JUS201 Dag 8 06.11.13. Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Gjennomgang av praktisk oppgave 6 Materiell kompetanse: -Kompetanse til å sette vilkår.

Presentasjon om: "JUS201 Dag 8 06.11.13. Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Gjennomgang av praktisk oppgave 6 Materiell kompetanse: -Kompetanse til å sette vilkår."— Utskrift av presentasjonen:

1 JUS201 Dag 8 06.11.13

2 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Gjennomgang av praktisk oppgave 6 Materiell kompetanse: -Kompetanse til å sette vilkår i vedtak -Avtaler om myndighetsutøvelse. Prosessuell kompetanse: - Om forskrifter

3 Praktisk oppgave 6

4 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Praktisk oppgave 6 Ting å legge merke til: Selv om politikere har stort spillerom for å delta i offentlige debatter før det går utover habiliteten stilles det strenge krav til å ikke kunne blande inn privat økonomi og lignende Klagefristen avbrytes ved å postlegge brevet i tide Interesseorganisasjoner oppfyller ofte vilkårene til rettslig klageinteresse i forhold til sine medlemmers sak Løsningsforslag: a)Hauge var inhabil (men dette er nok i grenselandet) b)Klagen var fremsatt i tide c)PIL kunne kjørt klagen i egen regi

5 Kompetanse til å sette vilkår i vedtak

6 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kompetanse til å sette vilkår i vedtak Vilkår og vilkår Vilkår i lover og forskrifter = betingelser for å bruke regelen Vilkår i en kontrakt = de rettigheter og plikter som er avtalt Vilkår i et vedtak = plikter som pålegges sammen med et positivt vedtak Forvaltningen kan i et begunstigende vedtak sette vilkår som medfører plikter Hva med legalitetsprinsippet? Hvilke plikter kan man bli pålagt? Når åpner lovene for å sette vilkår?

7 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Når kan det settes vilkår? Loven må tolkes -Noen regler gir ikke rom for ekstra vilkår Lovbundet kompetanse Eks: alderspensjon -Noen regler overlater detaljene til forvaltningen Skjønnsmessig kompetanse Kombinasjonen av tillatelse og vilkår er et effektivt styringsverktøy Noen regler bestemmer at det kan settes vilkår – og om hva Noen regler er tause om adgangen til å sette vilkår Eks: Forurensningsloven av 13. mars nr. 6 1981 § 11 Eks: Jordloven av 12. mai nr. 23 1995 § 12,3

8 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Grensene for hva slags vilkår som kan settes -Vilkårskompetansen er en ”glipp” i legalitetsprinsippet Vilkårene kan oppleves inngripende – ville isolert sett krevd lovhjemmel -Pliktene pålegges sammen med en begunstigelse – pakken må sees under ett Helhetsvurdering Vilkårene må ha saklig sammenheng med begunstigelsen Lovens formål har stor betydning Vilkårene ikke være uforholdsmessig tyngende i forhold til det forvaltningen oppnår Vilkårene må ikke være urimelig inngripende for privat part

9 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kan vilkårene endres etter vedtaket? Vilkårene må pålegges i vedtaket Nye og endrede vilkår er omgjøring -Omgjøring trenger egen hjemmel Hovedregler i fvl § 35 Omgjøringshjemmelen kan finnes i det første vedtaket eller loven vedtaket ble truffet etter, jf fvl § 35, 5 Eks: Forurensingsloven § 18 Noen ganger er ”nye” vilkår bare en presisering av de opprinnelige vilkårene Ikke omgjøring Eks: Rt. 1961 s. 297 (Glacier blue-dommen)

10 Avtaler om myndighetsutøvelse

11 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Løfter, avtaler og myndighetsutøvelse Løfte Utsagn som etablerer en ensidig forpliktelse for den som lover Avtale To eller flere parter binder seg til et sett av forpliktelser og rettigheter. Plikt for en part er rettighet for den annen Myndighetsutøvelse Bruk av det offentliges ”høyhetsrett” til å forandre andres rettssituasjon -Kan myndighetsutøvelsen bindes av løfter og avtaler?

12 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Bør forvaltningsmyndighet kunne forhåndsbindes? Muligheter innenfor skjønnskompetanse Ikke mulig ved lovbundet kompetanse -Hensyn mot: Forvaltningen skal ta vare på mange samfunnsinteresser – avtaler er mindre demokratisk Betenkelig å binde framtidige beslutninger – politisk og økonomisk situasjon kan endre seg i mellomtiden Forvaltningsrettens regler om saksbehandling passer ikke ved en forhandlingssituasjon -Hensyn for: Enkelt og fleksibelt Kan være en svært effektiv styringsmåte på noen områder

13 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Hvilke motytelser kan forvaltningen kreve? Nært beslektet med å knytte tyngende vilkår til en tillatelse Samme hensyn, men annen vekt når avtalen er frivillig Men myndighetene har et ”monopolprodukt” og kan presse hardt -Reglene om myndighetsmisbruk gir en grense Motytelsene må ha saklig sammenheng med hovedytelsen Motytelsene må ikke være grovt urimelige Det må ikke gjøres usaklig forskjell på private parter i samme posisjon. -Eks: Tjøme-dommen (RG 1969 s. 325) Kommunen krevde å få kjøpe en strandeiendom til uvanlig lav pris i bytte med en byggetillatelse til et motell – Retten mente dette var misbruk av myndighet selv om hovedformålet var å sikre friluftsinteresser

