelse av vinnere, avgjørelser ved uavgjort resultat og lignende.

236 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §79. VUNNE STIKK A ENIGHET OM VUNNE STIKK Det skal være oppnådd enighet om antallet av stikk som er vunnet, før alle fire hender er lagt tilbake i mappen. B UENIGHET OM VUNNE STIKK Hvis det senere oppstår en uenighet, må turneringslederen tilkalles. Det kan ikke tildeles noen økt score med mindre TL blir tilkalt før runden er avsluttet som beskrevet i §8 (men §69 eller §71 kan slå igjennom denne bestemmelsen når det har skjedd en godtagelse eller en avståelse**). **§69 omhandler godtagelse av krav eller avståelse, mens §71 omhandler annullering av avståelse.

237 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §79. VUNNE STIKK C FEIL I REGNSKAPET Hvis det er begått en feil ved beregningen eller bokføringen av en score man var blitt enig om, kan feilen rettes opp før utgangen av den frist som er fastsatt av arrangøren, uansett om feilen er begått av en spiller eller scorer. Korrigeringsfristen utløper 30 minutter etter at den offisielle score er fullført og lagt ut til gjennomsyn, med mindre arrangøren fastsetter et senere tidspunkt*. *Det kan også fastsettes et tidligere tidspunkt, dersom en konkurranse har en spesiell karakter som krever det.

238 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §80. ARRANGERENDE ORGANISASJON En arrangerende organisasjon som leder en turnering i samsvar med disse lover, har følgende plikter og myndighet: A TURNERINGSLEDER å oppnevne turneringsleder. Hvis det ikke finnes noen TL, bør spillerne peke ut en fra sine egne rekker til å utføre hans funksjoner. B FORHÅNDSARRANGEMENT å forberede arrangementet av turneringen, innbefattet spillelokaler, innkvartering og utstyr. C SPILLETIDER å fastsette dag og klokkeslett for hver omgang.

239 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §80. ARRANGERENDE ORGANISASJON D PÅMELDINGSVILKÅR å fastsette påmeldingsvilkår. E SPESIELLE FORHOLD å fastsette spesielle betingelser for meldinger og spill (som for eksempel skrevne meldinger, meldebokser, skjermer - straffebestemmelser for handlinger som ikke overføres gjennom en skjerm, kan i så fall suspenderes). F TILLEGGSBESTEMMELSER å offentliggjøre eller meddele bestemmelser som kan supplere, men ikke stå i strid med disse lovene. G APPELLER å sørge for at det finnes en appellkomité.

240 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §81. TURNERINGSLEDERENS PLIKTER OG MYNDIGHET A OFFISIELL STATUS Turneringslederen er den offisielle representant for den arrangerende organisasjon. B ANSVAR OG BEGRENSNINGER 1.TEKNISK LEDELSE Turneringslederen har ansvaret for den tekniske ledelse av turneringen. 2.OVERHOLDELSE AV LOVER OG BESTEMMELSER Turneringslederen er bundet av nærværende lover og av tilleggsbestemmelser som er kunngjort av den arrangerende organisasjon.

241 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §81. TURNERINGSLEDERENS PLIKTER OG MYNDIGHET C PLIKTER OG MYNDIGHET Turneringslederens plikter og myndighet vil normalt omfatte følgende: 1.ASSISTENTER Å oppnevne assistenter i den utstrekning det kreves for utførelsen av vedkommendes plikter. 2.PÅMELDING Å motta påmeldinger og sette opp fortegnelse over deltagerne. 3.SPILLEFORHOLD Å sørge for at det vil være egnede spilleforhold, og gjøre deltagerne kjent med dem. 4.DISIPLIN Å sørge for å holde disiplin, og passe på at spillet blir avviklet på en ordentlig måte.

