Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Muligheten for å vinne frem med krav om erstatning som følge av opprettelsen av: Langsua nasjonalpark Haldorbu landskapsvernområde Storlægeret landskapsvernområde.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Muligheten for å vinne frem med krav om erstatning som følge av opprettelsen av: Langsua nasjonalpark Haldorbu landskapsvernområde Storlægeret landskapsvernområde."— Utskrift av presentasjonen:

1 Muligheten for å vinne frem med krav om erstatning som følge av opprettelsen av: Langsua nasjonalpark Haldorbu landskapsvernområde Storlægeret landskapsvernområde Dokkfaret landskapsvernområde Espedalen landskapsvernområde Kjølaåne naturreservat Røssjøen naturreservat Skardberga naturreservat Oppsjømyra naturreservat Hynna naturreservat Hersjømyrin naturreservat

2 Verneregler – Naturmangfoldloven av 2009 § 35. (nasjonalparker) 1 Som nasjonalpark kan vernes større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer 2 eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep. I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner 3 finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Forskriften skal verne landskapet med planter, 4 dyr, 5 geologiske forekomster og kulturminner 3 mot utbygging, anlegg, forurensning 6 og annen aktivitet som kan skade formålet med vernet, og sikre en uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens 7 regler er tillatt. Slik ferdsel kan bare begrenses eller forbys i avgrensede områder i en nasjonalpark, og bare dersom det er nødvendig for å bevare planter 4 eller dyr, 5 kulturminner 3 eller geologiske forekomster. friluftslovens

3 Verneregler – Naturmangfoldloven av 2009 § 36. (landskapsvernområder) 1 Som landskapsvernområde kan vernes natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner 2 som bidrar til landskapets egenart. I et landskapsvernområde må det ikke settes i verk tiltak som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Pågående virksomhet kan fortsette og utvikles innenfor rammen av første punktum. Nye tiltak skal tilpasses landskapet. Det skal legges vekt på den samlede virkning av tiltakene i området. (…) For de deler av landskapsvernområdet der bruk er en vesentlig forutsetning for å ivareta verneformålet (…forvaltningsplan…)

4 Verneregler – Naturmangfoldloven av 2009 § 37. (naturreservater) 1 Som naturreservat kan vernes områder som a)inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b)representerer en bestemt type natur, 2 c)på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, 3 d)utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller e)har særskilt naturvitenskapelig verdi. Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner 4 i reservatet

5 Erstatningsregler – Naturmangfoldloven av 2009 § 50. (erstatning til eiere og rettighetshavere i verneområder) En eier eller rettighetshaver i eiendom som helt eller delvis blir vernet som nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvernområde eller marint verneområde, har rett til erstatning fra staten for økonomisk tap når et vern medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk. For bruk som trenger tillatelse fra offentlig myndighet, gjelder retten til erstatning bare hvis tillatelse er gitt før det er foretatt kunngjøring etter §

6 Igangværende bruk Den bruk som blir vanskeliggjort må være igangværende, jf. første ledd. Som igangværende regnes den bruk som faktisk foregår på vernetidspunktet, i motsetning til bruk som er opphørt eller enda ikke er kommet i gang. Tap som skyldes at bruksendring eller omlegging blir forhindret, gir ikke rett til erstatning etter bestemmelsen. Hva som skal regnes som igangværende bruk for virksomhet iht. utvinningstillatelse til petroleumsvirksomhet og bergverkslovgivningen på land fastsettes i egen forskrift, jf. tredje ledd

7 Midlertidig opphør Bruk som er midlertidig opphørt for en begrenset periode, f.eks. pga. eierskifte eller sykdom, vil ikke være til hinder for erstatning. Det samme gjelder situasjonsbetinget ikke-bruk når man må regne med at bruken vil bli tatt opp igjen. Om ikke-bruken er midlertidig eller kortvaring må vurderes i lys av hvor lenge ikke-bruken har vart, hva som er årsaken til den, og betydningen den alminnelige samfunnsutviklingen har for slik bruk

