Hva er universell utforming?

Presentasjon om: "Hva er universell utforming?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva er universell utforming?
Bergen, 28.januar 2013 Kristin Bille

2 Dagens tema Om universell utforming:
definisjon, hensikt, målgrupper, prinsipper Noen utfordringer og hindringer Offentlige virkemidler Kjennetegn ved universell utforming Universell utforming i det offentlige rom Universell utforming og folkehelse

3 Definisjoner Faglig definisjon: Juridisk definisjon:
Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Norsk oversettelse fra The Center for Universal Design, North Carolina State University, USA (1997). Juridisk definisjon: Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, § 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming), 2. ledd (2009).

4 Definisjoner forts. FN-konvensjonen om rettighetene til
mennesker med nedsatt funksjonsevne: Med universell utforming menes: utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det. Norsk uoffisiell oversettelse - Artikkel 2. Definisjoner. Konvensjonen ble undertegnet av Norge i mars 2007, men er ikke ratifisert.

5 Hensikt Å forenkle livet for alle ved å lage produkter,
kommunikasjonsmidler og bygde omgivelser mer brukbare for flere mennesker, med små eller ingen ekstra kostnader. The Center for Universal Design, North Carolina State University, USA (1997)

6 Målgruppe Mennesker i alle aldre, størrelser og med ulike ferdigheter
The Center for Universal Design, North Carolina State University, USA (1997) Planlegge for mangfoldet i befolkningen; Alle brukergrupper/brukerbehov Fra barndom til alderdom Dersom miljøets krav til funksjonsevne er høyere enn den enkeltes forutsetninger, gir dette en funksjonshemning Funksjonshemmede kan tilhøre alle aldersgrupper Ulike grupper funksjonshemmede: Bevegelseshemmede Synshemmede Hørselshemmede Utviklingshemmede Astmatikere og allergikere Midlertidig funksjonshemmede; v skade, ulykke, v. tunge bører osv.

7 Syv prinsipper for universell utforming
Like muligheter for bruk Fleksibel bruk Enkel og intuitiv bruk Forståelig informasjon Toleranse for feil Lav fysisk anstrengelse Størrelse og plass for tilgang og bruk The Center for Universal Design, North Carolina State University, USA (1997) Utviklet for å evaluere eksisterende utforming og veilede i designprosessen.

8 Prinsipp nr 1. Like muligheter for bruk
Navn Definisjon Retningslinjer Like muligheter for bruk. Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. 1a. Gi alle brukergrupper samme muligheter til bruk, alltid like løsninger når det er mulig, likeverdige hvis like ikke er mulig. 1b. Unngå segregering og stigmatisering av brukere. 1c. Muligheter for privatliv, sikkerhet og trygghet skal være tilgjengelig for alle. 1d. Gjøre utformingen tiltalende for alle brukere.

9 1. Like muligheter for bruk
Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for brukere med ulike ferdigheter. Rullestolbruker Gangvansker Dårlig balanse Barnevogn Varetransport Synshemming Svaksynt Trinnfri atkomst Automatisk døråpner Merking av glassdør Rekkverk i to høyder Godt lesbart skilt med store bokstaver Informasjon om teleslynge Hev- og senkbart arbeidsbord gjør det mulig å: variere arbeidsoppgaver, variere kroppsstilling, unngå overbelastning, lindre smerter og rygglidelser, være rullestolbruker

10 2. Fleksibel i bruk Ulike mennesker skal kunne velge den utformingen som passer dem best. Mange bruksområder (telefon, fotoapparat, kalender, internett) Tekstmeldinger (godt produkt for hørselsehemmede/døve Tale og lyd (viktig for blinde. ¨Nå kommer også touchscreen for blinde) Symboler (letter bruk for personer med lesevansker og redusert kognisjon

11 3. Enkel og intuitiv i bruk
Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. Få knapper, lett å betjene Ikke krav til leseevne Krever ikke mye lærevne og tankeevne for å forstå hvordan den skal brukes Godt utstyr for unge travle, finnes ofte i motebutikker hvor det ferdes mange unge.

12 4. Forståelig informasjon
Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter. Enkel og intuitiv ordning av informasjon/GODT STRUKTURERT INNHOLD Både tekst og bilde God kontrast mellom tekst og bakgrunn Syntetisk tale Logisk plassert meny Ingen forstyrrende animasjoner Bilder og grafer finnes også som tekst Mulighet for skalering av tekst Må være såkalt kompatibel med personlige hjelpemidler, slik som leselist og OCR (optical charater recognition) programvare som gjør om tekst fra et grafisk format til et bokstavformat , hele eller deler av teksten kan leses inn og konverteres til et redigerbart elektronisk format

13 5. Toleranse for feil Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger.

14 6. Lav fysisk anstrengelse
Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær. Barn

15 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk
Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og eller mobilitet.

