Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Muligheten for å vinne frem med krav om erstatning som følge av opprettelsen av: Langsua nasjonalpark Haldorbu landskapsvernområde Storlægeret landskapsvernområde.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Muligheten for å vinne frem med krav om erstatning som følge av opprettelsen av: Langsua nasjonalpark Haldorbu landskapsvernområde Storlægeret landskapsvernområde."— Utskrift av presentasjonen:

1 Muligheten for å vinne frem med krav om erstatning som følge av opprettelsen av: Langsua nasjonalpark Haldorbu landskapsvernområde Storlægeret landskapsvernområde Dokkfaret landskapsvernområde Espedalen landskapsvernområde Kjølaåne naturreservat Røssjøen naturreservat Skardberga naturreservat Oppsjømyra naturreservat Hynna naturreservat Hersjømyrin naturreservat

2 Verneregler – Naturmangfoldloven av 2009 § 35. (nasjonalparker) 1 Som nasjonalpark kan vernes større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer 2 eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep. I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner 3 finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Forskriften skal verne landskapet med planter, 4 dyr, 5 geologiske forekomster og kulturminner 3 mot utbygging, anlegg, forurensning 6 og annen aktivitet som kan skade formålet med vernet, og sikre en uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens 7 regler er tillatt. Slik ferdsel kan bare begrenses eller forbys i avgrensede områder i en nasjonalpark, og bare dersom det er nødvendig for å bevare planter 4 eller dyr, 5 kulturminner 3 eller geologiske forekomster. friluftslovens

3 Verneregler – Naturmangfoldloven av 2009 § 36. (landskapsvernområder) 1 Som landskapsvernområde kan vernes natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner 2 som bidrar til landskapets egenart. I et landskapsvernområde må det ikke settes i verk tiltak som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Pågående virksomhet kan fortsette og utvikles innenfor rammen av første punktum. Nye tiltak skal tilpasses landskapet. Det skal legges vekt på den samlede virkning av tiltakene i området. (…) For de deler av landskapsvernområdet der bruk er en vesentlig forutsetning for å ivareta verneformålet (…forvaltningsplan…)

4 Verneregler – Naturmangfoldloven av 2009 § 37. (naturreservater) 1 Som naturreservat kan vernes områder som a)inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b)representerer en bestemt type natur, 2 c)på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, 3 d)utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller e)har særskilt naturvitenskapelig verdi. Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner 4 i reservatet

5 Erstatningsregler – Naturmangfoldloven av 2009 § 50. (erstatning til eiere og rettighetshavere i verneområder) En eier eller rettighetshaver i eiendom som helt eller delvis blir vernet som nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvernområde eller marint verneområde, har rett til erstatning fra staten for økonomisk tap når et vern medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk. For bruk som trenger tillatelse fra offentlig myndighet, gjelder retten til erstatning bare hvis tillatelse er gitt før det er foretatt kunngjøring etter §

6 Igangværende bruk Den bruk som blir vanskeliggjort må være igangværende, jf. første ledd. Som igangværende regnes den bruk som faktisk foregår på vernetidspunktet, i motsetning til bruk som er opphørt eller enda ikke er kommet i gang. Tap som skyldes at bruksendring eller omlegging blir forhindret, gir ikke rett til erstatning etter bestemmelsen. Hva som skal regnes som igangværende bruk for virksomhet iht. utvinningstillatelse til petroleumsvirksomhet og bergverkslovgivningen på land fastsettes i egen forskrift, jf. tredje ledd

7 Midlertidig opphør Bruk som er midlertidig opphørt for en begrenset periode, f.eks. pga. eierskifte eller sykdom, vil ikke være til hinder for erstatning. Det samme gjelder situasjonsbetinget ikke-bruk når man må regne med at bruken vil bli tatt opp igjen. Om ikke-bruken er midlertidig eller kortvaring må vurderes i lys av hvor lenge ikke-bruken har vart, hva som er årsaken til den, og betydningen den alminnelige samfunnsutviklingen har for slik bruk

8 Skog Pga lang omløpstid i et skogbestand, og den store variasjonen i både behovet for kulturtiltak og den faktiske gjennomføringen av kulturtiltak i løpet av bestandets levealder, vil spørsmålet om skogbruk er en igangværende bruk eller ikke, ofte melde seg Bl.a. av prosessøkonomiske grunner er departementets syn at så lenge det er påregnelig at det ville ha blitt drevet skogbruk med økonomisk overskudd på det vernede areal dersom fredningen ikke hadde kommet, er kravet til igangværende bruk oppfylt. Når denne lovforståelsen legges til grunn vil erstatningsopp- gjørene forenkles, og de fleste vil også finne et slikt resultat rimelig. Bortsett fra det som her er nevnt, må «igangværende» fortolkes etter sin ordlyd