8 Skog Pga lang omløpstid i et skogbestand, og den store variasjonen i både behovet for kulturtiltak og den faktiske gjennomføringen av kulturtiltak i løpet av bestandets levealder, vil spørsmålet om skogbruk er en igangværende bruk eller ikke, ofte melde seg Bl.a. av prosessøkonomiske grunner er departementets syn at så lenge det er påregnelig at det ville ha blitt drevet skogbruk med økonomisk overskudd på det vernede areal dersom fredningen ikke hadde kommet, er kravet til igangværende bruk oppfylt. Når denne lovforståelsen legges til grunn vil erstatningsopp- gjørene forenkles, og de fleste vil også finne et slikt resultat rimelig. Bortsett fra det som her er nevnt, må «igangværende» fortolkes etter sin ordlyd

9 Vanskeliggjøring Konkret vurdering Reell vanskeliggjøring som har mer enn kun teoretisk betydning Kun i forhold til ulemper av økonomisk betydning

10 Mulige fremtidige hyttefelt, grustak osv Påregnelige bruksendringer erstattes ikke Kun dersom endelig tillatelse er gitt før oppstart verneplanarbeid Ikke erstatning for utnyttelse iht. kommuneplan

11 Verneforskriftene – Hvordan finne disse Hvert område har egen forskrift med detaljerte regler Øverst til høyre på nettsiden en søkefunksjon Skriv inn områdenavnet: f eks langsua eller storlægeret Nederst på siden kommer da opp med hypertekst –FOR Forskrift om Storlægeret landskapsvernområde. Forskrift om vern av Storlægeret landskapsvernområde, Nord Aurdal, Nordre Land og Gausdal kommuner, Oppland ( )FOR –Norsk Lovtidend FOR Forskrift om Storlægeret landskapsvernområde. ( )Norsk Lovtidend FOR inger/2011/langsua-nasjonalpark-er-opprettet.html?id=635504http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeld inger/2011/langsua-nasjonalpark-er-opprettet.html?id=

12 Forskrift om vern av Langsua nasjonalpark (NP) § 1. Formål Formålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammen- hengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Formålet med nasjonalparken er videre å ta vare på: –et lavfjellsøkosystem (…) –vakre og egenartede landskap –særpregede kvartærgeologiske forekomster –kulturminner. Allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging

13 Forts. verneforskriften – Langsua NP § 3. Vernebestemmelser I nasjonalparken skal ingen varig påvirkning av naturmiljøet eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta formålet med vernet Verneforskriften har detaljregulering av: Landskapet Plantelivet Dyrelivet Kulturminner Ferdsel Motorisert ferdsel Forurensning

14 Forts. verneforskriften – Langsua NP 1. Landskapet 1.1Vern mot inngrep i landskapet Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, motorkjøretøy og maskiner, etablering av oppdrettsanlegg, opplag av båter, gjerder, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving, utfylling og henleggelse av masse, sprenging og boring, bryting av stein, mineraler og fossiler, fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, festing av bolter, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, skiløyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende

15 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts. om landskapet 1.2Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a)vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som ikke fører til bruksendring. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk, og tilpasses landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse. b)vedlikehold av stier, traseer for skiløyper, skilt, bruer, klopper, varder og liknende i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. c)oppsetting av saltstein og liknende i forbindelse med beiting

16 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts. om landskapet 1.3Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a)ombygging og mindre utvidelse av bygninger. b)oppføring av utedo/vedskjul. c)gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. d)oppføring av bygninger, anlegg og innretninger i regi av beitelag til beitebruk og tilsyn av bufe i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e)oppføring av bygninger, anlegg og innretninger for utøvelse av reindrift i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. f)bygging av bruer og legging av klopper. (Forts. neste bilde)

17 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts pkt 1.3: g) bygging av enkle gapahuker. h) oppsetting av skilt og merking av nye stier og skiløyper i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. i) bruksendring av eksisterende bygninger. j)opplag av båter. k)riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. l)nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning. Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet

18 Forts. verneforskriften – Langsua NP 2. Plantelivet 2.1Vern av plantelivet Vegetasjon, herunder døde busker og trær, er vernet mot all skade og ødelegging. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt

19 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts. om plantelivet 2.2Bestemmelsen i 2.1 er ikke til hinder for: a)beiting. b)skånsom bruk av trevirke til bålbrenning. c)plukking av bær og matsopp. d)plukking av vanlige planter til eget bruk. e)bruk av kvist til snarefangst i samsvar med gjeldende lovverk

20 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts. om plantelivet 2.3Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a)slått og vedlikehold av eksisterende kulturmark. b)uttak av torv, never og liknende for tradisjonelt vedlikehold av bygninger i nasjonalparken. c)uttak av ved til buer og hytter i nasjonalparken. d)rydding av skog og kratt omkring buer og hytter, samt anlegg og innretninger i regi av beitelag. e)rydding av flyttleder i reindrifta i samsvar med forvaltningsplan, jf. §

