Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vi får Norge til å gro! Jordbrukets krav 2009. Jordbruksoppgjøret 2009 – Norsk matproduksjon viktigere enn på lenge. Jordbrukets forhandlingsutvalg: –vil.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vi får Norge til å gro! Jordbrukets krav 2009. Jordbruksoppgjøret 2009 – Norsk matproduksjon viktigere enn på lenge. Jordbrukets forhandlingsutvalg: –vil."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vi får Norge til å gro! Jordbrukets krav 2009

2 Jordbruksoppgjøret 2009 – Norsk matproduksjon viktigere enn på lenge. Jordbrukets forhandlingsutvalg: –vil understreke at skal jordbruket kunne fylle de oppgavene som næringskomiteen understreker som viktige samfunnsoppgaver må bøndene sikres en utvikling i inntekt og andre velferdsgoder på linje med andre samfunnsgrupper. –ønsker et fortsatt aktivt småskalalandbruk som sikrer et åpent og levende kulturlandskap. Hovedutfordringen knyttet til dette er å få økte inntektsmuligheter for landbruket. –Krever overgang fra kronetoll til prosenttoll for melk og melkeprodukter –Krever at mat og matproduksjon blir en del av klimaforhandlingene i København –Ber om at det gjeninnføres beredskapslager for korn finansiert utenfor jordbruksavtalen –Ønsker å bidra til en bredere satsing på energi og klimatiltak

3 Hovedprioriteringer 1.Inntektsløftet må komme hovedsakelig gjennom økte budsjettmidler 2.Få etablert en ny markedsordning for kjøtt og egg som fortsatt legger grunnlag for et landbruk over hele landet 3.Rammevilkårene for melkeproduksjon må styrkes særskilt 4.Foreta en ekstraordinær styrking av investeringsvirkemidlene 5.Velferdsordningene må bedres vesentlig for å styrke rekruttering 6.Styrking av beitetilskudd og frakttilskudd

4 Ungdomstiltak Det etableres en ordning med ekstra investeringstilskudd for brukere under 35 år på inntil kr. Det innføres en ordning med forskuttering av utgifter til avløsning for nye bønder. Det etableres et kontanttilskudd på kr/år for nye brukere under 35 år.

5 Sentrale forutsetninger for kravet Jordbruket skal kompenseres for manglende kronemessig inntektsvekst i nåværende Regjerings ansvarsperiode i forhold til andre grupper Jordbruket skal ha dekket kostnadsveksten fra 2009 til 2010 Jordbruket skal ha en kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper i 2010 Jordbruket skal ha heving av inntektsnivået

6 Ramme for kravet

7 Finansiering av ramme Målprisøkninger 440 mill. kroner Varig økning kap mill. kroner Ekstraordinær tiltakspakke 200 mill. kroner SUM mill. kroner

8 Målprisøkninger PRODUKT Gjeldende målpris kr per liter/kg Målpris- endring kr per liter/kg Total endring i mill kr Melk, ku og geit 4,410,10 * 153 Storfe 47,781,00 84 Gris 27,960 0 Sau 56,751,00 24 Egg 15,251,25 73 Poteter 2,810,15 35 Grønnsaker 5,1 % 65 Frukt 5,1 % 7 Norsk matmel 0 0 SUM 440 * Forutsatt overgang til prosenttoll.

9

10 Ny markedsordning for kjøtt og egg Prinsippene for innføring av en volumbasert markedsordning gjennomføres i tråd med forslaget fra flertallet i ”Rapport fra Arbeidsgruppe om markedsordningene for kjøtt og egg” av Øvre prisgrense settes 15 % over den fastsatte referanseprisen Jordbruksforhandlingene videreføres og det framforhandlede resultatet skal legge grunnlaget for jordbrukets inntektsutvikling. Resultatet skal fremmes i en egen proposisjon som legges fram for Stortinget. Grunnlaget for gjennomføring av produksjonsregulering må forankres. Produksjonene storfe, sau, gris og egg skal på varig basis, legges til den nye markedsordningen. Jordbrukets forhandlingsutvalg legger til grunn at avtalepartene gjennom en framdrifts­plan, avklarer overgangen til ny markedsordning for storfe, sau, gris og egg i årets forhandlinger.