9 Vanskeliggjøring Konkret vurdering Reell vanskeliggjøring som har mer enn kun teoretisk betydning Kun i forhold til ulemper av økonomisk betydning

10 Mulige fremtidige hyttefelt, grustak osv Påregnelige bruksendringer erstattes ikke Kun dersom endelig tillatelse er gitt før oppstart verneplanarbeid Ikke erstatning for utnyttelse iht. kommuneplan

11 Verneforskriftene – Hvordan finne disse Hvert område har egen forskrift med detaljerte regler Øverst til høyre på nettsiden en søkefunksjon Skriv inn områdenavnet: f eks langsua eller dokkfaret Nederst på siden kommer da opp med hypertekst –FOR Forskrift om Langsua nasjonalpark. Forskrift om vern av Langsua nasjonalpark, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, Gausdal, Sør- Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland ( )FOR –FOR Forskrift om Dokkfaret landskapsvernområde. Forskrift om vern av Dokkfaret landskapsvernområde, Gausdal kommune, Oppland ( )FOR inger/2011/langsua-nasjonalpark-er-opprettet.html?id=635504http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeld inger/2011/langsua-nasjonalpark-er-opprettet.html?id=

12 Forskrift om vern av Langsua nasjonalpark (NP) § 1. Formål Formålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammen- hengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Formålet med nasjonalparken er videre å ta vare på: –et lavfjellsøkosystem (…) –vakre og egenartede landskap –særpregede kvartærgeologiske forekomster –kulturminner. Allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging

13 Forts. verneforskriften – Langsua NP § 3. Vernebestemmelser I nasjonalparken skal ingen varig påvirkning av naturmiljøet eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta formålet med vernet Verneforskriften har detaljregulering av: Landskapet Plantelivet Dyrelivet Kulturminner Ferdsel Motorisert ferdsel Forurensning

14 Forts. verneforskriften – Langsua NP 1. Landskapet 1.1Vern mot inngrep i landskapet Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, motorkjøretøy og maskiner, etablering av oppdrettsanlegg, opplag av båter, gjerder, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving, utfylling og henleggelse av masse, sprenging og boring, bryting av stein, mineraler og fossiler, fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, festing av bolter, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, skiløyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende

15 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts. om landskapet 1.2Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a)vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som ikke fører til bruksendring. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk, og tilpasses landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse. b)vedlikehold av stier, traseer for skiløyper, skilt, bruer, klopper, varder og liknende i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. c)oppsetting av saltstein og liknende i forbindelse med beiting

16 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts. om landskapet 1.3Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a)ombygging og mindre utvidelse av bygninger. b)oppføring av utedo/vedskjul. c)gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. d)oppføring av bygninger, anlegg og innretninger i regi av beitelag til beitebruk og tilsyn av bufe i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e)oppføring av bygninger, anlegg og innretninger for utøvelse av reindrift i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. f)bygging av bruer og legging av klopper. (Forts. neste bilde)

17 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts pkt 1.3: g) bygging av enkle gapahuker. h) oppsetting av skilt og merking av nye stier og skiløyper i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. i) bruksendring av eksisterende bygninger. j)opplag av båter. k)riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. l)nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning. Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet

18 Forts. verneforskriften – Langsua NP 2. Plantelivet 2.1Vern av plantelivet Vegetasjon, herunder døde busker og trær, er vernet mot all skade og ødelegging. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt

19 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts. om plantelivet 2.2Bestemmelsen i 2.1 er ikke til hinder for: a)beiting. b)skånsom bruk av trevirke til bålbrenning. c)plukking av bær og matsopp. d)plukking av vanlige planter til eget bruk. e)bruk av kvist til snarefangst i samsvar med gjeldende lovverk

20 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts. om plantelivet 2.3Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a)slått og vedlikehold av eksisterende kulturmark. b)uttak av torv, never og liknende for tradisjonelt vedlikehold av bygninger i nasjonalparken. c)uttak av ved til buer og hytter i nasjonalparken. d)rydding av skog og kratt omkring buer og hytter, samt anlegg og innretninger i regi av beitelag. e)rydding av flyttleder i reindrifta i samsvar med forvaltningsplan, jf. §

21 Forts. verneforskriften – Langsua NP 3.Dyrelivet 3.1Vern av dyrelivet Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i vann er forbudt

