Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

AL sin start. Brukerundersøkelse 2006 Per H. Jacobsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "AL sin start. Brukerundersøkelse 2006 Per H. Jacobsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 AL sin start

2 Brukerundersøkelse 2006 Per H. Jacobsen

3 SUIT 2006 SUIT = SUrvey om IT-tjenestene Hvem. SUIT omfatter et tilfeldig utvalg på 2811 ansattebrukere (ikke studenter) Vi fikk 1391 respondenter som gir en svarprosent på 49.5% (høyt!). Undersøkelsen er anonym. Hvor. Alle fakulteter er med samt UB, Sentrene, Museene og Sentraladministrasjonen. IFI- og USIT-ansatte er utelatt. Hva. De 42 spørsmålene omfatter tar for seg temaer som Elektronisk post, IT-sider i Web, Forskningsstøtte, Fronter, Notes, Sikkerhet, Kompetanse, Opplæring, Brukerstøtte, IT-avisa og Arbeidsplassutstyr. Åtte av spørsmålene er åpne slik at man si hva man mener i klartekst. Ikke. Det er mange andre tjenester som ikke omfattes av undersøkelsen. Når. SUIT 2006 ble gjennomført i nov/des og ligger tett opptil tilsvarende undersøkelser i 2003, 2004 og 2005.

4 Allmenntilstanden På sotteseng? Nei, det står ganske bra til med pasienten. Fakultetene. Det er forholdsvis små forskjeller mellom fakultetene når det gjelder synet på de fleste tjenestene det spørres om. Lykke. Mellom 70% og 80% av respondentene er fornøyd med slike ting som arbeidsutstyr, nett, servere/hjemmeområde, utskrift, programvare, stabilitet i tjenestene og følelsen av sikkerhet. Det er litt lavere skårer på det å jobbe hjemmefra og brukerstøtte i sin alminnelighet. E-post. Omleggingen av e-posttjenesten ser ut til å ha vært vellykket. Ni av ti bruker nå også e-post hjemmefra. Over 95% er fornøyd eller passe fornøyd med tjenesten. Det største problemet er spam. Web-sider. De fleste ser på IT-sidene som oversiktlige og «greie å ha», men ikke som spesielt viktige eller uunnværlige. IT-avisa. Halvparten leser papiravisen og finner den interessant, færre kjenner til og/eller bruker Web-utgaven av avisa.

5 Allmenntilstanden Kompetanse. 95% mener de har god nok IT-kompetanse til å utføre jobben tilfredsstillende, eller i det minste passe god kompetanse. Hm. Opplæring. Over halvparten bruker sjelden eller aldri de opplæringstilbud som finnes. Blant de som ikke benytter seg av tilbudene oppgir to av tre at de ikke har anledning eller at tilbudene ikke passer. Lokal IT. LITA-ordningen er allment kjent. Fire av fem er fornøyd med LITA. Utstyrsnær hjelp dominerer mens fagnær hjelp (fremdeles) har beskjedent omfang. Sentral IT. Drøyt halvparten (54%) oppgir at de bruker USIT som hjelpeinstans i 2006 og dette er en viss nedgang fra 2004/2005 (med hhv. 61/65%). Sju av ti sier seg fornøyd med USIT i denne sammenheng.

6 Andre ting Åpne spørsmål. De åtte åpne spørsmålene gir respondentene en mulighet til å komme med forbedringsforslag for tjenestene, og fungerer som klagemur. Vi fikk over 2500 svar (mye nyttig og litt hummer & kanari) som nå skal gjennomgås grundig av USIT. Observasjon. De åpne spørsmålene avslører f.eks. at mange strever med konkrete, dagligdagse problemer som hjelpeapparatet burde kunne fange opp og løse. Bakgrunnsdata. Vi har fire opplysninger om respondentene: Fakultet, Stilling, Kjønn og Alder. Vi har 60% vitenskapelig ansatte, og 40% ikke- vitenskapelige. Kjønnsfordelingen (nesten 50/50%) tilsier at kvinner er flinkere enn menn til å svare. Dokumentasjon. Et bredere foilsett, sluttrapport, tabellverk og svar på åpne spørsmål vil bli lagt ut i Web på:

