Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Innherred samkommune 1 Innherred samkommune Historikk og vegen videre Konstituerende møte i Samkommunestyret SNK Tirsdag 23.okt.2007 Administrasjonssjef.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Innherred samkommune 1 Innherred samkommune Historikk og vegen videre Konstituerende møte i Samkommunestyret SNK Tirsdag 23.okt.2007 Administrasjonssjef."— Utskrift av presentasjonen:

1 Innherred samkommune 1 Innherred samkommune Historikk og vegen videre Konstituerende møte i Samkommunestyret SNK Tirsdag 23.okt.2007 Administrasjonssjef Rudolf Holmvik

2 Innherred samkommune - Historikk og vegen videre – Rudolf Holmvik - Samkommunestyret Innherred Samkommune (Levanger og Verdal) Historisk maktsentrum Landets ledende landbrukskommune Kraftig vekst siden 1960 Komplett næringsstruktur Industri, handel, service,høyskole og sykehus Kulturkommuner Optimisme og framtidstro Sterke lokalmiljø

3 Innherred samkommune - Historikk og vegen videre – Rudolf Holmvik - Samkommunestyret Et tettere samarbeid Hvorfor? Styrke regionens utviklingsmuligheter Realisere stordriftsfordeler og synergier i tjenesteproduksjonen Styrke evnen til rekruttere, beholde og utvikle egne medarbeidere og kompetanse Mer effektiv drift og derved realisere de økonomiske omstillingsbehovene.

4 Innherred samkommune - Historikk og vegen videre – Rudolf Holmvik - Samkommunestyret Etablering av forsøket Felles formannskap opprettet prosjektorganisasjon november De første vedtatt samarbeidsområder var: – Rus – Barneverntjeneste – IKT Senere: – Samkommune (politisk og administrativt styringssystem), – Plan, landbruk og miljø, – Samfunnsutvikling/regional planlegging og næringsutvikling – Felles legevakt Et samkommunebesøk i Finland våren 2003 bidro til betydelig utvidelse av aktuelle tjenester tillagt samkommunen

5 Innherred samkommune - Historikk og vegen videre – Rudolf Holmvik - Samkommunestyret Samkommunetanken Tradisjonelt interkommunalt samarbeid var av begrenset interesse. Sammenslåing var ikke-tema. Samkommune-modellen ble presentert høsten 2002 som et alternativ. (Begrepet samkommune har sin opprinnelse i finsk forvaltning og er et forpliktende samarbeide mellom flere kommuner (store og små) innenfor definerte, ofte bare ett tjenesteområde). Et viktig argumentet for samkommune-modellen var at den framsto som et forpliktende og vedtaksdyktig politisk organ med egne oppgaver og beslutningsmyndighet.

6 Innherred samkommune - Historikk og vegen videre – Rudolf Holmvik - Samkommunestyret Søknader og svar Februar 2003: Søknad til KRD om for forsøk med samkommune og kommunal oppgavedifferensiering April 2003: KS bevilger kr. 1,5 mill. til følgeforskning og dokumentasjon Mai 2003: Positivt svar fra KRD, men ikke for overtakelse av fylkeskommunale oppgaver. Søknad til KRD og fylkesmannen om delfinansiering av hovedforsøket. September 2003: Søknad om godkjenning av forskrift for forsøket. Omfattende utvidelse av aktuelle områder/tjenester tillagt Innherred samkommune. Oktober 2003: Fylkesmannen bevilger 1,5 mill. Desember 2003: Underretning til KRD om konsekvenser pga. endret deltakelse i forsøket. Januar 2004: Forsøket godkjennes ved egen forskrift. Februar 2004: KRD bevilger 1,5 mill.

7 Innherred samkommune - Historikk og vegen videre – Rudolf Holmvik - Samkommunestyret En samarbeidsløsning mellom morkommunene Levanger og Verdal i perioden – Et omfattende og krevende forsøk i interkommunalt samarbeid og tjenesteyting Det viktigste særtrekket er et felles politisk organ – samkommunestyre - til styring av felles oppgaver og tjenester som morkommunene har overført. Samarbeidet er formalisert gjennom en – ”Grunnavtale” mellom morkommunene og – Departemental forskrift i forhold til berørt særlovgivning. Innherred samkommune

8 Innherred samkommune - Historikk og vegen videre – Rudolf Holmvik - Samkommunestyret Publikumstjenester som Servicekontor Kemner, Landbruk og naturforvaltning Plan, byggesak, oppmåling og miljø, Helsetjenesten, barnevern og deler av sosialtjenesten Barn og familie Ansvar for næringsutvikling og markedsføring av regionen Interne tjenester som økonomi, lønn og personaloppgaver IKT Dokument/arkivtjenester Oppgaver og tjenester som ble tillagt ISK Øvrige kommunale oppgaver som skoler, barnehager, institusjoner og hjemmebasert omsorg ivaretatt av morkommunene