22 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts. om dyrelivet 3.2Bestemmelsen i pkt. 3.1 er ikke til hinder for: a)jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. b)fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c)skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk

23 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts. om dyrelivet 3.3Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a)utsetting av fisk fra lokale fiskestammer hvor dette er gjort tidligere. b)kalking av vann og elver som er nødvendig for å hindre at en art dør ut. Det skal gjennom forvaltningsplan, jf. § 5, fastsettes et referanseområde som ikke kan kalkes. c)taksering av vilt

24 Forts. verneforskriften – Langsua NP 4. Kulturminner Skal beskyttes, men kan gis tillatelse til utbedring 5. Ferdsel (til fots) Begrensning mht. organisert ferdsel (hest, hundekjøring) Kan totalforbys i begrensede områder

25 Forts. verneforskriften – Langsua NP 6.Motorferdsel 6.1Forbud mot motorferdsel Motorferdsel til lands, til vanns og i lufta under 300 meter fra bakken er forbudt

26 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts. om motorferdsel 6.2Bestemmelsen i pkt. 6.1 er ikke til hinder for: a)(militær operativ virksomhet mv) b)nødvendig bruk av snøskuter i forbindelse med utøvelse av reindrift. (…) c)motorferdsel for uttransport av syke/ skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. d)(militær lavflyging)

27 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts. om motorferdsel 6.3Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a)(militær øvingskjøring) b)bruk av snøskuter i forbindelse med vedhogst etter pkt. 2.3 c). c)bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer og hytter i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. d)bruk av beltekjøretøy på snødekt mark mellom Synstgardseter og Liomseter eller luftfartøy til Liomseter for transport av varer, gjesters bagasje og personell i forbindelse med drift av betjent turisthytte, i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e)bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger

28 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts. om motorferdsel – kan gi tillatelse f)nødvendig motorferdsel på barmark i forbindelse med vedlikehold og oppsetting av gjerder til utmarkshamninger. g)bruk av snøskuter for utkjøring av saltsteiner etter pkt. 1.2 c), i regi av beitelag. h)bruk av snøskuter eller luftfartøy for transport av båt. i)bruk av snøskuter for merking av skiløyper etter pkt. 1.2 b) og 1.3 h). j)bruk av beltekjøretøy på snødekt mark for preparering og vedlikehold av eksisterende skiløyper over Vesleskaghøgdi og Storhøa, samt mellom Svarthammar og Skriulægret gjennom Tapptjerndalen i samsvar med forvaltningsplan, jf. §

29 Forts. verneforskriften – Langsua NP Forts. om motorferdsel – kan gi tillatelse k)bruk av lett beltegående kjøretøy og muskeg som ikke setter varige spor i terrenget, eller luftfartøy for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. l)nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak som er nødvendige for artsforvaltning i samsvar med pkt. 1.3 l). m)bruk av luftfartøy i forbindelse med reindrift. n)bruk av snøskuter og flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med beitedyrleting og dyretellinger. o)bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy i forbindelse med fiskekultivering og kalking av vann og elver etter pkt. 3.3 a) og b)

30 Forts. verneforskriften – Langsua NP § 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunns- interesser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.naturmangfoldloven § 48 Satse på dispensasjon eller kreve erstatning?

31 Forts. verneforskriften – Langsua NP § 5. Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon osv. Et utkast til forvaltningsplan skal etter planen foreligge senest 1. mars Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. Krav om erstatning må fremmes først, men kan få betydning innen tilbud om erstatning kommer

32 Forskrift om Hersjømyrin naturreservat - eksempel på naturreservat Føremålet med Hersjømyrin naturreservat er å ta vare på eit spesielt myr- og våtmarksområde og eit svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fugleartar. Vidare er føremålet med naturreservatet å ta vare på eit område med særleg verdi for biologisk mangfald i form av naturtypar, økosystem, plante- og dyreartar og naturlege økologiske prosessar. Naturreservatet er stort og variert og har spesielle myrutformingar samt beitepåverka vegetasjon. Området har eit stort mangfald av artar med eit rikt og særprega fugleliv. Naturreservatet har og stor pedagogisk og vitskapeleg tyding

33 Forts. verneforskriften – Forskrift om Hersjømyrin naturreservat § 3. Vernereglar For naturreservatet gjeld følgjande vernereglar: a)Vegetasjonen, medrekna daude busker og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av desse frå reservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon er forbode. b)Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødvendig forstyrring. Utsetjing av dyr er forbode. Hundar må ikkje sleppast lause