21 Forts. verneforskriften – Langsua NP 3.Dyrelivet 3.1Vern av dyrelivet Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i vann er forbudt

22 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts. om dyrelivet 3.2Bestemmelsen i pkt. 3.1 er ikke til hinder for: a)jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. b)fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c)skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk

23 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts. om dyrelivet 3.3Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a)utsetting av fisk fra lokale fiskestammer hvor dette er gjort tidligere. b)kalking av vann og elver som er nødvendig for å hindre at en art dør ut. Det skal gjennom forvaltningsplan, jf. § 5, fastsettes et referanseområde som ikke kan kalkes. c)taksering av vilt

24 Forts. verneforskriften – Langsua NP 4. Kulturminner Skal beskyttes, men kan gis tillatelse til utbedring 5. Ferdsel (til fots) Begrensning mht. organisert ferdsel (hest, hundekjøring) Kan totalforbys i begrensede områder

25 Forts. verneforskriften – Langsua NP 6.Motorferdsel 6.1Forbud mot motorferdsel Motorferdsel til lands, til vanns og i lufta under 300 meter fra bakken er forbudt

26 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts. om motorferdsel 6.2Bestemmelsen i pkt. 6.1 er ikke til hinder for: a)(militær operativ virksomhet mv) b)nødvendig bruk av snøskuter i forbindelse med utøvelse av reindrift. (…) c)motorferdsel for uttransport av syke/ skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. d)(militær lavflyging)

27 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts. om motorferdsel 6.3Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a)(militær øvingskjøring) b)bruk av snøskuter i forbindelse med vedhogst etter pkt. 2.3 c). c)bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer og hytter i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. d)bruk av beltekjøretøy på snødekt mark mellom Synstgardseter og Liomseter eller luftfartøy til Liomseter for transport av varer, gjesters bagasje og personell i forbindelse med drift av betjent turisthytte, i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e)bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger

28 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts. om motorferdsel – kan gi tillatelse f)nødvendig motorferdsel på barmark i forbindelse med vedlikehold og oppsetting av gjerder til utmarkshamninger. g)bruk av snøskuter for utkjøring av saltsteiner etter pkt. 1.2 c), i regi av beitelag. h)bruk av snøskuter eller luftfartøy for transport av båt. i)bruk av snøskuter for merking av skiløyper etter pkt. 1.2 b) og 1.3 h). j)bruk av beltekjøretøy på snødekt mark for preparering og vedlikehold av eksisterende skiløyper over Vesleskaghøgdi og Storhøa, samt mellom Svarthammar og Skriulægret gjennom Tapptjerndalen i samsvar med forvaltningsplan, jf. §

29 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts. om motorferdsel – kan gi tillatelse k)bruk av lett beltegående kjøretøy og muskeg som ikke setter varige spor i terrenget, eller luftfartøy for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. l)nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak som er nødvendige for artsforvaltning i samsvar med pkt. 1.3 l). m)bruk av luftfartøy i forbindelse med reindrift. n)bruk av snøskuter og flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med beitedyrleting og dyretellinger. o)bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy i forbindelse med fiskekultivering og kalking av vann og elver etter pkt. 3.3 a) og b)

30 Forts. verneforskriften – Langsua NP § 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunns- interesser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.naturmangfoldloven § 48 Satse på dispensasjon eller kreve erstatning?

31 Forts. verneforskriften – Langsua NP § 5. Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon osv. Et utkast til forvaltningsplan skal etter planen foreligge senest 1. mars Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. Krav om erstatning må fremmes først, men kan få betydning innen tilbud om erstatning kommer

32 Forskrift om vern av Storlægeret landskapsvernområde (LVO) – eksempel § 1. Formål Formålet med Storlægeret landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende

33 Forts. verneforskriften – Storlægeret LVO Forts. § 1 formål Videre er formålet med vernet å: –ta vare på et naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet. –ta vare på og opprettholde et egenartet, åpent og vakkert natur- og kulturlandskap der stølslandskapet med beitebruk, stølsbygninger og stølsvoller, og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. –ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet medregnet naturtyper som naturbeitemark, slåttemark, myr, ferskvatn/ våtmark, og arter knyttet til disse. –ta vare på vassdragsnatur, landskapsformer og kvartærgeologiske forekomster. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskaps- opplevelse gjennom utøving av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging

