Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

PROSJEKT INNLANDSUNIVERSITETET Prosjektdirektør Harald Landheim

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "PROSJEKT INNLANDSUNIVERSITETET Prosjektdirektør Harald Landheim"— Utskrift av presentasjonen:

1 PROSJEKT INNLANDSUNIVERSITETET Prosjektdirektør Harald Landheim
Prosjekt innlandsuniversitetet Målsetting med fusjon, utfordringer og gevinster: Faglig Organisatorisk Finansielt Økonomidirektørsamling for UH-sektoren, Farris Bad, Larvik 6. juni 2011

2 Kortfattet historikk Høsten 1999: Forprosjekt Innlandshøgskolen i Hedmark og Oppland 2000: Fylkestingene fatter vedtak om Prosjekt Innlandsuniversitetet 2001: Grundige utredninger av prosjektet. Høgskolestyrene vedtar modell med nettverks-/flercampusuniversitet Høst ’02: Visjon, samarbeidsavtale mellom høgskolene og faglige utviklingsområder vedtas. 2003: Økonomisk støtte til 11 mastergradsområder. Vår ’04: Støtte til 3 nye mastergradsområder og 8 skisser til doktorgradsområder. Høst ’04: Oppstart av de første mastergradsstudiene. Juni ’05: Samarbeidsavtale (høgskolene og fylkeskommunene). Desember ’05: KUF-fondet for Innlandet AS stiftet. Vår ’06: Faglig midtveisevaluering av prosjektet. Juni ’07: Tilleggsavtale til samarbeidsavtalen av juni 2005. Juli ’08: Den første Ph.D-utdanningen godkjent. 2008/2009: Utredninger om organisering av et universitet i Innlandet. Desember 2010: Ny samarbeidsavtale.

3 Høyere utdanning i Innlandet
Høgskolen i Gjøvik 2.454 studenter 245 årsverk Høgskolen i Hedmark 4.893 studenter 445 årsverk Høgskolen i Lillehammer 3.952 studenter 298 årsverk Innlandshøgskolene - samlet studenter (egenfinansierte høsten 2010, jfr. DBH. Totalt antall registrerte studenter pr er ) 988 årsverk (2010-tall, jfr. DBH) Samlet aktivitetsnivå på om lag 1 mrd. kroner (regnskap 2010 inkl. eksternt finansiert virksomhet).

4 Målet med fusjonen i Innlandet
Målet med en sammenslåing av de tre høgskolene i Innlandet er først og fremst begrunnet i ønsket om en styrking av faglig virksomhet og utdanningskapasitet og for å kvalifisere for universitetsstatus. Denne overordnede målsettingen har ligget fast siden årtusenskiftet.

5 Mål for den fusjonerte høgskolen / universitetet, forts.
Være en sterk og tydelig aktør i forhold til samfunns- og næringsliv i regionen, og samtidig en aktør med både nasjonale og internasjonale ambisjoner på utvalgte spissområder.

6 Mål for den fusjonerte høgskolen / universitetet, forts.
Bidra til å endre innstillingen til høyere utdanning i regionen, og gi grobunn for å sikre den kompetansen og kompetansehevingen Innlandet trenger framover. Må utnytte de fortrinn den geografiske nærhet til regionen et flercampusuniversitet representerer

7 Målsettinger med fusjonen og universitets-satsingen sett i et regionalt perspektiv
Bygge opp kompetansearbeidsplasser, og sikre konkurransekraft i.f.t. studenter og FoU-midler Snu en svak utvikling i regionen: Lavt utdanningsnivå i Innlandet Høy gjennomsnittsalder Lav forskningsinnsats (både i offentlig og privat sektor) =>Fusjonen og universitetssatsingen vil gi bedre muligheter til å komme inn i en positiv utviklingsspiral.

8 Sikre en styrket faglig utvikling.
Målsettinger med fusjonen og universitets-satsingen sett i et institusjonsperspektiv Sikre en styrket faglig utvikling. Sikre økt konkurransekraft om studenter, kompetanse og FoU-midler. Bli en mer interessant samarbeidspartner regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I forhold til andre universiteter og høgskoler I forhold til samfunns- og næringslivet

9 Sikre mulighet til å ta høyere grads utdanning på MA- og Ph.D-nivå.
Målsettinger med fusjonen og universitets-satsingen sett i et studentperspektiv Sikre mulighet til å ta høyere grads utdanning på MA- og Ph.D-nivå. Bedre og mer forskningsbaserte utdanningstilbud også på lavere grad. Satsingen på høyere grads studier beriker også de lavere grads studiene.