34 Forts. verneforskriften – Forskrift om Hersjømyrin naturreservat c) Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg, gjerde, andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båtar, framføring av luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forureiningstilførslar, plassering av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske middel. Forsøpling er forbode. Opplistinga er ikkje uttømmande. d) Camping, telting og oppsetjing av kamuflasjeinnretningar for fotografering er forbode i perioden f.o.m. 15. april t.o.m. 19. juni. e) Bruk av naturreservatet til teltleirar, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. f) Bruk av modellbåtar og modellfly er forbode

35 Forts. verneforskriften – Forskrift om Hersjømyrin naturreservat § 4. Generelle unntak frå vernereglane Vernereglane i § 3 andre ledd er ikkje til hinder for: a)Beiting. b)Sanking av bær og matsopp. c)Fiske i samsvar med gjeldande lovverk. d)Jakt og fangst på hjortedyr, hønsefugl og hare i samsvar med gjeldande lovverk. e) Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk. f)Vedlikehald av eksisterande veg mellom Veslefjellet og Øyangen. g)Vedlikehald av bygningar, anlegg og innretningar, medrekna gjerde som er i bruk på vernetidspunktet. h)Bruk av hund til lovleg jakt og gjetarhundar for gjeting og sanking av beitedyrlovverk

36 Forts. verneforskriften – Forskrift om Hersjømyrin naturreservat Forts. § 4: i) Slepp av hund i perioden f.o.m. 1. oktober t.o.m. 31. mars. j) Drift, vedlikehald og nødvendig istandsetjing ved akutt utfall på eksisterande energi- og kraftanlegg. k) Oppgradering/fornying av kraftleidningar for heving av spenningsnivå og auke av linjetverrsnitt når dette ikkje krev vesentlege fysiske endringar i forhold til verneføremålet. l) Skånsam bruk av trevirke til bålbrenning i perioden 16. september t.o.m. 14. april. kadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldande

37 Forts. verneforskriften – Forskrift om Hersjømyrin naturreservat § 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne. For naturreservatet gjeld følgjande reglar om ferdsel: a)Motorferdsel til lands og på vatn og i lufta under 300 m frå bakken er forbode. b)Utanom eksisterande veg er bruk av sykkel, hest og kjerre samt riding forbode. c)Bruk av robåt, kano e.l. er forbode

38 Forts. verneforskriften – Forskrift om Hersjømyrin naturreservat § 6. Generelle unntak frå ferdselsreglane Reglane om ferdsel i § 5 er ikkje til hinder for: a)Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsverksemd, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver som er bestemt av forvaltningsstyresmakta.Dette unntaket gjeld ikkje øvingskøyring. Reglane om ferdsel i § 5 andre ledd er ikkje til hinder for: b) Nødvendig motorferdsel for uttransport av sjuke og skadde bufe. Køyretøy som nyttast skal vere skånsamt mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet før køyring skjer. c) Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i samband med utøving av reindrift. Leigekøyrar for reineigar eller reindriftsansvarleg må ha med skriftleg dokumentasjon/avtale med oppdragsgivar for at køyringa skal være lovleg. d) Motorferdsel på eksisterande veg mellom Veslefjellet og Øyangen

39 Forts. verneforskriften – Forskrift om Hersjømyrin naturreservat § 6 forts: e) Nødvendig motorferdsel i samband med akutt utfall på eksisterande energi- og kraftanlegg. Det skal i ettertid sendast melding til forvaltningsstyresmakta. f) Bruk av hest for uttransport av felt elg og hjort og i samband med tilsyn av beitedyr. g) Riding og sykling langs bestemte trasear i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. h) Forsvarets nødvendige lavflyging. i)Bruk av robåt i Øvre og Nedre Hersjøen i samband med fiske i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. ii)j) Bruk av robåt, kano e.l. i Øvre og Nedre Hersjøen f.o.m. 20. juni i samsvar med forvaltningsplan, jf. §

40 Forts. verneforskriften – Forskrift om Hersjømyrin naturreservat § 7. Unntak forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gi løyve til: a)Tiltak i samband med forvaltning av vilt og fisk i samsvar med gjeldande lovverk. b)Trening av jakthund i perioden f.o.m. 21. august t.o.m. 30. september. c)Oppsetjing av gjerde, sankekveer og saltstein i samband med beiting. d)Gjenoppføring av bygningar, anlegg og innretningar som er tapte ved brann eller naturskade. e)Rydding av skog og kratt omkring anlegg og innretningar i regi av beitelag. f)Rydding av skog og kratt omkring buer og hytter i naturreservatet

