Desentralisert terminal omsorg og kreftbehandling i

Presentasjon om: "Desentralisert terminal omsorg og kreftbehandling i"— Utskrift av presentasjonen:

1 Desentralisert terminal omsorg og kreftbehandling i
Finnmark. Erfaringer etter 1. prosjektår. Erik Langfeldt Nordkapp Alta 9. juni 2010 1

2 Finnmark: fordelingen av 40 sykestueplasser på 16 kommuner
Nordkapp: 3 Gamvik: 1 Måsøy: 1 Hammerfest: 0 Berlevåg: 1 Hasvik:1 Båtsfjord: 2 Kvalsund: 0 Lebesby: 1 Vardø: 2 Loppa: 1 Vadsø: 6 Tana: 2 Nesseby: 1 Porsanger: 2 Alta: 9 Sør-Varanger: 0 Karasjok: 4 Kautokeino: 3 2

3 Sykestuepasient Pasient innlagt til diagnostisering, observasjon eller
behandling, som alternativ til sykehusinnleggelse. Pasient utskrevet fra sykehus, som måtte ha forlenget sitt sykehusopphold, dersom sykestueplass ikke fantes: - 11 % av innleggelsene - 50 % av liggedøgn 3

4 Nordkapp helsesenter: korttidsenheten
Sykestuesenger: Kommunale korttidsplasser: Akuttstua: Palliativ enhet: Sum:

5 Onsdagsmøtet hjemmebaserte tjenester, institusjonstjenesten,
 Ukentlig fellesmøte mellom legene, hjemmebaserte tjenester, institusjonstjenesten, rehabiliteringstjenesten og kreftsykepleier.

6 Pasientgrupper, som prioriteres til sykestueplass:
Geriatriske pasienter under utredning/ behandling. Kreftpasienter under aktiv behandling. Rehabiliteringspasienter som et alternativ til forlenget sykehusopphold. Akuttmedisinske innleggelser (> 3timer). Produksjon 2009: Liggedøgn: Opphold: Gj sn liggetid: 3.7 døgn 6

7 Behandling av pasienter før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse
Pasienter med funksjonssvikt Smertebehandling Lindrende behandling Akutt forverring av KOLS Infeksjoner Ernæringssvikt Medikamentjusteringer Pasienter med psykiske lidelser Pasienter med rusproblemer Etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold

8 Medisinsk ø-hjelp, alder 80 år og eldre Antall liggedøgn per 1000 innbyggere. Bosted Helse Nord tertial 2009 Her ser vi på aldersgruppen 80 år og over, mens det forrige bildet gjaldt alle aldersgrupper. For denne aldersgruppen er forskjellene mellom vertskommuner og andre kommuner større, og den nedadgående tendensen holder seg ikke inn i 2009. Der ligger altså i gjennomsnitt hver person over 80 år 3,5 døgn på sykehus hvis vedkommende bor i en vertskommune, mot 2,5 døgn for de over 80 bosatt i de øvrige kommunene. 8 8

9 «Just to be on the safe side, I`m putting both of us in hospital»
Å holde på profesjonaliteten: Unngå å blande seg med pasienten. «Just to be on the safe side, I`m putting both of us in hospital» 9

10 Overordnet mål for hele helsetjenesten i henhold til reformene:
Å arbeide for et mer sammenhengende pasientforløp på kryss og tvers av nivåene og enhetene i helsetjenesten. ”Du store, herr Kjønniksen. Er det virkelig en nesetipp jeg ser der nede?” 10

11 Oppgaver innen kreftbehandling og terminal omsorg vokser
Kreft er en vanlig forekommende sykdom. Forekomsten av kreftsykdom øker. Stadig flere lever videre etter gjennomgått kreftsykdom. Flere av de som dør av sin kreftsykdom, har sykdoms- forløp med langvarige behov for helsehjelp. Vesentlige deler av behandlingen kan ofte gis der pasienten bor. Terminal omsorg må ytes i nærmiljøet.

12 Kreftdødsfall i Norge 1990-94 (Statistisk sentralbyrå)‏
Norge Finnmark Samlet Sykestuekommune Ja Nei Antall dødsfall Dødssted (%-fordeling): I. Utenfor institusjon: 14 % 17 % % II. Sykestue/ sykehjem: % 57 % % III.Sykehus: % 26 % %

13 Desentralisert terminal omsorg og kreft-behandling i Finnmark:
«Fill out this tag and attach it to your big toe.”

14 Cytostatika gitt av kreftsykepleier/
Desentralisert kreftbehandling Cytostatika gitt av kreftsykepleier/ annen sykepleier. 14

15 Prosjektmål lindrende behandling
1. Gjøre cellegiftbehandling tilgjengelig lokalt. 2. Utvikle økt faglighet i nettverk. 3. Systematisk styrke rehab-aspektet. 4. Et sideordnet hovedmål: Utvikle telematikkbruken. 5. Pilotprosjekt for utvikling av andre typer nettverk. 6. Foreta felles risiko- og sårbarhetsanalyser. 7. Dokumentere, evaluere og forbedre virksomheten.