16 Universell utforming – å ta høyde for bredden
Alle aldre Med bevegelses- vansker Med barnevogn Med synsvansker Med bagasje Overfølsomme reaksjoner/ allergikere På ukjent sted Med hørselsvansker Med forståelses- vansker Nedsatt oppmerksom- het

17 Universell utforming eller tilgjengelighet?
Tilgjengelighet/brukbarhet for alle kan sikres ved særløsninger Universell utforming sikrer inkludering ved at samme løsning fungerer for de fleste/’alle’

18 Nedsatt funksjonsevne
Definisjon: Tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelse-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser pga. kronisk sykdom som allergi, hjerte- og lungesykdommer. Synonyme begrep: Funksjonsnedsettelse Redusert funksjonsevne Def. kommer fra St.meld.nr.40 Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, Sosialdepartementet (2003) Permanente/varige funksjonsnedsettelser Midlertidige funksjonsnedsettelser (benbrudd, graviditet,

19

20 Hvor mange har nedsatt funksjonsevne?
- avhenger av definisjoner og kriterier Varierer mellom 8 og 30 prosent. (Halvorsen (2005). Grunnbok i helse- og sosialpolitikk) 25 prosent i befolkningen (16 år og eldre) er bevegelses-, syns-, hørselshemmet eller har store kognitive eller psykiske vansker. 15 prosent i befolkningen (16 år og eldre) har de forannevnte funksjonsnedsettelsene og i tillegg helseproblemer som påvirker hverdagen i stor eller noen grad. (Ramm, J. (2010). På like vilkår? Helse og levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. SSB-rapport)

21 Utfordringer Vi kan ikke betrakte 25% av befolkningen som ”annerledes” med behov for spesielle løsninger Demografisk utvikling Flest mulig må inkluderes i standardløsningene Gjennomsnittet er ingen målestokk Synet på normalitet må revideres

22 Offentlige virkemidler
Juridiske virkemidler, f eks lover og forskrifter. Eks. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, ny plan- og bygningslov, ny folkehelselov Økonomiske virkemidler, f eks budsjettposter, tilskudd Organisatoriske virkemidler, f eks virksomhetsstyring (tildelingsbrev), tilsyn, handlingsplan Pedagogiske virkemidler, f eks informasjon, veiledning, opplæring, kartleggingsverktøy, sjekklister

23 Aktuelt regelverk (ikke uttømmende)
Plan- og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lov om offentlige anskaffelser Arbeidsmiljøloven Arbeids- og velferdsforvaltningsloven Barnehageloven Eldrerådsloven Fagskoleloven Folkehelseloven Folkehøyskoleloven Forvaltningsloven Friluftsloven Husbankloven Opplæringsloven Privatskoleloven Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Tobakkskadeloven Valgloven Vegloven Yrkestransportloven Se:

24 Norge universelt utformet 2025
Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Underskrevet av fem ministre Alle 17 departementene involvert Fire prioriterte områder: - bygg og anlegg - planlegging og uteområder - transport - IKT Flere sektorovergripende tiltak med egen kommunesatsing Nettadresse:

25 Kjennetegn ved universell utforming
En mål, strategi, prosess og virkemiddel for å oppnå samfunnsdeltakelse for alle Tilhører ingen fagprofesjon eller yrkesgruppe Tidlig medvirkning med representanter for viktige brukergrupper gir best resultat Gode resultater oppnås gjennom samarbeid på tvers av fag, sektorer og organisasjoner Et dynamisk begrep som må konkretiseres. Løsningene utvikles over tid

26 Kjennetegn forts. UU tar utgangspunkt i mangfoldet
UU baserer seg på en helhetlig tankegang Bedre produkter, løsninger og tjenester Brukbarhet som en integrert kvalitet i formgivningen/utformingen Unngå, eller minske behovet for spesialløsninger Tar høyde for bruk av hjelpemidler God samfunnsøkonomi Totalt sett: bedre løsninger for alle!

27 Hindringer for ideelle løsninger
Ulike funksjonskrav og kryssende interesser Sikkerhetshensyn Vernehensyn Naturens egne grenser Estetiske hensyn Økonomi

28 Universell utforming i det offentlige rom
Fysisk tilgjengelighet til bygninger og anlegg Uteområder (menneskeskapte) Produkter Informasjon i ulik form: skilting, trykket og nettbasert informasjon IKT Transport Tjenester

29 Universell utforming og folkehelse
Bidrar til aktiv deltakelse og gir økt livskvalitet Bidrar til økt levealder Virkemiddel mot diskriminering og stigmatisering Reduserer behov for personlige hjelpemidler Øker trygghet, uavhengighet og selvstendighet Hindrer overbelastning Forebygger skader og ulykker Gjør rehabiliteringsarbeidet lettere

30 Takk for oppmerksomheten!
Seniorrådgiver Kristin Bille,