Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Problemstillinger 1.Er det slik at ungdom med sansetap inkluderes i skolen? 2.Hvilke inkluderingsutfordringer møter ungdom med sansetap i skole og fritid?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Problemstillinger 1.Er det slik at ungdom med sansetap inkluderes i skolen? 2.Hvilke inkluderingsutfordringer møter ungdom med sansetap i skole og fritid?"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Problemstillinger 1.Er det slik at ungdom med sansetap inkluderes i skolen? 2.Hvilke inkluderingsutfordringer møter ungdom med sansetap i skole og fritid? 3.Er det en sammenheng mellom inkludering i skolen og deltakelse i samfunnet, særskilt den ordinære fritidsarenaen, for ungdom med sansetap?

3 Riss av historikken knyttet til statlige spesialskoler for syns- og hørselshemmede  De første blinde- og døveskoler; hhv 1861 (Oslo) og 1825 (Trondheim),  Abnormskoleloven av 1881  Et todelt system  «Integreringsloven» 1975/76;  Stortingsmelding nr. 35 ( ) «Om opplæring av barn, unge og voksne med særskilte behov» (Kirke- og undervisningsdepartementet, 1990)  Prosjekt S  Salamancadeklarasjonen, UNESCO 1994  Reform 97  Kunnskapsløftet (2006)

4 Inkludering som normativ doktrine Salamancadeklarasjonen: “Inclusive schooling is the most effective means for building solidarity between children with special needs and their peers” (Unesco, 1994).

5 Nyere trender  Siden 2003 har antall elever utenfor vanlige klasserom økt (Melding til Stortinget nr. 18 (2010–2011) «Læring og fellesskap: Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov» (Kunnskapsdepartementet, 2011))  Segregering øker med økende alder («Å vokse opp med funksjonshemming», Tøssebro og Wendelborg, 2014; Finnvold 2013)  Sammenhengen mellom inkludering og deltakelse (Wendelborg & Kvello, 2010).

6 Tidligere dokumenterte trender

7 Datagrunnlag  Spørreskjema:  175 syns- og/eller hørselshemmede ungdommer i alderen år  Rekruttert via Statped  Usikker (trolig lav) svarprosent  Sammenlignbar med «Ung i Norge» og «Elevundersøkelsen»  Intervjuundersøkelsen:  10 syns- (4) eller hørselshemmede(6) ungdommer i alderen år  Rekruttert via Statped  6 jenter, 4 gutter  I tillegg: 7 foreldre og 14 ressurspersoner

8 Inkludert? OrganisasjonsformAntallProsent Jeg går i en vanlig klasse/gruppe på en vanlig skole 12975,9 Jeg går på en vanlig skole, men i en klasse/gruppe hvor det bare er elever med funksjonshemminger 158,8 Jeg går delvis i en vanlig klasse/gruppe og delvis i en klasse/gruppe hvor det bare er elever med funksjonshemminger 84,7 Jeg går i en vanlig klasse/gruppe og reiser på korttidsopphold til en skole hvor det bare er elever med synstap/hørselstap 105,9 Jeg går på en skole hvor det bare er elever med synstap/hørselstap 84,7 Totalt ,0

9 Sammenheng tilhørighet og klassedeltakelse BBeta tSig. Konstant 3,08 12,83,000 Type funksjonsnedsettelse (Syn referansekategori) Hørsel 0,060,030,46,646 Kombinert hørsel og syn -0,40-0,11-1,64,103 Opplevd barriere/grad av funksjonsvanske -0,22-0,30-4,72,000 Sosial deltakelse i fritid 0,320,274,31,000 Klassedeltakelse 0,890,406,48,000 R2:R2: 0.47 Multivariat lineær regresjon: Tilhørighet kontrollert for Type funksjons- nedsettelse, opplevde barrierer, Sosial deltakelse i fritiden og klassedeltakelse. N=159 B=ustandardisert regresjonskoeffisient

10 Utfordringer: tilhørighet NMeanStd. Deviation Jeg går i en vanlig klasse/gruppe på en vanlig skole 1274,1,82 Jeg går på en vanlig skole, men i en klasse/gruppe hvor det bare er elever med funksjonshemminger 142,81,17 Jeg går delvis i en vanlig klasse/gruppe og delvis i en klasse/gruppe hvor det bare er elever med funksjonshemminger 72,6,89 Jeg går i en vanlig klasse/gruppe og reiser på korttidsopphold til en skole hvor det bare er elever med synstap/hørse 94,11,02 Jeg går på en skole hvor det bare er elever med synstap/hørselstap 83,8,59 Total1653,9,97