34 Forts. verneforskriften – Storlægeret LVO § 3. Vernebestemmelser I landskapsvernområdet må det ikke gjøres tiltak som kan endre det verna landskapet sitt særpreg eller karakter vesentlig. Det skal legges vekt på den samlete virkningen av tiltak i området

35 Forts. verneforskriften – Storlægeret LVO 1. Landskapet 1.1Inngrep i landskapet Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, etablering av oppdrettsanlegg, vassdragsregulering, opplag av båter, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, skiløyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende

36 Forts. verneforskriften – Storlægeret LVO Forts. om landskapet 1.2Reglene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a)drift og vedlikehold av jordbruksareal på eksisterende støler. Retningslinjer for drift blir fastsatt i forvaltningsplan, jf. § 5. b)vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk, og tilpasses landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse. c)vedlikehold av eksisterende veier i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. d)vedlikehold av eksisterende stier, traseer for skiløyper, skilt, bruer, klopper, varder og liknende i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e)parkering av campingvogner og bobiler på areal som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplan, jf. § 5. f)opplag av båter i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. g)oppsetting av saltstein og liknende i forbindelse med beiting

37 Forts. verneforskriften – Storlægeret LVO Forts. om landskapet 1.3Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til: a)ombygging og utvidelse av bygninger. b)oppføring av utedo/vedskjul. c)gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. d)oppføring av nye bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendige for jordbruksformål, herunder gjerding og oppsetting av sankekveer utenfor stølsvoller og dyrket mark. e)gjenopptakelse av bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendige for utøvelse av reindrift. f)gjenopptakelse av jordbruksdrift, inkludert stølsdrift på nedlagde stølsvoller. g)Oppdyrking/beitekultivering av nye areal og utvising av nye støler der det er nødvendig i samsvar med forvaltningsplan, jf. §

38 Forts. verneforskriften – Storlægeret LVO Forts. om landskapet – kan gi tillatelse h)nødvendig forlenging av vei/ kjørespor ved etablering av kjøreadkomst til nye støler og oppdyrking/ beitekultivering av nye areal. i)riving av stølsanlegg. j)nødvendig omlegging og opprusting av eksisterende veier for jord- og skogbruksformål i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. k)tilrettelegging for vinterveier eller barmarkstransport i forbindelse med avvirking av skog etter pkt. 2.3, i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. l)opprusting og mindre omlegging av Vestfjellvegen medregnet mindre parkeringslommer i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. m)bygging av bruer og legging av klopper. n)bygging av enkle gapahuker

39 Forts. verneforskriften – Storlægeret LVO Forts. om landskapet – kan gi tillatelse o)oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. p)oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper. q)uttak av løsmasser til veivedlikehold og jordbruksformål fra områder som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplan, jf. § 5. r)legging av jordkabel for framføring av strøm i forbindelse med jordbruk i verneområdet. s)etablering av mikrokraftverk i forbindelse med jordbruk i verneområdet. t)boring etter vann. u)vedlikehold av eksisterende kjørespor i samsvar med forvaltningsplan, jf. §

40 Forts. verneforskriften – Storlægeret LVO Forts. om landskap – kan gi tillatelse v)riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. vi)nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning. Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk og tilpasses landskapet

41 Forts. verneforskriften – Storlægeret LVO 2.Plantelivet 2.1Vern av plantelivet Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse som kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Innføring av nye plantearter er forbudt. For dyrka mark gjelder forbudet mot innføring av nye plantearter bare plantearter som gjennom spredning kan redusere verneområdets verdi

42 Forts. verneforskriften – Storlægeret LVO Forts. om plantelivet 2.2Regelen i pkt. 2.1 er ikke til hinder for: a)beiting. b)bruk av trevirke til bålbrenning. c)plukking av vanlige planter til egen bruk. d)sanking av bær og matsopp. 2.3Skogsdrift, hogst av ved og rydding av kratt a)hogst og rydding av kratt er tillatt i samsvar med gjeldende lovverk. Særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet skal ikke hogges. b)etablering av ny skog skal fortrinnsvis skje ved naturlig foryngelse. Ved behov kan suppleringsplanting av stedegne treslag benyttes

