FAFO: 3. delrapport i evaluering av Kompetanseutviklingsstrategien

Presentasjon om: "FAFO: 3. delrapport i evaluering av Kompetanseutviklingsstrategien"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 FAFO: 3. delrapport i evaluering av Kompetanseutviklingsstrategien
Jobbes mer systematisk med kompetanseutvikling Sterkere vektlegging av kollektiv læring – samarbeid og erfaringsutveksling Omfattende skolelederutdanning - i ferd med å fases ut Bredt kommunalt tilbud Mangelfulle tilbud i videregående opplæring i en del yrkesfag og musikk, dans drama Langvarige tilbud, f.eks videreutdanning, etterlyses Ser endringer i praksis flere steder, særlig grunnskolen Hindringer for at kompetanseutviklingen skal medføre endringer i praksis er mangel på tid og konsistens i valg av tema

3 FAFO: 3. delrapport i evaluering av Kompetanseutviklingsstrategien
Samarbeidet mellom UH-sektoren og skoleeier/skole: Strategien ført til flere og mer levende regionale møteplasser Mer dialog om innholdet i standardtilbudene Forbedret samarbeid ført til mer relevante og gode tilbud Tilbudene har blitt mer praksisnære Betydelig kompetanseheving hos høyskolenes egne ansatte Bidrag til å styrke grunnutdanningen av lærere Endringer i organisering av EVU-virksomhet, men mye gjøres som merarbeid Både skolene og tilbyderne opplever kapasitet som et problem

4 FAFO: Analyse av aktivitetsrapportering for 2007
Økning i totale midler brukt på kompetanseutvikling. Mesteparten av økningen i videregående opplæring Mesteparten av midlene brukt til etterutdanning og annet utviklingsarbeid, særlig i videregående opplæring Nær halvparten av kommunene bruker under 20 % av midlene til vikarutgifter I grunnskolen moderat nedgang i andel skoler og antall lærere som har deltatt i kompetanse-utviklingstiltak. I videregående opplæring økning innen flere temaområder. Innen elevvurdering klar økning i begge skoleslag

5 FAFO: Analyse av aktivitetsrapportering for 2007
Universitetene og høyskolene sto for tilbudet til mellom 20 og 50 % av skolene som har hatt kompetanseutviklingstiltak avhengig av tema Universiteter og høyskoler mest brukt innenfor fag, skoleledelse, organisasjonsutvikling og læreplan-analyse Innenfor tilpasset opplæring og pedagogisk bruk av IKT andre eksterne tilbydere Intern kompetanse innen elevvurdering

6 Utdanningsdirektoratets høringsuttalelse til Stjernø-utredningen
Kap 14 Styrking av profesjonsutdanningen i høyskolene: LU og NRLU bør ta initiativ til å styrke studiekvaliteten, bør følges opp med jevnlige evalueringer. gjennomgang av ansvars- og rollefordelingen mellom LU og skoleeier, må omfatte både grunn-, etter- og videreutdanning med tanke på å etablere et helhetlig system for lærer-kvalifisering. ikke bare kvaliteten i praksisperiodene som bør styrkes, men hele praksisdimensjonen i lærerutdanningen kompetansehevingsprogram for lærerutdannere, økt profesjonskunnskap må være et mål og må foregå i samarbeid mellom LU, praksisfelt og studenter. formålstjenlig med en viss statlig styring gjennom nasjonale rammeplaner, detaljeringsgraden på planene kan diskuteres. se nærmere på hvordan en ordning med sterkere fastsetting av kompetansekrav hos avtakersiden vil kunne fungere ved siden av noe mindre detaljerte rammeplaner.

7 Utdanningsdirektoratets høringsuttalelse til Stjernø-utredningen
Kap 6 Institusjonsstruktur: Flercampusmodell og prosesstilnærming, men en viss statlig styring i prosessene. Må sikre tilgang på godt kvalifiserte lærere i alle landsdeler. Strukturen må legge til rette for samarbeid mellom skoleeier og lærerutdanningen. Kap 9 En styrket forskerutdanning: Støtter forslag om forskerskoler. Kap 12 Dimensjonering, arbeidsdeling og ansvar for små og utsatte fag: Samordning av dimensjoneringen i videregående opplæring og høyere utdanning. Kompetente lærere som kan undervise til alle læreplaner. Behov for utvikling av studietilbud som favner spesial-kompetanse innen yrkesfagene. Kap 16 Universitetenes og høyskolenes regionale betydning: Høyskoler må ha yrkespedagogisk kompetanse og kunne dekke behovet for yrkesfaglærere. Kap 18 Etniske minoriteters deltakelse i høyere utdanning: Forslaget om stipendprogram for rekruttering må konsekvensutredes. Kap 19 Situasjonen for funksjonshemmede i høyere utdanning: Harmonisering av regelverket for grunnopplæringen og høyere utdanning.

8 Lesesatsing 2008: 30 mill kr Lesesenteret
utarbeider veiledningsmateriell utvikler etterutdanningstilbud som tilbys ca 130 kommuner med svake resultater i lesing fra nasjonale prøver i 2007 Hovedvekt på leseutvikling trinn Varighet høsten 2008 – våren 2009 Universitetene i Agder – Stavanger – Tromsø Høgskolene i Buskerud – Hedmark –Østfold –Bergen – Sør-Trøndelag – Bodø

9 Tildeling av midler Øremerkede midler til videreutdanning, fortrinnsvis i naturfag og fremmedspråk Etterutdanning samisk innhold Utvikling av samarbeidsmodeller mellom LU og skole/barnehageeier Veiledning av nyutdannete lærere Nettverk for kompetanseutvikling Stipendordningen minoritetsspråklige …..og ny artikkel i serien om skolen som lærende organisasjon

10 Direktoratets samhandling med lærerutdanningen
Råd, utvalg og referansegrupper Nasjonalt initiert utviklingsarbeid rettet mot alle LU Utviklingsarbeid rettet mot grunnopplæringen som involverer noen LU Nettverk, møteplasser, konferanser Regionale samarbeidsfora i regi av FM