Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

De nasjonale rådenes utvikling Profesjonsutdanningene vi snakker om her i dag er knyttet til: Lærerutdanningene Helse- og sosialfagutdanningene Ingeniørutdanningene.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "De nasjonale rådenes utvikling Profesjonsutdanningene vi snakker om her i dag er knyttet til: Lærerutdanningene Helse- og sosialfagutdanningene Ingeniørutdanningene."— Utskrift av presentasjonen:

1 De nasjonale rådenes utvikling Profesjonsutdanningene vi snakker om her i dag er knyttet til: Lærerutdanningene Helse- og sosialfagutdanningene Ingeniørutdanningene Økonomisk-administrative utdanningene De nasjonale rådenes utvikling Profesjonsutdanningene vi snakker om her i dag er knyttet til: Lærerutdanningene Helse- og sosialfagutdanningene Ingeniørutdanningene Økonomisk-administrative utdanningene Litt historie Overføring og omgjøring Utviklingen de første årene v/Widar Hvamb Jubileumsseminar 10. november 2008

2 Bakgrunn (Ref. Svein Kyvik: ”Fra yrkesskole til universitet?” Statsråd Hernes fikk anledning til å realisere innstillingene til Ottosen- komiteen av 1979 og Hernes-utvalget av Statsråd Hernes fikk anledning til å realisere innstillingene til Ottosen- komiteen av 1979 og Hernes-utvalget av Den mest omfattende strukturendring noensinne i norsk høyere utdanning skjer fra ( 98  26 statlige høgskoler ). Den mest omfattende strukturendring noensinne i norsk høyere utdanning skjer fra ( 98  26 statlige høgskoler ). Prosessen med sammenslåing av høgskoler var stramt styrt av en liten prosjektgruppe i departementet. Prosessen med sammenslåing av høgskoler var stramt styrt av en liten prosjektgruppe i departementet. Høgskolereformen er en del av de statlige forvaltningsreformene på 90-tallet. (økonomireglement, målstyring, budsjettering, virksomhetsplanlegging, resultatrapportering, evaluering og statlig kontroll, felles personal- og lønnspolitikk). Høgskolereformen er en del av de statlige forvaltningsreformene på 90-tallet. (økonomireglement, målstyring, budsjettering, virksomhetsplanlegging, resultatrapportering, evaluering og statlig kontroll, felles personal- og lønnspolitikk). Høgskolene gikk fra sentral styring til lokal styring. Høgskolene gikk fra sentral styring til lokal styring.

3 Det norske høgskolerådet : Høgskolefusjonene ga store utfordringer : Høgskolefusjonene ga store utfordringer. Fusjonsprosessen ble etterfulgt av økonomisk innstramming. Fusjonsprosessen ble etterfulgt av økonomisk innstramming. 1995: Etablering av Det norske høgskolerådet (HR) 1995: Etablering av Det norske høgskolerådet (HR) –Høgskolerådet rådde i starten over små ressurser. Høgskolerådet anså seg fra starten av å ha i prinsippet samme rolle å spille for de statlige høgskolene som Universitetsrådet hadde for universitetene og de vitenskapelige høgskolene Høgskolerådet anså seg fra starten av å ha i prinsippet samme rolle å spille for de statlige høgskolene som Universitetsrådet hadde for universitetene og de vitenskapelige høgskolene – og oppfattet samarbeidet med Universitetsrådet som konstruktivt.

4 Johansson - Utvalget I september 1994 nedsatte KUF et utvalg med studiedirektør Toril Johansson som leder for å: –vurdere hvordan KUFs behov for sektorovergripende rådgivning kunne dekkes på ansvarsområder som den kommende loven om høyere utdanning ville legge til departementet. –Utvalget skulle også vurdere hvordan rådsoppgavene best kunne videreføres for enkeltutdanninger som hadde sakkyndige råd. Utvalget tilrådde i sin innstilling fra mars 1995 følgende: Nivå I På institusjonsnivå burde en bygge videre på den todelte strukturen som eksisterte med Universitetsrådet og det nylig etablerte Høgskolerådet. På institusjonsnivå burde en bygge videre på den todelte strukturen som eksisterte med Universitetsrådet og det nylig etablerte Høgskolerådet. Nivå II På mellomnivå, som kunne sies å omfatte både de nasjonale fakultetsmøtene og sakkyndige råd/organer som LR, IR og RHHS, tilrådde utvalget følgende: På mellomnivå, som kunne sies å omfatte både de nasjonale fakultetsmøtene og sakkyndige råd/organer som LR, IR og RHHS, tilrådde utvalget følgende: –…. –RHHS, LR og IR burde endres, med nye forbindelseslinjer i forhold til UR og HR. –De nye profesjonsrådene bør ha sin basis i lærestedene. UR og HR kunne peke ut institusjonsmedlemmene etter forslag fra lærestedene. –Det kunne være behov for et råd på nivå II innen økonomisk-administrativ utdanning som også omfattet siviløkonomutdanning