242 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §81. TURNERINGSLEDERENS PLIKTER OG MYNDIGHET 5.LOVENE Å sørge for at lovene blir etterlevd, samt fortolke dem og gi spillerne råd om deres rettigheter og ansvar etter lovene. 6.FEIL Å korrigere enhver feil eller uregelmessighet som spillerne på en eller annen måte blir klar over, innen utgangen av den korrigeringsfrist som er fastsatt i samsvar med §79C**. **Korrigeringsfristen er normalt 30 minutter dersom arrangøren ikke har bestemt noe annet. 7.ILEGGELSE AV STRAFF Å ilegge straff når straff kommer til anvendelse. 8.AVKALL PÅ STRAFF Å gi avkall på straff selv om straff kunne komme til anvendelse, på eget skjønn eller etter anmodning fra den ikke-feilende side.

243 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §81. TURNERINGSLEDERENS PLIKTER OG MYNDIGHET 9.TVISTEMÅL Å bilegge tvistemål og henvise omtvistede spørsmål til det rette utvalg når dette er nødvendig. 10. REGNSKAP Å samle inn scorene og sette opp liste over resultatene. 11. RAPPORTER Å rapportere resultatene til den arrangerende organisasjon slik at de kan bli offisielt registrert. D DELEGERING AV PLIKTER Turneringslederen kan delegere enhver plikt som er nevnt under pkt. C ovenfor, men blir ikke dermed fritatt for ansvaret for at de blir korrekt utført.

244 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §82. KORRIGERING AV FEIL FREMGANGSMÅTE A TURNERINGSLEDERENS PLIKT Det er turneringslederens plikt å korrigere feil i fremgangsmåten og sørge for en avvikling av spillet som ikke står i strid med lovene. B KORRIGERING AV FEIL For å korrigere en feil i fremgangsmåten kan turneringslederen: 1.FASTSETTE JUSTERT RESULTAT Fastsette et justert resultat i samsvar med lovene. 2.FASTSETTE SÆRSKILT SPILLETID Utsette eller forlange at en bestemt mappe blir spilt.

245 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §82. KORRIGERING AV FEIL FREMGANGSMÅTE C FEIL BEGÅTT AV TURNERINGSLEDEREN Hvis turneringslederen har truffet en avgjørelse, som han selv eller en eventuell hovedturneringsleder** senere finner ukorrekt, og ingen form for korrigering vil gjøre det mulig å regne ut poengene for mappen på normal måte, skal TL fastsette poeng direkte, og i så henseende betrakte begge sider som ikke-feilende. ** I større turneringer hvor det er flere turneringsledere, skal én turneringsleder være hovedansvarlig, mens de andre er hans assistenter.

246 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §83. ORIENTERE OM RETTEN TIL Å APPELLERE Hvis turneringslederen mener at det vil være på sin plass å få overprøvet sin egen avgjørelse om et saksforhold, eller en anvendelse av skjønn (som for eksempel når TL tildeler et justert resultat ifølge §12), skal TL gi vedkommende deltager orientering om retten til å appellere.

247 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §84. AVGJØRELSER I UOMTVISTEDE SAKSFORHOLD Når turneringslederen blir tilkalt for å avgjøre et spørsmål i forbindelse med lover eller bestemmelser, og det råder enighet om selve saksforholdet, skal TL dømme på følgende måte: A INGEN STRAFF Hvis det ikke er foreskrevet noen straff i lovene, og det ikke er noen grunn til at turneringslederen skal bruke sin myndighet til skjønnsmessig avgjørelse, gir TL spillerne beskjed om å fortsette meldingsforløpet eller spillet. B STRAFF IFØLGE LOVENE Hvis et gitt tilfelle klart faller inn under en paragraf som fastsetter en bestemt straff for uregelmessigheten, tildeler turneringslederen denne straffen og påser at den blir oppfylt.

