Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Produktivitetsutvikling i oppdrett og dens innvirkning på sjømatsmarkedet Frank Asche 10.10.06.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Produktivitetsutvikling i oppdrett og dens innvirkning på sjømatsmarkedet Frank Asche 10.10.06."— Utskrift av presentasjonen:

1 Produktivitetsutvikling i oppdrett og dens innvirkning på sjømatsmarkedet Frank Asche

2 Introduksjon Havbruk er i dag verdens hurtigst voksende matproduksjon, og vil om få år dominere sjømatmarkedet Dette er mulig fordi man har kontroll over produksjonsprosessen slike at en kan øke produksjonen og fordi en produserer et konkurransedyktig produkt som mange ønsker å kjøpe Kontrollen med produksjonsprosessen gjør også at en kan drive systematisk utviklingsarbeide. Dette har gitt opphav til en mengde innovasjoner i produksjonen og verdikjeden for oppdrettsfisk

3 Global produksjon av laks og inflasjonsjustert norsk eksportpris (2004=1)

4

5 Laksepriser og norske produksjonskostnader (2004=1)

6 Markedsvekst Markedsvekst er når konsumentene i et marked er villig til å øke sitt forbruk av en vare –Det er ikke å selge mer av et produkt til en lavere pris Markedsveksten i oppdrettsnæringen har vært både geografisk (laks spises i flere land) og med antall produktformer –Nye produktformer stadig viktigere

7 Ujevn markedsvekst i EU

8 Innovasjon i verdikjedene For sluttbruker spiller det liten rolle om konkurranseevnen forbedres i produksjon eller distribusjon – det er sluttresultatet som teller Kontrollen med produksjonsprosessen er det som muliggjør innovasjoner i verdikjeden –Laks er i dag tilgjengelig som fersk over hele verden Frem til midten av åttitallet ble ikke fisk fraktet med fly En hadde heller ikke faste lastebilruter med fersk fisk –En kan planlegge markedsføringskampanjer og vite at en har et produkt å selge –Just-in-time logistikksystemer Gir mulighet for skala og samdriftsfordeler, samt høyere kapasitetsutnyttelse

9 Teknologien i bearbeiding har endret seg… Gammel teknologi Produsert kvantum Enhetskostnad (Kr/kg) Optimalt kvantum

10 …slik at optimal skala har økt, men avvik fra denne straffes hardt Gammel teknologi Ny teknologi Produsert kvantum Enhetskostnad (Kr/kg) Optimalt kvantum FørNå Marine Harvests lakseslakteri prosesserer tonn i året, dvs. tilsvarende total norsk lakseproduksjon i 1986

11 Supermarkedskjedene Supermarkedskjedene er oppdrettsnæringens beste venn I 1990 sto de for under 20% av detaljistsalget av sjømat i Frankrike og Storbritannia. I 2003 sto de for over 80% De er krevende kunder, men oppdrettsnæringen har større evne til å møte deres krev en villfisk

12 Lakseprodukter i det franske markedet 33% 48% 19%  Dagligvarekanalen tar størst volum

13 Økt produktdifferensiering i Frankrike Røkelaks kjennetegnes ved betydelig produktdifferensiering i det franske markedet Mange produsenter og produktvarianter Priser fra ca 10 til 50 Euro/kg Røkelaks i fransk supermarked

14 Ferdigpakkede kjølte fileter overtar for ferskdisk Men utviklingen går i ulikt tempo Frankrike har f.eks. kommet lengre enn Tyskland Frankrike (over) og Tyskland (til venstre)

15 Utvikling i importprisindekser til EU for ulike sjømatprodukter

16

17

18 Vi ser altså at... For arter som bare tilbys av fangstsektoren stiger prisen......mens arter hvor oppdrett står for mye av produksjonen (laks, reker) faller i pris. Videre prisfall må i hovedsak forventes for ”oppdrettstunge” arter som øker produktivitet og tilbud