43 Forts. verneforskriften – Storlægeret LVO 3.Dyrelivet Vernet er ikke til hinder for: a)jakt, fiske og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. b)utsetting av fisk fra lokale fiskestammer i samsvar med gjeldende lovverk

44 Forts. verneforskriften – Storlægeret LVO 4. Kulturminner Skal beskyttes, men kan gis tillatelse til utbedring 5. Ferdsel (til fots) Begrensning mht. organisert ferdsel (hest, hundekjøring)

45 Forts. verneforskriften – Storlægeret LVO 6.Motorferdsel 6.1Forbud mot motorferdsel Motorferdsel til lands, til vanns og i lufta under 300 meter fra bakken, er forbudt

46 Forts. verneforskriften – Storlægeret LVO Forts. om motorferdsel 6.2Regelen i punkt 6.1 er ikke til hinder for: a)(militær motorferdsel mv) b)motorferdsel på innmark og stølsvoller i forbindelse med drift og vedlikehold av jordbruksareal. c)motorferdsel på veier slik disse er definert i forvaltningsplan, jf. § 5. d)bruk av lett beltekøyretøy som ikke setter varige spor i terrenget for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e)nødvendig bruk av snøskuter i forbindelse med reindrift. (…) f)motorferdsel på vinterføre i forbindelse med hogst i jord- og skogbruk etter pkt (…unngå skader…) g)motorferdsel for uttransport av syke/ skadde bufe. (…)

47 Forts. verneforskriften – Storlægeret LVO Forts. om motorferdsel 6.3Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a)(…). b)bruk av beltekjøretøy på snødekt mark utenfor setervoller og dyrka mark i forbindelse med husdyrhold, herunder for oppsetting av nye gjerder, sankekveer og for utkjøring av saltsteiner i regi av beitelag. c)motorferdsel på barmark i forbindelse med vedlikehold og oppsetting av nye gjerder og sankekveer. d)motorferdsel på barmark langs kjørespor i forbindelse med jordbruksnæring og vedlikehold av kjørespor, i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e)motorferdsel i forbindelse med hogst og rydding av kratt etter pkt f)motorferdsel på barmark i forbindelse med tilrettelegging for transport av skogvirke på vinterveier eller barmarkstransport etter pkt k)

48 Forts. verneforskriften – Storlægeret LVO Forts. om motorferdsel – kan gis tillatelse g)bruk av luftfartøy, motorbåt eller traktor langs eksisterende kjørespor for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. h)bruk av beltekøyretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og støler i samsvar med forvalt.pl., jf. § 5. i)bruk av beltekøyretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger. j)bruk av snøskuter eller luftfartøy for transport av båt. k)nødvendig motorferdsel på barmark langs kjørespor for transport av båt, ved, varer og utstyr og materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger i samsvar med forvaltningsplan, jf. §

49 Forts. verneforskriften – Storlægeret LVO Forts. om motorferdsel – kan gis tillatelse l)motorferdsel på snødekt mark eller langs eksisterende traktorvei ol. for transport av varig bevegelseshemmede til egen hytte/ bu i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. m)bruk av beltekøyretøy på snødekt mark i forbindelse med merking og preparering av skiløyper og hundekjøringsløyper etter 1.2 d) og 1.3 p). n)bruk av luftfartøy i forbindelse med reindrift. o)bruk av snøskuter og flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med leting etter beitedyr og telling av dyr. p)bruk av beltekøyretøy på snødekt mark, motorbåt eller luftfartøy i forbindelse med fiskekultivering og kalking av vann og elver. q)motorferdsel i forbindelse med tiltak som er nødvendig for artsforvaltning i samsvar med pkt. 1.3 w)

50 Forts. verneforskriften – Storlægeret LVO Forts. om motorferdsel – kan gis tillatelse r)motorferdsel i samband med legging av jordkabel for framføring av strøm og etablering av mikrokraftverk. s)motorferdsel i forbindelse med boring etter vatn. t)bruk av snøskuter for snømåling i forbindelse med drift av eksisterende kraftanlegg i samsvar med forvaltningsplan, jf. §

51 Forts. verneforskriften – Storlægeret LVO 7.Forurensning 7.1Forbud mot forurensning Forurensning og forsøpling er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. 7.2Reglene i pkt. 7.1 er ikke til hinder for: a)bruk av husdyrgjødsel, kunstgjødsel, kalk og sprøytemidler på dyrka mark i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. b)kalking av vann og vassdrag i samsvar med lov og forv.pl. 7.3Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a)bruk av plantevernmidler for stubbebehandling ved rydding av stølsvoller. b)bruk av salt o.l. på eksisterende veier. c)bruk av sand o.l. til snøsmelting. 7.4Støy Unødvendig støy skal unngås

