Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen
Assisterende direktør Knut-Inge Klepp

2 Helsedirektoratets visjon og mål
Visjon: God helse- gode liv Hovedmål: Flere leveår med god helse Noen langsiktige mål: Helse- og omsorgstjenestene er tilgjengelig for alle, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og funksjonsnivå. Redusere sosiale helseforskjeller, redusere forskjeller i sykelighet og dødelighet etter sosioøkonomisk status, minoritetsgruppetilhørighet og sosial tilknytning. Regjeringen har som mål at alle skal ha likeverdige helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, fødeland, etnisitet og den enkeltes livssituasjon. Det innebærer at tjenestene må tilbys ulikt ut fra den enkeltes behov. De pasientgrupper som trenger behandling mest skal prioriteres uansett om dette gjelder i kommunehelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten

3 Innvandrerbefolkningen
I dag er ca. 13,2 pst av Norges befolkning enten innvandret selv eller født i Norge med innvandrerforeldre. Særlig i østlandsområdet utgjør innvandrere en høy andel av pasientgrunnlaget. Innvandrerbefolkningen er heterogen og har ulik grad og typer av helseutfordringer Definisjon : SSB benytter følgende begrep i sine statistikker: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Norskfødte med innvandrerforeldre er født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere. Flyktning = de som ifølge Utlendingsdirektoratets flyktning register har flyktningstatus og har fått oppholdstillatelse i Norge. Innvandrere er en heterogen gruppe, like forskjellige som den øvrige befolkningen, fra mange forskjellige land, forskjeller i utdanningsnivå, økonomi og ressurser for øvrig.

4 Intern strategi for likeverdige helse- og omsorgstjenester
Helsedirektoratet har utarbeidet en intern strategi med handlingsplan for å styrke arbeidet med likeverdige tjenester Eksempel på mål og tiltak på folkehelseområdet: Informasjon og kommunikasjon om kosthold og ernæring til innvandrerbefolkningen skal være tilrettelagt Informasjonsfilm om kostholdsråd til muslimer i ramadan. Distribueres på og Strategi for Helsedirektoratets arbeid med likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Helsedirektoratet har også levert utkast til Nasjonal strategi for innvandrerhelse ( ) Nasjonal strategi lanseres andre halvdel av august 2013

5 Likeverdige helse- og omsorgstjenester
Tjenestene må ta inn over seg mangfoldet i befolkningen Særskilt prioritere oppmerksomhet og ressurser for at tjenestene skal være likeverdige Likeverdige tjenester ikke det samme som like tjenester Tjenestene må tilpasses de ulike innvandrergruppenes spesielle behov Likeverdige helsetjenester ikke nødvendigvis like tjenester . Mange pasientgrupper må sikres likeverdighet i helsetjenesten fordi ulike mennesker og grupper mennesker har ulikt utgangspunkt og dette kan gjøre tjenestene vanskeligere tilgjengelige. Sårbarhetsfaktorer som opplevelsene i pre- og postmigrasjonsfasen, alder, kjønn, etnisitet, funksjonsnivå, seksuell legning, religion, livssituasjonen i Norge kan være årsaker til at brukeren ikke mottar eller opplever likeverdige helsetjenester. Dette kan også føre til at brukeren opplever å bli diskriminert. Likeverdighet må sikres på ulike måter og med flere systematiske virkemidler. Tiltak for å sikre likeverdighet i tjenestene:  Etikk og ledelse på alle nivåer  Gjennom faglige prioriteringer og ivaretakelse av svake eller utsatte grupper  Gjennom økonomisk prioritering  Likeverdighet skal gjennomsyre alle planer innen alle fagområder og på alle nivåer, slik at resultatmål kan spores og evalueres

