Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Situasjonen og utsiktene for norsk økonomi – SSBs konjunkturanalyse fra 29.november – Følsomhetsberegninger Lønnsdannelsen i Norge – Hvilke faktorer.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Situasjonen og utsiktene for norsk økonomi – SSBs konjunkturanalyse fra 29.november – Følsomhetsberegninger Lønnsdannelsen i Norge – Hvilke faktorer."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Situasjonen og utsiktene for norsk økonomi – SSBs konjunkturanalyse fra 29.november – Følsomhetsberegninger Lønnsdannelsen i Norge – Hvilke faktorer bestemmer lønningene? Koordinering, likhet og arbeidsledighet Økonomi, samfunn og inntektsoppgjør Torbjørn Eika, SSB NFF-tariffkonferanse 7.1.2008

2 2 Norsk økonomi - høydepunkt Høy vekst i Norsk økonomi – snart fem med konjunkturoppgang – Meget høy kapasitetsutnyttelse  Lav ledighet Høy oljepris – Store offentlige inntekter  Pga konjunktursituasjonen gir det ingen økning i offentlig resursbruk – Sterkere krone Slutt på renteøkninger? Høy lønnsvekst, men lav inflasjon?

3 3 Hovedtrekk I Drivkrefter bak oppgangen – Oljeinvesteringer (høy oljepris)‏ – Finanspolitikk (høy oljepris)‏ – Boliginvesteringer (lav rente)‏ – Næringslivsinvesteringer (høy aktivitet)‏ – Eksportvekst (intern. konjunkturer)‏ – Høy vekst i verdensøkonomien →Høy oljepris og andre råvarepriser – Kinas ”inntreden i verdensøkonomien” og EU-utvidelse → lav norsk inflasjon og renter  Lave priser på importerte ferdigvarer  Høy arbeidsinnvandring

4 4 Hovedtrekk II Omslag til litt mer moderat vekst – Oljeinvesteringer vokser mindre enn i årene 2003-5 – Høyere rente – Boliginvesteringene flater ut – Svekket kostnadsmessig konkurranseevne – Svakere vekst i norske eksportmarkeder..men fortsatt høykonjunktur!

5 5 Siste nasjonalregnskapstall 3.kv. 2007: Den sterke veksten i fastlandsøkonomien fortsetter Rundt 4,5 pst. årlig vekst i BNP Fastlands-Norge 2003-6 Den sterke veksten fortsatte i 3. kvartal (opp 1,9 prosent)‏ – Kraftnæringene bidro nesten en firedel til oppgangen – Ellers bredt basert vekst Sysselsettingsvekst på 0,8 prosent fra 2. til 3. kvartal – 90000 flere sysselsatte enn i 3. kvartal i fjor

6 6 Kvartalsvis nasjonalregnskap – 3. kv. 2007 Sterk investeringsvekst – mer moderat konsumvekst Høye investeringer både i 2005 og 2006, og de har fortsatt å vokse i 2007 med unntak for offentlig forvaltning Investeringene i oljevirksomheten og bolig utgjorde nærmere halvparten av totale investeringer i 3. kvartal Veksten i samlet forbruk i husholdninger gikk opp med 0,7 prosent i 3. kvartal

7 7 Forventninger om lavere internasjonal vekst Konsensusoppfatning om svakere internasjonal vekst i 2007 og 2008 Fortsatt høy vekst i Asia, demper nedgangen i markedsveksten Markedsveksten kuttes med en tredel fra 2006 til 2008 – men fremdeles langt høyere enn i 2001-2003 Ingen kraftig forutgående oppgang – ingen sterk nedgang nå, men det kan gå langt dårligere……..