52 Forts. verneforskriften – Storlægeret LVO § 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.naturmangfoldloven § 48 § 5. Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mv. Et utkast til forvaltningsplan skal etter planen foreligge senest 1. mars Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning

53 Forskrift om vern av Røssjøen naturreservat (NRV) Røssjøen som eksempel § 1. Formål Formålet med Røssjøen naturreservat er å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter

54 Forts. verneforskriften – Røssjøen NRV § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i formålet med vernet. For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: a)Vegetasjonen (…) er vernet mot skade og ødeleggelse. (…) b)Dyrelivet (…) er vernet mot skade, ødeleggelse og unødvendig forstyrrelse. c)Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensnings- tilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende

55 Forts. verneforskriften – Røssjøen NRV Forts. vernebestemmelser d)Camping, telting og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt i perioden f.o.m. 15. april t.o.m. 19. juni. e)Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. f)Bruk av modellbåter og modellfly er forbudt

56 Forts. verneforskriften – Røssjøen NRV § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for: a)Beiting. b)Sanking av bær og matsopp. c)Fiske i samsvar med gjeldende lovverk. d)Jakt og fangst på hjortedyr, hønsefugl og hare i samsvar med gjeldende lovverk. e)Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. f)Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger, herunder gjerder, som er i bruk på vernetidspunktet. g)Bruk av hund til jakt og gjeterhunder for gjeting og sanking av beitedyr. h)Slipp av hund i perioden f.o.m. 1. oktober t.o.m. 31. mars. i)Skånsom bruk av trevirke til bålbrenning i perioden f.o.m. 16. september t.o.m. 14. april

57 Forts. verneforskriften – Røssjøen NRV § 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsamt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a)Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt. b)Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt. c)Bruk av robåt, kano, seilbrett e.l. er forbudt unntatt i Rotvollfjorden

58 Forts. verneforskriften – Røssjøen NRV § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Bestemmelsene om ferdsel i § 5 er ikke til hinder for: a)(militær ferdsel mv). Bestemmelsene om ferdsel i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: b)Nødvendig motorferdsel for uttransport av syke og skadde bufe. (…) c)Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med utøvelse av reindrift. (…) d)Bruk av hest for uttransport av felt elg og hjort og i forbindelse med tilsyn av beitedyr. e)Ridning og sykling langs bestemte traseer i samsvar med forv.pl. f)Bruk av robåt på Røssjøen, i Steinbui og Sebu-Røssjøen i forbindelse med fiske i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10 og ellers f.o.m. 20. juni

59 Forts. verneforskriften – Røssjøen NRV § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a)Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk i samsvar med lov. b)Trening av jakthund i perioden f.o.m. 21. august t.o.m. 30. september. c)Oppsetting av gjerder, sankekveer og saltstein i forbindelse med beiting. d)Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. e)Rydding av skog og kratt omkring anlegg og innretninger i regi av beitelag. f)Rydding av skog og kratt omkring buer og hytter i naturreservatet. g)Uttak av ved til buer og hytter i naturreservatet. h)Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. i)Oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper i samsvar med forvaltningsplan

60 Forts. verneforskriften – Røssjøen NRV Forts. § 7 om dispensasjon etter søknad j)Bygging av bruer og legging av klopper i samsvar med forvaltningsplan. k)Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. l)Bruk av robåt, kano eller tilsvarende framkomstmiddel så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. m)Opplag av båt. n)Avgrenset bruk av reservatet i samband med arrangement nevnt i § 3 e). o)Vedlikehold av kjørespor mellom Sebuhaugen og Hundslægeret. p)Nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning. q)Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt

61 Forts. verneforskriften – Røssjøen NRV Forts. § 7 om dispensasjon etter søknad Forvaltningsmyndigheten kan videre gi dispensasjon til nødvendig motorferdsel i forbindelse med: r)Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet, jf. § 4 bokstav f). s)Øvingskjøring for formål nevnt i § 6 bokstav a). t)Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, jf. § 7 bokstav a). u)Oppsetting av gjerder, sankekveer og saltstein i forbindelse med beiting, jf. § 7 bokstav c). v)Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av eksisterende skiløyper, jf. § 7 bokstav h). w)Bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av nye skiløyper og hundekjøringsløyper fram t.o.m. 10. april jf. § 7 bokstav i)