248 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §84. AVGJØRELSER I UOMTVISTEDE SAKSFORHOLD C SPILLEREN HAR FLERE VALGMULIGHETER Hvis en gitt paragraf gir en spiller et valg mellom flere former for straff, forklarer turneringslederen valgmulighetene og påser at én bestemt straff blir valgt og oppfylt. D TURNERINGSLEDEREN HAR FLERE VALGMULIGHETER Hvis en gitt paragraf gir turneringslederen et valg mellom å ilegge en bestemt straff eller å tildele et justert resultat, prøver TL å finne frem til et rettferdig resultat og dømmer, der hvor det er tvil, i den ikke-feilende sides favør. E SKJØNNSMESSIG STRAFF Hvis det har skjedd en uregelmessighet som lovene ikke har fastsatt en bestemt straff for, tildeler turneringslederen et justert resultat dersom det finnes en rimelig mulighet for at den ikke- feilende side er påført skade, samtidig som TL gjør den feilende side oppmerksom på retten til å appellere.

249 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §85 AVGJØRELSER I OMTVISTEDE SAKSFORHOLD Når turneringslederen blir tilkalt for å ta en avgjørelse i et spørsmål i forbindelse med lover eller bestemmelser, og det ikke er enighet om selve saksforholdet, skal TL gå frem på følgende måte: A TURNERINGSLEDERENS VURDERING Hvis turneringslederen er overbevist om at selve saksforholdet er brakt på det rene, skal TL fatte en avgjørelse som beskrevet i §84. B NÅR SAKSFORHOLDET IKKE ER KLARLAGT Hvis turneringslederen ikke er i stand til å bringe saksforholdet på det rene til sin fulle tilfredshet, skal TL fatte en avgjørelse som gjør det mulig å fortsette spillet, og gjøre spillerne oppmerksom på at de har rett til å appellere.

250 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §86. JUSTERT RESULTAT I LAGTURNERINGER A MIDDELSCORE VED IMP-BEREGNINGER Når turneringslederen velger å fastsette poeng direkte i form av 60% (se §84**) til en ikke-feilende deltager i en lagturnering, er dette 3 IMP. **§84E: Hvis det har skjedd en uregelmessighet som lovene ikke har fastsatt en bestemt straff for, tildeler turneringslederen et justert resultat dersom det finnes en rimelig mulighet for at den ikke-feilende side er påført skade, samtidig som TL gjør den feilende side oppmerksom på retten til å appellere.

251 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §86. JUSTERT RESULTAT I LAGTURNERINGER B KORRIGERTE SCORER SOM IKKE BALANSERER I KAMPER ETTER UTSLAGSMETODEN Når turneringslederen tildeler korrigerte scorer som ikke balanserer hverandre (se §12C**) i kamper etter utslagsmetoden, blir resultatet for hver deltager regnet ut særskilt for vedkommende spill. Deretter blir gjennomsnittet av de to resultatene tildelt begge deltagerne. **Utdrag av §12C: Når turneringslederen fastsetter en korrigert score i stedet for den score som faktisk er oppnådd etter en uregelmessighet, er scoren for den ikke-feilende side den gunstigste score som ville vært rimelig dersom uregelmessigheten ikke hadde skjedd - og for den feilende side den mest ugunstige som i det hele tatt ville være sannsynlig. Scoren som tildeles de to sidene, behøver ikke balansere hverandre.

252 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §86. JUSTERT RESULTAT I LAGTURNERINGER C UTSKIFTING AV SPILL Turneringslederen skal ikke anvende sin myndighet til å forlange omgiv av et bestemt spill ifølge §6 når resultatet av kampen, uten dette spillet, kan være kjent for deltagerne. I stedet tildeles et justert resultat.