9 Innherred samkommune - Historikk og vegen videre – Rudolf Holmvik - Samkommunestyret Organisering av samkommunen Den politiske ledelse Innherred samkommunestyre består av 9 representanter fra Levanger og 9 fra Verdal, oppnevnt av og blant kommunestyremedlemmene (i realiteten formannskapene). Samkommunestyret ledes av en av ordførerene etter en fastsatt turnus. Den administrative ledelse, administrasjonssjefen er oppnevnt av samkommunestyret etter en fastsatt turnus mellom mor- kommunenes 2 rådmenn. Det ble etablert 10 ansvarsenheter i ISK, hver med egen enhetsleder. 2 enheter er tilbakeført morkommunene.

10 Innherred samkommune - Historikk og vegen videre – Rudolf Holmvik - Samkommunestyret Samkommuneforsøket har i løpet av relativt kort tid realisert et omfattende samarbeid mellom de to tradisjonelt rivaliserende nabokommunene Levanger og Verdal. Forarbeidet og etableringen av samkommunen var preget av at ledelsen ville ha raske resultater i et omfattende forsøk. Samkommunen fikk statlig godkjenning og fikk raskt ansatt enhetsledere (etter intern kunngjøring) og besluttet hvor enhetene skulle lokaliseres. Framdriften var høy og medførte lav ansattemedvirkning og etterfølgende frustrasjon og arbeidsmiljøproblemer på flere enheter. Samarbeidet om interne støttefunksjoner har gitt store gevinster. – Samlokalisering har vært lite kontroversielt og man har oppnådd samordning, kompetanseutvikling og bedring av tjenestekvalitet. – Oppnådd årlig besparelser på 7 % av netto ressursbruk (2,5 mill. kr) samtidig som man har oppnådd effektiviseringsgevinster i andre enheter i morkommunene Levanger og Verdal. Hovedtrekk om samkommuneforsøket evalueringsrapport

11 Innherred samkommune - Historikk og vegen videre – Rudolf Holmvik - Samkommunestyret Oppgradering av servicekontor og tjenester på internett har medvirket til at brukerne har kommet bra ut. En har lyktes med å samle kompetanse, samordnet en god del oppgaver og oppnådd årlige besparelser. Støynivået blant ansatte som måtte flytte arbeidssted har minsket noe over tid. Etter en periode hvor planarbeidet ble nedprioritert, har man i 2007 satt i gang arbeidet med felles kommuneplan. Samarbeidet i enhetene Plan, byggesak, oppmåling, Landbruk og miljø og Kemner gir betydelige gevinster. Innen disse 3 enhetene var samlokalisering kontroversielt.

12 Innherred samkommune - Historikk og vegen videre – Rudolf Holmvik - Samkommunestyret Med bakgrunn i at tjenestene foregår nært brukeren, ble avdelingene i disse to store enhetene ikke samlokalisert. Også administrasjonen var delt. Innen Helse og rehabilitering skapte ulik organisering av sosialkontor og NAV-pilot på Verdal utfordringer, men man oppnådde likevel en god del samordningsgevinster. Innen Barn og familie var det sterk motstand mot samkommunen blant de ansatte og man fikk i liten grad realisert gevinster. Utover i forsøket fikk enhetene budsjettoverskridelser og svakere samhandling med samkommunestyre og enheter i morkommunene. Samtidig ble enhetene ikke tilført ressurser for å håndtere de store utfordringene. NAV-pilot på Verdal skapte ekstra utfordringer. Administrasjonen i samkommunen innstilte på at Helse og rehabilitering burde tas ut av forsøket. Samkommunestyret viste den handlekraft som ligger til dette organet, og vedtok å tilbakeføre begge enhetene til morkommunene etter et benkeforslag på at også Barn og Familie tas ut av forsøket. Samarbeidet om de to store enhetene Barn og familie og Helse og rehabilitering varte bare i 2,5 år.

13 Innherred samkommune - Historikk og vegen videre – Rudolf Holmvik - Samkommunestyret I Verdal kommune var det i utgangspunktet kraftige offentlige satsinger på næringsutvikling gjennom selskapene Indpro AS og Verdal Vekst. Med basis i Verdal Vekst etablerte samkommunen et felles næringsselskap som også skulle gi vekst i Levanger. Selv om man i konkrete lokaliseringskamper ikke alltid klarte å samle kreftene, har dette gitt et bedre potensial for å fremme regional utvikling. I praksis fikk man imidlertid realisert lite utvikling av private arbeidsplasser i Levanger. Dette kunne ha blitt annerledes om man hadde hatt den felles kommuneplanen som man nå er i ferd med å få på plass. Samarbeidet om regional utvikling gjennom samkommunen har vært preget av langsiktig nettverksbygging, større åpenhet mot regionalt samarbeid og i stor grad felles standpunkt når det gjelder ulike spørsmål knyttet til regional utvikling.

