Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Revidert system for formidling av høreapparater UNN, 24. og 25. august 2006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Revidert system for formidling av høreapparater UNN, 24. og 25. august 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Revidert system for formidling av høreapparater UNN, 24. og 25. august 2006

2 Utgangspunkt for dette temaet ”Et helhetlig rehabiliteringstilbud tilhørselshemmede - Plan for utvikling og organisering av tjenestetilbudet (desember 2002)” sier følgende om høreapparatformidlingen: Sosial- og helsedirektoratet tar i samarbeid med Sosial- departementet initiativ til en gjennomgang høsten 2002 av dagens system for formidling av høreapparater. Dette inkluderer ansvar og oppgaver tillagt de statlige helseforetakene og private spesialister i øre-nese-halssykdommer. Nye retningslinjer for hørselssentralene er nå under utarbeidelse for å få hørselssentralene til å ha tilnærmet samme tilbud av tjenester til brukerne.

3 Viktigste problemstillinger - slik handlingsplanen ser det Høreapparatformidling i et helhetlig rehabiliteringsperspektiv stiller krav til utredningskompetanse og helsepedagogisk kompetanse som kan vanskeliggjøres av formidling gjennom privatpraktiserende spesialister.

4 Viktigste problemstillinger - slik handlingsplanen ser det Ventetiden er lang ved mange hørselssentraler. Dette kan ha sammenheng med manglende kompetanse i kommunene til å løse enklere hørselsfaglige oppgaver.

5 Viktigste problemstillinger - slik handlingsplanen ser det Mange brukere opplever at formidling av høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler ikke blir sett i sammenheng.

6 Viktigste problemstillinger - slik handlingsplanen ser det Ambulerende virksomhet er mer brukervennlig og effektiv enn at alle pasientene (eldre som av ulike grunner kvier seg for å reise til sykehus) skal komme til hørselssentralen.

7 Gjennomgang av høreapparatformidlingen Rikstrygdeverket (Mona Rasch, Helsetjeneste- og rehabiliterings- avdelingen) fikk høsten 2002 i oppdrag fra Helsedepartementet å gjennomgå dagens system for høreapparatformidling. Målsettingen med oppdraget var: Å gi konkret anbefaling til en bedre organisering av høreapparatformidlingen enn i dag, og samtidig sikre både brukerinteresser og fornuftig bruk av offentlige midler til anskaffelse og formidling av høreapparater – gjennom en rekke opplistede tiltak.

8 Resultat Rikstrygdeverkets arbeid ble samlet i dokumentet ”Ny organisering av høreapparatformidlingen” av Dette dokumentet har ikke vært offentliggjort. Det har stadig vært rykter om at ny forskrift skulle komme ut på høring. ”Ingen ting” har skjedd – før nå i juli 2006.

9 Nå skjer det noe – og noe med ”øyeblikkelig” virkning Helse- og omsorgsdepartementet sendte 7. juli i år ut to brev – et til de regionale helseforetakene og et med kopi til disse. Disse inneholder: strakstiltak som skal være gjennomført innen 1. januar 2007 varsel om en ny gjennomgang av høreapparatformidlingen

10 Strakstiltak De som tilpasser høreapparater, hjelpemiddelsentralene og kommunene pålegges å samarbeide for snarest mulig å bedre brukernes situasjon.

11 Strakstiltak De regionale helseforetakene skal sørge for at følgende tiltak er gjennomført – senest 1. januar 2006:

12 Strakstiltak Hørselssentralene og de private ønh-spesialistene med tilknyttet audiograf forutsettes å ha oversikt over hvilke hørselstekniske hjelpemidler som er tilgjengelige.

13 Strakstiltak Hørselssentralene og de private ønh-spesialistene med tilknyttet audiograf forventes å kunne vurdere om hvorvidt høreapparatet passer sammen med de aktuelle hjelpemidlene. Det er spesielt viktig å få tilpasset et høreapparat som kan brukes med FM-systemer og teleslynger.

14 Strakstiltak Hørselssentralene og de private ønh-spesialistene med tilknyttet audiograf forutsettes å kunne vurdere hvorvidt hørselstekniske hjelpemidler er mer egnet for brukeren enn høreapparater.

15 Strakstiltak Tilsvarende forventer Arbeids- og inkluderingsdepartementet (NAV) ved hjelpemiddelsentralene å samarbeide med de som tilpasser høreapparater - for å bedre kunnskapen om hørselstekniske hjelpemidler.

16 Strakstiltak Dette innebærer: Å tilby kurs i regi av hjelpemiddelsentralene. At hjelpemiddelsentralene stiller til rådighet ”prøvepakke” av hørselstekniske hjelpemidler til de som tilpasser høreapparater.