41 Forts. verneforskriften – Forskrift om Hersjømyrin naturreservat § 7 forts: g) Uttak av ved til buer og hytter i naturreservatet. h) Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stigar, skiløyper og gamle ferdselsvegar i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. i)Oppsetjing av skilt og opparbeiding og merking av nye stigar, skiløyper og hundekøyringsløyper i samsvar med forvaltningsplanen, jf. § 10. j)Bygging av bruer og legging av klopper i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 10. k)Istandsetjing, vedlikehald og skjøtsel av kulturminne. l)Avgrensa bruk av robåt, kano eller tilsvarande framkomstmiddel så lenge naturmiljøet ikkje blir skadelidande. m)Opplag av båt. n)Avgrensa bruk av reservatet i samband med arrangement nemnde i § 3 bokstav e). o)Oppgradering/fornying av energi- og kraftanlegg som ikkje fell inn under § 4 bokstav m)

42 Forts. verneforskriften – Forskrift om Hersjømyrin naturreservat § 7 forts: p) Terskelbygging og andre elveløpsjusteringar av Vinstra elv. q) Naudsynte tiltak i samband med artsforvaltning. r) Oppsetjing av mellombelse, mobile jakttårn for storviltjakt. s) Mudring for tilkomst med båt til eksisterande naust. Forvaltningsstyresmakta kan vidare gi løyve til nødvendig motorferdsel i samband med: t) Vedlikehald av bygningar, anlegg og innretningar som er i bruk på vernetidspunktet, jf. § 4 bokstav g). Osv…………

43 Forts. verneforskriften – Forskrift om Hersjømyrin naturreservat § 8. Generelle dispensasjonsreglar Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir mot føremålet med vernet og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsynet til tryggleik eller omsynet til vesentlege samfunnsinteresser gjer det nødvendig, jf. naturmangfaldlova §

44 Forskrift om Espedalen landskapsvernområde Formålet med Espedalen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre er formålet med vernet å: -ta vare på et stort, sammenhengende naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet. -ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner, samt skog og annen vegetasjon, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. -ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet, herunder naturtyper som naturbeitemark, slåttemark, bekkekløft og bergvegg, gammel barskog, myr, herunder rikmyr, ferskvann/våtmark, og arter knyttet til disse. -ta vare på landskapsformer og kvartærgeologiske forekomster. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging

45 Forts. verneforskriften – Espedalen LVO § 3. Vernebestemmelser I landskapsvernområdet må det ikke gjøres tiltak som kan endre det verna landskapet sitt særpreg eller karakter vesentlig. Det skal legges vekt på den samlete virkningen av tiltak i området

46 Forts. verneforskriften – Espedalen LVO 1. Landskapet 1.1Inngrep i landskapet Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, etablering av oppdrettsanlegg, vassdragsregulering, opplag av båter, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, skiløyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende

47 Forts. verneforskriften – Espedalen LVO Forts. om landskapet 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a)drift og vedlikehold av jordbruksareal på eksisterende setre. Retningslinjer for drift blir fastsatt i forvaltningsplan, jf. § 5. b)vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk, og tilpasses landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse. c)vedlikehold av eksisterende veier i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. d)vedlikehold av eksisterende stier, traseer for skiløyper og hundekjøringsløype, skilt, bruer, klopper, varder og lignende i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e)drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg og nødvendig istandsetting ved akutt utfall. f)oppgradering/fornyelse av kraftanlegg og kraftlinjer for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. g)hensetting/parkering av campingvogner og bobiler på areal som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplan, jf. §

48 Forts. verneforskriften – Espedalen LVO Forts. om landskapet h) opplag av båter i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. i) oppsetting av saltstein og lignende i forbindelse med beiting. 1.3Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til: a)ombygging og utvidelse av bygninger. b)oppføring av utedo/vedskjul. c)gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. d)oppføring av nye bygninger i forbindelse med etablering av overnattingstilbud ved Bødalsnysetra. e) oppføring av nye bygninger, anleg og innretninger som er nødvendig for for jordbruksformål, herunder gjerding og oppsetting av sankekveer utenfor setervoller og dyrka mark

49 Forts. verneforskriften – Espedalen LVO Forts. om landskapet – kan gi tillatelse f)oppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendig for utøvelse av reindrift. g)gjenopptakelse av jordbruksdrift, inkludert seterdrift på nedlagte setervoller. h)oppdyrking/beitekultivering av nye areal og utvisning av nye setrer der det er nødvendig i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. i)nødvendig forlengelse av veg/kjørespor ved etablering av kjøreadkomst til nye setre og oppdyrking/beitekultivering av nye areal. j)riving av seteranlegg. k)nødvendig omlegging og opprusting av eksisterende veier for jord- og skogbruksformål i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. l) tilrettelegging for vinterveier eller barmarkstransport i forbindelse med avvirking av skog etter pkt. 2.4 og 2.5, i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. m)bygging av bruer og legging av klopper. n)bygging av enkle gapahuker. o)oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. p)oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper

