Plan- og bygningsloven Universell Utforming

Presentasjon om: "Plan- og bygningsloven Universell Utforming"— Utskrift av presentasjonen:

1 Plan- og bygningsloven Universell Utforming
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 21. november 2007 Seniorforsker, siv.ark. MNAL Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk

2 Program Fremtidsrettet planlegging Begrep
Myndigheter og myndighetsnivåer Generelt om plan- og bygningsloven Byggeprosessen i faser Spesielt om brukbarhet Spesielt om Universell Utforming Andre lover Spør underveis hvis det er noe dere lurer på!

3 Fremtidsrettet planlegging
OBOS-bladet nr ”Man er klar over at en framtidsrettet planlegging med sikte på å normalisere de handikappedes plass i samfunnet, forutsetter forskning og en systematisk registrering av resultatene”

4 Begrep - Brukbarhet Brukbarhet i lovens forstand:
Overordnet begrep som omfatter utforming av det bygde miljø iht krav gitt i TEK Pbl sier: ”Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at enhver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for orienterings- og bevegelseshemmede”

5 Begrep - Tilgjengelighet
Sier noe om hvordan bygde omgivelser kan tilpasses forskjellige brukerbehov eller spesielle grupper brukere

6 Begrep – Universell utforming
Er et strategisk begrep og grunnleggende filosofi som sier noe om hvordan omgivelsesforming kan ivareta alle Defineres som ”utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming” Diskriminerer ingen, ved å omfatte alle Ser omgivelser som samfunnsskapte barrierer

7 Begrep – Hvem er ”alle”? Alle er absolutt alle, uavhengig av funksjonsnivå Alle er på et gitt tidspunkt ”funksjonshemmet” Barn, gravide, foreldre med barnevogn, eldre, reisende med koffert Tidsbegrenset: Vond rygg, brukket benet, bruker briller, hører dårlig etter en konsert… Kronisk: Hele eller deler av livet i større eller mindre grad funksjonshemmet og avhengig av hjelpemidler eller spesiell utforming av omgivelser

8 Begrep – Forskjellige behov
Bevegelseshemmede Personer med redusert gangfunksjon Rullestolbrukere Orienteringshemmede Synshemmede Svaksynte Hørselshemmede Personer med orienteringsproblemer Miljøhemmede Støvallergikere Pollenallergikere Barn, eldre, foreldre Syklister +++

9 Myndigheter og myndighetsnivåer
Staten Lover og regler KRD: Øverste bygningsmyndighet Statens bygningstekniske etat Husbanken MD: Øverste planmyndighet Fylket - fylkesmannen Klager Fylket - fylkeskommunen Overordnet planlegging Kommunen Arealplanlegging Byggesaksbehandling

10 Kommunen Kommunestyret Utvalg for plansaker Administrasjonen
Vedtar kommunale planer Utvalg for plansaker Initierer og vedtar planer Vedtar retningslinjer Dispensasjon fra planer og bestemmelser Behandler klager Administrasjonen Utvikler kommunale planer Saksbehandler byggesaker Andre etater som eiendom, vei, brann osv.

11 Plan- og bygningsloven - Hierarki
TEK Teknisk forskrift SAK Saksbehandling og kontroll GOF Godkj. foretak for ansvarsrett KON Konsekvens- utredning Ikke juridisk bindende Juridisk bindende Veiledning til TEK Veiledning til SAK Veiledning til GOF Grad av utnytting Brann i rekkehus Driftsb. i landb. Legge inn tilsvarende om kommunale virkemidler Rundskriv osv Iverksetting (H-12/97), Estetikkbestemmelsene (H-7/97) m.fl.

