Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Klare tall om psykisk helse; røde eller sorte? Trond Hatling SINTEF Helse Avdeling for psykisk helse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Klare tall om psykisk helse; røde eller sorte? Trond Hatling SINTEF Helse Avdeling for psykisk helse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Klare tall om psykisk helse; røde eller sorte? Trond Hatling SINTEF Helse Avdeling for psykisk helse

2 Foredragets innhold n Først noen refleksjoner n Tilbudet til barn og unge u I det psykiske helsevernet u I kommunene n Tilbudet til voksne u I det psykiske helsevernet u I kommunene n Viktige tallutfordringer for resten av perioden

3 Noen refleksjoner n Jeg noe på siden av konferansens tema. Tall er kanskje ikke det viktigste u Og i hvert fall ikke de jeg legger fram u Stort sett nødvendig – men neppe tilstrekkelig – forutsetning for å lykkes. ”Penger er ikke alt” – uttales oftest med innlevelse av de som har mer enn nok

4 Og enda noen flere.. n Viktigere med kunnskap om u folk har fått det bedre (psykisk, sosialt, mht. aktivitet, økonomisk) u de opplever at de blir møtt på en god måte av tjenesteapparatet n Og ikke minst viktig at u En opprettholder en uro i feltet i forhold til de gamle – og nye - sannheter

5 Og enda noen flere.. n Opptrappingsplanen et grovt – men viktig – mål u Måloppnåelse i forhold til den derfor ikke nødvendigvis å ha ”brutt målsnora” u Og hva var basis ( )? n Det skjer mye – mer enn før u Umulig å holde oversikt over alt n Hvordan fortolke tallene? - ”fargeblanding – jordbær”

6 Tilbudet til barn og unge i spesialisthelsetjenesten n Døgnplasser - mål om 205 flere plasser. Justert ned i 2003 – pga omlegging til ambulant etc. u I Med dagens tempo ikke i mål, hverken på nasjonalt nivå eller utjevning av geografisk spredning u Ca 6% av behandlede pasienter – 53% av personalet. Med andre ord dyr driftsform u Omgjøring fra behandlingshjem til klinikkplasser u Vekst i døgn og dagpersonell fra ca 1100 til ca 1600

7 Tilbudet til barn og unge i spesialisthelsetjenesten n Økt personell til poliklinisk drift - mål om 400 nye – opp til 1180 u Målet nådd i 2003 n Produktivitetsøkning på 50% ved polikliniske enheter - fra 258 tiltak per behandler/år. u 2003 – 374. I mål i 2005? u Økningen har i all hovedsak skjedd som tiltak per pasient – ikke som flere pasienter per behandler

8 Tilbudet til barn og unge i spesialisthelsetjenesten n Tjenesten skal kunne gi hjelp til 5% av barn og unge under 18 år hvert år u 2003 – 3,1%. Veksten fram til nå kommet via flere behandlere - ambisjonen her nådd. u Behandlet i barn og unge, i u Knallhardt å nå målet - må i så fall gi et tilbud til 1500 mer per år enn dagens vekstrate. Fordrer enten F svært store omlegginger i poliklinisk drift F eller betydelig flytting av personellressurser fra døgn til poliklinisk drift

9 Tilbudet til barn og unge i kommunene n Kom i 2001 et krav om at 20% av de øremerkede midlene skulle gå til å ruste opp tilbudet til barn og unge. u Målet nesten nådd i 2003 (19,5%) u Stor variasjon mellom kommunene F 27 (ned fra 109 i 2000) bruker ikke noe – særlig små kommuner. 188 minst 20% u Brukes i all hovedsak til helsestasjon etc (9,3%) og Annet (8,8%), 1,4% til støttekontakter n Vi vet ennå for lite om hva kommunene ellers bruker av midler til målgruppa.

10 Tilbudet til voksne i spesialisthelsetjenesten n Økt bemanning - til u Målet vil bli overoppfylt med ca 900 gitt dagens veksttakt. n Kompetanseheving - flere univ/høgskoleutd. u 72% av veksten på 2300 årsverk skal være i denne gruppen – 2010 i Kommet i mål i n Bemanningsøkning ved DPS u Fra ca 1500 årsverk (1,4 per plass) i 1998 til ca 3500 årsverk (1,9 per plass) i Sterkest økning blant univ./høgskoleutdanna u Stor variasjon mellom DPS’ene

11 Tilbudet til voksne i spesialisthelsetjenesten n 50% flere privatpraktiserende psykologer/ psykiatere u I tredoblet (til 167/388). Lite skjedd siden (+3/21). Målsettingsoppnåelse derfor avhengig av startidspunkt. n Døgnplasser i sykehusavd. holdes på 96-nivå (3100 inkl. plasser for dømte) u Inkl. planer gir det i 2008 en underdekning på ca 100 plasser. Oppfylt? u Fortsatt stor geografisk ulikhet – særlig innad i RHF’ene

12 Tilbudet til voksne i spesialisthelsetjenesten n Utbygging av DPS (1025 nye plasser) til Reduksjon av sykehjem til 1400 plasser. u i DPS. Svakere utbyggingstakt kreves framover. Ulik utbygging største utfordring u Sykehjemsreduksjonen overoppfylt allerede – nå ca og vil fortsette? (jfr. politiske føringer) n Total døgnplassreduksjon på 960 siden 1996 u Kompensert med kommunale tilbud? n Antall døgnopphold steget med ca – nå – en økning på 30%. Ca pas?

