Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRINGEN OVERORDNET BILDE AV NORSK FINANSNÆRING OG UTFORDRINGER I ET IT-PERSPEKTIV Toppmøte Bank & Finans, 5. desember 2012 Adm.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRINGEN OVERORDNET BILDE AV NORSK FINANSNÆRING OG UTFORDRINGER I ET IT-PERSPEKTIV Toppmøte Bank & Finans, 5. desember 2012 Adm."— Utskrift av presentasjonen:

1 IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRINGEN OVERORDNET BILDE AV NORSK FINANSNÆRING OG UTFORDRINGER I ET IT-PERSPEKTIV Toppmøte Bank & Finans, 5. desember 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO

2 En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft Kilde: SSB

3 Effektivisering – Kundenes gevinst Effektivisering 1990 – 2011: Produktivitetsvekst 150 prosent Rentemarginen 1990 – 2012: Fra 5,3 til 2,0 prosentenheter Umulig å beregne presist besparelsene for kundene Størrelsesorden kan imidlertid belyses med et enkelt regnestykke:  Marginfall på 1,6 prosentpoeng fra midten av 1990-tallet  Fordelt like mye på innskuddrenter og lånerenter  Dagens innskudds- og lånevolumer Gir følgende grovt beregnede årlige gevinster: RenteinntekterRenteutgifterSum gevinst Husholdninger +7 mrd. kr.- 16 mrd. kr.23 mrd. kr. Ikke finansielle foretak + 4 mrd. kr.- 9 mrd. kr.13 mrd. kr. Sum 11 mrd. kr.- 25 mrd. kr.36 mrd. kr.

4 En betydelig skatteyter Sum utliknet skatt fordelt på næringer* Faste 2010-priser. Millioner kroner Kilde: SSB *Oljeutvinning er ikke inkludert i oversikten. Pga. endring av næringskodene fom vil det kunne forekomme mindre avvik.

5 Finansnæringen i Norge – en viktig vekstnæring Kilde: SSB Finansielle fordringer etter type mill. NOK

6 ECB 2012: Social cost retail payments, snitt i 13 EU-land: 0,96 % av BNP Snitt SE, DK, FI: 0.80 %, anslag hele EU: 1.11 % Tallene inkluderer ikke husholdningens kostnader Norges Bank Staff Memo 2009: Social cost retail payments in Norway: 0.49 % av BNP Tallene inkluderer kostnader for husholdningene Mest kostnadseffektive i Europa Men lønnsomheten?

7 Fra papir til elektronikk Milliarder transaksjoner Millioner oppdrag 1988: : : : 0,21 400

8 FNOs rolle i IT-strukturen  Selvreguleringen Fastsetter regler for transaksjons- og informasjonsutveksling mellom banker  Ansvaret for følgende felles operasjoner: 2,8 millioner unike brukere 300 millioner transaksjoner pr år 7 millioner kort 1,2 milliarder transaksjoner 1.9 milliarder transaksjoner milliarder kroner  Alle tre er samfunnskritiske – store krav til operasjonell stabilitet Effektivitet er viktig, men forståelse, kontroll, innsyn og samarbeid er avgjørende! Inntjening er nødvendig!

9 Regjeringens digitaliseringssatsing Regjeringens oppdrag: Verdens beste digitale forvaltning  Fra juli 2012 krav til at leverandører skal sende e-faktura til staten d Det går raskt oppover I oktober ca , men kvalitetsbrister Bankenes b2b-løsning I oktober ca , og kvalitetskontroller Kilde: Difi  e-faktura utsendelse til borgerne (forbrukerne) som førstevalg Banknæringen har en god b2c-løsning  1,6 millioner brukere, 9 millioner avtaler  5500 bedrifter utsteder e-faktura til kundene (forbrukere)  Prognose antall e-fakturatransaksjoner 2012: 40 millioner Gjennom bankenes løsning når en også statens foretrukne løsning (PEPPOL) Statens løsning (PEPPOL)  Potensialet er stort og banknæringen ønsker samarbeid med staten for å kunne realisere regjeringens mål  Dialog er i gang

10 Banknæringen spiller en nøkkelrolle – BankID  Banknæringen har erfaring i digitalisering og nødvendig samordning for å få effekt (nettverksvirkninger)  er ett eksempel på dette  i ID-porten for offentlig forvaltning Gir forvaltningen tilgang til eID (på høyeste nivå) og som er utbredt blant borgerne  Banknæringen ønsker å bidra konstruktivt til at regjeringens digitale målsetting oppnås og til mer effektivt digitaliserte prosesser i samfunnet generelt