50 Forts. verneforskriften – Espedalen LVO Forts. om landskapet – kan gi tillatelse q) oppgradering/fornyelse av energi- og kraftanlegg som ikke faller inn under § 3 pkt. 1.2 f). r) uttak av løsmasser til veivedlikehold og jordbruksformål fra områder som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplan, jf. § 5. s) legging av jordkabel for framføring av strøm i forbindelse med jordbruk i verneområdet. t) etablering av mikrokraftverk i forbindelse med jordbruk i verneområdet. u) boring etter vann. v) vedlikehold av eksisterende kjørespor i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. w) riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. x) nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning. y) prøveboring og etablering av nødvendige luftesjakter i forbindelse med underjordisk drift av mineralforekomster med uttakssted utenfor verneområdet. z) terskelbygging og andre elveløpsjusteringer av Vinstra elv. Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje i samsvar med lokal og tradisjonell byggeskikk og tilpasses landskapet

51 Forts. verneforskriften – Espedalen LVO 2. Plantelivet 2.1 Beskyttelse av plantelivet Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse som kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Innføring av nye plantearter er forbudt. For dyrka mark gjelder forbudet mot innføring av nye plantearter bare plantearter som gjennom spredning kan redusere verneområdets verdi. 2.2 Bestemmelsen i pkt. 2.1 er ikke til hinder for: a)beiting. b)skånsom bruk av trevirke til bålbrenning. c)plukking av vanlige planter til eget bruk. d)sanking av bær og matsopp

52 Forts. verneforskriften – Espedalen LVO 2.3 Hogst av ved og rydding av kratt Hogst av ved og rydding av kratt er tillatt i samsvar med retningslinjer fastsatt i forvaltningsplan, jf. § 5. Hogst skal skje som plukkhogst. Særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet skal ikke hogges

53 Forts. verneforskriften – Espedalen LVO Forts. om plantelivet 2.4 Skogsdrift Skogsdrift kan skje i medhold av plan som er godkjent av forvaltningsmyndigheten. En plan skal normalt bygge på følgende retningslinjer: -lukkede hogstformer skal benyttes -områder som vesentlig preger skogbildet skal bevares -bekkedaler, urskogslommer, koller og tiurleiker skal bevares -arealer med fuktskog skal ikke hogges -etablering av ny skog skal fortrinnsvis skje ved naturlig foryngelse -ved behov kan suppleringsplanting av stedegne treslag benyttes -særmerkede, dekorative og døde trær som er med på å prege landskapet skal ikke hogges

54 Forts. verneforskriften – Espedalen LVO 3.Dyrelivet Vernet er ikke til hinder for: a)jakt, fiske og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. b)utsetting av fisk fra lokale fiskestammer i samsvar med gjeldende lovverk

55 Forts. verneforskriften – Espedalen LVO 4. Kulturminner Skal beskyttes, men kan gis tillatelse til utbedring 5. Ferdsel (til fots) Begrensning mht. organisert ferdsel (hest, hundekjøring)

56 Forts. verneforskriften – Espedalen LVO 6.Motorferdsel 6.1Forbud mot motorferdsel Motorferdsel til lands, til vanns og i lufta under 300 meter fra bakken, er forbudt

57 Forts. verneforskriften – Espedalen LVO Forts. om motorferdsel 6.2Regelen i punkt 6.1 er ikke til hinder for: a)motorferdsel ved militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. b)motorferdsel på innmark og setervoller i forbindelse med drift og vedlikehold av jordbruksareal. c) motorferdsel på veier slik disse er definert i forvaltningsplan, jf. § 5. d)bruk av lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e)nødvendig bruk av snøskuter i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineier eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver for at kjøringen skal være lovlig

58 Forts. verneforskriften – Espedalen LVO Forts. om motorferdsel f) motorferdsel i samsvar med plan for skogsdrift som er godkjent etter pkt Ved slik transport skal det legges vekt på å unngå terrengskader, vegetasjonsslitasje og forstyrrelse av dyrelivet. g) motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på kraftlinjer og kraftanlegg. Det skal i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. h) motorferdsel for uttransport av syke/skadde bufe Kjøretøy som benyttes skal være skånsom mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. i) Forsvarets nødvendige lavflyging