13 Tilbudet til voksne i spesialisthelsetjenesten n Poliklinikker u Mål om økt aktivitet ( konsultasjoner) F I Målet nådd i Nå konsultasjoner (ca pasienter?) u Produktivitetsøkning på 50% ved poliklinikkene (fra 388 konsultasjoner/behandler/år) F %. Lite trolig at målet nås.

14 Tilbudet til voksne i kommunene n Mennesker med psykiske lidelser får sjeldnere tilstrekkelige tjenester enn andre på alle områder (Helsetilsynet 2003) u Det er med andre ord et sterkt behov for den opptrappingen vi nå ser n Mål om 3400 boliger u Nå bygget eller gitt tilsagn om alle F Er det nok? Svakt underbygde behovsmål i OP

15 Tilbudet til voksne i kommunene n Hva brukes de øremerkede midlene til? u Ca 1,5% til generelle tiltak (info, bruker/ pårørendeorg og rekruttering/komp. heving u Botilbud – ikke omsorgsboliger (2,3%) u Bistand i boliger m.v (29,2%) u Aktivitetstilbud (15,2%) u Støttekontakt (5,7%) u Arbeidsplass/sysselsetting - ikke Aetat (3,8%) u Tilrettelagt beh./faglig veil./koordinering/ledelse (20,4%) n Stor variasjon mellom kommuner – prioriterer likere over tid

16 Hovedutfordringer framover NB – kun på ”tallsida” n Dekningsgrad i spesialisthelsetjenesten må primært økes via økt poliklinisk aktivitet u Krever tiltak vi så langt ikke har vært i nærheten av innen poliklinisk drift når det gjelder styring (eks vis 60% flere pas. per beh. innen barn og unge) u Og er det ønskelig? F Hva i så fall med ambulant virksomhet – som er langt mindre produktivt? F Hva med de andre arbeidsoppgavene som også er prioritert (samarbeid og kompetanseheving)? F Og glem de lange psykoterapiene – evidensbasert eller ikke - i off. virksomhet

17 Hovedutfordringer forts. n DPS-utbyggingen må være fleksibel u Slik at vi kan bygge ned døgnkapasiteten i pakt med oppbyggingen i kommunene F Fagfolk mener at en stor andel av brukerne ikke skal bo der – men i kommunene u Styrke den utadrettede virksomheten F Poliklinikk og ambulant i forhold til brukere F Veiledning/samarbeid i forhold til 1. linja

18 Den kommunale kapasiteten må følges u Boligutbyggingen sannsynligvis for liten F Og må sees i sammenheng med DPS-utbygging Felles finansiering på tvers av nivåene? Bygger vi opp fleksible nok botilbud – eller ”Omsorgsghettoer”? u Siver det penger ut i bunn – til sidene (kake?) F God nok oversikt over de øremerkede midlene? F Og hva med det som kommunen selv bruker på området? u Vi hasteforer nå en kolibri (som jeg er sterkt for) – den eneste tjenesten som vokser (kommunal stryping – Erna) F Hva når perioden med de øremerkede midlene er over – sparkes den ut av redet – eller settes på umiddelbar slankekur? F Eget område i Kostra? – andre metoder for å sikre kunnskap om den faktiske utviklingen?

19 Klare tall – røde eller sorte? n Sortere enn jeg trodde for et par år siden u Noen er blitt rødere n Større politisk vilje til å se de røde tallene u Har fagfeltet tilsvarende tatt inn over seg de sorte? n Hvordan fortolke farger?

20 Hvorfor kle seg i svart - hun? n Får meg til å virke slankere n Det er det eneste jeg har råd til å kjøpe som ser dyrt ut n Det er sexy n Det er så lett å finne noe som matcher n Jeg er invitert til åpning av en kunstutstilling n Jeg bor i Paris n Jeg skulle så gjerne ha bodd i Paris n Jeg gråter over mitt forspilte liv n Av samtlige grunner

21 Hvorfor kle seg i svart - han? n Jeg trodde det var marineblått


Laste ned ppt "Klare tall om psykisk helse; røde eller sorte? Trond Hatling SINTEF Helse Avdeling for psykisk helse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google