5 Litt rådshistorie Nasjonale råd for profesjonsutdanningene før høgskolereformen var ”forvaltningsorgan”. Nasjonale råd for profesjonsutdanningene før høgskolereformen var ”forvaltningsorgan”. Etableringen av de nasjonale rådene har sin bakgrunn i St.prp.nr 32 ( ) Om etablering av Noregsnettrådet hvor det politiske grunnlaget legges for å endre rådsstrukturen for høyere utdanning i Norge. Etableringen av de nasjonale rådene har sin bakgrunn i St.prp.nr 32 ( ) Om etablering av Noregsnettrådet hvor det politiske grunnlaget legges for å endre rådsstrukturen for høyere utdanning i Norge. Hva som ville bli rollen til (IR) Ingeniørutdanningsrådet, (LR) Lærerutdanningsrådet og (RHHS) Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag var foreløpig ikke avklart. Hva som ville bli rollen til (IR) Ingeniørutdanningsrådet, (LR) Lærerutdanningsrådet og (RHHS) Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag var foreløpig ikke avklart. Departementets forslag innebar at sakkyndige råd for ingeniørutdanning, helse- og sosialfag og etter noe tid lærerutdanning, pluss muligens et sakkyndig råd for økonomisk-administrative fag, legges under HR- paraplyen. Departementets forslag innebar at sakkyndige råd for ingeniørutdanning, helse- og sosialfag og etter noe tid lærerutdanning, pluss muligens et sakkyndig råd for økonomisk-administrative fag, legges under HR- paraplyen. Dette ville gi et mønster på samme måte som de nasjonale fakultetsmøtene var under UR. Dette ville gi et mønster på samme måte som de nasjonale fakultetsmøtene var under UR.

6 Overføring og omgjøring Overgangen fra forvaltningsorgan til sektororgan Høgskolerådet avventet ved årsskiftet 1997 fremdeles departementets holdning til de nasjonale fagrådene og hvilke sekretariatsressurser disse skulle inneha. Høgskolerådet avventet ved årsskiftet 1997 fremdeles departementets holdning til de nasjonale fagrådene og hvilke sekretariatsressurser disse skulle inneha. Men i oppfølgingen av stortingsproposisjonen vedtok Det norske høgskolerådet i styremøte å etablere nasjonale råd for fire - 4 – profesjonsutdanningsområder innenfor de statlige høgskolene. Men i oppfølgingen av stortingsproposisjonen vedtok Det norske høgskolerådet i styremøte å etablere nasjonale råd for fire - 4 – profesjonsutdanningsområder innenfor de statlige høgskolene. Samtidig ble Norgesnettrådet etablert med overføring av personalet fra de nasjonale rådene (RL, RI og RHHS). Samtidig ble Norgesnettrådet etablert med overføring av personalet fra de nasjonale rådene (RL, RI og RHHS). Det ble avklart med KUF at HR skulle få tilført 5 stillingsressurser til fire nasjonale råd pluss sekretær. Det ble avklart med KUF at HR skulle få tilført 5 stillingsressurser til fire nasjonale råd pluss sekretær. I utgangspunktet hadde personer i de tidligere rådene – som nå var i Norgesnettrådet - fortrinnsrett til de nye stillingene i HR. I utgangspunktet hadde personer i de tidligere rådene – som nå var i Norgesnettrådet - fortrinnsrett til de nye stillingene i HR. Dette var litt kontroversielt, men resultatet av personalkabalen ble: Dette var litt kontroversielt, men resultatet av personalkabalen ble: –1 person overført fra Norgesnettrådet direkte. –2 personer tilsatt fra Norgesnettrådet etter søknad og konkurranse. –2 personer tilsatt fra annen bakgrunn etter søknad og konkurranse.

7 Høgskolerådet tar ansvar Mandat for de nasjonale rådene ble vedtatt av Det norske høgskolerådet Mandat for de nasjonale rådene ble vedtatt av Det norske høgskolerådet Her het det at de nasjonale rådene var blitt opprettet for å samordne og styrke høgre utdanning og etter- og videreutdanning innenfor sine respektive fagområder. Her het det at de nasjonale rådene var blitt opprettet for å samordne og styrke høgre utdanning og etter- og videreutdanning innenfor sine respektive fagområder. Organene skulle gi råd i overordnede fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra institusjonene eller Høgskolerådet. Organene skulle gi råd i overordnede fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra institusjonene eller Høgskolerådet. Rådene skulle også uttale seg om rammeplaner i fagene, men ikke direkte til departementet, slik som både KUF og Johanssonutvalget i utgangspunktet hadde tenkt seg. Rådene skulle også uttale seg om rammeplaner i fagene, men ikke direkte til departementet, slik som både KUF og Johanssonutvalget i utgangspunktet hadde tenkt seg. Det tok imidlertid tid å få avklart med departementet hvilke ressurser som skulle settes inn i sekretariat og driften av de nasjonale rådene. Det tok imidlertid tid å få avklart med departementet hvilke ressurser som skulle settes inn i sekretariat og driften av de nasjonale rådene. Ressurser til de nye oppgavene ble tilslutt tilført fra departementet. Ressurser til de nye oppgavene ble tilslutt tilført fra departementet.