6 Tilgjengelige helse- og omsorgstjenester
Sikre god kjennskap til helse- og omsorgstjenestene Sikre at brukere/pasienter og pårørende har tilstrekkelig kunnskap om rettigheter Språklig tilrettelegging Helsepersonells holdninger til innvandrere og kunnskap om migrasjon og helse En juridisk rettighet er ingen garanti for en reell tilgang til helsetjenester. En del innvandrere kan ha manglende kunnskap om rettigheter og organiseringen av helsetjenestene. Det har vist seg å være en viktig forutsetning for å kunne nyttiggjøre seg av tilbudene som finnes. Språk og kommunikasjon God kommunikasjon er essensielt for kvalitet og pasientsikkerhet. Mangel på et felles språk vanskeliggjør kommunikasjonen og bruk av kvalifisert tolk og oversatt informasjonsmateriale vil ofte være avgjørende for å kunne yte likeverdige helsetjenester. Språk – ikke bare å oversette direkte, begrep og utrykk kan variere og mange, forskjellig betydning osv. Mangel på kunnskap og diskriminerende holdninger hos helsepersonell vil påvirke kvaliteten på og tilgang til helsetjenestene til pasienter med innvandrerbakgrunn. Fysisk tilrettelegging med god skilting, informasjon på flere språk, lavterskeltilbud i nærheten av der folk bor og utvide de åpningstider kan være gode tiltak for å nedbygge barrierer. Gode velferdsordninger (frikort, blåresept, gratis helsetjenester),men for noen grupper av innvandrere kan det være at dårlig økonomi virker inn på tilgang til og bruk av helsetjenester og legemidler. Spesielt sårbare er grupper av innvandrere som ikke har full rett til helsetjenester, og arbeidsinnvandrere som arbeider i dårlige regulerte arbeidsforhold. Innvandrere er betydelig mer utsatt for vedvarende økonomisk fattigdom enn befolkningen for øvrig.

7 God kommunikasjon via tolk
God kommunikasjon er avgjørende for god behandling. Mangelfull kommunikasjon kan ha alvorlige konsekvenser Kommunikasjon via tolk gir bedre og sikrere behandling og større pasienttilfredshet. Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene Helsepersonells plikt og pasient / brukers rett til informasjon Kvalifisert tolk med nødvendig kompetanse er avgjørende for å kunne yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester når det er en språkbarriere. Helsepersonell har plikt til å vurdere behovet for og bestille tolk med nødvendige kvalifikasjoner. Ansvar for å informere pasienter og brukere om helsepersonell sin plikt til å tilby tolk og pasientens lov til å benytte seg av det tilbudet, for å kunne utøve forsvarlig helsehjelp. Ansvar for å forklare pasient eller bruker som ikke selv ønsker å bruke tolk, men hvor det vurderes som nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, hvorfor tolk er nødvendig. Ansvar for å informere pasient/bruker om klagemulighet når tolkingen ikke har vært tilfredsstillende. Se Veileder om kommunikasjon via tolk

8 Behov for tilrettelegging
Eksempel: svangerskapsdiabetes Betydelig høyere hos kvinner fra sør-øst Asia Tilrettelagte tiltak - kostholdsgrupper - gruppeundervisning med tolk - turgrupper, tilpasset trening Gode eksempler – Groruddalen STORK prosjektet, Diahelse Drammen, samt flere frisklivssentraler i Oslo Forekomsten av diabetes blant enkelte etniske minoritetsgrupper er betydelig høyere enn hos den øvrige befolkningen. God informasjon og tilrettelagte tiltak er viktig for både forebygging og behandling.​​ Særlig innvandrere fra sørasiatiske land som India, Pakistan og Sri Lanka har betydelig høyere diabetesforekomst enn etniske nordmenn og andre vesteuropeere. Innvandrerkvinner fra Sør-Asia er spesielt utsatt, viser forskning ved Folkehelseinstituttet. Årsakene til den store forekomsten av diabetes hos disse og andre etniske minoritetsgrupper er foreløpig lite kjent, men sannsynligvis er både genetiske faktorer og faktorer som henger sammen med miljø, livsstil og ernæring av betydning. Diahelse-tiltaket i Drammen kommune er et godt eksempel på hvordan Frisklivssentralen og Lærings- og mestringssenteret har gått sammen for å lage et helhetlig tilbud spesielt rettet mot kvinner med innvandrerbakgrunn som har, eller står i fare for å utvikle diabetes.