253 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §87. FEILSORTERT MAPPE A DEFINISJON En mappe betraktes som "feilsortert" hvis turneringslederen finnet at ett eller flere kort er lagt på feil plass i mappen, slik at deltagerne, hvis scorer skal sammenlignes direkte, ikke har spilt spillet i nøyaktig samme form. B UTREGNING AV FEILSORTERT MAPPE Når turneringslederen regner ut poengene for en feilsortert mappe, bringes det på det rene så langt som det er mulig hvilke scorer som er gjort på spillets korrekte form, og hvilke på den forandrede form. På dette grunnlag deler TL scorene i to grupper, og regner ut hver gruppe for seg i samsvar med bestemmelsene som er gitt av den arrangerende organisasjon**. **Hvis et spill av en eller annen grunn må regnes ut i to eller flere grupper (f.eks. en feildublett) skal "toppen" i hver gruppe aldri være mindre enn 60% av høyest oppnåelige poeng dersom spillet var regnet i én gruppe.

254 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §88. TILDELING AV ERSTATNINGSPOENG Når en ikke-feilende deltager i en par- eller singelturnering må godta en prosentvis tildeling av poeng uten selv å ha begått noen feil og uten å ha noen valgmulighet, skal en slik deltager tildeles minimum 60% av det totale antall poeng deltageren kunne ha oppnådd på dette spillet, eller en så høy prosentandel av poengene som deltageren oppnådde som faktisk resultat på de øvrige spillene i vedkommende omgang, dersom denne prosentandelen var høyere enn 60%.

255 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §89. STRAFFEBESTEMMELSER FOR SINGELTURNERINGER I singelturneringer skal turneringslederen håndheve både straffebestemmelsene som er gitt i disse lovene, og bestemmelsene om tildeling av justerte resultater, i samme utstrekning mot begge spillere på den feilende side, selv om bare én av dem skulle være ansvarlig for uregelmessigheten. Men når TL tildeler justert resultat, skal det ikke tildeles straffepoeng mot den feilendes makker, hvis denne etter Tls mening ikke har noe ansvar for lovbruddet.

256 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §90. DISIPLINÆRSTRAFF A TURNERINGSLEDERENS MYNDIGHET I tillegg til å gjennomføre straffebestemmelsene i disse lovene kan TL også tildele straff for enhver forseelse som unødig hindrer eller forsinker spillet, sjenerer andre deltagere, bryter mot korrekt fremgangsmåte, eller krever at det tildeles justert resultat ved et annet bord. B FORSEELSER SOM KAN BLI GJENSTAND FOR STRAFF Forseelser som kan bli gjort gjenstand for straff, omfatter følgende - men er ikke begrenset til: 1.KOMME FOR SENT Når en deltager ankommer etter den kunngjorte starttid. 2.LANGSOMT SPILL Når en deltager spiller unødig langsomt.

257 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §90. DISIPLINÆRSTRAFF 3.HØYLYTT DISKUSJON Ved enhver diskusjon om meldinger, spill eller resultat av en mappe når diskusjonen kan høres ved et annet bord. 4.SAMMENLIGNING AV SCORER Ved enhver sammenligning av scorer med en annen deltager så lenge vedkommende omgang pågår**. **Barometerturneringer og lignende turneringer er unntatt. 5.BERØRING AV ANNEN SPILLERS KORT Ved enhver berøring eller behandling av kort som tilhører en annen spiller (§7). 6.LEGGE KORTENE FEIL I MAPPEN Når ett eller flere kort plasseres i feil lomme på mappen.

258 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §90. DISIPLINÆRSTRAFF 7.FEIL I FREMGANGSMÅTEN Ved enhver feil i fremgangsmåten (som for eksempel unnlatelse av å telle kortene på hånden, spill av feil mappe osv.) som medfører at noen av deltagerne får tildelt justert resultat. 8.UNNLATELSE AV Å FØYE SEG ETTER BESTEMMELSER OG INSTRUKSER Ved enhver unnlatelse av omgående å føye seg etter bestemmelsene for turneringen eller instrukser fra turneringslederen.

