Klasseskiller i pensjons-Norge Direktør Ole Jacob Frich FNH Årskonferanse 2000.

Presentasjon om: "Klasseskiller i pensjons-Norge Direktør Ole Jacob Frich FNH Årskonferanse 2000."— Utskrift av presentasjonen:

1 Klasseskiller i pensjons-Norge Direktør Ole Jacob Frich FNH Årskonferanse 2000

2 Hele pensjonssystemet i støpeskjeen Delvis som følge en ”ubevisst” underregulering av G og ”små” justeringer i -92 Lov om foretakspensjon Lov om innskuddsordninger Men også; Fleksibel pensjonsalder og Molandutvalget………neste år

3 Dagens tjenestepensjon er skjevt fordelt Uten Med ArbeidereFunksjonærer LavtlønnedeHøytlønnede Lav utdanningHøy utdanning KvinnerMenn Unge og eldreMiddelaldrende UorganiserteOrganiserte DeltidsansatteHeltidsansatte Ansatt i små bedrifterAnsatt i store bedrifter Bosatt i distrikteneBosatt i byer Nær 1 mill arbeidstakere i privat sektor står uten tjenestepensjon

4 endring i tilleggspensjonsprosenten endret knekkpunkt for opptjening av tilleggspensjon endret medisinske kriterier for; -sykepenger -attføring/med rehab -uførepensjon Endringer i Folketrygden...på 90 -tallet............. Fører det til økt interesse til tjenestepensjon?

5 Endringer i Folketrygden...på 90 -tallet............. Fører det til økt interesse til tjenestepensjon? behovprøving av ektefelletillegg nedkorting av stønadstid og sterkere behovsprøving av stønader til enslige forsørgere tekniske hjelpemidler (husholdingsart.) osv...osv...

6 Realutvikling i folketrygdens minstepensjon og grunnbeløp sammenliknet med utvikling i timelønn mannlig industriarbeider Minstepensjon (enslig) 129,1% Mannlig industriarbeider 92,6 % Grunnbeløpet vekst 27,7% % 1999 Kilde: SSB/RTV/FNH

7

8 Tjenestepensjonenes endrede rolle - et tilbakeblikk  Stadig større vekt på sosialpolitisk styring av tjenestepensjonene  Liten vekt på samfunnsøkonomiske effekter: -Mobilitet og fleksible karrierevalg  Liten vekt på avkastnings- og spareelementet i dagens ordninger  Ønske om å begrense skattesubsidiert sparing

9 Sammensetning av alderspensjonistenes inntekt 1986 - 1996

10 19861990 1996 Folketrygd67,0 %60,6 %63,6 % Tj.pensjon7,9 %13,1 %17,6 % Tjenestepensjonenes relative betydning for alderspensjonistenes velferd øker.

11 Andel bedrifter med kollektiv pensjonsforsikring

12 STORTINGET …flere bør få foretakspensjon…. ”komiteen mener det er et mål at flere skal få tilbud om foretakspensjon som et supplement til folketrygdens ytelser.” Komiteen mener derfor ”Det er viktig at regelverket ikke fremstår som stivbent eller kostnadskrevende, da dette vil svekke foretakenes interesse for å opprette foretakspensjonsordninger for sine ansatte. Komiteen mener et fleksibelt regelverk med stor grad av valgfrihet med hensyn til utformingen av foretakspensjonsordningen i det enkelte foretak vil bidra til at flere får tilbud om foretakspensjon.”

13 Sammenlignet med Selvig-utvalgets utredning (1998:1) har det blitt oppmykninger i forbindelse med lovarbeidet:  Ingen økning i minstekravet til opptjeningstid for full pensjon  Ingen innføring av komplisert og kostbar omsorgsopptjening  Valgfrihet om skattepliktige naturalytelser skal inngå i pensjonsgrunnlaget eller ei.