8 Oppstarten Invitasjon til konstituerende møte for alle fire rådene i Filmens Hus, Dronningsgt. 16, Oslo. Invitasjon til konstituerende møte for alle fire rådene i Filmens Hus, Dronningsgt. 16, Oslo. Invitasjonen gikk til alle høgskolene med fokus på dekanene. Invitasjonen gikk til alle høgskolene med fokus på dekanene. Invitasjonen om å delta som observatører gikk til: Invitasjonen om å delta som observatører gikk til: –Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet –Norges Forskningsråd –Det norske universitetsråd –Norgesnettrådet Felles presentasjon av Høgskolerådet, vedtekter og vedtektene for de nye nasjonale rådene. Felles presentasjon av Høgskolerådet, vedtekter og vedtektene for de nye nasjonale rådene. Representantene møttes så separat for de fire rådene. Representantene møttes så separat for de fire rådene. –Valg av leder og arbeidsutvalg på 3-5 medlemmer

9 Sammensetning av de nasjonale rådene 1 dekan fra hver av de statlige høgskolene som har vedkommende utdanning. For hver dekan utpeker institusjonen et personlig varamedlem. 1 dekan fra hver av de statlige høgskolene som har vedkommende utdanning. For hver dekan utpeker institusjonen et personlig varamedlem. 2 representanter fra universitetssektoren med personlige varamedlemmer oppnevnt av Det norske universitetsråd. 2 representanter fra universitetssektoren med personlige varamedlemmer oppnevnt av Det norske universitetsråd. 3 studentrepresentanter med personlige varamedlemmer oppnevnt av Studentenes Landsforbund. Studentrepresentantene skal komme fra utdanninger som omfattes av rådet. 3 studentrepresentanter med personlige varamedlemmer oppnevnt av Studentenes Landsforbund. Studentrepresentantene skal komme fra utdanninger som omfattes av rådet. 3 eksterne representanter med personlige varamedlemmer, oppnevnt av styret i Det norske høgskolerådet 3 eksterne representanter med personlige varamedlemmer, oppnevnt av styret i Det norske høgskolerådet Observatører: Observatører: –Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet –Norges Forskningsråd –Det norske universitetsråd –Norgesnettrådet

10 Utviklingen de første årene Hva ble ansett som viktig? Branding - å skape et fellesskap for sektoren gjennom HR Branding - å skape et fellesskap for sektoren gjennom HR Få sektoren til å ta felles ansvar for profesjonsutdanningene Få sektoren til å ta felles ansvar for profesjonsutdanningene Få etablert og skape forståelse innad i sektorens. Få etablert og skape forståelse innad i sektorens. –Hva innebar ansvaret som sektororgan i fht til tidligere forvaltningsorgan? NRØA - Nasjonalt Råd for Økonomisk-Administrativ utdanning - en nyskapning NRØA - Nasjonalt Råd for Økonomisk-Administrativ utdanning - en nyskapning Få redusert rammeplanenes omfang til et format som kunne få felles tilslutning innen sektoren. Få redusert rammeplanenes omfang til et format som kunne få felles tilslutning innen sektoren. De nasjonale rådene ble viktige høringsinstanser for sektoren i utdannings- og fagpolitiske spørsmål: De nasjonale rådene ble viktige høringsinstanser for sektoren i utdannings- og fagpolitiske spørsmål: –Dels som råd til felles uttalelser fra HR – senere UHR –Dels med innspill (in)direkte til departementet når det var naturlig De fire rådene har vært svært sentrale i en rekke koordineringsspørsmål innad i de respektive rådene og fagområdene. De fire rådene har vært svært sentrale i en rekke koordineringsspørsmål innad i de respektive rådene og fagområdene. Engasjere institusjoner i universitetssektoren. Engasjere institusjoner i universitetssektoren.

11 UHR Fusjon 8. mai 2000 mellom HR og UR førte også til at: Fusjon 8. mai 2000 mellom HR og UR førte også til at: –Institusjoner i universitetssektoren - med tilsvarende profesjonsutdanninger på høyere nivå – ble nå medlemmer. –Eksempel på fusjoner: »Nasjonalt råd for ingeniørutdanning + Nasjonalt råd for sivilingeniørutdanningen  NRT (Nasjonalt råd for teknologisk utdanning) Historien frem til i dag? Historien frem til i dag? –Den er dere en viktig del av! Gratulere med 10 år og vel utført arbeid! Gratulere med 10 år og vel utført arbeid!


Laste ned ppt "De nasjonale rådenes utvikling Profesjonsutdanningene vi snakker om her i dag er knyttet til: Lærerutdanningene Helse- og sosialfagutdanningene Ingeniørutdanningene."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google