259 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §91. STRAFF ELLER UTELUKKELSE A TURNERINGSLEDERENS MYNDIGHET I utførelsen av sine plikter har turneringslederen spesielle myndigheter når det gjelder å sørge for orden og disiplin, slik at TL kan tildele disiplinærstraff i form av straffepoeng, eller utelukke en deltager fra den pågående omgang eller deler av den (TLs myndighet på dette punkt er inappellabel). B RETT TIL Å DISKVALIFISERE Turneringslederen har særskilt myndighet til å diskvalifisere en deltager når det foreligger grunn til det. Diskvalifiseringen må godkjennes av en eventuell hovedturneringsleder** eller av den arrangerende organisasjon. **I større turneringer hvor det er flere turneringsledere, skal én turneringsleder være hovedansvarlig, mens de andre er hans assistenter.

260 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §92. RETTEN TIL Å APPELLERE A DELTAGERNES RETT En deltager eller deltagerens lagkaptein kan appellere enhver avgjørelse turneringslederen har tatt ved vedkommendes bord. B TIDSFRIST FOR APPELL Enhver appell på en avgjørelse av turneringslederen må gjøres innen den tidsfrist som er fastsatt ifølge §79C**. **Tidsfristen er normalt 30 minutter dersom arrangøren ikke har bestemt noe annet. C HVORDAN APPELLEN ANMELDES Alle appeller skal gjøres gjennom turneringslederen. D ENIGHET BLANT DEM SOM APPELLERER En appell vil ikke bli prøvet med mindre begge spillere i et par (unntatt i singelturneringer), eller kapteinen på et lag, er enige i appellen. En fraværende spiller skal betraktes som enig.

261 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §93. FREMGANGSMÅTEN VED APPELLER A HVIS DET IKKE FINNES APPELLUTVALG Hvis det ikke fines noe appellutvalg (eller turneringsutvalg), skal en eventuell hovedturneringsleder** behandle og ta avgjørelse om alle appeller. Det samme gjelder dersom appellutvalget ikke kan komme sammen uten at avviklingen av turneringen forstyrres. **I større turneringer hvor det er flere turneringsledere, skal én turneringsleder være hovedansvarlig, mens de andre er hans assistenter. B NÅR DET FINNES APPELLUTVALG Når det finnes appellutvalg, gjelder følgende fremgangsmåte: 1.APPELLEN GJELDER LOVANVENDELSE Hovedturneringsleder** skal behandle og ta avgjørelse om de deler av en appell som dreier seg utelukkende om lover eller reglement. hans avgjørelse kan appelleres til appellutvalget. **I større turneringer hvor det er flere turneringsledere, skal én turneringsleder være hovedansvarlig, mens de andre er hans assistenter.

262 © NBF1998 Øyvind Ludvigsen §93. FREMGANGSMÅTEN VED APPELLER 2.ALLE ANDRE APPELLER Turneringsleder skal henvise alle andre appeller til appellutvalget for avgjørelse der. 3.PRØVING AV APPELLER Ved prøving av appeller kan appellutvalget anvende all den myndighet som ifølge disse lovene er tillagt turneringslederen, med unntak av at appellutvalget ikke kan tilsidesette TLs avgjørelse i spørsmål som gjelder lover eller reglement, eller når det gjelder TLs myndighet til å ilegge disiplinærstraff. Utvalget kan anbefale TL å omgjøre sin avgjørelse. C APPELL TIL NORSK BRIDGEFORBUND Etter at de ovennevnte metoder er uttømt, kan det gjøres en ytterligere appell til Norsk Bridgeforbund**. **I Norsk Bridgeforbund er det Lovutvalget (LU) som behandler slike appeller. Appeller til LU skal anmeldes gjennom turneringslederen.


Laste ned ppt "© NBF1998 Øyvind Ludvigsen FORORD TIL DEN NORSKE UTGAVEN "KAN" Det er på ingen måte en feil å unnlate å gjøre det. En ren beskrivelse av hvordan en spiller."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google