14 De mest positive endringene  Det åpnes for investeringsvalg i ytelsesbasert foretakspensjon  Oppmykning av fordelingskrav i form av knekkpunkt(70%)  Ingen tvangsutmelding av AFP-pensjonister  Fortsatt adgang til opphørende og avtrappende pensjonsutbetalinger (men minst 10 år)  Skattefradrag for tariffestede bruttoordninger for kommunalt fristilt virksomhet Lov om foretakspensjon

15 Andre viktige spørsmål i innstillingen  Sterkere medlemstilknytning for yngre og deltidsansatte, men utsatt ikrafttredelse  Felles definisjon av samboere  Flertallet mener det er viktig ut fra et rettferdighetsprinsipp at det gjelder felles regler for pensjonsalder i private og offentlige ordninger  Arbeiderpartiet har snudd og er nå for innskuddspensjon innenfor skattereglene  Og……. Det understrekes betydningen av at innskuddspensjon innføres fra 1. januar

16 Innskuddsbasert pensjon - mulige modeller

17 Innskuddsbasert pensjon - forvaltningsmodeller Forvaltning uten investeringsvalg: Avkastning inntil fastsatt avkastningsprosent tillegges pensjonskapitalen, øvrig avkastning til kapitalen eller innskuddsfondet. Investeringsvalg i kollektivordninger: Avkastning inntil fastsatt prosent tillegges pensjonskapitalen, øvrig avkastning til innskuddsfondet. Foretaket, eventuelt institusjonen, skal dekke evt. verdifall (0-garanti). Foretaket har investeringsbeslutningen Investeringsvalg for egen pensjonskonto: All avkastning tilføres pensjonskontoen. Individuell beslutning. All investeringsrisiko ligger på arbeidstager

18 Innskuddsbasert pensjon i arbeidsforhold  Innskuddsbasert alderspensjon kan utvides med ytelsesbaserte dekninger for uføre og etterlatte  Fradrag til innskuddsbaserte forsikrings- eller spareordninger kan være: * et bestemt beløp pr. medlem uavhengig av lønn * en bestemt prosent av medlemmets lønn * en bestemt prosent av et fastsatt lønnsgrunnlag * et beløp for hvert medlem beregnet på grunnlag av ulike prosentsatser for medlemmets lønnsgrunnlag inntil 6G, mellom 6 og 9 G og mellom 9 og 12G  Beløpet kan settes høyere for kvinner enn for menn  Innskuddsordninger med dødlighetsarv i Lov om Foretakspensjon

19 To ulike modeller Er dette en pensjonsordninger for bedrifter (små og mellomstore) som til nå har funnet ytelsesbaserte pensjonsordninger for dyre, kompliserte eller for lite fleksible eller er det en fleksibel modell som løser alle de problemer og kommer utenom de begrensninger som ligger i lov om foretakspensjon?

20 Ny lagdeling i pensjons-Norge?  innvandrere uten full opptjening i folketrygden og uten tjenestepensjon  minstepensjonister (og grupper med så lav inntekt mindre enn 138.000,- at de allikevel blir minstepensjonister)  + tilleggspensjon i Folketrygden  Folketrygden + IPA  Folketrygden + Tjenestepensjon (+ IPA) m.m  ”full pakke” + ordninger utenfor skattefavoriserte

21 Scenarier....... Folketrygden vil og private pensjonsordninger vil vokse i utbetalinger... Og flere vil få… Krav om økt fleksibilitet både i folketrygd og i private ordninger (eks; aldersgrense og utbetalingsprofil og investeringsvalg) Økt omfang skattestimulering bla. ved at det åpnes for innskuddsbaserte ordninger til nye arbeidstaker-grupper.

22 scenarier........ Sterkere engasjement fra arbeidstakerorganisasjonene i tjenestepensjons- spørsmål Fondering av folketrygden vil (trolig) komme... men form, innhold og innretning er usikker (Moland- utvalget) Ingen samordning mellom forsikring og folketrygd Bank og verdipapirfond vil kjempe om å ta større del i pensjonssparing. Nye distribusjons og informasjons kanaler

23 Internasjonal trend  en erkjennelse av at de demografiske forhold i neste århundre blir krevende  mer vanlig med livsløpsbasert opptjening  økt frihet til å velge/utforme pensjonsprodukter  investeringsvalg  fondering  adgang til både ytelses og innskuddsordninger