7 Fra folkedypet (eller: Alle til lags) Jobber av prinsipp ikke hjemmefra - ønsker beskyttede områder i livet mitt. Få vekk alle de påtrengende tilbudene om sex-hjelp! (om e-post). Webmail er topp! / Webmail er elendig! (to svar om e-post). Another Brick in the Wall (om Fronter). Få møkka bort! Jeg har aldri fått en personlig datamaskin av UiO. Rotete men funksjonelle (om IT-sidene i Web). Alt bør bygges om (om IT-sidene i Web). Uten “Fra A til Å” ville jeg vært totalt hjelpeløs (om IT-sidene i Web). Jeg tror jeg kan det jeg trenger (om Kompetanse/Opplæring). Hvilket opplæringstilbud? (om Kompetanse/Opplæring). Bytt ut lokal IT-ansvarlig! Vi melder inn konkrete problem til USIT uten å få svar. Det kan faktisk ta år! USIT sentralt må ta seg sammen! OK skjema, passe langt, lett å fylle ut. (ca. 500 svar á la dette) For langt skjema. (ca. 50 svar á la dette).... og noen friske utsagn om navngitte personer! (som vi ikke tar med her :-))

8 USITs organisasjon Sentralisert IT-drift på UiO Delt opp i seksjoner, drift, utvikling og seksjon for utdanning- og forskningsstøtte Meget høy kompetanse –Nye tjenester, fleksibilitet, integrasjon Ca 200 ÅV i 2007 –1/3 av virksomheten ekstern

9 Noen nøkkeltall Ca tjenermaskiner, ca arbeidsplassmaskiner og ca 500 maskiner dedisert til vitenskapelig databehandling Nesten 6 mill utskriftsjobber i 2006, over 33 millioner sider 370 TB backup Ca forskjellige benytter Windows/uke Sender 1.5 mill mail i uka, mottar ca 2.2 mill –Avvist ca 4 mill, ca inneholder virus, lagret ca 5 TB mail

10 USITs oppdragsvirksomhet Rettes mot UH-sektoren –Utvikling –Drift, support, tjenester Bygge på og bygge opp kompetanse som er relevant for UiO Gir UiO brukere bedre tjenester Gir overskudd som gir bedre tjenester til UiO

11 USITs eksterne virksomhet Tall fra AL

12

13 Seksjon for IP-nett og Telefoni (SINT) Seksjonssjef Kjetil Otter Olsen

14 Ansvarsområder UiOs datanett, både fast og trådløst – maskiner og 400 trådløse aksesspunkter UiOs telefonsystem – internlinjer fordelt på 21 telefonsentraler Fysisk spredenett og stamnett for telefoni og data – uttak og 3 millioner meter med kabler Studentbynett for SiO og Blindern Studenterhjem –Mer enn hybler med nett Regionalt senter for UNINETT Knutepunkt for NORDUnet Norwegian Internet eXchange (NIX)

15 Organisering 14 årsverk fordelt på 16 personer Ikke delt i grupper –Jobber mye på kryss og tvers –Faglig ansvar og myndighet er fordelt Lokalisert i administrasjons- og Informatikkbygget Samarbeider mye med UiOs lokale IT-ansvarlige, de andre universitetene, UNINETT og NORDUnet

16 Arbeidsoppgaver Daglig drift Utskifting av UiOs telefonsystem Utvidelse av kapasiteten i stamnettet Planlegging av tele og data i nye bygninger

17 Kontaktpunkter

18 SAPP, System- og applikasjonsdrift

19 SAPP Fem grupper –BSDBasis systemdrift –DBADatabasedrift –GTGrunntjenester –GAPApplikasjonsdrift –MGMaskinromsdrift

20 SAPP Fokus på drift –Tjenermaskiner Basis operativsystem, sikkerhet, overvåking, programvare –Lagring/backup –Databaser 300+ databaser, primært Oracle. Både for tradisjonelle administrative systemer men også for vitenskaplig sektor –Applikasjonsdrift Administrative applikasjoner Webapplikasjoner- og tjenere Mail, kalender

21 SAPP –Mellomvare Katalogtjenester Brukeradministrative systemer (Cerebrum) Autentisering/autorisering –Integrasjonstjenester Datautveksling/konvertering Integrasjonslag mellom ulike systemer

