Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rehabilitering av pasienter med ervervet hjerneskade!

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rehabilitering av pasienter med ervervet hjerneskade!"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rehabilitering av pasienter med ervervet hjerneskade!

2  Trening nytter alltid  Trening innbefatter hele mennesket (fysisk, psykisk og sosialt)  Pasienten er den sentrale  Treningen starter ved innleggelsen  Alt som foregår, er trening  Prinsippene i treningen brukes hele døgnet

3  Affolter, Bobath og Coombes.  Behandlingskonsept for pasienter med nyervervet hjerneskade.  Mål: Hjelpe pasienter til å gjenvinne tapte ferdigheter  Tverrfaglig utgangspunkt.

4  Bygger på antagelse om at all menneskelig aktivitet skjer på bakgrunn av sensomotorisk informasjon  Pasienten med hjerneskade er ikke i stand til å innhente adekvat sensomotorisk informasjon for å kunne utføre hensiktsmessige handlinger  Manglende informasjon fra omgivelsene kan føre til økt tonus, angst, motoriske uro, aggressivitet og nedsatt motivasjon  Via dagligdagse aktiviteter skal pasienten få hjelp til å organisere den informasjonen som hjernen mottar, og dermed utføre hensiktsmessige handlinger  Pasienten skal gjenlære via sansemotorisk stimulering

5 Tar utgangspunkt i dagligdagse aktiviteter. Personen guides i naturlige bevegelsesmønstre. For å klare hverdagens aktiviteter, som tannbørsting, påkledning og matlaging er det viktig med kjente omgivelser, og at ting skjer i riktig rekkefølge omgivelsene skal være faste og stabile, så de kan gi mest mulig informasjon til kroppen. Terapeuten guider pasientens hender, armer, kropp og ben. Ved guiding oppnås en reorganisering av hjernen, som gjør at man på sikt blir bedre i stand til å utføre aktivitetene selv.

6 Prinsipp: Stabilisere før aktivisere!!! Hvis ikke pasienten stabiliseres, vil aktivitetsmusklene overkompensere for å stabilisere... og man klarer ikke å utføre noen særlig aktivitet. (to muskeltyper: de stabiliserende og de aktiviserende) Mål: Bedre hjernens evne til å organisere bl.a sanseinntrykk. Normalisere muskelspenning ”Nylagring” av kjente aktiviteter og sanseinntrykk. Økt kontroll over egne bevegelser. Forbedre oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse. Oppleve kropp og hjerne som en helhet.

7  Taktil stimulering → bevissthet om egen kropp og omgivelser. To typer guiding:  Pleiende guiding –Grunnleggende  Elementær/aktiv guiding –Høyere nivå/ høyere krav til persepsjon

8  Hjelper gjør alt i aktiviteten, pasienten er passiv  Sanseinformasjon om hva som skal skje og hvordan  Kort verbal informasjon om hva som skal skje t.d. ved påtrekk av bukser  Kroppen har god kontakt med underlaget. Det gis informasjon med fast trykk 2-3 ganger på stedet aktiviteten skal foregå (t.d. hø. hofte)  Gi et fast håndtrykk på det stedet aktiviteten skal foregå (t.d. hø. fot) - trekker på buksene med rolige, glidende bevegelser.  Skift mellom vekselvis hø. og ve. sidetrykk ved påkledning  Hensikt: gi pasienten meningsfull informasjon

9  Kroppen skal huske – lære  Pasientens kropp må være korrekt leiret/støttet – normalt bevegelsesmønster  Hjelper står bak eller ved siden av pasienten  Kort verbal instruks om hva som skal skje  Nonverbal guiding mest gunstig  Hjelper leder pasienten gjennom bevegelsen – t.d. legger sin hø. hånd utpå pasientens hø. hånd, fingerspiss på fingerspiss, og ”forteller” gjennom bevegelse hva hans hånd skal gjøre

10  Grunntanke er at hjernen er et organ som kan lære og omorganisere hele livet, fordi CNS reorganiserer seg og kan gjenetablere tapte funksjoner  Mål: Vektbæring, balanse, gangfunksjon, organisering og normalisering av muskeltonus  Pasientens affiserte kroppsdeler skal være med i alle funksjoner - kroppssymmetri

11 Konseptet er utviklet av fysioterapeuter. I behandlingen stimuleres normale bevegelsesmønstre i alminnelige og velkjente handlinger, - som å snu seg i sengen, reise seg fra stolen, gå... Man arbeider aktivt med å forebygge spastisitet og at pasienten gjenvinner kontroll over egne bevegelser. Intensiteten av målrettet og spesifikk fysio-/ ergoterapeutisk behandling er det viktigste.