59 Forts. verneforskriften – Espedalen LVO 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a)øvingskjøring for formål nevnt i pkt. 6.2 a). b)bruk av beltekjøretøy på snødekt mark utenfor setervoller og dyrka mark i forbindelse med husdyrhold, herunder for oppsetting av nye gjerder og sankekveer og for utkjøring av saltsteiner i regi av beitelag. c)motorferdsel på barmark i forbindelse med vedlikehold og oppsetting av nye gjerder og sankekveer. d)motorferdsel på barmark langs kjørespor i forbindelse med jordbruksnæring, og vedlikehold av kjørespor i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. e)motorferdsel i forbindelse med vedhogst og rydding av kratt etter pkt f)motorferdsel på barmark i forbindelse med tilrettelegging for transport av skogsvirke på vinterveier eller barmarkstransport etter pkt l). g)bruk av muskegg som ikke setter varige spor i terrenget, luftfartøy, motorbåt eller traktor langs eksisterende kjørespor for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. h)Osv………

60 Forts. verneforskriften – Espedalen LVO 7.Forurensning 7.1Forbud mot forurensning Forurensning og forsøpling er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. 7.2Reglene i pkt. 7.1 er ikke til hinder for: a)bruk av husdyrgjødsel, kunstgjødsel, kalk og sprøytemidler på dyrka mark i samsvar med forvaltningsplan, jf. § 5. b)kalking av vann og vassdrag i samsvar med lov og forv.pl. 7.3Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a)bruk av plantevernmidler for stubbebehandling ved rydding av stølsvoller. b)bruk av salt o.l. på eksisterende veier. c)bruk av sand o.l. til snøsmelting. 7.4Støy Unødvendig støy skal unngås

61 Forts. verneforskriften – Espedalen LVO § 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.naturmangfoldloven § 48 § 5. Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mv. Et utkast til forvaltningsplan skal etter planen foreligge senest 1. mars Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning

62 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) LOV nr 100 § 50. (erstatning til eiere og rettighetshavere i verneområder) En eier eller rettighetshaver i eiendom som helt eller delvis blir vernet som nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvernområde eller marint verneområde, har rett til erstatning fra staten for økonomisk tap når et vern medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk. For bruk som trenger tillatelse fra offentlig myndighet, gjelder retten til erstatning bare hvis tillatelse er gitt før det er foretatt kunngjøring etter §

63 Naturmangfoldloven § 50, 2. ledd Når vilkårene etter første ledd er oppfylt, fastsettes erstatningen for tap i igangværende bruk i samsvar med utmålingsreglene i lov 6. april 1984 nr 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom (ekspropriasjonserstatningslova). Ved anvendelsen av nevnte lov § 10 er det tidspunktet for vernevedtaket som skal legges til grunn Det vil si: 11. mars

64 Ekspropriasjonserstatningsloven – Utmåling § 4. Salsverdi, bruksverdi eller utgifter til attkjøp. Verdsetjinga skal gjerast på grunnlag av salsverdien, jf. § 5, eller bruksverdien, jf. § 6. Har eigedomen ein høgare bruksverdi for eigaren enn salsverdien, skal bruksverdien leggjast til grunn, dersom ikkje det tapet som går over salsverdien kan bøtast med å kjøpe att annan eigedom til tilsvarande bruk. Vil utgiftene til attkjøp av eigedom til tilsvarande bruk vere høgre enn sals- eller bruksverdien, skal vederlaget fastsetjast på grunnlag av desse utgiftene når vilkåra etter § 7 er oppfylte

65 Forts. utmåling § 6. Vederlag etter bruksverdi. Vederlag etter bruksverdi skal fastsetjast på grunnlag av avkastinga av eigedomen ved slik pårekneleg utnytting som det røynleg er grunnlag for etter tilhøva på staden. Det skal samstundes gjevast vederlag etter dagens pris for dei ressursane på eigedomen som vert oreigna og som har salsverde som standskog, jord, sand- og grusforekomster m.v. når dette er pårekneleg etter første punktum. Føresegnene i § 5 tredje og fjerde stykke gjeld tilsvarande

66 Forts. utmåling Fra Miljøverndepartementets orienteringsbrev til berørte: Mange som er berørt av vernevedtak har ingen eller relativt små økonomiske tap som følge av de restriksjoner som fremgår av vernevedtaket. Kostnadene med nøyaktig beregning av små tapsposter vil imidlertid ofte innebære uforholdsmessig store utgifter. Staten vil derfor i mange tilfeller kunne fremsette tilbud til grunneiere/rettighetshavere uten at det er foretatt noen eksakt tapsberegning. Tilbudet i slike saker vil kunne innebære et element av påslag som ”kompensasjon” for at det benyttes en forenklet verdivurdering. Mangel på eksakte beregninger skal naturligvis ikke medføre at grunneiere risikerer å få utbetalt mindre erstatning enn man har krav på