11 Justeringsforhandlingene Samlet er kostnadsveksten for kraftfôr og gjødsel fra 2008 til 2009 estimert 372,8 mill. kr. lavere nå enn i forkant av justeringsforhandlingene. Dette betyr at Jordbruket har fått kompensert 260 mill. kr for mye i justeringsforhandlingene. De viktigste årsakene til lavere gjødselkostnad er følgende: –lavere totalt forbruk –sterkere dreining bort fra dyrere NPK-gjødselslag over til rimeligere nitrogen gjødselslag (N-gjødselslag) –lavere prisøkning, spesielt for ensidige N-gjødselslag Med bakgrunn i prognosene fra BFJ for inntektsutviklingen fra 2008 til 2009, er forutsetningene partene la til grunn for inntektsutviklingen i 2009 i inneværende avtale oppfylt. Inntektsutviklingen fra 2007 til 2008 er derimot kroner lavere enn partene la til grunn ved forhandlingene i Jordbruket forventer på grunnlag av lavere inntektsutvikling enn beregnet, at Staten ikke trekker inn overkompensasjonen i sitt Tilbud.

12 Landbrukets utviklingsfond (LUF)

13 Energi og klimaendringer Landbrukets totale utslipp av klimagassene metan (CH4) og lystgass (N2O) utgjør nær halvparten av Norges utslipp og sammen med CO2 utgjør landbrukets utslipp 9 % av Norges totale klimagassutslipp. Netto opptak av CO2 i skog gjør at landbrukssektoren står for netto opptak av klimagassutslipp. Usikkerhet knyttet til tallene og stort kunnskapsbehov på området. Behov for å tilføre mer midler til programmet som avtalepartene ble enige om i fjor.

14 Energi og klimaendringer I følge Stortingsmelding nr 34 ”Norsk klimapolitikk” skal Norge være karbonnøytralt i I Regjeringens Bioenergistrategi 2008, ”Ta landet i bruk”, er målsetningen økt sysselsetting og økte inntekter for landbruket og tilknyttede virksomheter. LMD legger vekt på å styrke det forretningsmessige konseptet. Hovedmålet er å redusere klima- og miljøbelastningen per produsert enhet vare, samtidig som hensynet til matvarenes næringsverdi blir ivaretatt.

15 Beitetilskudd Utmarksbeite: –Kyr, storfe, hest+ 110 kr til 360 kr/dyr –Sau, lam og geit+ 40 kr til 125 kr/dyr Beitetilskudd –Sone 1-4 småfe m.m+ 30 krtil 65 kr/dyr –Sone 5-7 småfe m.m+ 30 krtil 65 kr/dyr –Sone 1-4 storfe m.m+ 90 krtil 350 kr/dyr –Sone 5-7 storfe m.m+ 90 krtil 350 kr/dyr

16 Frukt og grønt Målprisen for potet heves med 15 øre/kg. Målprisene for frukt og grønt heves med 5,1 %. Øvre prisgrense heves til 15 %. Alle satser for distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt og bær heves med 10 %. Det etableres en fraktilskuddsordning for innfrakt av potet i Nord Norge fra produsent til pakkeri som dekker innfraktkostnader utover 15 øre/kg. Satsene for arealtilskudd til grønnsaker og frukt og bær økes med 75 kr/daa i hhv intervallet 0-60 dekar 0-40 dekar. Arealtilskuddet for frukt og bær splittes i 2 ordninger, en for hver vekstgruppe.

17 Frukt og grønt forts. Satsene for potet økes med 50 kr/daa i alle soner. Skadefondet: Det beste hadde vært å gå over til et system med reelle priser for at erstatningen skal være mest mulig rettferdig. En ber om at SLF utreder et slikt system frem til neste års forhandlinger. SLF har utredet midlertidig erstatningsordning for epleprodusenter etter skader forårsaket av rognebærmøll. En forutsetter at ordningen gjøres gjeldende fra avlingsåret I henhold til rapport fra utvalget som ble nedsatt for å utrede mulighetene for å øke epleproduksjon til industri foreslås det 7 millioner til etablering av frukttrefelt. Tilskudd til fruktlager økes med 1 mill. kr til 9 mill. kr Etablering av investeringstilskudd til kjølelager innenfor LUF, det avsettes 3 mill. i Tilskuddet kan dekke inntil 30 % av kostnadene og gis til fruktlager godkjent for fruktlagertilskudd

18 Frukt og grønt forts. 2,5 mill kroner overføres til Bioforsk sitt budsjett for drifting av VIPS. Det bevilges 8,5 mill. kroner for 2010 der midlene skal gå til videreføring av arbeidet med å redusere forbruket av plantevernmidler samt gjøre bruken mindre risikofylt.

