Parterapi for å bekjempe vold i familien

Presentasjon om: "Parterapi for å bekjempe vold i familien"— Utskrift av presentasjonen:

1 Parterapi for å bekjempe vold i familien
Tryggere barndom Parterapi for å bekjempe vold i familien Enerhaugen familiekontor Bufdir-konferansen, Dimitrij Samoilow Enerhaugen Familiekontor

2 Familievern og Vold Mange typer voldssaker på familiekontor - Separate meklinger der vold er tema - Enesamtaler når voldsoffer vil komme ut av et forhold - Sinnemestringsgrupper (Brøset modell) - Æresrelatert vold – Brobyggerprosjektet - Bearbeidende samtaler når familien har opplevd vold tidligere - Par som kommer til parterapi og der vold forekommer i krangler Enerhaugen Familiekontor

3 Familievern og vold Litt uklar omfang
Dahl og Guldbrandsen (1983) – vold i 9,4 % av sakene på Oslokontorene; Bø Vatnar (2000) – stort sprik (0,4 – 34%) Bufdir undersøkelse 2009 – ca 10 % av sakene Enerhaugen Familiekontor

4 Omfang og konsekvenser for barn av å leve med vold i familien
Høy forekomst av vold i kliniske utvalg (ca 10 – 30 %) Ofte gjensidig 50% av barn som lever med vold i voksenrelasjon blir også utsatt for vold Vitneposisjon er like alvorlig som å være utsatt Barn som eksponeres har høy risiko for å utvikle liknende atferd Svekket omsorgsevne hos foreldre Symptomutvikling hos barn: eks. konsentrasjon, ADHD-liknende, søvn, somatiske og sosiale problemer, utagering/tilbaketrekking Traumer Enerhaugen Familiekontor

5 Historie Bakgrunn: våre erfaringer med å møte familier med vold i vår kontekst, behov for nye arbeidsmetoder Prosjekt 2004 – 2006 ATV/SFK, utvikle systemisk arbeidsmodell Prosjektgruppe: Jon Middelborg , Grete Lilledalen, Asbjørn Solevåg, Jannicke Tindberg og Nina Lang Videre arbeid med modellen etter avsluttet prosjekt Enerhaugen Familiekontor

6 Ulike former for vold Patriarkalsk terrorisme / Intim terrorisme
Voldelig motstand (violent resistance) Episodisk partnervold Enerhaugen Familiekontor

7 Inspirasjonskilder Arlene Vetere og Jan Cooper Systemisk modell
Taushetsplikt Stabil 3. Skille sikkerhetsarbeid og parterapi Sandra Stith og Eric McCollum Strukturert sikkerhetsarbeid Forhandlet time-out Løsningsfokusert tilnærming Enerhaugen Familiekontor

8 Hvem får tilbud om parbehandling?
Par med barn som ønsker å fortsette samlivet, til tross for at det forekommer vold Eskalerende, høylytt krangling, en eller begge utsatt for trusler og/eller fysisk skade Episodisk partnervold, ikke patriarkalsk terrorisme Barn og en forelder alene, ihht ekslusjonskriterier Enerhaugen Familiekontor

9 Når vold blir tema Stopper vanlig parterapi, starter sikkerhetsarbeid
Informerer om hvordan vi jobber Fokus på sikkerhetsarbeid inntil vold har opphørt fordi: - skremmende og skadelig for barns utvikling - endringsarbeid i parforhold vil være påvirket av potensielle voldshandlinger. Parterapi gir ikke mening når vold sitter i veggene To terapeuter neste time Sikkerhetsplan og ikkevoldskontrakt Alltid gå tilbake til sikkerhetsarbeid Taushetsplikt og stabil 3. Enerhaugen Familiekontor

10 Det er like viktig å kunne avgjøre når vi ikke skal tilby parsamtaler
Vi må ikke forføres til å selge parterapi hvis det fører til at folk holder ut i destruktive forhold Når det er høy grad av kontroll, emosjonell misbruk og individuell psykopatologi så er ikke parterapi insidert Enerhaugen Familiekontor

11 Ekslusjonskriterier, kontinuerlig vurdering
Erkjenner ikke volden som problem Tar ikke ansvar for voldelige handlinger Ute av stand til å jobbe konstruktivt med å løse problemer knyttet til vold Problemer med alkohol / rus og vil ikke søke behandling Ingen ønske eller indre motivasjon for endring Ingen erkjennelse av at relasjonelle aspekter kan bidra til problemet Ute av stand til å vise empati ifht offeret eller høre andres synspunkter Kontinuerlig anklager andre og begrunner egen voldshandling med andres adferd Lyver / skjuler / forvrenger - ikke konsistens mellom andres rapporter og eget utsagn Ser ikke nytten av terapeutiske intervensjoner Ute av stand til å samarbeide med profesjonelle eller se på dem som nyttige Enerhaugen Familiekontor

12 Stabil 3. Offentlig instans eller en i familiens nettverk som begge parter har tillit til Skal være i jevn kontakt med familien, stå fritt til å komme med et tredje perspektiv I kontakt med terapeutene Rolle som «barnets person» Terapeutiske utfordringer Enerhaugen Familiekontor

13 Barnevern Betydning av gjensidig tillit og generelt samarbeid
Opplysningsplikt Reelt samarbeid vs bekymringsmelding Utfordringer: Kjennskap til hverandres kompetanse, arbeidsmetoder og lovverk Ressurser Betydning av personlige relasjoner, sårbarhet Forankring i ledelsen Våre egne forforståelser og erfaringer Familievernets tradisjon Enerhaugen Familiekontor

14 HVOR ER VI NÅ? 2011 – 2012 Utvikling av en manual
2012 – 2013 Midler fra Bufdir til forskning og kompetansespredning Pågående forskningsprosjekt (Pilotstudie) på Christiania Torv Familiekontor Enerhaugen Familiekontor

15 Utfordringer fremover
Tyngre saker i familievernet Krever større ressurser - mer tid og mer samarbeid med andre instanser Systemutfordringer når det gjelder samarbeid med barnevernet Den enkelte terapeut må sette av mer tid til voldssaker enn andre saker, og det er behov for drøfting og veiledning underveis Behov for kunnskap om hvordan modellen virker Enerhaugen Familiekontor