8 8 Litt svekket bytteforhold framover Høyere oljeprisanslag enn tidligere: Gradvis ned; 80 dollar per fat fom 2009 Lavere priser på industrielle råvarer, men fortsatt på høyt nivå Litt høyere prisvekst på importerte ferdigvarer

9 9 Markedet presser rentene opp Internasjonal finansuro øker risikopremien Den amerikanske sentralbanken har satt renta ned med 0,75 prosentpoeng, men pengemarkedsrente holdes høy Pengemarkedsrentene i euro- området har steget klart, uten økning i styringsrenta

10 10 Markedet tar jobben: Ingen flere renteøkninger i denne omgang Ingen endring i styringsrenta i euro-området Pengemarkedsrentene holdes oppe av uroen i finansmarkedet gjennom første halvår 2008 Antar Norges Bank ikke øker styringsrenta så lenge økt risikopremien gjør jobben Når risikopremien er normalisert: – fremdeles lav norsk inflasjon – moderert vekst – Frykt for en for sterk krone setter grenser for ytterligere renteøkninger

11 11 Økt renteforskjell, høy oljepris og lavere inflasjon gir sterkere krone Gradvis styrking mot euro: 7,75 i slutten av 2010 2008: Krona styrkes litt mot euro, kraftig mot dollar Store svingninger i kronekursen. Importveid styrking på 3 prosent siste måned…… Ingen grunn til skråsikkerhet

12 12 Redusert vekst i tradisjonell vareeksport Krafteksporten drar opp i år, men ned neste år (3/4 pst.poeng)‏ Moderat tap av markedsandeler Økt markedsvekst i 2010

13 13 Stabile impulser fra finanspolitikken Nasjonalbudsjettet (NB08) stort sett lagt inn for 2007 og 2008, men – Mye lavere offentlig investeringsvekst i 2007  KNR viser et lavere nivå i årets 3 første kvartalet enn i fjor  Høy prisvekst gir ”lite volum for penga”  Kapasitetsproblemer – Noe høyere offentlig konsumvekst i 2008 Veksten i offentlig etterspørsel noe lavere enn trendvekst i fastlandsøkonomien Klart lavere oljepengebruk enn 4 prosent regelen – Høyere oljepris gir økte fondsavsetninger – Styrket krone svekker verdien av fondet målt i kroner  100 kr/fat vil oppveies av 5 pst styrket krone (og gir nær 2 pst. kronestyrking i følge KVARTS)‏

14 14 Høy innenlandsk etterspørsel dempes Veksten i fastlandsetterspørselen dempes framover – 4 år med høy investeringsvekst i næringslivet har bygget opp mye kapasitet – veksten dempes framover  Fortsatt sterk vekst i industri og kraftforsyning – Avmatningen i boliginvesteringen fortsetter – Konsumveksten spesielt høy i år, kommer noe ned Oljeinvesteringene fortsetter å øke, men vesentlig mindre enn i perioden 2003-2005

15 15 Rekordhøy konsumvekst dempes Kraftig konsumvekst gjennom første halvår gir høyeste konsumvekst siden 1985 Konsumveksten reduseres framover av høyere rente og lavere inntektsvekst Endringer i aksjeutbytte har stor betydning for inntektsveksten i husholdningene – Renteøkningene trakk inntektsveksten markert ned i 2007, men lønnsinntektene trakk opp – Utenom utbytte reduseres inntektsveksten noe fra 2007 til 2008

16 16 Svak vekst i boligmarkedet Prisveksten har alt kommet ned – Moderat vekst framover Boliginvesteringen øker fremdeles, men klart avdempet Høyere rente og noe lavere inntektsvekst bidrar til en moderat vekst framover

17 17 2007: Høyeste vekst i BNP F-N på 20 år Veksten i Fastlands-Norge reduseres framover Økt gassproduksjon – samlet BNP vokser i 2008 mer enn Fastlands-Norge Internasjonal konjunkturnedgang og litt lavere investeringsvekst svekker industriveksten

18 18 Høykonjunktur så langt øye kan se….. Konjunkturavmatningen framover ikke nok til å bringe oss til trenden… Trendveksten 3,5……

19 19 Sterk vekst i sysselsettingen Nærmere 200 000 flere sysselsatt i løpet av 2,5 år Nedgang i arbeidsledigheten Sterk vekst i arbeidsstyrken – Befolkningens sammensetning – Økt yrkesdeltaking  Spesielt kvinner 55-66 år – Høy arbeidsinnvandring

