Lærerrollen og lærerutdanning NRLU 2. juni 2008 Hanna Marit Jahr.

Presentasjon om: "Lærerrollen og lærerutdanning NRLU 2. juni 2008 Hanna Marit Jahr."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lærerrollen og lærerutdanning NRLU 2. juni 2008 Hanna Marit Jahr

2 2 Kunnskapsdepartementet Organisering Arbeidet er organisert som et prosjekt Det er opprettet en styringsgruppe som ledes av dep.råd – medlemmer er Gisholt, Heder, Johansson, Raaum Det er opprettet en ressursgruppe – medlemmer Aasen HiV, Hanevik HiO, Haug HiV, Munthe UiS, Søgnen,Oslo kommune, Skarheim, Ut.dir Begge statsrådene deltar i arbeidet Meldingen skal legges fram ved årsskiftet

3 3 Kunnskapsdepartementet Åpen prosess Prosjektet er opptatt av åpen prosess. Innebærer kontakt med institusjoner og organisasjoner Statsrådene presenterer problemstillinger i sine foredrag og tar opp tema når UH- institusjoner besøkes. Fagseminar og samtaler med enkeltpersoner om synspunkt eller forskning som er relevant

4 4 Kunnskapsdepartementet Hvilke lærerutdanninger - problemer Allmennlærerutdanningen først og fremst, men også lærerutdanning ved universitet Problemstillinger: NOKUT-evalueringen – kritisk omtale av allmennlærerutdanningen og høyskolene Allmennlærerens fremtid? Differensiert lærerutdanning for grunnskolen? Lærerutdanningens lengde – utvikling mot master?

5 5 Kunnskapsdepartementet Kap. 1. Forslag Kap. 2. Begrunnelser Kap. 3. Lærerrollen – hva vet vi? Kap. 4. Lærerutdanningen Kap. 5. Lærerutdanningsinstitusjonene Kap. 6. Rekruttere og behold – utfordrende? Innholdselementer

6 6 Kunnskapsdepartementet Lærerrollen – lærerprofesjonen Hva definerer lærerrollen? Lærerrollens utvikling i Norge Krav og forventninger til lærerrollen i dag –Krav i nasjonale styringsdokumenter –Eksempel på skoleeiers og rektors krav og forventninger Hva sier forskningen om kompetanser en lærer bør ha? –Fagkompetanse - formidlingskompetanse –Andre kompetanser

7 7 Kunnskapsdepartementet Lærerkompetanse Fag- og formidlingskompetanse Relasjonskompetanse – elevaktivisering, evnen til å ta hensyn til ulike forutsetninger Regelledelseskompetanse – tydelig ledelse av læringsarbeidet Læringsstøtte

8 8 Kunnskapsdepartementet Østrem (2008) Nyutdannede lærere er gode på: Emosjonell støtte Klasseledelse Mindre gode på selve læringsarbeidet Lite refleksjon over egen praksis Lærerutdanningen tar i for liten grad utgangspunkt i praksis –

9 9 Kunnskapsdepartementet Krav til lærere på ulike trinn Kompetanseforskriften – hva skjer videre med den? Krav til lærere på 1.-7. trinn – begynner- opplæring, grunnleggende ferdigheter, flere fag? Krav til lærere på ungdomstrinnet – faglig fordypning, universitetsutdannede lærere?

10 10 Kunnskapsdepartementet Overgang mellom utdanning og yrke Evaluering og videreutvikling av prosjektet Veiledning av nyutdannede lærere– koble dette mot sertifisering? Skoleeiers og skoleleders ansvar for oppfølging av nyutdannede lærere

11 11 Kunnskapsdepartementet Sertifiseringsordninger Ulike former for sertifisering – koblet mot veiledning vil bli drøftet Sertifisering i andre profesjoner – særlig helseyrker Sertifisering av lærere i andre land – utredes i Sverige, er etablert i Skottland, England Eventuelt forslag om sertifisering av lærere i Norge – i så fall pilotering? Betydning for status?

