Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status

Presentasjon om: "Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status"— Utskrift av presentasjonen:

1 Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status 8.04.14
Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis)

2 Lovfesting, Finansiering, Felles innhold og System for kompetansekrav
Praksis-studier UHR/ Profesjons-rådet for farmasi: Prosjekt 3+2-modell for farmasi-utdanningen i Norge Vi komme tilbake til hvordan fire av prosjektene henger sammen med praksisprosjektet: Lovfesting, Finansiering, Felles innhold og System for kompetansekrav

3 19 helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger med veiledet praksis: Oversikt over nasjonal fordeling av studieprogram DBH-reg institusjoner som H-2013 tilbyr følgende profesjonsrettete grunnutdanninger: lege ernær-ings-fysio-log psyko-log farma-søyt-provi-sor farma-søyt-resep-tar tann-lege tann-pleier tann-tekni-ker syke-pleier bio-inge-niør radio-graf audio-graf opti-ker orto-pedi-inge-niør ergo-tera-peut fysio-tera-peut verne-pleier barne-verns-peda-gog sosio-nom antall utd-program per UH-institusjon antall år utdann 6 år 5 år 3 år 1 Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske universitet 12 2 Universitetet i Oslo 6 3 Universitetet i Nordland 4 Universitetet i Bergen 5 NTNU Universitetet i Agder 7 Universitetet i Stavanger 8 Lovisenberg diakonale høgskole 9 Høyskolen Diakonova 10 Høgskolen Stord/Haugesund 11 Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Østfold 13 Høgskolen i Volda 14 Høgskolen i Vestfold 15 Høgskolen i Telemark 16 Høgskolen i Sør-Trøndelag 17 Høgskolen i Sogn og Fjordane 18 Høgskolen i Oslo og Akershus 19 Høgskolen i Nord-Trøndelag 20 Høgskolen i Nesna 21 Høgskolen i Narvik 22 Høgskolen i Molde 23 Høgskolen i Lillehammer 24 Høgskolen i Hedmark 25 Høgskolen i Harstad 26 Høgskolen i Gjøvik 27 Høgskolen i Buskerud 28 Høgskolen i Bergen 29 Haraldsplass diakonale høgskole 30 Diakonhjemmet høgskole 31 Betanien diakonale høgskole totalt antall studietilbud per utdanningstype, og sum 110 Prosjektet er omfattende, i sum 19 utdanninger fordelt på 110 programmer.

4 Gjennomgang av mandatet som det står skrevet i oppdragsbrevet fra KD
Målet med oppdraget er å gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov Prosjektgruppas forståelse langsiktig, utgangspunkt i reformer, utenifra-perspektiv økte kompetansekrav Mulig sluttprodukt: Bro ml UH-sektor og tjeneste Tettere kopling teori og praksis Mer yrkesrelevante utdanninger Studenter synliggjort som ressurs, hevet kompetanse og økt status på utdanningsoppgaver i tjenestene Første kulepunkt omhandler de ønskede langsiktige virkningene, at prosjektet skal bidra til endring og utvikling nasjonalt, og at disse endringene skal møte samfunnets - og ikke bare hver enkelte utdanning eller profesjon sitt – behov. Bakgrunnen er retningen i St m 13 – utenifra-perspektivet – jfr reformene og de nye lovene i velferdstjenestene siste 10 år for å møte nye behov for innhold, organisering og styring av tjenestene. Dette stiller større krav til kompetanse og forutsetter mer samspill og samarbeid på tvers av fag, nivåer og tjenester. Utdanningene må utvikles i tråd med endringene i yrkesfeltet, for å sikre tilgang på kandidater med relevant og god kompetanse. Utdanningene skal altså i større grad tilpasses samfunnets framtidige behov. (Jfr. Neste bilde)