12 Plan- og bygningsloven - Oppbygning
Strategiske formuleringer om overordnete tema Rammebetingelser, grunnleggende bestemmelser Juridisk bindende; Må følges

13 Plan- og bygningsloven - Oppbygning
Forskrifter Juridisk bindende, må følges TEK: Tekniske forskrifter (Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk) Konkrete tekniske krav, funksjonsbasert (funksjon, ikke løsning) Krever preaksepterte løsninger eller ”bevisbyrde” SAK: Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker Oversikt over tiltak unntatt for søknadsplikt, meldepliktige og søknadspliktige tiltak Forholdet til naboer og berørte fagmyndigheter Kommunens saksbehandling og tilsyn Foretakenes kontroll GOF: Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett Krav til foretakenes system, faglig bakgrunn, tiltaksklasser og ansvarsområder for ansvarsrett

14 Plan- og bygningsloven - Oppbygning
Veiledninger til forskrifter: Ikke juridisk bindende, kun veiledende Utfyllende beskrivelser og forklaringer Relaterer seg til kapitler i de respektive forskrifter Veiledning til teknisk forskrift Henviser/gir direkte lenker til standarder og preaksepterte løsninger som f.eks. Byggforskserien Veiledning til saksbehandling og kontroll Veiledning til godkjenning av foretak

15 Plan- og bygningsloven - Hovedtemaer
Formål Arealplanlegging Ekspropriasjon / innløsing Konsekvensutredning Utbyggingsavtale Byggetomt Refusjon Ny bebyggelse Eksisterende bebyggelse Saksbehandling Sanksjoner

16 Plan- og bygningsloven
Formål, § 2 Arealplanlegging Ekspropriasjon / innløsing Konsekvensutredning Utbyggingsavtale Byggetomt Refusjon Ny bebyggelse Eksisterende bebyggelse Saksbehandling Sanksjoner Arealbruk og bebyggelse til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet Estetiske hensyn Barns oppvekstmiljø NY PBL: Universell utforming inn i formålsparagrafen Dispensasjon Særlig grunn Følge intensjonen Ny lov: UU inn, estetikk ut av formål

17 Tekniske forskrifter - Hovedtemaer
Utnyttelsesgrad Måleregler Produkter til byggverk Metoder og utførelser Personlig og materiell sikkerhet: Sikkerhet ved brann Plassering og bæreevne Sikkerhet i bruk Miljø og helse Installasjoner Brukbarhet Vannforsynings- og avløpsanlegg

18 Byggeprosessen i faser
Når er det viktig å ivareta tilgjengelighet og Universell utforming? I tidlige faser av byggeprosessen, når beslutninger om valg av konsept fattes (Byggherre/arkitekt) Underveis i prosjektering (arkitekt, tekniske konsulenter) Oppfølging på byggeplassen (arkitekt, tekniske konsulenter, utførende) Overføring av erfaringslæring fra et prosjekt til neste Det finnes flere typer verktøy som kan benyttes for å ivareta UU i prosjektering og kontroll av eksisterende bygg Mange arkitekter lager egne sjekklister for gjennomføring av prosjektering, ved å lage oversikt over gjeldende krav

19 Når settes det krav til brukbarhet?
Innhold i søknad om rammetillatelse: Overordnede krav til: Konstr.sikkerhet og bestandighet Brannvern Energibruk, innemiljø og støy Brukbarhet og sikkerhet i bruk Installasjoner Innhold i søknad om igangsettingstillatelse: Detaljerte krav til:

20 Spesielt om brukbarhet i TEK
Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at enhver bygning kan brukes til sitt forutsatte formål. Kapittel X stiller krav til gode bruksmuligheter for orienterings- og bevegelseshemmede. Ved å ta høyde for variasjoner i menneskers funksjonsevne ved utformingen av bolig, bygg og uteområder, vil dette ”styrke den enkeltes evne til å kunne delta i samfunnslivet”

21 Videre om brukbarhet Statens bygningstekniske etat og Husbanken har utarbeidet temaveiledningen Bygg for alle (HO-3/2004) Deltasenteret (MD) har utviklet en rekke veiledninger Norges Handikapforbund og andre organisasjoner har utgitt veiledere