12 12 Kunnskapsdepartementet Andre yrker inn i skolen Som avlastning for lærere – assistenter, bibliotekarer, barne- og ungdomsarb. Som styrking av det kvalitative tilbudet til elevene –hvem skulle det være? Som erstatning for lærere – andre yrkesgrupper inn i skolen? Kap 3 avsluttes med en vurdering og forslag til tiltak.

13 13 Kunnskapsdepartementet Kap. 4 Grunnskolelærerutdanningen Hva skal barnet hete – klasselærer? Gruppelærer? Kontaktlærer, Allmennlærer? Utviklingen i etterkrigstida Allmennlærerutdanningen i dag – NOKUT- evalueringen – mange utfordringer til institusjonene Forskningsbasert kunnskap om lærerutdanningen – lite ? Utdanning i andre land- de nordiske, Skottland, England, tyske delstater?

14 14 Kunnskapsdepartementet NOKUT-EVALUERINGEN Mange oppfølgingspunkt påhviler institusjonene Tydelig ledelse på alle nivåer En organisering som fremmer lærerutdanningen som en integrert profesjonsutdanning Kvalitetssikringssystemer som styrings- og kontrollsystem Den fagdidaktiske delen må styrkes Bedre kobling mellom fag, fagdidaktikk og pedagogikk og praksis

15 15 Kunnskapsdepartementet NOKUT- evalueringen fortsatt Klare forventninger til studentenes innsats og resultater mangler Tilstrekkelig høyt kompetansenivå Forsknings og utviklingsarbeid rettet mot grunnskolens erfaringsområde må økes Det etableres samarbeidsrutiner både internt og i forhold til eksterne aktører – praksis som felles ansvar mellom utdannnig og praksisskole

16 16 Kunnskapsdepartementet NOKUT Oppgaver for departementet: Samfunnsorienteringen løftes fram Satsingen på flerkulturell rekruttering økes Sammenligning av karakterdata på nasjonalt nivå Dimensjonering vurderes nasjonalt – bedre arbeidsdeling og profilering Helhet og sammenheng? Rammeplan – struktur?

17 17 Kunnskapsdepartementet Prinsipper for lærerutdanning Differensiering mot barnetrinnet 1 – 7 og ungdomstrinnet 5 - 10? Styrket profesjonsinnretning? Utvidet praksis til 30 uker? Obligatorisk Bacheloroppgave knyttet til profesjonsfaget og praksis? Hovedinnretning mot barnetrinnet – 4 undervisningsfag, minste omfang 30 sp? Hovedinnretning mot u-trinnet 3 undervisningsfag, minste omfang 60 sp?

18 18 Kunnskapsdepartementet Prinsipper fortsatt: –Krevende utdanning – for slapp i dag, for stort frafall, for små forventninger til studentene –Opptakskrav –Intensive studier –Utviklingsorientert utdanning –Forskningsbasert utdanning –Utvikling av master innrettet mot grunnskolen?

19 19 Kunnskapsdepartementet Styring av innhold Bruk av rammeplaner? Liten virkning? Bruk av forskrift? Finansielle virkemidler mot kvalitative krav? Klarere styring gjennom kompetanseforskriften?

20 20 Kunnskapsdepartementet Lærerutdanningsinstitusjonene Kunnskapsgrunnlaget Data –personalet, alder, fagsammensetning, fagkompetanse Departementets vurderinger: – Arbeidsdeling mellom institusjonene – klarere profilering –Mer samarbeid mellom institusjonene –Regional og nasjonal tilbudsstruktur –Dimensjonering av ulike typer lærerutdanning/fag

21 21 Kunnskapsdepartementet Rekruttere og beholde Lærermod – mangel på lærere Rekruttere – inntakskrav Lærerstatus – sertifisering Seniorpolitikk – AFP ? Lønn – her kan vi vel ikke gjøre mye?