14 Innherred samkommune - Historikk og vegen videre – Rudolf Holmvik - Samkommunestyret Spesielt er det grunn til å trekke fram at samkommunen gir bedre kontroll med virksomhetene enn gjennom vanlige interkommunale selskaper. Besparelsene overstiger klart de ekstra kostnadene ved å ha en samkommune (under 1 million kr i årlige utgifter til samkommunepolitikerne) Lokalpolitikerne har bedre påvirkning/styring når det gjelder oppgavefordeling mellom morkommune og samkommune, lokalisering av tjenester og mer generelle spørsmål i samkommunen. Lokaldemokratiet har blitt styrket hvis man vektlegger at politikerne har fått økt makt og innflytelse.

15 Innherred samkommune - Historikk og vegen videre – Rudolf Holmvik - Samkommunestyret Forholdet mellom de to relativt jevnstore nabokommunene Levanger og Verdal var tidligere preget av rivalisering og lite samarbeid. På kort tid har samkommunen bidratt til å etablere et omfattende samarbeid. Oppnådd betydelige effektiviseringsgevinster i form av bedre tjenester eller besparelser innen en rekke områder. Samarbeidet er også styrket på områder som ikke formelt omfattes av forsøket Samlet sett må samkommuneforsøket betraktes som en suksess! Utdrag fra evalueringsrapporten TFU juni 07

16 Innherred samkommune - Historikk og vegen videre – Rudolf Holmvik - Samkommunestyret Hva så med de interne erfaringene? Svargjennomsnitt ved en begrenset spørrerunde blant ledere og tillitsvalgte i LK og VK, hvor 1: ”I stor grad”, 2: ”I noen grad”, 3: ”I liten grad”, 4: ”Ikke i det hele tatt”, 5: ”Ikke sikker”

17 Innherred samkommune - Historikk og vegen videre – Rudolf Holmvik - Samkommunestyret Tar ut stordriftsfordeler økonomisk Bedre kompetansemiljø og faglig ”stordriftsfordeler” Mer robuste/bærekraftige fagmiljø, og dermed også mer attraktive ved nyrekruttering Økonomisk gevinst og muligheter for å være mer kostnadseffektiv i selve tjenesteproduksjonen etter at innkjøring har skjedd Stor utviklingskraft Økonomisk gevinst og besparelser for begge kommunen Bringer politikere sammen Større regional tyngde Regional utviklingsaktør Binder alle fagmiljøer i de to kommunene sammen, også utenom ISK Bedret administrativt og politisk samarbeidsklima mellom de to kommunene Hva er de viktigste fordelene/gevinstene ved samkommuneforsøket? (Kommentarer fra en begrenset spørrerunde blant ledere og tillitsvalgte i LK og VK)

18 Innherred samkommune - Historikk og vegen videre – Rudolf Holmvik - Samkommunestyret Tidsbegrensning med forsøk Ressurskrevende i oppstarten – mange delprosjekter Har undervurdert arbeidet med utvikling etter at beslutninger er fattet Arbeidskrevende organisasjon – 3 kommuner med 2 administrasjoner Vanskelig å forankre godt nok i kommunestyrene ”Kostnader” ved flyttinger Litt tungvindt lønn-regnskap (3 selskap) Redusert identitetsfølelse i morkommunene For dårlig administrativ organisering i sjølve ISK Noen får tilleggsoppgaver (rådmenn, formannskapssekretærer mm) Avstand til bruker Midlertidig ordning, hva kommer etterpå Hva er de viktigste ulempene/kostnadene ved samkommuneforsøket (Kommentarer ved en begrenset spørrerunde blant ledere og tillitsvalgte i LK og VK) (Kommentarer fra en begrenset spørrerunde blant ledere og tillitsvalgte i LK og VK)

19 Innherred samkommune - Historikk og vegen videre – Rudolf Holmvik - Samkommunestyret ISK 2 søknad KRD – Arbeide for at samkommunemodellen blir et lovlig alternativ – Aktivisere flere kommuner i samkommuneforsøk – Videreføre og utvikle dagens ISK 1 – Utprøve samkommunen som modell for vertskommune for kommuner/offentlige instanser – Forsterke arbeidet med demokrati-, nærings- og regionsutvikling, kompetanse- og utviklingsarbeid Hva med ISK ?


Laste ned ppt "Innherred samkommune 1 Innherred samkommune Historikk og vegen videre Konstituerende møte i Samkommunestyret SNK Tirsdag 23.okt.2007 Administrasjonssjef."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google