19 Økologisk Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår følgende for å stimulere til økt kornproduksjon og samtidig sikre økonomien blant økologiske husdyrprodusenter: Arealtilskuddet for økologisk korn reduseres fra 300 kr/daa til 200 kr/daa. Det innføres et grunntilskudd for økologisk korn på 40 øre/kg korn. Dette vil stimulere til økt produksjon/god agronomi og samtidig dempe effektene av prisfall. Regelverket for bruk av grønngjødsling endres til at det ikke kan gis arealtilskudd for grønngjødsling oftere enn 2 av 6 år for samme areal. Videreføre og stimulere ytterligere for økt samarbeid mellom bruk med ensidig økologisk korndyrking og bruk med husdyr gjennom bruk av utviklingstiltaksmidler.

20 Økologisk forts. På veiledningssiden foreslår Jordbrukets forhandlingsutvalg at: Gratis førsteråd videreføres. Det avsettes 1,3 mill. kroner av ledige midler som ekstra bevilgning til GF for Tilbudet om rådgivingsavtaler utvides til å gjelde for 5 år. Tilbudet om dyrkingsgrupper videreføres Det utarbeidet et enkelt ”faktaark” som viser til krav ved omleggelse

21 Økologisk forts. Potensialet for å bli avkortet i tilskuddsberettiget areal er større for økologiske produsenter enn andre. Det foreslås at: Mattilsynet må gjøre en faglig vurdering av om kravet til liggeareal for småfe er godt nok begrunnet med hensyn på dyrevelferd og norske forhold. Faktorene for avgrensninger i tilskuddsberettiget grovfôrareal settes 20 prosent høyere for de som har Debiogodkjent areal- og husdyr. En ekstra kvoteramme i mjølkeproduksjon på 4 mill. liter også for 2010, til fordeling til økologiske bruk gjennom den statlige salgsordningen. Det åpnes i tillegg for nyetablering av økologiske melkeproduksjons­bruk. Deler av kvoterammen bør prioriteres til nyetableringer i husdyrfattige områder, ungdom og til rovdyrutsatte områder.

22 Økologisk forts. Husdyrtilskudd for melkeku økes med: 200 kr/ku til 1750 og 2002 kr/dyr i hhv sone 1-4 og 5-7 Ammeku økes med 100 kr/ku til 1095 og 1470 kr/dyr i sone 1-4 og 5-7 Husdyrtilskudd andre storfe økes med: 50 kr/dyr til 350 og 485 kr/dyr i sone 1-4 og 5-7 Sau over 1 år per 1. jan økes med 40 kr/dyr til 260 og 320 kr/dyr i sone 1-4 og 5-7 Lammetilskuddet økes med 10 kr/dyr i alle soner Melke- og ammegeit økes med 10 kr pr dyr til 80 og 100 kr/dyr i sone 1-4 og 5-7 Omleggingstilskuddet og arealtilskudd holdes uendret Likestille veksthusproduksjon med frilandsgrønnsaker og få flere til å legge om ved å øke omleggingstilskuddet til økologisk veksthusproduksjon på 15 kr/kvm veksthusareal.

23 Økt produksjon av storfekjøtt og sau Betydelig underdekning på norskprodusert sau/lam og storfe, på storfe prognosert til tonn i Prognosert underdekning for sau/lam på 500 tonn i Store beiteressurser som ikke utnyttes i dag. I 1950 tok vi ut om lag 700 fôrenheter på utmarksbeite, i dag 300. Stor utfordring i å få opp produksjonen, viktigste årsak til underdekning er dårlig økonomi.

24 Storfe Målprisen økes med 1 kr/kg Husdyrtilskuddet til storfe økes med 113 kr/dyr til 900 kr/dyr Driftstilskudd for ammeku økes med 360 kr/dyr for foretak med 6-39 ammekyr og opp til for foretak med mer enn 50 kyr. Distriktstilskudd kjøtt videreføres på samme nivå som i dag Utmarksbeitetilskuddene økes med 110 kr/dyr, øvrig beitetilskudd med 90 kr/dyr. Bunnfradraget på kr/foretak fjernes. Arealtilskuddet grovfôr økes med 13 kr/daa i intervallet dekar for sone 1 og sone 3-7. Kulturlandskapstillegget økes med 6 kr/daa til 197 kr/daa

