Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

JUS100 Dag 12 26.11.12. Steinar Taubøll - JUS100 UMB Dagens program Menneskerettigheter i det norske rettssystemet Ytringsfrihet og demokrati Grunnlovens.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "JUS100 Dag 12 26.11.12. Steinar Taubøll - JUS100 UMB Dagens program Menneskerettigheter i det norske rettssystemet Ytringsfrihet og demokrati Grunnlovens."— Utskrift av presentasjonen:

1 JUS100 Dag

2 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Dagens program Menneskerettigheter i det norske rettssystemet Ytringsfrihet og demokrati Grunnlovens vern om menneskerettigheter og privat eiendomsrett Domstolenes prøvelsesrett overfor lover

3 Tolkning Bevis Dom Rettsvitenskap Politikk Verdivalg Hensikt Statsvitenskap Ny Statistikk Analyse Virkning Samfunnsvitenskap osv

4 Politikk Verdivalg Hensikt Ny Informasjons-horisont?

5 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Ytringsfrihet vs. diskriminering En utfordring for demokratiet Menneskerettigheter står mot hverandre -Eks: Kjuus-saken og Boot boys-saken Menneskerettigheter viktig for vern av mindretallsrettigheter -Må alle mindretall respekteres? -Hva med forholdet mellom flere mindretall?

6 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Menneskerettighetene inn i Grunnloven? Endringer foreslått til grunnlovsjubileet i revisjon av siste kapittel i Grunnloven som gjelder borgerrettighetene. -Bør kapittelet omfatte alle menneskerettighetene slik de er nedfelt i internasjonal rettslovgivning? -Jagland: ”Dette vil gi Grunnloven det løft den trenger og gjøre den like moderne og banebrytende som Grunnloven var da den ble vedtatt i 1814.” Hovedpoeng: Grunnloven bør stadfeste rettsstatens vern av enkeltmennesket og av mindretallene i befolkningen.

7 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Menneskerettighetene inn i Grunnloven? Folkestyret betyr at flertallet skal få sin vilje, men menneskerettighetene setter grenser for hva flertallet kan beslutte. Samfunnet består av en lang rekke mindretall -Etnisk, religiøst, sosialt, kulturelt basert Stadig eksempler på at flertallet kan mangle toleranse og samfunnsinnsikt som skal til for å verne et mindretall

8 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hindre at mindretalls-rettigheter kommer under press Rettigheter i Grunnloven vil kunne gi økt trygghet mot varierende politiske vinder så langt rettsregler kan brukes til å verne… Grunnloven definerer samfunnets verdigrunnlag og kan påvirke undervisning i skolen Menneskerettsloven av 1999 gjør allerede menneskerettskonvensjoner til norsk lov Loven gir konvensjonene forrang framfor annen norsk lovgivning. Problematisk med to ulike nivåer over vanlig lov.

9 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Er det uproblematisk å ta menneskerettighetene inn i Grunnloven? Innholdet i EMK avgjøres ikke i Norge EMD i Stratsbourg Dagens politikere kan formelt oppheve nasjonens verdigrunnlag Hva settes i stedet? Kan dette utvikle seg til noe helt annet? Er de menneskerettighetene i EMK og FN egentlig universelle? Vil vi at de skal være det?

10 Domstolenes prøvelsesrett overfor lover

11 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Domstolenes prøvelsesrett overfor lover Prinsippet fikk gjennombrudd på siste del av 1800-tallet Hva kan domstolen gjøre? -Ta stilling til motstrid mellom en lovregel og en grunnlovsregel – lex superior vurdering -Ved klar motstrid må lovregelen settes til side i den konkrete saken som er for retten -Hvis Høyesterett setter en regel til side vil den etterpå ha liten praktisk betydning

12 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Domstolenes prøvelsesrett overfor lover Men kan Høyesterett sette seg selv over Stortinget? Hvilke forhold tror du kan påvirke domstolens vilje til å overprøve Stortinget?

13 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Domstolenes prøvelsesrett overfor lover -Setter Høyesterett seg egentlig over Stortinget? -Domstolenes oppgave er å bruke rettskildene – Grunnloven må brukes Høyesterett som ”konstitusjonens vokter” Stortinget kan forandre grunnloven etter Grl.§ 112 hvis de vil ha rom for en ny lov Krever 2/3 flertall og mellomliggende stortingsvalg Endringen må ikke være i strid med ”denne Grundlovs Principer” og ”denne Konstitutions Aand”

14 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Domstolenes prøvelsesrett overfor lover To viktige forhold påvirker domstolens vilje til å overprøve Stortinget -Har Stortinget vært bevisst på motstriden? Det kan være en glipp fra Stortinget (sammenlign EØS og Finangersaken) Det kan være svært gjennomtenkt -Hvilket område gjelder grunnlovsregelen? Personlig frihet og sikkerhet Økonomiske rettigheter for private Forholdene mellom statsorganene Viktig rettskilde her er Kløftadommen (Rt s. 1)