10 Bedre muligheter for faglig utvikling og utvikling av egen karriere.
Målsettinger med fusjonen og universitets-satsingen sett i et ansattperspektiv Bedre muligheter for faglig utvikling og utvikling av egen karriere. Undervisning Veiledning Forskning Mer utfordrende arbeidsoppgaver. Tryggere arbeidsplasser

11 Mastergradsstatus 2003: Ett mastergradstilbud på egen kjøl i Innlandet. 2010/11: 20 mastergradstilbud på egen kjøl i Innlandet, hvorav 17 delfinansieres av PIU. Samlet sett 916 studenter på de 17 PIU-finansierte mastergradstilbudene pr. 1. oktober 2010. Til sammenligning var det 393 studenter på 13 PIU-finansierte mastergradstilbud i studieåret 2006/07. I tillegg: 129 studenter på mastere utenom PIU-porteføljen 2010. Ytterligere to tilbud starter høsten 2011: Folkehelsevitenskap med vekt på endring av livsstilsvaner på HH-Elverum Bærekraftig vareproduksjon på Høgskolen i Gjøvik. Hovedutfordringen knyttet til MA-satsingene er nå å sikre tilstrekkelig gjennomstrømning. Mange tar disse utdanningene på deltid.

12 Status Ph.D-satsing -----------------------
Informasjonssikkerhet (HiG): Godkjent. Første disputas forventes i løpet av 2011. Søkt om utvidet Ph.D-rett (informatikk) 15. mars 2011. Profesjonsrettede lærerutdanningsfag (HH): Søkte NOKUT Avslått i NOKUT i januar 2011; ett av 19 kriterier anses som ikke oppfylt. Ny søknad sendt 15. mars 2011. Anvendt økologi (HH): Komitébesøk februar Foreløpig rapport mottatt, med merknadsfrist primo mai 2011. Innovasjon i tjenesteyting – offentlig og privat (HiL) Søknad sendt NOKUT i juni 2008, og trukket høsten Ny søknad sendt 15. mars 2011. Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling (HiL) Hovedutfordringen knyttet til Ph.D-satsingene er det nye volumkravet på stipendiatsiden. Det anses imidlertid som oppnåelig.

13 Universitetet i Innlandet – et flercampusuniversitet.
6 studiesteder i 2 fylker: En potensiell styringsmessig utfordring Muligheter i å utnytte de fortrinn som ligger i den geografiske nærheten til regionen. Evenstad Lillehammer Rena Elverum Gjøvik Hamar

14 Prosjekt Innlandsuniversitetet
Prosjekteierne i PIU Høgskolene Fylkes- kommunene KUF-fondet i Innlandet AS Samhandlingen ivaretas av: Universitetsprosjektstyret Politisk ledelse i Hedmark og Oppland fylkeskommuner Styret i KUF-fondet i Innlandet AS Prosjekt Innlandsuniversitetet

15 Universitetsprosjektstyret - UPS
Utgår fra de tre høgskolestyrene. Hovedoppgaver for UPS: Videre arbeid med universitetskvalifiseringen Forberede sammenslåing av de tre høgskolene (inklusiv fusjonssøknad) Utvikle grunnlag for felles styresaker med anbefalinger og forslag til vedtak

16 Styringsmodellen med UPS på høgskolesida
HiG-styret HH-styret HiL-styret 13 medlemmer: Ekstern styreleder Rektorene fra de tre høgskolene To medlemmer fra hvert av de tre styrene En studentrepresentant fra hvert av styrene Universitets-prosjektstyre (Prosjektdirektør ++) Sekretariat Visjon, virksomhetsidé og navn Faglig organisering og kvalifisering Kvalitetssystem budsjettmodell Økonomi, Studie Personal IT P r o s j e k t - / a r b e i d s g r u p p e r . . .

17 Milepæler for den organisatoriske utviklingen
Innen : Innsending av søknad om sammenslåing av høgskolene i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer, hvis høgskolene til sammen har fått godkjent minst 4 doktorgradsområder. Fra : Sammenslåing av høgskolene i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer. Innen : Søknad om universitetsstatus fra én sammenslått høgskole i Innlandet. Fra : Etablering av Universitetet i Innlandet.