25 Sau og lam Målprisen for lam økes med 1 kr/kg Distrikts- og grunntilskudd kjøtt videreføres på samme nivå som i dag Tilskudd til lammeslakt øker med 25 kr/lammeslakt for kvaliteter O eller bedre Utmarksbeitetilskuddet økes med 40 kr/dyr og det øvrige beitetilskuddet med 30 kr/dyr Bunnfradraget på 3000 kroner pr foretak fjernes Kulturlandskapstilskuddet økes med 6 kr /daa til 197 kr/daa Arealtilskudd grovfor økes med 13 kr/daa i intervallet daa for sone 1 og sonene 3-7

26 Sau og lam forts. Foretak med mer enn 30 % rovdyrtap gis unntak fra at voksne dyr er tilksuddsberettiget. For slike foretak settes antall tilskuddsberettigede dyr til 75 % av alle lam og voksne dyr per 1 januar.

27 Svin Jordbruket krever: Husdyrtilskuddet for avlsgris i intervallet 1-35 avlsgris økes med 135 kr/avlsgris i Sør-Norge og med 138 kr/avlsgris i Nord-Norge Distriktstilskuddet økes med 0,50 kr/kg på Vestlandet og Agder Representantvaren for gris endres til å gjelde klasse E og S. Målprisen økes teknisk med 1,10 kr/kg

28 Fjørfe Nåværende markedssituasjon viser at det også kan bli turbulent i markedet for kylling I år har man valgt å redusere volum framfor pris, men dette er ikke nødvendigvis løsningen i eventuelt framtidige overskuddssituasjoner. I en framtidig overskuddssituasjon er Jordbruket redd kyllingen vil stå helt uten noen form for tiltak som kan hindre prisene i å falle og raskt etableres på tidligere nivå ved kontroll over markedsbalansen. Jordbruket krever: Kyllingen får opprettet samme ”bunnfradrag” som er foreslått for de kjøttslagene som må ut av dagens målprisordning for å sikre prisstabilitet også for kyllingprodusentene og mulighet til å utnytte markedspotensialet optimalt.

29 Egg Etter vil ikke de tradisjonelle bursystemene være tillatt brukt. Hovedutfordringen er å begrense overproduksjonen før 2012 samtidig som en har tilstrekkelig produksjon etter Per oktober 2008 har om lag halvparten av produsentene lagt om til nye bursystem eller løsdrift Innvilges like mange støtte de neste årene som i 2008 og ingen andre bygger uten tilskudd, vil en være i stand til å dekke opp en god del av eggmarkedet med norske egg etter Jordbruket krever: At målprisen økes med 1,25 kr/kg for å stimulere til omlegging til ny driftsform. Den reelle virkningen av målprisøkningen for produsentene blir om lag 0,50 kr/kg.

30 Melk (1) Prioritert produksjon i årets forhandlinger, og en vil styrke økonomien i melkeproduksjonen gjennom følgende tiltak: –Økte produksjonstilskudd, med vektlegging av driftstilskudd og beitetilskudd –Økte investeringstilskudd –Økt målpris. Forutsetter overgang til prosenttoll –Styrking av velferdsordningene til ferie og fritid

31 Melk (2) Jordbruket krever: Driftstilskuddet økes med kr/foretak Utmarksbeitetilskuddet økes med 110 kr/dyr og det øvrige beitetilskuddet med 90 kr/dyr Kulturlandskapstillegget økes med 6 kr/daa til 197 kr/daa Husdyrtilskudd melk 1-16 kyr økes med 325 kr/dyr og med 516 kr/dyr Husdyrtilskuddet for andre storfe økes med 113 kr/dyr til 900 kr/dyr Arealtilskudd grovfôr økes med 13 kr/daa i intervallet dekar for sone 1 og sonene 3-7. Bunnfradraget på 3000 kr/foretak fjernes Økte satser for velferdsordningene Styrking av investeringsvirkemidlene

32 Melk (3) Jordbruket krever: at samdrifter får leie kvote opp til et samla kvotetak på liter, som for enkeltforetak. Det betyr at for samdrifter som velger å leie kvote, får et operativt kvotetak på liter. at kvoterammen for økologisk melkekvote videreføres for 2010 med 4 mill. liter at Nordland fylke deles i to omsetningsregioner, nord og sør for Saltfjellet

33 Geit Jordbruket krever: Det åpnes for nyetablering av 2 geitemelkforetak i sør og 2 i nord innenfor satsingsområdene. Ved nyetablering bør det gis en kvote på inntil liter, hvorav halvparten gis vederlagsfritt og resterende halvpart selges til statlig pris Grunntilskuddet for geitmelk heves med 40 øre/liter til kr 3,31 kr/per liter. Driftstilskuddet økes tilsvarende som for melkeku, kr Vekten for kjeslakt bør reduseres til ”fra og med 3,5 kg”, med virkning for Satsen på 80 kr/slakt foreslås videreført. Ammegeiter telles som egen dyregruppe ved utmåling av produksjonstilskudd husdyr. Satsene for denne dyregruppen settes lik satsen for sau over 1 år.