12 Coombes konseptet fokuserer på gjenopptrening av ansikt, munn og svelg. Behandlingen retter seg mot hodekontroll, kroppens normalstilling, stimulering av hoste og svelgrefleks, pusteteknikk, stimulering av mimikk, spise og drikketrening og stimulering av lyd og tale.  FOTT: FACIAL – ORAL – TERAPI.

13  Sikre taktil input til ansikt og munn – Forebygge utvikling av overfølsomhet  Øke våkenhetsgraden  Fremme blodsirkulasjonen  Normalisere sensibilitet  Normalisere tonus  Fremme persepsjonen  Forberedelse til munnstimulering

14

15 Opprettholde/øke toleranse for munnstimulering  Normalisere tonus og sensibilitet i munn og svelg som forberedelse til munnstell eller spising/drikking –Redusere patologisk refleksaktivitet  Øke blodsirkulasjonen i gummene  Få kjennskap til bitesår  Stimulere spyttsekresjonen  Utløse svelgprosessen  Stimulere til økt våkenhet og kontakt

16  Hensikten er å minske eller forhindre overømfintlighet i munnområdet og fremkalle bevegelser i tunge og lepper gjennom sensorisk stimulering.  Bruk alltid hansker ved stimulering inne i munnen. Fukt pekefingeren i vann. Bruk en myk tannbørste.  Lepper Gjør korte trykk på leppene utenfor det lepperøde. Begynn med underleppen som er mindre følsom. Gå fra midtlinjen og ut mot den ene munnviken. Gjør det samme på den andre siden. Fortsett med overleppen.  Fukt fingrene. Trykk og skli fra midtlinjen ut mot munnvikene. Tenk på at du lager blid og sur munn.  Kinn Fukt fingrene. Klyp i kinnet med pekefingeren på innsiden og tommelen på utsiden. Skli ut mot munnviken. Vibrer samtidig for økt effekt.  Tannkjøtt Fukt fingeren. Masser tannkjøttet med sirkelbevegelser fra fortennene og bakover i munnhulen.  Gane Fukt fingeren. Trykk med fingeren rett bak fortennene i overkjeven til barnet er blitt vant til berøringen. Flytt deretter fingeren forsiktig fra side til side i den harde ganen. Forsøk å bevege deg litt lenger inn i munnen. Bruk noe som kjevesperre slik ikke barnet biter!  Tunge Vibrer med pekefingeren på tungen. Først bakover og deretter fremover. Gjør det samme på sidene av tungen. Tungen vil gjøre motstand. Obs: Vær forsiktig når du har fingrene mellom tennene til barnet. Barn kan bite!

17

18  Metoden er utviklet for svært affiserte pasienter.  Leiring er med på å fortelle pasienten hvor kroppen er og hvor omverden begynner.  Prøver å eliminere sterke forkortninger eller strekk på muskulaturen, samtidig som man tar hensyn til pasientens tilstand.  Dette oppnås ved at man konsekvent stabiliserer der hvor kroppen selv mangler stabilitet.

19  Leiring omfatter ulike stillinger, enten liggende, sittende eller stående.  Hensikten: normalisere tonus, stimulere til aktivitet i muskulatur, øke persepsjon ved å gi stimuli og informasjon taktilt.  Forebygger liggesår, utvikling av spastisitet, kontrakturer, lungebetennelser og trombose.  Til leiring: faste puter, ”pølser”, tepper, vanlige puter og dyner, kosedyr…

20  Komfort, søvn og hvile.  Forebygge trykksår.  Påvirkning av vitale parameter.  Tonusregulering. Det er påvist at leiring i neutral forbedrer bevegelighet og senker vitale parameter.

21 NEUTRAL= horisontale og vertikale linjer i kroppen skal være rette når pasienter er riktig leiret. HORISONTAL: skulder, hofte, knær og ankler VERTIKAL: kroppens midtlinje... Skulder/hofte. Ved intern undervisning om leiring vil det bli vist bilder fra ulike leiringssituasjoner.

22


Laste ned ppt "Rehabilitering av pasienter med ervervet hjerneskade!"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google