67 Forts. utmåling Forts fra orienteringsbrev: En klar forutsetning for at det skal kunne gis litt romslige tilbud i slike mindre saker, er at det ikke har påløpt omkostninger til advokat/ sakkyndig bistand, eventuelt bare meget beskjedne omkostninger

68 Forts. utmåling § 10. Kva tidspunkt som skal leggjast til grunn. Til grunn for fastsetjinga av vederlaget skal leggjast det tidspunktet då skjønet vert avheimla. Er oreigning sett i verk før den tid, skal verdien på overtakingstidspunktet leggjast til grunn. Ved fastsetjinga av vederlaget skal det takast omsyn til tap som følgjer av at utbetalinga av vederlaget heilt eller i nokon mon skjer på eit seinare tidspunkt enn overtakinga. Jf § 50 annet ledd: 11. mars

69 Fremsettelse av erstatningskrav – naturmangf.l. § 51. (fremgangsmåten ved fastsetting av erstatning) Staten skal senest ett år etter at vernevedtaket ble truffet, gi tilbud om erstatning etter § 50 til en eier eller rettighetshaver som har fremsatt skriftlig krav om dette innen fire måneder fra vernevedtaket. Departementet kan forlenge fristen og kan også gi oppfriskning for oversittelse av fristen. (jf tvisteloven) Fristen for å fremme krav: Om vi skal bistå: frist til oss:

70 Forts. fremsettelse av erstatningskrav Naturmangfoldloven § 51: Dersom eier eller rettighetshaver ikke aksepterer tilbudet: Eier eller rettighetshaver kan senest seks måneder etter at tilbudet ble gitt, sette frem krav for fylkesmannen om at staten begjærer rettslig skjønn for tingretten til fastsetting av erstatning etter §

71 Rettslig skjønn for fastsettelse av erstatning Naturmangfoldloven § 51: Skjønnet holdes etter reglene i lov 1. juni 1917 nr 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker (skjønnsprosessloven) Tingretten kan gi oppfriskning for oversittelse av fristen For saksomkostninger ved underskjønn gjelder skjønnsprosess- loven § 42 Ved overskjønn begjært av staten skal staten dekke grunneierens nødvendige omkostninger Ved overskjønn begjært av grunneieren får reglene i tvisteloven kapittel 20 anvendelse

72 Skjønnsprosessloven §42. Ved skjønn i forbindelse med at det gjøres gjeldende rett til forkjøp, innløsning, avløsning eller lignende inngrep, skal den som har interesse av inngrepet erstatte motparten hans nødvendige utgifter i anledning saken. Det samme gjelder saker om erstatning for innskrenkninger i rådigheten over fast eiendom og saker om grunneierens krav på å få slik eiendom innløst. Retten kan helt eller delvis gjøre unntak fra bestemmelsene i første ledd når den som utsettes for inngrepet har avslått et rimelig forlikstilbud eller begjært skjønn uten rimelig grunn

73 Oppsummering om rettslig skjønn Blir man ikke enige om erstatningens størrelse, kan grunneiere og rettighetshavere senest seks måneder etter statens tilbud ble gitt, framsette krav for fylkesmannen om at staten begjærer rettslig skjønn for tingretten til fastsettelse av erstatningen. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at et fremsatt tilbud om erstatning ikke kan påberopes dersom det begjæres rettslig skjønn til avgjørelse av erstatningsspørsmålet. For saksomkostninger i første instans (underskjønn) vil grunneiere normalt få dekket nødvendige saksomkostninger. For overskjønn begjært av en grunneier vil denne få dekket sine omkostninger hvis han oppnår et bedre resultat enn ved underskjønnet. Der staten begjærer overskjønn vil grunneier få dekket nødvendige saksomkostninger

74 Avslutning om utmålingen Erstatning etter naturmangfoldloven blir utbetalt som et engangsbeløp, og det vil i tillegg bli utbetalt avsavnsrente for perioden mellom vernevedtak og utbetaling av erstatning. Staten vil i mange tilfeller tilby en samlet erstatningssum som også inkluderer renter i tiden fra vernevedtaket og frem til utbetalingstidspunktet

75 Gå hjem og tenk


Laste ned ppt "Muligheten for å vinne frem med krav om erstatning som følge av opprettelsen av: Langsua nasjonalpark Haldorbu landskapsvernområde Storlægeret landskapsvernområde."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google