14 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Grensene for forhåndsbinding Ulovfestede regler Rettspraksis er ikke entydig – større muligheter nå enn tidligere Vanskeligere ved brede skjønn Lang binding verre enn kort Mer betenkelig å binde seg til å ikke utøve myndighet enn å binde seg til en bestemt utøvelse Enklere hvis det er stor sammenheng mellom de samfunnshensyn som ofres og de som tilgodeses Domstolene har ofte tolket bort forhåndsbindingen -Eskemyrdommen (Rt. 1975 s. 620) Kommunen solgte tomter for ”fri villabebyggelse” og tillot senere toetasjes rekkehus i samme boligfelt. Tomtekjøperne kunne ikke kreve erstatning – Det var ingen avtale

15 Rt. 2007 s. 281 … domstolenes kompetanse er begrenset ved overprøving av vedtak etter plbl. § 25. Både valg av reguleringsformål og hvilke områder som omfattes av reguleringen, faller inn under forvaltningens frie skjønn, og er således i utgangspunket ikke gjenstand for domstolsprøving.plbl. § 25 Men domstolene kan prøve lovmessigheten av vedtaket - det vil si om den planlagte utnyttelsen av området er av en slik karakter at den faller inn under reguleringsformålet.

16

17 Rekkefølgekrav i reguleringsplan er vilkår knyttet til vedtak ”Jeg har drøftet ditt spørsmål med ordfører, planutvalgsleder og fung. Rådmann. Det presiseres at intensjonen med rekkefølgekravet er at angjeldende arealer skal benyttes til etablering av Kong Fredrik II Golfbane og at rekkefølgekravene er stilt for sikre at arealene til X kan benyttes til dette formålet. Det vises i denne forbindelse også til Fylkesmannens uttalelse i plansaken. Dersom det inngås en avtale som gir privatrettslig adgang til deler av X’s arealer for Golfbane vil intensjonen i rekkefølgekravets pkt 16 ansees å være oppfylt da man gjennom tiltrede til dette arealet kan gjennomføre bygging av en 18 hulls golfbane. Når avtalen evt foreligger vil administrasjonen ta stilling til en omformulering av pkt 16 før videre behandling i bystyret. Dette ansees å være av kurant karakter da dette er forankret administrativt og politisk. ”

18 Forskrifter

19 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Forvaltningslovens regler om forskrifter Lovens kap. VII Gjelder myndighetsvedtak som er bestemmende for en ubestemt krets av private personer Gjelder ikke instrukser og reglementer internt i forvaltningen Sentrale forskrifter - gjelder hele landet Lokale forskrifter - begrenset område

20

21 Varebetegnelse: Fløteis/gräddglass Nettoinnhold: 73 g (125 ml) Ingredienser: Melk/mjölk, fløte/grädde 19%, kjeks/kex 15% (bl.a. hvetemel, vegetabilsk fett, emulgator (soyalecitin), salt), sjokoladeovertrekk/vekaoovertræk/kakaoöverdrag 12,5% (bl.a. kakao), sukker/socker, hasselnøttkrokan 2,5%, glukosesirup/stärkelsesirap, myse-/valle-/vasslepulver, vegetabilsk emulgator (mono- og diglyserider av fettsyrer), stabilisatorer (guarkjernemel/guargummi, natriumkarboksymetylcellulose, karragenan), aroma (bl.a. etylvanillin, vanillin). Næringsinnhold/Näringsvärde/Nutritional information per 100 g Energi/Energy 1300 kJ 310 kcal Protein 3,5 g Karbohydrat/Kulhydrat/ Kolhydrater/Carbohydrate 35 g Fett/Fedt/Fat 17 g

22

23

24

25 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Forvaltningslovens regler om forskrifter Rt. 1998 s.73 Skiltet er en forskrift Kan tolkes av retten Kan være ugyldig Gjelder turbuss

26 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Høring av forskrifter Fvl. § 37: Høring Hvorfor gjennomføre høringer? Hvem bør forhåndsvarsles?

27 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Høring av forskrifter Hvorfor gjennomføre høringer? -Demokratisering av beslutningsprosessene -Bedre koordinering mellom ulike forvaltningsorganer -Høringsinstansene kan bidra til bedre opplysning av saken Hvem bør forhåndsvarsles? -De som antas å bli berørt av forskriftene -De som har spesiell kunnskap om det aktuelle livsområdet -Prinsipielt mulig å forelegge saken for enkeltpersoner – ikke vanlig

28 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kunngjøring av forskrifter Fvl. § 38: Kunngjøringsform Hjemmelskjeden helt fra de folkevalgte må beskrives. Lover Forskriftshjemler Delegasjoner Kunngjøres i Norsk Lovtidend / Lovdata Annen kunngjøring i unntakstilfeller

29 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kunngjøring av forskrifter Fvl. § 39 hovedregel: -En forskrift kan ikke brukes på handlinger som har skjedd før kunngjøring Beslektet med Grl. § 97 – lover kan ikke gis tilbakevirkende kraft -Fvl. § 39 er strengere -Større krav til informasjon -Ingen kraft fra vedtak til kunngjøring