22 Sterkt fokus på tjenester Sikkerhet –IKT – Integritet, Konfidensialitet, Tilgjengelighet Tilgjengelighet –Fra forskjellige plattformer –Hjemmefra eller på reise Stabilitet –Gode driftsrutiner –Gode testrutiner –Feiltolerante løsninger –Overvåking og varsling

23 SAS – Seksjon for arbeidsplasstøtte SAS – Seksjon for arbeidsplasstøtte Ledes av Øyvind Waal 40 ansatte 4 grupper –OS – Gruppe for Windows operativsystemOS – Gruppe for Windows operativsystem Driftsopplegg Windows, drift av Windows servere (ca 250), avtaleverk/utvalg maskinvare (PC, Mac, skrivere etc), støtte for lokal IT, sikkerhet –GRUB – Gruppe for brukerprogramvareGRUB – Gruppe for brukerprogramvare Avtaleverk og driftsopplegg programvare alle plattformer, drift av USIT digitalstudio/streamingtjeneste, støtte for lokal IT –OI – Gruppe for opplæring og informasjonOI – Gruppe for opplæring og informasjon Kontakt mot lokal IT, avtaleverk kurs, spesialkurs/kurs mot lokal IT, IT-avisa, dokumentasjon, web –GLIT - Gruppe for lokal IT-støtteGLIT - Gruppe for lokal IT-støtte Lokal IT på USIT og i sentraladministrasjonen, lokal IT for enheter hvor det ikke er naturlig med egen IT

24 SAS – Seksjon for arbeidsplasstøtte SAS – Seksjon for arbeidsplasstøtte hovedoppgaver Avtaleverk Driftsopplegg Sikkerhet Servertjenester Windows Kontakt mot lokal IT / dokumentasjon

25 SAS – Seksjon for arbeidsplasstøtte SAS – Seksjon for arbeidsplasstøtte satsningsområder 2007 Bærbart utstyr –Bedre driftsopplegg UiO eide maskiner –Driftsopplegg/anbefalinger ikke UiO eide maskiner –Innkjøpsordninger ansatte/studenter Windows Vista Sikkerhet

26 SAS – Seksjon for arbeidsplasstøtte SAS – Seksjon for arbeidsplasstøtte linker: Digitalstudio: IT-avisa: Kurs: Windows drift: –Automatisk installasjon av Windows: –Krav til Windowsmaskiner: –Administrator adgang anbefaling: Programvare: Leverandører:

27 SAUS – seksjon for applikasjonsutvikling 24 personer fordelt over to grupper Seksjonssjef Helge Falkenberg-Arell (harell) Web, –Terje Bakka, PSI XML, –Astrid Jenssen, PSI Snart nye sider på –http://www.usit.uio.no/intra/saus/http://www.usit.uio.no/intra/saus/ Se spesielt etter gruppenes handlingsplaner

28 Større oppgaver DUO/Nora – Digitalt bibliotek ePay – UiOs betalingstjeneste UiO søk Studinfo Administrative håndbøker Mine studier (”Portalen”) for UiO og i 2007 også for medfak Vortex – Ny infrastruktur for UiOs vebb – Med mange sideprosjekter

29 Flere oppgaver Nettskjema Nettlogg Avis Apollonia Sakskart/protokoller Forfatterstøtte …… Se

30 Oppfordring Hvis noen i deres lokalmiljø ønsker å få installert programvare som tilbyr vebbtjenester, eller hvis dere får forespørsler om støtte til utvikling av vebbtjenester – kontakt oss på saus- Vi har ikke mye ledig kapasitet, men vi gir råd, veiledning, anbefaler alternative løsninger, og noen ganger kan vi også gå inn i et direkte samarbeid.