9 Kulturforståelse og sensitivitet
Helsepersonell må møte pasienter med kulturforståelse- og sensitivitet Religiøs tro utgjør en viktig del av livet for mange Viktig med kunnskap om religiøs tro og praksis og betydningen for helse Gi råd og veiledning innenfor rammene av den enkeltes tro og tilhørende praksis Dra nytte av flerkulturell kompetanse til helsepersonell med innvandrerbakgrunn og innvandrermiljøene Omkring av den norske befolkningen er muslimer. Og flest har sterk tradisjon for å faste, når deres hellige måned- Ramadan- inntreffer årlig. Å tilrettelegge for fastene i Norge, handler i stor grad om å bygge broer mellom tjenesten og pasient. Involvering av bruker, og tilrettelegging av tjenester oppleves inkluderende for folk flest. Helsepersonell er i islam ansett som autoritære. Helsepersonell har og den faglige kunnskapen, og skal kunne vurdere hva som er best for pasientens helse. Ved å gjengi kjennskap til personens tro, høytid og kultur vil man lettere kunne skape tillitt. Ikke være redd for å fraråde syke å faste. Det dreier seg om hvordan vi, som helsearbeidere, møter det mangfoldet vi står i til daglig og vår evne til å tilpasse oss arbeidsoppgaver som hittil har vært ukjente for oss. Det handler om å møte våre pasienter som hele mennesker, anerkjenne religionen som kilde til sårt tiltrengt stabilitet, og på dette grunnlag bidra til at våre muslimske pasienter kan innrette sine liv i samsvar med sin religiøse overbevisning. Det er tredje året på rad at vi gir råd til den muslimske befolkningen. Det er viktig å bruke de miljøene som målgruppen er tilknyttet for å få den rette kunnskapen og gi de rette rådene. Det er også viktig å involvere andre på fagfeltet som har samme erfaring.

10 Viktig å gi gode råd Mange helseutfordringer knyttet til det å faste
Bryte myter Helsepersonell har et avgjørende ansvar Gi de samme rådene! Ramadan faller i år på sommeren, den 9.juli. Har en varighet på en måned. I Norge er dette en utfordring da en faster mellom soloppgang til solnedgang, noe som tilsvarer om lag 20timer daglig. Ramadan flytter på seg med rundt 10 dager, fra år til år. Det vil dermed si at de utfordringene folk har hatt før, ikke er de samme som nå. En som faster kan ikke spise mat, drikke eller bruke oral medisinering. For kronisk syke er dette et alvorlig problem. Vi vet i tillegg: Forekomsten av diabetes blant enkelte etniske minoritetsgrupper er betydelig høyere enn hos den øvrige befolkningen. God informasjon og tilrettelagte tiltak er viktig for både forebygging og behandling.​​ Erfaringer viser at gravide, ammende og kronisk syke tror de må faste i henhold til religiøse plikter. Dette stemmer ikke. Det er også mange myter i forhold til «ekstra belønning» dersom man faster når man er svak. Også muslimske miljøer ønsker å bryte disse mytene. Vi ønsker at folk som ønsker å faste, skal kunne faste under trygge forhold. Vi har derfor utviklet råd for friske, voksne muslimer. Vi fraråder syke personer å faste, og ber de konsultere med sin fastlege dersom de planlegger dette. Syke skal heller ikke faste, ifølge muslimske retningslinjer. Vi har laget konkrete råd til kronisk syke, ammende og gravide- disse finnes på våre nettsider- og vi råder helsepersonell til å bruke disse i samtale med muslimske pasienter. Vi råder også helsepersonell til å gi veiledning til pasienter som velger å faste til tross for sine helsebegrensinger. Både helsepersonell og det norske muslimske miljøet er enige om de samme rådene. Ramadan kan også være en fin måned å endre dårlige levevaner, til sunne og varige. Et godt eksempel er å stumpe røyken.


Laste ned ppt "Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google