11 Digitalisering Papirbasert boliglånsprosess  Tar 16 dager  Omfatter 70 papirark  Genererer 9 postforsendelser Banker har fulldigitalisert boliglånsprosesser  Tar 1-2 dager  Ingen papirer  Ingen postforsendelser Hva venter vi på?  Ønsker en e-tinglysningslov, ikke bare forskrift om prøveprosjekter  Tinglysning av skjøter  Enkel tvangsinndrivelse på grunnlag av elektroniske sikkerhetsdokumenter

12 Kontantfri fremtid?  Kontanthåndtering er underskudd  Produksjon, destruksjon, telling, sortering, oppbevaring, transport, sikkerhet  Kontanter er tvungent betalingsmiddel. Forbud mot gebyr gir overforbruk  FNO, Virke, Finansforbundet og IKT-Norge har tatt til orde for å sidestille kontopenger og kontanter  Nye betalingsløsninger kan erstatte mye av kontantbruken, men hvor er inntjeningen når dagens tjenester er ”gratis”

13 Stabil og sikker drift!  Finansbedriftene forvalter en samfunnskritisk infrastruktur  Nedetid i IKT driftskomponenter kan på kort tid få store konsekvenser  Finansbedriftene legger ned betydelige ressurser for å sikre stabil og sikker drift  Finansbedriftene har ansvaret, men IKT- underleverandører har en viktig oppgave

14 Hvitvaskingsmetoder er i kontinuerlig endring  Begås av alt fra enkeltpersoner til organiserte kriminelle miljøer  Modus og metoder i kontinuerlig endring og utvikling  Nye produkter og internettjenester gjør hvitvaskingsarbeidet komplisert  Terrorfinansiering - en stadig mer aktuell problemstilling

15 Beredskap  Beredskap for situasjoner der driftskomponenter (og reservesteder) er slått ut - ulykker/terror - cyber-angrep - bortfall av tele/strøm Næringen øker felles innsats mot nettkriminalitet Etablerer fastere samarbeidsorganisasjon gjennom en FinansCERT  Beredskapsarbeidet må favne videre enn driftstabilitet Felles beredskap i næringen må kunne takle: - finansiell uro - feil i likviditetstilpasning i enkeltbanker - offentlig administrasjon - feilregistreringer Sertifiseringsopplegg for bankenes deltagelse i NICS Fokus på varslingsrutiner og beredskap  Det øves i hendelseshåndtering – også sammen med myndighetene (Beredskapsutvalget for finansiell infrastruktur)  Alternative løsninger for ”worst case” Det finnes alternative løsninger som har vært brukt

16 Investeringsbehov - investeringsvilje  Kontinuerlig oppgave å knytte nye brukerflater til infrastrukturen  Forretningsmodellenes styrke vil avgjøre investeringsevnen …..  og publikums incentiver til å ta nye effektive tjenester i bruk  Hvorfor ta i bruk nye tjenester når dagens tjenester er ”gratis”?  Nye og eksisterende tjenester, også kontanter, må prises riktig

17 Betalingsformidling er ikke IT  Betalingsformidling er transport av finansielle fordringer – ikke IT  Betalingsformidling er regulert virksomhet  Utvikling av betalingsinstrumenter er mye IT  IT-bransjen viktige for å utvikle nye betalingsinstrumenter  Utbredelse av nye betalingsinstrumenter krever samordning  Mellom betalingsformidlere og IT-leverandører  På betalersiden og på brukerstedsiden (”høna og egget”)  Mellom aktører i verdikjedene (mer komplekse)  Investeringene er høye - langsiktighet og stor risiko

18 Forventninger til IT-bransjen  Se løsninger i en helhet, også om helheten omfatter leveranser fra konkurrerende IT-selskaper  Kunne samarbeide i en verdikjede  Forstå forskjellen på betalingsformidling og IT  Finansbedrifter selger tjenester - ikke IT

19 FNO


Laste ned ppt "IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRINGEN OVERORDNET BILDE AV NORSK FINANSNÆRING OG UTFORDRINGER I ET IT-PERSPEKTIV Toppmøte Bank & Finans, 5. desember 2012 Adm."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google