31 SUAF – Seksjon for Utvikling av Administrative Fellessystemer Seksjonsleder, Andora Sjøgren USIT, 12. januar 2007

32 Grupper i SUAF FS-gruppa –Gruppeleder: Geir Vangen –System: FS FUS-gruppa –Gruppeleder: Tina Lingjærde –Systemer: Frida, Datavarehus, ITAR, NaG SO-gruppa –Gruppeleder: Gunn Fossdal –System: SO –SO 33 ansatte i seksjonen

33

34 Organsiering av Frida

35 Samordna Opptak SO har et eget sekretariat USIT utvikler systemet Samordna Opptak

36 Samarbeidspartnere Universitet og høgskoler –25 FS-institusjoner, 5 Frida-institusjoner KD - Kunnskapsdepartementet NSD – Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste UHR – Universitets- og høgskolerådet SSB – Statistisk Sentralbyrå SO-sekretariatet Lånekassa

37 Datavarehus Et fellesprosjekt mellom Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo SUAF, USIT har prosjektledelsen og utvikling Prosjektgruppe –Deltakere fra økonomiavdelingene, UiO og UiB Styringsgruppe –Leder: Sverre Spildo, ass. Univ.dir., UiB

38

39 Seksjon for utdannings- og forskningsstøtte

40 Seksjon for utdannings- og forskningsstøtte Bidrar med verktøy, løsninger, rådgiving og støttetjenester til universitetets primærvirksomhet Høyt i ”verdikjeden” Seksjonens 26 medarbeidere er organisert i tre grupper:  Gruppe for digitale medier i læring  Gruppe for vitenskapelig databehandling  Gruppe for museums-IT Kontakt:

41 Gruppe for digitale medier i læring Pedagogikk & teknologi Koordinerer USITs arbeid med IT i undervisning og læring Oversetter mellom teknikere og brukere Leverer læringsteknologi i bruk  Fellesløsninger  Kurs- og rådgiving Støtter UiOs strategi for fleksibel læring

42 Gruppe for vitenskapelig databehandling Fokus på beregningstunge oppgaver Oversette dynamiske prosesser til programmer Beregningsressurser, optimalisering Lagring av vitenskapelige data Verktøy for datainnsamling og statistikk Visualisering, GIS, postere Etterhvert også andre forskningsfelt Kurs og rådgiving

43 Gruppe for museums-IT Fra Museumsprosjektet til Museenes IT- organisasjon (MUSIT) Oppgaver  Drift og utvikling av universitetsmuseenes databaser / digitaliserte samlinger, og med utgangspunkt i disse…  Museumsrelaterte tjenester for forskning, utdanning, forvaltning og allmennheten

44

45 Mål for IT på UiO ”Infrastruktur og tjenestetilbud innen IT skal holde godt internasjonalt nivå og være rettet mot å utvikle og støtte primærvirksomheten. Det fordrer et godt samspill mellom USIT og de øvrige enhetene ved UiO, opplæring i bruk av IT som arbeidsverktøy i både faglig og administrativ virksomhet, samt vilje til endring og utvikling av arbeidsprosesser og organisatoriske løsninger for å ta ut potensialet ved nye IT-løsninger.”

46 Den pedagogiske utfordringen! IT infrastrukturen på UiO er stor og kompleks IT infrastrukturen er sikker (feiltolerant), skalerbar og har god ytelse At felles, sentralt drevne tjenester gir gode tjenester for alle At alt henger sammen med alt

47 Standardisering Standardisering av utstyr og tjenester er nødvendig for gode IT-tjenester Standardiseringen gir kosteffektive IT-tjenester Standardisering gir sikre IT-tjenester Standardisering gir IT-tjenester som henger sammen Og, standardiseringen gir fleksibilitet!

48 IT infrastrukturen er sikker (feiltolerant), skalerbar og har god ytelse Feil i programvare blir rettet (sikkerhet) Tjenester er sikret for best mulig tilgjengelighet God ytelse Skalerbar, enklest (og billigst) mulig å få bedre ytelse Eksempel tjenesten –Ca 15 tjenermaskiner, redundante for hverandre –Last fordeles mellom maskiner –Alle maskiner har innebygd redundans –En ny tjenermaskin gir bedre ytelse og redundans –Redundant fillagring, backup, også kopi i katastrofesiten

49 At felles, sentralt drevne tjenester gir gode tjenester for alle Gode tjenester –For alle –Fra alle steder –Til alle tider Gir mer kosteffektive tjenester –Sterkt fallende grensekostnader Fleksibilitet –Ny tjeneste kan benytte eksisterende tjenester enkelt

50 At alt henger sammen med alt Hjemmeområde tilgjengelig fra alle tjenester Alle tjenester når alle printere Registrering i FS er grunnlaget for alle IT-tjenester til studenter Registrering i POLS er grunnlaget for autorisasjon Samme backup-tjeneste for alle tjenester Samme brukernavn og passord til alle tjenester