22 Spesielt om brukbarhet
Det skal være tilstrekkelig antall parkeringsplasser for bevegelseshemmede Beskriver funksjonsnivå for bygninger I publikumsbygninger og off. tilgjengelige bygninger: Krav til tilgjengelighet for spesielle grupper Krav til planløsning, utforming, adkomst, toaletter osv for bevegelses- og orienteringshemmede Ofte konflikterende behov: Etterklanglyd – Svaksynt vs døve/dårlig hørsel Lysbehov – Forskjellige synshemminger Nivåforskjeller – Bevegelseshemmede vs blinde

23 Spesielt om Universell Utforming
Universell utforming defineres som: ”utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming” Universell utforming er en normativ strategi som gir grunnlag for å konkretisere kvaliteter i produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle på en likestilt måte Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider med en diskriminerings- og tilgjengelighetslov som vil forby diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne Universell utforming kan møte motstridende interesser i lover, f.eks. verne- og sikkerhetshensyn Omgivelser som ikke er universelt utformet, kan være funksjonshemmende barrierer

24 Konkrete eksempler - 1 Krav i TEK: Tekniske hjelpemidler
§ Krav om heis “I bygning som har heis, skal minst én heis være tilgjengelig og brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede. Dersom ikke alle heisene er det, skal heis som er stor nok for rullestolbruker være tydelig og spesielt merket” “Arbeids- og publikumsbygninger med mer enn 3 etasjer, samt boligbygning med felles inngang til flere enn 12 boliger og flere enn 4 etasjer, skal ha heis. Bygningen kan i tillegg ha inntil en underetasje eller ett garasjeplan uten at det kreves heis”                                                                                          Eksempel på innpassing av løfteplattform ved siden av trapp i en offentlig tilgjengelig bygning

25 Konkrete eksempler - 2 Krav i TEK: § 10-52. Rampe
       Rampe skal utformes slik at den er hensiktsmessig i forhold til den ferdsel og transport som vil forekomme der. Rampe som skal nyttes av bevegelseshemmede skal ikke ha større stigning enn at den er lett å bruke for person i rullestol. Slik rampe skal utføres med tilstrekkelige hvileplan tilpasset bevegelseshemmedes behov og ha god håndlist i to høyder på begge sider.        Rampe som inngår i rømningsvei skal ha slik bredde som er nødvendig for effektiv rømning, jf § 7-27

26 Andre lover og forskrifter
Andre lover og forskrifter Offentlig rett Brann- og eksplosjonsvern Elektrisk anlegg Vei og jernbane Forurensing, naturvern, friluftsliv Kulturminne Universitets- og høgskoleloven Utdanningsloven Valgloven Likestillingsloven (under arbeid) Privatrett Arbeidervern og arbeidsmiljø, HMS- + Byggherreforskrift Grannelova, Lov om grannegjerde Bustadoppføring, Avhending, Håndverkertjenester

27 UU i tilsyn, prosjektering og utførelse
10 år etter reformen: Det kontrolleres i liten grad for tilgjengelighet i prosjektering og utførelse, men det er i ferd med å bli noe vanligere 7 år etter lovreformen: Lite tilsyn på fast basis Kontroll av tilgjengelighet i prosjekter ikke dokumentert i kontrollplan Universell Utforming og tilgjengelighet er oftere et tema i arkitektkonkurranser Husbankens visjon: UU-krav til alle nye bygg i 2009 UU-krav til alle eksisterende bygninger i 2019

28 Gode og dårlige eksempler
Universell utforming fordrer: Prosjekterings-grunnlag Økonomisk vilje Målbevisst byggherre Kompetent arkitekt Oppfølging på byggeplassen Tilgjengelighet er ikke prioritert og ”forhandles bort” Ikke god kompetanse på tilgjengelighet blant prosjekterende Kontrollerer ikke for at tilgjengelighet er ivaretatt Vi har funnet noen gode unntak

29 Aktuelle nettsteder www.be.no www.husbanken.no www.sintef.no/byggforsk
+ + +

30 Takk for oppmerksomheten!