20 20 Arbeidsledigheten nær halvert fra toppen i 2005 Målt ved AKU ser nedgangen i ledigheten ut til å ha stoppet opp Tilgangen på ledige stillinger øker

21 21 God lønnsomhet og press i arbeidsmarkedet gir høy lønnsvekst Lønnsveksten spesielt høy i 2008 Svakere lønnsomhet i industrien – lavere markedsvekst – lavere priser – sterkere krone virker dempende på lønnsveksten i 2009 og 2010 Litt høyere inflasjon framover – Høyere lønnskostnadsvekst – Litt lavere produktivitetsvekst – Høyere energipriser – MEN sterkere krone Høye elektrisitetspriser kan gi KPI- vekst opp mot 4 prosent til sommeren

22 22 En langt svakere utvikling i utlandet kan ikke utelukkes…. Alternativberegning av en markert internasjonal lavkonjunktur Internasjonal markedsvekst som 2001-2003 – 10 pst. lavere enn prognosebanen i 2010 25 pst. prisnedgang på råvarer (oljeprisen ned i 60..) på det svakeste 0,4 pst.poeng lavere inflasjon i euroområdet 2 pst.poeng lavere pengemarkedsrente i euroområdet i 2010 (som ESBs renterespons på 2001-nedgangen)‏ Virkninger på norsk økonomi Modellbestemte virkninger på valutakurs og rente i Norge Ingen finanspolitisk respons Ingen endringer i oljeinvesteringene Forutsetter at modellen fanger opp alle impulsene knyttet til nedgangen Og svaret er………………………

23 23 Virkningen av en int. konjunkturnedgang som i 2001-2003. Avvik i pst. fra prognosebanen 200820092010 Konsum i husholdninger m.m.-0,20,01,0 Trad. vareeksport-1,7-5,6-7,1 Invest. i fastlandsnæringer-0,3-1,1-1,5 BNP Fastlands-Norge-0,3-0,9-0,9 Industri-0,7-2,5-3,5 Sysselsatte personer-0,1-0,5-0,8 Ledighetsrate, pst.poeng0,10,30,4 Lønn -0,2-0,9-1,7 KPI-0,3-0,8-1,6 Pengemarkedsrente, pst.poeng0,1-1,2-2,4 Valutakurs0,50,4-1,2

24 24 Lønnskostnadsveksten i industrien bestemmes på lang sikt av – produktivitetsveksten – prisveksten på industrivarene – Endringer i ledigheten – Endringer i arbeidsgiveravgiften/pensjonskostnader → tilsvarende endringer i utbetalt lønn, slik at lønnskostnadene (over tid) er upåvirket – For gitt ledighet er lønnskostnadsandelen i industrien stabil over tid Endringer i konsumprisene er kun av midlertidig betydning. Lønnsveksten i private tjenesteytende næringer og i offentlig sektor følger i hovedsak lønnsveksten i industrien. Lønnsdannelsen i SSBs modeller - hovedkurs- og frontfagsmodellen

25 25

26 26 Virkningen av ledighetsnedgangen i 2006 Nedgang i ledighet fra 4,6% i 2005 til 3,4% i 2006 Er det endringen eller nivået på ledigheten som er viktig for lønnsveksten? 0,4 0,2Prisvekst (KPI-JAE)‏ 0,71,0 0,8Lønnsvekst 2009200820072006

27 Koordinering, likhet i lønninger og arbeidsledighet i utvalgte OECD-land Roger Bjørnstad og Per Richard Johansen (2002): Desentralisert lønnsdannelse: Avindustrialisering med et tøffere arbeidsliv. Norsk Økonomisk Tidsskrift, nr. 1.


Laste ned ppt "1 Situasjonen og utsiktene for norsk økonomi – SSBs konjunkturanalyse fra 29.november – Følsomhetsberegninger Lønnsdannelsen i Norge – Hvilke faktorer."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google