51 Brukeradministrasjon Et unikt brukernavn, et passord til alle tjenester Generert på data fra autoritative systemer Grunnlag for Feide, felles identitetsforvaltning Gir god sikkerhet –Sikre passord –Tilgangskontroll –Fjerne brukernavn når en person slutter

52 Nå overtar BNess!

53 Sikkerhetshåndboka Å sikre rett grad av sikkerhet, stabilitet, tilgjengelighet og kvalitet av IT-tjenester og IT- ressurser som gjør at primærvirksomheten og støttetjenester kan utføres mest mulig problem- og avbruddsfritt

54 Sikkerhetshåndboka Retningslinjer og prosedyrer for all IT-virksomhet –Sentral og lokal IT –System- og tjenesteeier –Randsoner som benytter UiOs infrastruktur Målgruppe – hele UiO –Ledelse –Alle IT-brukere –IT-ansatte, USIT og lokalt Bygger på en internasjonal standard –ISO/IEC 17799

55 Prinsippene for IT-sikkerhetsarbeidet Beskyttelse og sikring –Beskytte utstyr, tjenester, systemer og annet IT-utstyr mor innbrudd, misbruk, ødeleggelse og andre trusler mot sikkerheten Kontroll og oppfølging –Verifisere og kontrollere at sikkerhetstiltakene fungerer og å fange opp unormale situasjoner Reaksjon og oppfølging –Identifisere og eliminere årsaker og følge opp sikkerhetsavbrudd Sikkerhet i dybden –Sikkerhet i nett, tjenester, arbeidsplassutstyr og ha en kompetent IT-organisasjon

56 Nytt telefonsystem på UiO

57 Hvorfor Telefonsystemet har mye utstyr fra 1992/1993 –Levetiden er mellom 15 og 20 år –Valg av nytt, samt utskifting, ikke gjort over natten Stabilt i dag, men kanskje ikke om 5 år –Ønsker ikke reprise av forrige utskifting Full støtte i dag, men neppe om 5 år Dekker mange av UiOs behov i dag, men ikke om 5 år

58 Nye muligheter Kø og fordeling, med statistikk og kømeldinger Fleksibel flytting av nummer PC-telefon, integrert med katalog Telefonsvarer integrert med e-post Telefax integrert med e-post og utskriftssystemet Tilstedeværelse (presence) Videotelefoni, også med konferanse Trådløs telefoni, integrert med mobiltelefoni Integrasjon mellom IT-systemer og telefoni

59 Aktiviteter og fremdrift Kompetansebygging –Startet i 2006, og vil fortsette –Samarbeider med UNINETT og andre Kartlegging av ønsker, behov og muligheter –Noe er gjort, mest for å få en pekepinn –Mer strukturert kartlegging høsten 2007 Design og løsningsvalg –Mot slutten av 2007 Gjennomføring –Pilotinstallasjoner i 2007 –Starter for alvor i 2008 –Vil ta 3-4 år

60 Vortex – Ny infrastruktur for UiOs vebb Hva er Vortex Hva brukes Vortex til i dag Hvordan flytte eksisterende vebbområder over til Vortex

61 Hva er Vortex (skrivbar vebb) Vortex er en infrastruktur som skal gjøre det vesentlig enklere for vanlige brukere å publisere, administrere og vedlikeholde dokumenter på vebb Vebbadressen er utgangspunktet for publisering, administrasjon og vedlikehold av dokumentene Dokumenter kan redigeres direkte enten i nettleseren (via webredigerbare XMLdokumenter, eller via Kupu for XHTMLdokumenter), eller v.h.a klienter som støtter WebDAV standarden (f.eks Windows, MacOS, Nvu og Dreamweaver)

62 Hva er Vortex – 2 Dokumentene ligger i mapper på samme måten man er vant til fra PC, Mac og Unix Vortex løsninger kan spres i hele URL navnerommet, dvs at deltrær kan ligge i Vortex, men resten er en del av UiOs ”vanlige” vebb Alt dokumenteres på Følg spesielt med på annonseringen av et Whitepaper som skal beskrive Vortex. Kommer i 1. halvdel av februarhttp://www.usit.uio.no/it/vortex/