11 Vennskap og ensomhet Ungdom med sansetapUng i Norge Når du er sammen med venner/ kamerater, hvem er du da vanligvis sammen med? (n=169)(n=8369) En eller to faste30,228,1 Flere som holder sammen45,058,0 Nokså tilfeldig12,48,8 Er ikke så ofte sammen med andre på min alder 12,41,4 Annet0,03,6

12 Informasjonsutveksling, kunnskapsbehov og samarbeid «Når du får en unge som er det noe med – så var det et dårlig team som tok i mot meg […] hele permisjonstida gikk med til å lese lover og regelverk – […] jeg fikk ikke være mamma – jeg måtte være den som ordnet opp.» (Mor)

13 Praktisk tilrettelegging og inkluderende praksiser «Så jeg må passe på at de bruker mikrofon og at de slår den på av og til (…) jo det hadde kanskje vært greit om de hadde fått lære litt mer og kunne vite litt mer for det de vet er det jeg som har fortalt dem…og det er jo ikke nok det egentlig.» (John)

14 Integrert eller segregert tilbud «Det holder ikke å ha bare synshemmede venner. Det er litt stusselig bare å treffe mennesker som er synshemmet, det er en sosial styrke å knytte seg til andre. […] Det handler om å transendere [overskride] de trygge rammene.» (Hannah)

15 Reell og ikke reell inkludering «Det å være sosialt tatt med og det å føle seg sosialt med – det er en vesentlig forskjell.» (Ian)

16 Å være ung og håndtere annerledeshet i skole og fritid «Jeg bruker fletter eller hestehale, men jeg liker best løst hår (…) Ja, litt opptatt av å dekke CI [cochleaimplantatet]… så nå har jeg fletter på begge sider.» (Gina)

17 Emosjonelt merarbeid og inkludering som slit «Han kommer hjem og sier at han har det bra og at han trives, men samtidig ser jeg at når han kommer hjem om dagene er så er han forferdelig sliten. Det handler om at han bruker høreapparat, det handler om støy, han bruker utrolig mye energi på å henge med i kommunikasjon som er spontant…for han får ikke med seg alt…og så må han spørre opp igjen…og så får han høre om hva som har blitt sagt og… så skjønner han hvorfor de flira, men da er det ikke artig lenger. Så han han blir forferdelig sliten.» (Mor)

18 Emosjonelt merarbeid og inkludering som slit «Jeg fortalte henne ikke med en gang at jeg var tunghørt, det gjorde jeg ikke, men så fant jeg ut at hun virket veldig ok og som en god venn så jeg fortalte henne det… og da sa hun bare: jeg vet det! Og da ble jeg veldig sånn lettet for at hun faktisk ville være venn med meg. For jeg har alltid opplevd at når jeg sier at jeg er tunghørt så er folk sånn… å ja… så drar de… men hun var liksom sånn «jeg vet det» og så var hun der… hun dro ikke.» (Fiona)

19 Hva fremmer inkluderende prosesser? Voksne aktører:  Kunnskap – bevissthet – vilje - holdning Ungdom med sansetap:  Å kunne delta på linje med jevnaldrende fordi man er flink til noe  Å stå på og ikke gi seg for lett  Hvis man har, får man Jevnaldrende:  Det umulige ved å pålegge – det mulige i å støtte prosesser

20 Inkluderingens paradokser «Han vil være en av flokken…dessverre…» (Ressursperson)  Rett til inkludering – Mulighet til sosial kontakt?  Variasjonen i tilbud – et rettssikkerhetsproblem  Spesialpedagogiske tradisjoner versus radikal nytenking om tilpassa opplæring  Hvem «eier» inkluderingsprosessen?  Inkludering som elevens slit; det rasjonelle og irrasjonelle ved for eksempel «passing»  «Premien» for å være «flink»


Laste ned ppt "Problemstillinger 1.Er det slik at ungdom med sansetap inkluderes i skolen? 2.Hvilke inkluderingsutfordringer møter ungdom med sansetap i skole og fritid?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google