62 Forts. verneforskriften – Røssjøen NRV Forts. § 7 om dispensasjon etter søknad om motorferdsel x)Bruk av snøskuter for transport av båt, jf. § 7 bokstav m). y)Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, motorbåt eller luftfartøy i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. z)Bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og støler i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. æ)Motorferdsel på barmark langs kjøresporet mellom Sebuhaugen og Hundslægeret i forbindelse med jordbruk. ø)Bruk av snøskuter eller motorferdsel på barmark langs kjøresporet mellom Sebuhaugen og Hundslægeret for transport av varig bevegelseshemmede til egen hytte/ bu i samsvar med forvaltningsplan, jf. §

63 Forts. verneforskriften – Røssjøen NRV Forts. § 7 om dispensasjon etter søknad om motorferdsel å)Flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med reindrift. aa) Bruk av snøskuter og flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med beitedyrleting. ab)Tiltak som er nødvendige for artsforvaltning jf § 7 bokstav p)

64 Forts. verneforskriften – Røssjøen NRV § 8. Generelle dispensasjonsregler Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.naturmangfoldloven § 48 § 10. Forvaltningsplan Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. Et utkast til forvaltningsplan skal etter planen foreligge senest 1. mars

65 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) LOV nr 100 § 50. (erstatning til eiere og rettighetshavere i verneområder) En eier eller rettighetshaver i eiendom som helt eller delvis blir vernet som nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvernområde eller marint verneområde, har rett til erstatning fra staten for økonomisk tap når et vern medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk. For bruk som trenger tillatelse fra offentlig myndighet, gjelder retten til erstatning bare hvis tillatelse er gitt før det er foretatt kunngjøring etter §

66 Naturmangfoldloven § 50, 2. ledd Når vilkårene etter første ledd er oppfylt, fastsettes erstatningen for tap i igangværende bruk i samsvar med utmålingsreglene i lov 6. april 1984 nr 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom (ekspropriasjonserstatningslova). Ved anvendelsen av nevnte lov § 10 er det tidspunktet for vernevedtaket som skal legges til grunn Det vil si: 11. mars

67 Ekspropriasjonserstatningsloven – Utmåling § 4. Salsverdi, bruksverdi eller utgifter til attkjøp. Verdsetjinga skal gjerast på grunnlag av salsverdien, jf. § 5, eller bruksverdien, jf. § 6. Har eigedomen ein høgare bruksverdi for eigaren enn salsverdien, skal bruksverdien leggjast til grunn, dersom ikkje det tapet som går over salsverdien kan bøtast med å kjøpe att annan eigedom til tilsvarande bruk. Vil utgiftene til attkjøp av eigedom til tilsvarande bruk vere høgre enn sals- eller bruksverdien, skal vederlaget fastsetjast på grunnlag av desse utgiftene når vilkåra etter § 7 er oppfylte

68 Forts. utmåling § 6. Vederlag etter bruksverdi. Vederlag etter bruksverdi skal fastsetjast på grunnlag av avkastinga av eigedomen ved slik pårekneleg utnytting som det røynleg er grunnlag for etter tilhøva på staden. Det skal samstundes gjevast vederlag etter dagens pris for dei ressursane på eigedomen som vert oreigna og som har salsverde som standskog, jord, sand- og grusforekomster m.v. når dette er pårekneleg etter første punktum. Føresegnene i § 5 tredje og fjerde stykke gjeld tilsvarande

69 Forts. utmåling Fra Miljøverndepartementets orienteringsbrev til berørte: Mange som er berørt av vernevedtak har ingen eller relativt små økonomiske tap som følge av de restriksjoner som fremgår av vernevedtaket. Kostnadene med nøyaktig beregning av små tapsposter vil imidlertid ofte innebære uforholdsmessig store utgifter. Staten vil derfor i mange tilfeller kunne fremsette tilbud til grunneiere/rettighetshavere uten at det er foretatt noen eksakt tapsberegning. Tilbudet i slike saker vil kunne innebære et element av påslag som ”kompensasjon” for at det benyttes en forenklet verdivurdering. Mangel på eksakte beregninger skal naturligvis ikke medføre at grunneiere risikerer å få utbetalt mindre erstatning enn man har krav på