15 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Tomtefestedommene Bygger på prinsippene fra Kløfta-dommen -Hadde lovgiver vurdert forholdet til grunnloven på en skikkelig måte? I forlengelses-spørsmålet: JA I innløsnings-spørsmålet: NEI I innløsnings-spørsmålet var også avstanden til ”fuld erstatning” ganske stor. Kortversjon: Høyesterett om Forlengelses-spørsmålet: Høyesterett om Innløsnings-spørsmålet:

16 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Domstolenes prøvelsesrett overfor lover Særlig problematisk hvis begge regler skal verne personlig frihet og sikkerhet Eks: ytringsfrihet vs. vern mot rasisme Sentrale dommer Strandlovdommen (Rt s. 67) Kløftadommen (Rt s. 1) Kjuus-kjennelsen (Rt s. 1821) Det kan trekkes en parallell til gjennomføringen av EØS-regler og menneskerettigheter i norsk lov

17 Grunnlovens vern om privat eiendomsrett - § 105

18 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Grunnlovens vern om privat eiendomsrett Et eksempel på forholdet mellom lov og grunnlov Hva slags regel er grl. § 105 ? -Ikke et forbud mot ekspropriasjon ”Fordrer Statens Tarv” – forutsatt mulig å ta ting fra private -Ikke en hjemmel for ekspropriasjon Lov av 23. okt 1959 nr. 3 -Et krav om erstatning og dens størrelse ”Fuld Erstatning”

19 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Grl. § 105: Historisk bakgrunn Enevoldstiden før 1814 Borgernes rettigheter i fokus Revolusjonene i Frankrike og USA Frihet, likhet, brorskap (og retten til å eie noe selv) Vern mot kongens påfunn § 105 skulle sikre rettferdighet Samfunnsbehov betales av felleskassa Unngå tilfeldige ofre i samfunnets utvikling

20 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Grl. § 105: Mulige bivirkninger Full erstatning kan opprettholde ulikhet Fryser fordelingen av verdier 17. mai 1814 Hvordan oppnå målet om likhet Umulig å ta noe fra de rike (bortsett fra skatt) § 105 – sosialistenes hatobjekt i 1930-årene Full erstatning kan hemme samfunnsutvikling Det offentlige har ikke råd til å skaffe eiendommer til fellesskapet For dyrt å opprette naturvernområder

21 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Grl. § 105: Erstatningsnivået for eiendommer Hva er egentlig ”Fuld” erstatning? Markedsverdi i fri handel? Bruksverdi? Gjenkjøpsverdi for tilsvarende eiendom? -Skal det gjøres fradrag i erstatningen? Arealverdi midt i skogen eller verdien etter at området ble boligfelt? Har statens bygging i området hevet eller senket tomteverdien? Lov av 6. april 1984 nr. 15 om ekspropriasjonserstatning Dekker de fleste typer erstatning for fast eiendom Den gamle loven ble testet mot § 105 i Kløftadommen

22 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Grl. § 105: Hva gis det erstatning for? Erstatning må gis til den som må ”afgive” sin eiendom. -Begrenset handlefrihet er ikke avgivelse -Hvor store rådighetsbegrensninger må private tåle? -Ingen kan gjøre helt som de vil på egen eiendom – Stortingets lover gjelder på begge sider av gjerdet -Hvor stor verdi tapes ved rådighetsbegrensning?

23 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Grl. § 105: Erstatning for rådighetsbegrensninger Eks: Lov 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern (avløst av Naturmangfoldloven 2009 nr 100 kap V) - § 5: Landskapsvernområde Det lages en forskrift for området Restriksjoner pålegges både grunneiere og andre Rammer mest grunneierne Strandlovdommen Hydaldommen

24 Sandefjord

25 Hydalen i Hemsedal kommune

26 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Grl. § 97: Forbudet mot tilbakevirkende lover Tilbakevirkende kraft – hva er det? -Mest aktuelt på strafferettens område -Man har ingen garanti mot lovendringer -Samfunnsbehovene skifter med tiden -Skadelig virksomhet kan bli forbudt -Kan § 97 misbrukes av private? -Ansvar for gamle miljøsynder? -Eks: Skrapsamlingsdommen (Rt s. 1279)

27 Informasjon om eksamen og neste semester

28 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Eksamen i JUS100 Mandag 10. desember kl Tre oppgaver som teller likt To teori og en praktisk Tillatte hjelpemidler: -Norges Lover Pass på at den ikke inenholder ulovlige notater – se fagsidene for detaljer om dette -Vanlige skrivesaker -Generelle ordlister kan brukes Til og fra andre språk er greit Ikke med synonymordlister Ikke fagordlister som ”Juridisk leksikon”

29 Steinar Taubøll - JUS100 UMB JUS201 som valgfag neste høst? Offentlig saksbehandling og forvaltningsrett Nyttig for de fleste Alle som skal forholde seg til stat og kommune Alle som skal arbeide i stat og kommune Samme bøker som JUS100

30 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Til våren: JUS102 Kontrakts- og selskapsrett Nyttig for alle - både privat og på jobb Mye kjøpsrett Fagsidene oppdateres i januar Flere jus-emner? -Les omtale på

31


Laste ned ppt "JUS100 Dag 12 26.11.12. Steinar Taubøll - JUS100 UMB Dagens program Menneskerettigheter i det norske rettssystemet Ytringsfrihet og demokrati Grunnlovens."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google