5 MANDATET INKLUDERER 3 PUNKTER
Vurdere behovet for endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning Prosjektgruppas forståelse mer praksisstudier i kommuner, NAV og barnevern utfordrende at ikke alle tjenester er likt forpliktet nytt system for kompetansekrav - forenkling Mulig løsning Arbeidsgrupper per utdanning og på tvers (jfr TPS) Basere på forslag til kriterier for kvalitet og relevans Ad 1: Det er første gangen man ser på både omfang og type praksis, dvs ulike læringsarenaer for alle disse utdanningene, og med utgangspunkt i hva kandidatene skal kunne når de er ferdig utdannet, alle utdanningene sammen. Det at rammeplanen er i ferd med å forenkles (jfr forslag i prosjektet System for kompetansekrav, og arbeidet med å vurdere en felles forskrift), gjør at Praksisprosjektet kan gjøre sine vurderinger på et friere grunnlag. (Men UH-loven, det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og EU-direktivet gjelder) Punkt 1 er den største delen av oppdraget, som vil måtte medføre langsiktig endringsarbeid etter at selve prosjektet er sluttført. Punkt 1 vil også være den delen av prosjektet som i størst grad utfordres av at ikke alle tjenestene er lovforpliktet til å ha studenter. Det er som kjent en av årsakene til at spesialisthelsetjenesten har nesten 2/3 av praksisstudiene i dag. Dette med lovfesting og finansiering av praksisstudier er et eget prosjekt i oppfølgingsarbeidet etter St m 13.

6 Prosjektgruppas forståelse
Foreslå kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene Prosjektgruppas forståelse UHR (2010), NOKUT og NIFU (2013) har beskrevet kjennetegn for god praksis Mulig løsning NIFU gjør en ny kunnskapsoppsummering Prosjektgruppen etterspør supplerende dokumentasjon Utkast tidlig på høsten som diskuteres, evt utprøves Ad 2: Prosjektet vil gå grundig inn hva i som ligger i begrepene kvalitet og relevans i praksis, samt hvordan man utvikler, evt tester ut indikatorer. I dette ligger også å ta utgangspunkt i hva som allerede er beskrevet av utfordringer i praksis (i UH-rapport fra 2010, NIFU-rapport fra 2012, NOKUT) samt ny oppsummerende rapport fra NIFU som prosjektet har bestilt, og som leveres i april. Prosjektgruppen vil i løpet av sommeren/tidlig-høsten utarbeide et første utkast til overordnede, nasjonale kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudier, herunder veiledningskompetanse. Utkastet må diskuteres i relevante fora i UH-sektoren, i praksisfeltene og i etablerte samarbeidsorganer. Vi kartlegger slike møteplasser nå.

7 Til pkt 2 og 3: Kvalitetskriterier og kvalitetsindikatorer, behovet for en godkjenningsordning for praksissteder: NIFU-rapport har fått i oppdrag å gjøre en kunnskapsoppsummering: Hva er de siste 5 – 10 årene beskrevet om kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudiene? volum i praksisstudier? utfordringer omkring læringsutbytte og kompetanse? Infrastruktur, avtaler, samarbeid, finansiering TPS, veiledere og veiledningskompetanse, osv Prosjektet vil i tillegg etterspørre upubliserte rapporter og prosjekter, inklusive erfaringer med TPS Oppdatert informasjon, aktuelle prosjekter og rapporter legges på

8 Prosjektgruppas forståelse Henger sammen med punkt 2
Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer Prosjektgruppas forståelse Henger sammen med punkt 2 Utrede behovet – skaffe et kunnskapsgrunnlag Utfordres av ulike forpliktelse og uklare rammer Mulig løsning Fremskaffe erfaringer Kartlegge behov? Ad 3: Dette punktet henger nært sammen med punkt 2. Men her skal vi først og fremst utrede behovet – ikke nødvendigvis komme med konkrete forslag. Vi skal skaffe kunnskapsgrunnlag for en senere beslutning. Planen er å framskaffe erfaringer med godkjenningsordninger i Norge og i andre land, evt undersøke behovet her til lands ved å spørre. Også her utfordres vi av at ikke alle praksissteder har en lovfestes plikt til å ha studenter. Videre kan vi se for oss at godkjenningsordninger vil måtte gjøre noe med rammene, i form av tilrettelegging, bygge veiledningskompetanse m m.