34 Korn Jordbruket krever: Det innføres et grunntilskudd for korn på 7 øre/kg Prisnedskrivingstilskuddet for korn økes med 8,7 øre/kg Det opprettes et beredskapslager for korn Avgiften på urea avvikles Kulturlandskapstilskuddet økes med 6 kr/daa

35 Birøkt Dersom norsk honningproduksjon skal ha en framtid må det settes inntiltak for å bedre lønnsomheten i næringa. Jordbruket krever: –Opprettes et kubetilskudd etter samme modell som ammeku Maks tilskudd ved 100 kuber Nedre grense for å få tilskudd er 5 kuber Satsen settes til 300 kr/kube, maks kr ved 100 kuber. Birøkteren må tilfredsstille samme vilkår som er stilt i forskrift om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon.

36 Velferd: ferie og fritid Heve alle satser for avløser ved ferie og fritid med 15 % og tilskuddene for ammekyr til 1200 per ku Maksimalbeløpet for avløsertilskudd økes med til kr Satsendringene gjelder for avløseråret 2009, med utbetaling i 2010 Likebehandle produsenter av gris og kylling m.fl. som i dag få utbetalt avløsertilskudd etter 2 års drift med andre produksjoner i ordningen

37 Ferie og fritid forts. Det foretas en delutbetaling av avløsertilskudd i januar på grunnlag av dokumenterte utgifter fra januar til og med august året før. Norske Landbrukstjenester sender inn til SLF dokumentering av avløserutgifter som medlemmene har hatt. De kommunale landbrukskontorene dokumenterer avløserutgifter for ikke-medlemmer av NLT. Resten av tilskuddet utbetales i juni som nå. For å avhjelpe likviditetsproblemene til nye bønder foreslår forhandlingsutvalget at det settes av 40 mill. kroner fra ledige midler til forskuttering av utgifter til avløsning for nye bønder utbetalt på bakgrunn av dyretallet ved oppstart.

38 Velferd: sykdom Maksimalsats for tilskudd ved sykdom økes til kr/dag. Tilskuddet til avløsning ved sykdom må være likt ved samme driftsomfang selv om bruker mottar inntekt eller trygdeytelser fra annet hold. NAV skal ikke sette sykegrad ved beregning av dagsats til avløsning ved sykdom

39 Landbruksvikar Videreføre tilskuddet til landbruksvikar i 2010 Øke egenandelen til bonden fra 1130 kr/dag til 1200 kr/daa tilsvarende oppjusteringen for maksimal dagsats ved sykeavløsning som vil styrke avløserlagenes økonomi med nærmere kr/årsverk

40 Frakttilskudd Fraktilskuddene er et viktig landbrukspolitisk virkemiddel for å sikre mest mulig lik pris til produsent i ulike deler av landet Jordbruket krever: –Innfrakttilskuddet for kjøtt økes med 25 mill. kroner eller om lag 50 % –Stedsfrakttilskuddet for korn økes med 10 mill. kroner –Etablering av innfrakttilskudd for potet i Nord-Norge med 1 mill. kroner

41 Alle produksjoner Jordbruket krever: Bunnfradraget fjernes (3000 kr) Avkorting for pensjonister avvikles Det settes i gang et pilotprosjekt slik at Husdyrregisteret kan brukes som grunnlag for utbetaling av produksjonstilskudd Det bør utredes muligheten for etablering av et kantsonetillegg basert på det digitale kartverket.

42 Viktige aktører under forhandlingene! F.v. statens forhandlingsleder Leif Forsell, Bondelagsleder Pål Haugstad og NBS-leder Ole Anton Teigen, foto: Guro Bjørnstad.


Laste ned ppt "Vi får Norge til å gro! Jordbrukets krav 2009. Jordbruksoppgjøret 2009 – Norsk matproduksjon viktigere enn på lenge. Jordbrukets forhandlingsutvalg: –vil."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google