18 UPS sine milepæler i 2011 (1) Vedtak i UPS 26. mai og i høgskolestyrene 15. juni: Overordnede prinsipper for faglig organisering; Studiested/campus – fakultet – institutt Valgt eller ansatt rektorat Dimensjonering av rektorat Valgt eller ansatt ledelse på avdelingsnivå Overordnede prinsipper for felles økonomi-/budsjettmodell Visjon og fusjonsbegrunnelse

19 UPS sine milepæler i 2011 (2) Vedtak i UPS 16. september og i høgskolestyrene 30. september: Lokalisering av rektoratets medlemmer Faglig organisasjonsstruktur med fakulteter/ avdelinger og institutter, - herunder lokalisering av geografisk overgripende fakultetsledelser

20 UPS sine milepæler i 2011 (3) Vedtak i UPS desember og i høgskolestyrene 15. desember: Organisasjonsmodell: Overordnede prinsipper for administrativ organisering av den sammenslåtte høgskolen Fusjonssøknad til KD

21 Praktisering av medbestemmelsesordningen
Kontaktmøter forut for UPS-møtene. Involvering av tillitsvalgte i arbeidsgrupper på faglig og administrativ side. Rammeverk for personalomstilling ved sammenslåing av HiG, HH og HiL: Sammenslåingen skal i seg selv ikke føre til oppsigelser. Skal ta vare på den enkelte tilsatte og skape trygghet i sammenslåingsprosessen.

22 Finansieringen av universitetssatsingen
Inntil 2005 ble PIU finansiert med årlige bevilgninger fra fylkeskommunene og egenfinansiering fra høgskolene. Stort antall mastere og forberedelse av PhD-utdanninger innebar kostnader som gjorde alternativ finansiering nødvendig. KUF-fondet for Innlandet AS ble stiftet , med en kapital på ca. 176 mill. kroner (fylkeskommunene og kommuner). Målsetting om et akkumulert kapitalinnskudd i KUF-fondet på 300 mill. kroner innen : 100 mill. kroner fra fylkeskommunene 100 mill. kroner fra kommunal sektor 100 mill. kroner fra privat sektor / næringsliv / finansinstitusjoner

23 Finansiering av universitetssatsingen, forts.
Innskutt aksjekapital i KUF-fondet: 183,55 mill. kroner: 100 mill. kroner fra fylkeskommunene 80,55 mill. kroner fra kommunene 3,0 mill. kroner fra Eidsiva Energi Bidrag på ytterligere 57 mill. kroner annonsert fra næringslivet: Eidsiva Energi: 27 mill. kroner (avtale inngått) Sparebanken Hedmark: 20 mill. kroner Totens Sparebank: 5 mill. kroner Gjensidigestiftelsen: 5 mill. kroner (innbetalt prosjektrettet støtte) 10 mill. kroner årlig fra de to fylkeskommunene til de faglige satsingene (+ 2 mill. kr årlig til driften av PIU). 8,93 mill. kroner fra Sparebanken Hedmark til mastergradssatsingen innen bioteknologi. 12,5 mill. kroner fra Eidsiva Energi AS til et professorat innen bioenergi (utenom PIU-porteføljen).

24 Langsiktig finansiering utfordringer og muligheter
Utfordring: KUF-fondet vil med dagens uttakstakt være tidsavgrenset selv om en når målet om en innskutt kapital på 300 mill. kr. Overgangen til en situasjon uten regional fondsfinansiering vil være håndterbar, men det er et statlig ansvar å finansiere høyere utdanning og forskning, staten bør etter hvert ta over den basisfinansieringen av de høyere grads satsingene som regionen nå står for. Innlandshøgskolene/-universitetet må bli vesentlig bedre til å skaffe eksterne FoU-midler: Norges Forskningsråd EU-midler Det regionale forskningsfondet Øvrige anbudskonkurranser.

25

26 Universitetssatsingen har allerede gitt gode resultater
Indikator Ambisjon 2020 Status pr (DBH) # Ph-utdanninger 8 2 godkjent og i gang 3 til behandling i NOKUT # Masterutdanninger 20 20 i gang # Studenter egenfinansierte totalt # Masterstudenter 1045 # Doktorstipendiater (årsverk) 75,1 # Ansatte (årsverk) 988 # Professorer (årsverk) 66,4 Eksternt finansiert virksomhet (mill. kr) 150 – 200 177 (2010-tall) Ambisjonsnivået ble satt i samarbeidsavtalen fra 2005

27 Målet skal nås ! Campus Evenstad Campus Lillehammer Campus Rena
Campus Elverum Campus Gjøvik Campus Hamar


Laste ned ppt "PROSJEKT INNLANDSUNIVERSITETET Prosjektdirektør Harald Landheim"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google