63 Vortex brukes til mye! Hele studinfo –Pensumlister og lignende –Generell informasjon –Undervisningsmateriell –Innleveringer (automatiske grupper kommer nå) Portal (Mine studier) Distribuert oppslagstavle – Tavle II Fakulteter og institutter –Jus, Medisin, Statsvitenskap –Spesialtilpassete forsider, se –Ansattesider på HF

64 Vortex brukes til mye – 2! LCMS – samarbeid med medfak om læringsressurser Intranett Spesialtilpassete forsider – ArenaArena Utveksling av strengt begrenset informasjon Og, selvsagt, legge ut vanlige dokumenter for redigering fra hvor som helst

65 Flytte eksisterende områder Fordel hvis det ligger på webhotellet Relativt store områder (hvis ikke kan man flytte ett og ett dokument) Etabler ordning for lokalbrukerstøtte (se hva man har rundt studinfo) Send epost til Må ha en gjennomtenkt plan, vi hjelper til med å tenke på de viktige tingene som: –Rettigheter, brukere, nettgrupper –Sertifikat(er), o.l

66 Behandling av brukerønsker Gjennom webredaksjonen Direkte til USIT –Direkte til vortex-gruppa (møter, telefon, etc.) –USITs postmottak Skal behandles ved at: –De legges inn i et HTMLdokument der alle kan se status –Vi prøver å samle ønskene i fokusområder og koordinere dem

67 FS og Frida Andora Sjøgren Seksjonsleder USIT, Universitetet i Oslo

68 Hva består FS av? FS kjernen –med saksbehandlerapplikasjon LIST Web-applikasjoner –Søknadsweb –Studentweb –Fagpersonweb (kommer) Utveksling av data med andre systemer

69 LIST – Ledelsesinformasjon og STatistikk Analyser av –Studiepoengproduksjon –Studentgjennomstrømming Departementet er opptatt av data fra LIST NIFU-step har laget en utredning basert på data fra FS-LIST Datavarehussatsing bygger videre på LIST Liten interesse fra ledelsen ved institusjonene?

70 FS-problemstiling ved UiO Halvkvedede utsagn om mangler knyttet til FS Men vi får dem ikke konkretisert

71

72 Frida ForskningsResultater, Informasjon og Dokumentasjon av vitenskapelige Aktiviteter

73

74 FRIDA består av fire moduler Forskningsresultater Forskningskompetanse Årsrapportering Prosjektkatalog Forsknings- resultater Forsknings- kompetanse Års- rapportering Prosjekt- katalog

75 Forskningsresultater Tidsskriftpublikasjoner Bøker Rapporter Kapitler i bøker/rapporter Foredrag Postere Mediebidrag Utstillinger Kunstneriske produksjoner Produkter Patenter Forsknings- resultater Forsknings- kompetanse Års- rapportering Prosjekt- katalog

76 Forskningskompetanse/ Forskerkatalog Overordnete beskrivelser av fagmiljøer og personer med utgangspunkt i søkbare emneord/norsk vitenskapsdisiplin Kan lett identifisere personer og miljøer med en bestemt kompetanse Kan raskt kartlegge kompetansen til gitte personer/miljøer Forsknings- resultater Forsknings- kompetanse Års- rapportering Prosjekt- katalog

77 Årsrapporteringsmodulen Andre forskningsrelaterte opplysninger, bl.a. –årsverk som er utført –utenlandsopphold –besøk av gjesteforskere –utmerkelser og priser Informasjon på to nivåer: –knyttet til en enkelt forsker –knyttet til sted/enhet Forsknings- resultater Forsknings- kompetanse Års- rapportering Prosjekt- katalog

78 Prosjektkatalogen Enkel oversikt over prosjekter med opplysninger som bl.a. tittel, beskrivelse, url, logo, bilde osv. Prosjektene kan relateres til sentrale informasjonsobjekter i Frida som for eksempel –person –enheter –vitenskapelige arbeider som publikasjoner, foredrag og rapporter –vitenskapsdisiplin –emneord –andre prosjekter Forsknings- resultater Forsknings- kompetanse Års- rapportering Prosjekt- katalog

79

80

81


Laste ned ppt "AL sin start. Brukerundersøkelse 2006 Per H. Jacobsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google