19 Produktet er ikke bare det fysiske sjømat-produktet…

20 Kjedenes krav til leverandører av matvarer I. Pris II. Volum og timing III. Råstoff-attributter IV. Produktspekter og –differensiering V. Produksjonsprosesser VI. Distribusjonskostnader

21 Kjedenes krav til leverandører av matvarer I. Pris: (a) Prisnivå, (b) grad av kobling mot markedspris, (c) kvantumsrabatter. II. Volum og timing: (a) Totalvolum, (b) regularitet i leveranser, (c) fleksibilitet i leveranser, f.eks. i forhold til ”normale” volum og leveringstidspunkter. III. Råstoff-attributter: (a) Størrelsesfordeling, f.eks. fileter, (b) kvalitetsatributter, f.eks. farge, fett, konsistens, smak, (c) uniform kvalitet, (d) matvaretrygghet, dvs. fravær av skadelige stoffer (e) hylle-levetid. IV. Produktspekter og –differensiering: (a) Fiskeslag, (b) Produktvarianter, f.eks. “easy-to-cook”, etniske retter, sunne retter, (c) private merker/branding, (d) promoteringsinnsats overfor konsumenter. V. Produksjonsprosesser: (a) Råstoff i fôr, (b) miljøeffekter av produksjon, (c) dyrevelferd, (d) sertifisering av tredjepart, (e) systemer for sporbarhet. VI. Distribusjonskostnader: (a) Forhandlings-, (b) planleggings-, (c) kontroll-, (d) transport- og (e) lager- kostnader.

22 Leverandør må tilpasse seg sluttkjøper på flere områder Slutt- kjøper Fiske- industri- bedrift Fisker/ oppdretter Fisker/ oppdretter Fiske- industri- bedrift Slutt- kjøper Pris Mengde Timing Kvalitet Pris Mengde Timing Kvalitet Pris Mengde Pris Mengde Før Nå

23 Torsk har klart bedre prisutvikling enn landbrukskjøtt

24 I forhold til oppdrettslaks gjør torsken det enda bedre

25 Torsk er den eneste varen som holder tritt med det generelle detaljistprisnivået

26 Hvordan er pris-marginene mellom dagligvare og førstehånd for laks og torsk?

27 Førstehåndspris og dagligvarepriser i Frankrike for oppdrettet norsk laks

28 Førstehåndspris og dagligvarepriser i UK for villfanget norsk torsk

29 Prismargin laks og torsk Marginen utgjør et prispåslag på henholdsvis på 70% for oppdrettet laks og 380% for villfanget torsk hos dagligvarekjedene i forhold til førstehåndsprisen. Hvis oppdrettstorsk kan inkluderes effektivt i distribusjonssystemet til laks og ørret, kan distribusjonskostnadene bli betydelig lavere enn for villtorsk

30 Hvem leverer ferske/kjølte produkter inn til EU? Ferske/kjølte produkter sin andel av total import Kilde: FAO Oppdrett Fiskerier

31 Og tror noen at det er tilfeldig at oppdrettsfisken hovedsakelig selges fersk/kjølt?

32 Konklusjoner Kontrollen med produksjonsprosessen i oppdrett muliggjør en betydelig produktivitetsutvikling i verdikjeden så vell som i produksjonen Gir konkurransefortrinn fordi en reduserer kostnader og tilbyr ”riktige” produkter som både detaljist og konsument vil ha Produksjonen vil fortsette å øke

33 Konklusjoner Storskala oppdrett er på vei til å bli og vil utvikle seg til matvareindustri Produktspekteret i oppdrett øker hurtig, og industrien ligner stadig mer på kylling og mindre på tradisjonell fiskeri Det vil ikke være plass til mange arter (grupper av arter) Og det vil ikke være mye villfanget fisk som omsettes i volumsegmentene


Laste ned ppt "Produktivitetsutvikling i oppdrett og dens innvirkning på sjømatsmarkedet Frank Asche 10.10.06."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google