9 Forts. fra oppdraget Oppdraget avgrenses til å gjelde grunnutdanningene med tilhørende videre- og mastergradsutdanninger Prosjektgruppas forståelse De som har veiledet praksis som en vesentlig del av utdanningen. Vil bli kartlagt. Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i helse- og sosialfagutdanningene er et utdanningspolitisk mål for å imøtekomme arbeidslivets behov for bedre tverrfaglig samarbeid i helse- og omsorgstjenestene. TPS skal, på bakgrunn av dette, være en del av oppdraget og knyttes til punkt 1 og 2 ovenfor. PG: TPS - lære om, av og sammen i praksis En annen gruppe ser på Felles innhold Når det gjelder tilhørende videre og masterutdanninger – slik vi har forstått det: Gjelder ikke de lange profesjonsutdanningenes spesialistutdanninger Gjelder både tverrfaglige og monofaglige videreutdanninger og masterutdanninger, som bygger på bachelorutdanningene. Gjelder de av disse som har veiledet praksis som en vesentlig del av utdanningen. Vi mangler denne oversikten per i dag, og vil sette i gang en kartlegging ganske snart. TPS skal inngå i vurderingene om praksisstudienes omfang og type, og i forslaget til kriterier og indikatorer for god praksis. Dette er en ny føring for praksisstudiene (tidligere har det kun vært krav om felles tema i teoriundervisningen), og medfører bl.a. at de arbeidsgruppene vi setter ned ikke bare kan være knyttet til hver enkelt utdanning, men må arbeide på tvers. Det innebærer også at vi må arbeide rimelig parallelt med oppdragets tre punkter, selv om punkt 2 gir premisser for punkt 3, og hvor begge er en premiss for 1. Oppdraget er med andre ord ganske komplekst. For øvrig settes det nå ned en prosjektgruppe som skal foreslå felles innhold i helse- og sosialfagutdanningene – jfr målet i St m 13 om en «dobbel identitet», der kandidatene også ser på seg selv som en del av et større velferdssystem. TPS bør i hovedsak gjennomføres ved bruk av felles praksisperioder, men også i prosjektoppgaver og lignende. Prosjekt Felles innhold skal se på aktuelle temaer som kan være felles, se det opp mot læringsutbytte og hvordan det kan integreres i hver enkelt utdanning. Prosjekt Felles innhold må selvfølgelig samarbeide med Praksisprosjektet.

10 Forts. fra oppdraget I oppdraget inngår ikke å vurdere endret lovfesting og finansiering av eksterne praksisstudier. Dette utredes parallelt av en tverrdepartemental arbeidsgruppe. Imidlertid vil dette utviklingsarbeidet være viktig for å belyse behovet for endringer i rammebetingelsene, slik at de bedre understøtter formålet med de eksterne praksisstudiene. Praksisprosjektet kan gi velbegrunnede innspill til de som jobber med lovfesting og finansiering Evt si noe om hvordan vi vurdere risikoen for det påfølgende endringsarbeidet, dersom det ikke skjer noe med lovfesting og finansiering.