17 Strakstiltak Hjelpemiddelsentralene forutsettes å utarbeide oversikt over hørselskontakter de har avtale med i kommunene og stille denne til disposisjon for de regionale helseforetakene.

18 Strakstiltak De regionale helseforetakene ved hørselssentralene forventes å ta initiativ til å opprette kontakt med de etablerte hørselskontaktene i kommunene. Dette skal motivere kommunene til å la hørselskontaktene ha ansvar for oppfølging av høreapparatbrukere etter utlevering.

19 Strakstiltak Hjelpemiddelsentralene og de regionale helseforetakene forventes å samarbeide om å få flest mulig av kommunene til å inngå avtale om hørselskontakt.

20 Strakstiltak Arbeids- og velferdsdirektoratet og de regionale helseforetakene forventes å samarbeide om å få til en rutine der høreapparatbrukere blir fulgt opp etter tre måneder for å sjekke at høreapparatet fungerer – for eksempel gjennom at førstelinjen varsles om nye høreapparatbrukere og læres opp i hva som skal kontrolleres.

21 Gjennomgang av høreapparatformidlingen og hørselssentralenes oppgaver Sosial- og helsedirektoratet fikk 5. juli i år i oppdrag å gjennomgå hørselssentralenes oppgaver. ”Arbeidshypotese”: Høreapparattilpasningen er i dag preget av mange aktører, lange ventetider og manglende sammenheng mellom tilpasning av høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ønsker at Sosial- og helsedirektoratet nedsetter en hurtigarbeidende bredt sammensatt arbeidsgruppe, med referansegruppe, som skal komme med konkrete forslag til forbedringer på området.

22 Hvem deltar? Som et minimum bør arbeidsgruppen bestå av representanter fra: Sosial- og helsedirektoratet Arbeids- og velferdsdirektoratet Hjelpemiddelsentralene De regionale helseforetakene Brukerorganisasjonene (i referansegruppen)

23 Tidsplan Arbeidet skal hovedsakelig foregå høsten 2006 Rapport til departementet senest 1. mars 2007 Rapporten skal ut på høring Ny organisering/enkelttiltak skal kunne settes i gang senest 1. januar 2008

24 Mandat Rapporten skal gi konkrete anbefalinger og forslag til løsninger/tiltak som skal sikre en god formidling og oppfølging av høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler i et helhetlig rehabiliteringsperspektiv.

25 Mandat Arbeidet må ha et brukerperspektiv.

26 Mandat Det er ønskelig at en kommer fram til tiltak som er mer kostnadseffektive enn i dag, og som vil komme brukeren til gode ved lavere egenandler.

27 Mandat Vurderingene og forslagene må sees i et større rehabiliteringsperspektiv, jamfør arbeidet med en nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering - der overordnet systemtenkning er nedfelt i -forskrift om habilitering og rehabilitering -forskrift om individuell plan.

28 Følgende områder må sees på: Den kommunale førstelinjetjenestens ansvar må avklares – og det må foreslås forbedringer her.

29 Følgende områder må sees på: Fylkesaudiopedagogens rolle i oppfølging av hørselshemmede.

30 Følgende områder må sees på: Samspillet mellom hørselssentralene og de privatpraktiserende ønh- spesialistene. Sikre god geografisk dekning av tjenestene. Vurdere ambulant virksomhet. Maks tre måneders ventetid for tilpasning av høreapparater.

31 Følgende områder må sees på: Behovet for audiopedagogtjeneste i hørselssentralene.

32 Følgende områder må sees på: Rollen til de ulike aktørene: ønh-spesialist, audiograf, audiopedagog, logoped. Framtidig utvikling innen feltet.

33 Følgende områder må sees på: HLFs hørselshjelperes rolle.

34 Følgende områder må sees på: Hva som er mulig å oppnå i forhold til regelverket om individuell plan og rehabiliteringsforskriften.

35 Følgende områder må sees på: Hvordan sikre best mulig geografisk utbredelse av nødvendige tjenester.

36 Følgende områder må sees på: Erfaring fra modellforsøket ReSonare – med tiltak forankret i helsetjenesten, sosialkontorene, NAV og Utdanningsdirektoratet.

37 Følgende områder må sees på: Fordeler og ulemper ved å se på høreapparater som et hjelpemiddel på lik linje med andre hørselstekniske hjelpemidler.

38 Følgende områder må sees på: Anbudsordningen. Bl.a. effekten av å prisforhandle et mindre antall høreapparater enn i dag.

39 Følgende områder må sees på: Hvor i spesialisthelsetjenesten bør det finnes kompetanse for utredning og oppfølging på –tinnitus –Morbus Ménière –cochleaimplantater

40 Følgende områder må sees på: Brukermedvirkning i alle ledd.


Laste ned ppt "Revidert system for formidling av høreapparater UNN, 24. og 25. august 2006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google