70 Forts. utmåling Forts fra orienteringsbrev: En klar forutsetning for at det skal kunne gis litt romslige tilbud i slike mindre saker, er at det ikke har påløpt omkostninger til advokat/ sakkyndig bistand, eventuelt bare meget beskjedne omkostninger

71 Forts. utmåling § 10. Kva tidspunkt som skal leggjast til grunn. Til grunn for fastsetjinga av vederlaget skal leggjast det tidspunktet då skjønet vert avheimla. Er oreigning sett i verk før den tid, skal verdien på overtakingstidspunktet leggjast til grunn. Ved fastsetjinga av vederlaget skal det takast omsyn til tap som følgjer av at utbetalinga av vederlaget heilt eller i nokon mon skjer på eit seinare tidspunkt enn overtakinga. Jf § 50 annet ledd: 11. mars

72 Fremsettelse av erstatningskrav – naturmangf.l. § 51. (fremgangsmåten ved fastsetting av erstatning) Staten skal senest ett år etter at vernevedtaket ble truffet, gi tilbud om erstatning etter § 50 til en eier eller rettighetshaver som har fremsatt skriftlig krav om dette innen fire måneder fra vernevedtaket. Departementet kan forlenge fristen og kan også gi oppfriskning for oversittelse av fristen. (jf tvisteloven) Fristen for å fremme krav: Om vi skal bistå: frist til oss:

73 Forts. fremsettelse av erstatningskrav Naturmangfoldloven § 51: Dersom eier eller rettighetshaver ikke aksepterer tilbudet: Eier eller rettighetshaver kan senest seks måneder etter at tilbudet ble gitt, sette frem krav for fylkesmannen om at staten begjærer rettslig skjønn for tingretten til fastsetting av erstatning etter §

74 Rettslig skjønn for fastsettelse av erstatning Naturmangfoldloven § 51: Skjønnet holdes etter reglene i lov 1. juni 1917 nr 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker (skjønnsprosessloven) Tingretten kan gi oppfriskning for oversittelse av fristen For saksomkostninger ved underskjønn gjelder skjønnsprosess- loven § 42 Ved overskjønn begjært av staten skal staten dekke grunneierens nødvendige omkostninger Ved overskjønn begjært av grunneieren får reglene i tvisteloven kapittel 20 anvendelse

75 Skjønnsprosessloven §42. Ved skjønn i forbindelse med at det gjøres gjeldende rett til forkjøp, innløsning, avløsning eller lignende inngrep, skal den som har interesse av inngrepet erstatte motparten hans nødvendige utgifter i anledning saken. Det samme gjelder saker om erstatning for innskrenkninger i rådigheten over fast eiendom og saker om grunneierens krav på å få slik eiendom innløst. Retten kan helt eller delvis gjøre unntak fra bestemmelsene i første ledd når den som utsettes for inngrepet har avslått et rimelig forlikstilbud eller begjært skjønn uten rimelig grunn

76 Oppsummering om rettslig skjønn Blir man ikke enige om erstatningens størrelse, kan grunneiere og rettighetshavere senest seks måneder etter statens tilbud ble gitt, framsette krav for fylkesmannen om at staten begjærer rettslig skjønn for tingretten til fastsettelse av erstatningen. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at et fremsatt tilbud om erstatning ikke kan påberopes dersom det begjæres rettslig skjønn til avgjørelse av erstatningsspørsmålet. For saksomkostninger i første instans (underskjønn) vil grunneiere normalt få dekket nødvendige saksomkostninger. For overskjønn begjært av en grunneier vil denne få dekket sine omkostninger hvis han oppnår et bedre resultat enn ved underskjønnet. Der staten begjærer overskjønn vil grunneier få dekket nødvendige saksomkostninger

77 Avslutning om utmålingen Erstatning etter naturmangfoldloven blir utbetalt som et engangsbeløp, og det vil i tillegg bli utbetalt avsavnsrente for perioden mellom vernevedtak og utbetaling av erstatning. Staten vil i mange tilfeller tilby en samlet erstatningssum som også inkluderer renter i tiden fra vernevedtaket og frem til utbetalingstidspunktet

78 Gå hjem og tenk


Laste ned ppt "Muligheten for å vinne frem med krav om erstatning som følge av opprettelsen av: Langsua nasjonalpark Haldorbu landskapsvernområde Storlægeret landskapsvernområde."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google