11 Forts. oppdraget Prosjektplanen fra UHR skal beskrive den praktiske gjennomføringen, og vise hvordan både utdannings-institusjonene og helse- og velferdstjenestene på en likeverdig måte skal gis mulighet for å delta i gjennomføringen av oppdraget. Planen skal beskrive hvordan de ulike aktørene kan bidra, og hvilken rolle de skal ha i gjennomføringen Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden skal involveres i arbeidet Dvs. både produkt og prosess

12 Styringsmodell og arbeidsform
Oppdragsgiver KD Prosjekteier UHR v/ UHR-sekretariatet Styringsgruppe Lederne for UHRs seks fagstrategiske enheter for helse- og sosialfagutdanningene Studentrepresentant fra NSO (+ Brukerrepresentant) Oppnevnte representanter for HOD/Hdir, BLD/Bufdir, AD/NAV, samt fra partene i arbeidslivet (Unio, LO/FO, KS, Spekter, Virke) Styringsgruppesekretær fra UHR-sekretariatet Styringsgruppeleder fra Hdir Prosjektleder Prosjektleder fra St. Olavs Hospital, midl. prosjektstilling, 50 % , 1 år Prosjektmedarbeider fra HMN RHF, midl. 20 % Prosjektgruppe Oppnevnt av prosjektleder etter forslag fra Styringsgruppen: Fra UH-sektoren: 6 representanter Fra de ulike praksisfeltene: 6 representanter (inkl. prosjektleder) Studentrepresentant Arbeidsgrupper/ forskergrupper Prosjektgruppen oppnevner arbeidsgrupper og tar kontakt med ressurspersoner, forskningsgrupper ved behov Referanse-gruppe(r) Medlemmer av både styringsgruppe og prosjektgruppe sjekker ut i egen organisasjon mellom møtene. Aktuelle møtearenaer og nettverk benyttes for erfaringsinnhenting og dialog. Ikke alle de 19 helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger med veiledet praksis, kan være representert i prosjektgruppa. Men de høgskoler og universitet som er representert i prosjektgruppa, dekker i sum alle profesjonsutdanningene. Prosjektgruppemedlemmene fra UH-sektoren vil ta ansvar for at disse profesjonsutdanningene blir involvert i arbeidet. Dette gjøres gjennom bruk av arbeidsgrupper – enten rundt den enkelte profesjonsutdanning eller på tvers av utdanningene lokalt. Alle tjenesteområdene er direkte representert i prosjektgruppa, med unntak av Fylkeskommunen (praksis for tannlegestudenter og tannpleiestudenter). Her vil det bli oppnevnt en vara som kan dekke Fylkeskommunen.

13 Mer om arbeidsform God ledelsesforankring, bred involvering og likeverdighet i arbeidet Åpenhet, informasjon osv. Oppdatert informasjon, aktuelle prosjekter og rapporter legges på Oppsøke formelle møteplasser, nettverk m.m Standard presentasjon, oppdateres Prosjektordliste Dialog- /høringskonferanser

14 Risikofaktorer - suksesskriterier
Prosjektet Felles forståelse av oppdraget – komplekst Oppdatert kunnskapsgrunnlag – mye er gjort og skrevet Samsvar mellom prosjektets omfang og ressurser God ledelsesforankring – jfr mange involverte, ulike kulturer, mye på spill God koordinering – jfr mange parallelle prosjekter Implementering og endring Ulike lovmessige forpliktelser og finansiering er en risiko

15 Oppsummering og foreløpig tidsplan
Tema Handlinger Foreløpig tidsplan Organisere prosjektet Planlegge arbeidet Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgrupper Møteplasser for dialog og utveksling Januar Mars Vurderes, opprettes og besøkes forløpende Oppdatere kunnskapsgrunnlaget Gjennomgå NIFUs oppsummering Innhenting av supplerende materiale/erfaringer April Pågår. Flere vil bli spurt. Oppgave 2 Utarbeide et første utkast til kriterier og indikatorer Dialog og høring September Oppgave 3 Skaffe erfaringer med godkjenningsordninger Evt undersøke behovet Gi et beslutningsgrunnlag Oktober/november Oppgave 1 Etablere arbeidsgrupper Utgangspunkt i 2 (og 3) Sammenfatte et synspunkt (mai/juni) November/desember Høringskonferanser 1,2, 3 Konklusjon/rapport Januar 2015 2015