16 Prosjektorganisering:
Et Tre-kommune-nettverk. Tilbud om tilslutning til Vadsø-, Alta- eller Nordkapp-nettverket. Drøfte anonymiserte narrativer og søke råd i nettverkene. Avvikle en årlig fagkonferanse. Gjøre spesifiserte kompetanseoverføringer. Hospitere på kreftavdelingen, UNN. Et ALL-nettverk for samarbeid m/ Lindrende behandling i Nord, aktuelle sykehusavdelinger og andre.

17 Vadsø-Nordkapp-Alta nettverkene
Følgende kommuner deltar ikke i elektronisk nettverk per i dag: Hasvik Loppa Karasjok Kautokeino Tana Nesseby Båtsfjord Måsøy Kvalsund Hammerfest Sør-Varanger Deltakere i elektroniske nettverk: Lebesby Gamvik Berlevåg Vardø Porsanger

18 Cellegiftkurer gitt av sykestuekommuner
2009: Alta: Vadsø: Nordkapp: 57 2010: Nordkapp første kvartal 2010: 41

19 Nye tilfeller av kreft i Nordkapp 2009
Bukspyttkjertel: 5 Lunger: 2 Bryst: 2 Hjerne: 2 Spiserør: 2 Blod: 1 Magesekk 1 Sum:

20 Rapport fra faggruppen - sykestuefunksjonen i Finnmark
Telekommunikasjon med spesialisthelsetjenesten Videokonferanse Pasientdrøftelser VAKE Legenettverk Lindrende-nettverkene Undervisning Kompetansegivende utdannning Rapport fra faggruppen - sykestuefunksjonen i Finnmark 20

21 Prosjektelementer Fagutvikling: - Konferanser - Opplæring - Utdanning
Nettverksdannelse: - Trekommune-nettverket - Småkommune-nettverkene - All-nettverket - Lindring i Nord-nettverket Planarbeid. Felles risiko- og sårbarhetsanalyse/ felles prosedyrer.

22 Noen forbedringsmuligheter i samarbeidet om kreftpasientene:
Villighet til å lære å bruke telemedisinsk utstyr. Standardisering av samhandlingen mellom spes.helsetj. og kommunene om kreftbehandling. Enhetlig praksis for plassering av utgifter knyttet til forbruksmateriell, medikamenter og apotek- leveranser. Ferdige pakker for delegert cellegiftbeh følger aktuelle pasienter ved utskrivelsen fra sykehus.

23 «This is a second opinion. At first, I thought you had something else!
Behovet for kvalitetssikring: formalisert samhandling i nettverk mellom nivåene og mellom kommunene «This is a second opinion. At first, I thought you had something else!

24 Fokus i moderne sykestuetenkning
Likeverdigere helsetilbud for grupper av kronisk syke. Pasientforløp som enheter for samhandling. Nyttegjøre medisinsk teknologisk utvikling. Gjøre kompetanseoverføring mellom nivåene. Omgjøre transportøkonomi til helsetjenesteproduksjon.

25 Sykestuemodellens muligheter for å understøtte samhandlingsreformens mål
Skape synlig sammenhengende pasientforløp. Styrke kommunehelsetjenesten faglig og med ressurser. Kvalitetssikringssystem som kan buffre for ulike individuelle feilforståelser/ feilpraksis o.l. Har sykestueplassene de riktige pasientene? Får de aktuelle pasientene plass på sykestua?

26 Suksesskriterier for sykestuekonseptet
Bedre tilbud for pasienter med lang vei til sykehus. Dokumenterbar faglig bruk av sykestuene for definerte pasientgrupper. Færre innleggelser i sykehus fra sykestuekommuner. Bedret samhandling mellom nivåene ved styrket infrastruktur. Gjennomføring av BEON-prinsippet/ en god samfunnsøkonomisk modell.

27 Forutsetninger for å lykkes med sykestueprosjektet
Bemanning, kompetanse og definerte ansvars- posisjoner. Organisering som fremmer måloppnåelse. Utstyr og prosedyrer. Fungerende kommunikasjon internt og mellom nivåene: - Hensiktsmessig verktøy. - Gode rutiner. - Innhold som fremmer faglig kommunikasjon. - Felles dokumentasjonssystemer.

28 Kvalitetsforutsetninger
Gode pasientregistreringsdata. Dokumenterbar standardisering av faglig drift. Finansieringsordningen må tjene målsettingene for sykestuesatsingen. Gode, praktiserte rutiner for å fange opp og håndtere avvik.

29 Det er en raskt økende tilgang på potensielle sykestueoppgaver:
Kapasitetstilpasninger ved sykestuedrift knyttet opp mot dokumentasjon av bruk og kvalitet Romslighet til å ivareta de oppgavene en har kompetanse og kapasitet til ut fra BEON-prinsippet: Det er en raskt økende tilgang på potensielle sykestueoppgaver: Økt tilgang på sykestueplasser. Økonomien ledes dit pasientoppgavene ivaretas best.

30 Prosjektformen som arbeidsredskap for kvalitetsutvikling:
- Lindrende behandling - Rehabilitering - Geriatriske funksjoner - Akuttmedisin