Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Energi og byggematerialer

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Energi og byggematerialer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Energi og byggematerialer
3 (2) Næringsstoffene Energi og byggematerialer

2 Næringsmiddel er en matvare eller drikkevare
Næringsstoff er et stoff som kroppen tar opp og gjør seg nytte av

3 Fotosyntese Forbrenning

4 Organiske stoffer (stoffer med karbon)
Med unntak CO, CO2, H2CO3 og ion Karbonat

5

6 Energigivende næringsstoffer
Karbohydrater Fett Proteiner

7 Næringsstoffer som ikke gir energi
Vann Mineraler og sporstoffer Vitaminer

8 Mål for kosthold og ernæring i Norge Energi fra næringsstoffene

9 Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Deles inn i tre grupper Monosakkarider Disakkarider Polysakkarider

10 Karbohydrater blir dannet i fotosyntesen CO2 + H2O  C6H12O6 + O2

11 Monosakkarider Glukose C6H12O6 Fruktose C6H12O6 Galaktose C6H12O6
Plantene lager glukose av vann og karbondioksid i fotosyntesen med energi fra sola. Plantene omdanner siden glukosen til andre byggestoffer. Glukose finnes i fri tilstand i søte frukter og som byggestein i mange av de sammensatte sukkerartene. Monosakkarider tas lett opp av tarmen, og er en energikilde som raskt går over i blodet. Alle typer karbohydrater omdannes i leveren til glukose. Cellene tar opp glukosen fra blodet, forbrenner den og får dermed tak i den lagrede, kjemiske energien.

12 Disakkarider C12H22O11 Sukrose (rørsukker) Laktose (melkesukker)
Maltose (maltsukker) De vanligste disakkaridene er sukrose (vanlig sukker) sammensatt av glukose og fruktose, laktose (melkesukker) sammensatt av glukose og galaktose maltose (maltsukker) sammensatt av 2 glukose molekyler og Alle disakkaridene smaker søtt. Sukrose framstilles fra sukkerroer eller sukkerrør. Det raffinerte sukkeret vi kjøper er renset gjennom forskjellige prosesser. Laktose finner vi i melk og søte melkeprodukter Maltose finnes i spirende korn (når stivelsen blir brutt ned). Det brukes i ølbrygging. I tynntarmen er det spesielle enzymer som spalter disakkaridene til to monosakkarider.

13 Disakkarider glukose + fruktose = sukrose sukkerbeten

14 Polysakkarider Stivelse (energilager i planter)
Cellulose (cellevegger i planter) Glykogen (energilager i lever og muskler) Stivelse er først og fremst plantenes viktigste opplagsnæring og består av glukosemolekyler. De finnes i store mengder i røtter, knoller og frø. Korn og kornprodukter, poteter og grønnsaker er vår viktigste kilde til stivelse. Stivelse er nesten uløselig i kaldt vann. I varmt vann sveller stivelseskornene og suger til seg store mengder væske. Det gjør dem lettere å fordøye og lar vannløsningen tykne. I munnen (spytt) og i bukspytt finnes det et enzym (amylase) som spalter stivelsen til disakkaridet maltose. Vi kan påvise stivelse ved at den blir blåfarget av jodoppløsning. Cellulosemolekylene er lange, ugrenete kjeder av glukose. Bunter av molekyler bindes sammen til cellulosefibre med hydrogenbindinger. Cellulosefibrene er stive og utgjør den viktigste delen av celleveggen i plantecellene. Cellulosen skiller seg fra de andre polysakkaridene ved at menneskenes fordøyelseskanal ikke kan bryte bindingene mellom glukosemolekylene og nyttiggjøre seg energien. Cellulosefibrene passerer derfor ufordøyd gjennom tarmen. Vi bør likevel spise kost som inneholder en del cellulosefibre fordi fibrene stimulerer og renser tarmene. Det forbygger en del sykdommer Cellulosefibre kalles derfor kostfibre. I tarmene til dyr som eter gress lever det mikroorganismer som kan spalte cellulosen til monosakkarider som dyret kan ta opp i blodet Glykogen er et polysakkarid som bare finnes i animalsk vev, i lever og muskler. Molekylet likner på stivelsen, men er sterkere forgrenet og inneholder flere glukoseenheter ( ). Glykogen kan sies å være dyrenes form for lagret karbohydrat, og vi kan gjerne kalle det for kroppens matpakke. Kroppen henter næring fra disse lagrene når det går en stund mellom måltidene.

15 Påvisning av karbohydrat

16

17 Fett Gir energi Gir beskyttelse og isolasjon Danner viktige hormoner
Bygger opp cellemembraner Består av tre fettsyrer og alkoholen glyserol

18 Dannelse av fett eller triglyseride
Stearinsyre

19 Dannelse av fett Selv om det kan være mange forskjellige kombinasjoner, det er vanlig at kjedene har mellom 12 til 22 karbonatomer.

20 Fettsyrer Mettede fettsyrer Umettede fettsyrer C-C enkeltbindinger
Dobbeltbindinger mellom C-atomer (enumettet) Flerumettet (Omega 6)

21 Fettstoffer = lipider Løses ikke i vann
Triglyserider eller Vanlig fett Steroider Kolesterol, kjønnshormoner Andre fettstoffer Fosfolipider (i cellemembraner)

22 Mettet fett Umettet fett Fett med mettede fettsyrer
Fett i kjøtt, smør, ost, melkeprodukter (”i dyr med fire bein”) Fast ved romtemperatur Usunt (for mye kan gi hjerte- karsykdommer) Umettet fett Fett med umettede fettsyrer Fett i planter, fisk, fugl, sjøpattedyr (”i dyr som svømmer eller flyr”) Flytende ved romtemperatur Sunt (gir ikke hjerte- karsykdom i samme grad som mettet fett) -

23

24

25 Proteiner – verktøy og byggematerialer
Gir energi Transport Hemoglobin frakter oksygen Struktur og styrke hud, sener, hår, negler Enzymer (”Verktøy”) katalysatorer i celler Bevegelse Muskelfibre Signalstoffer Insulin (hormon) som regulerer sukkerinnhold i blodet Dannes av aminosyrer

26 Aminosyre Det finnes 20 ulike R-grupper.
Tolv av disse aminosyrene kan kroppen lage selv Åtte av aminosyrene (ti for spedbarn) er essensielle eller livsviktige. De må tilføres gjennom maten. Det er rekkefølgen av aminosyretypene og lengden på polypeptidkjeden som bestemmer hvordan kjeden skal kveile seg opp, og hvilke egenskaper proteinet skal få. Den er bestemt av gener på DNA (arvestoffet vårt) Aminosyrer som kroppen ikke har behov forbrennes eller omdannes til fett.

27 Aminosyrer Felles for alle aminosyrer er –NH2- og –COOH- gruppene.
Forskjellene ligger i R-gruppen

28 Essensielle aminosyrer Ikke-essensielle aminosyrer
Alanin - Ala - A Asparagin - Asn - N Asparaginsyre - Asp - D Cystein - Cys - C Glutamin - Gln - Q Glutaminsyre/glutamat - Glu - E Glycin - Gly - G Prolin - Pro - P Serin - Ser - S Tyrosin - Tyr - Y Arginin - Arg - R Fenylalanin - Phe - F Histidin - His - H Isoleucin - Ile - I Leucin - Leu - L Lysin - Lys - K Metionin - Met - M Treonin - Thr - T Tryptofan - Trp - W Valin - Val - V


Laste ned ppt "Energi og byggematerialer"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google