Kina: Anfører eller bremsekloss? Mot København 2009 Kristin Aunan, CICERO.

Presentasjon om: "Kina: Anfører eller bremsekloss? Mot København 2009 Kristin Aunan, CICERO."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kina: Anfører eller bremsekloss? Mot København 2009 Kristin Aunan, CICERO

2 2 Innhold Det dystre bildet Det optimistiske bildet København-møtet og veien videre for Kina

3 3 Innhold Det dystre bildet Det optimistiske bildet København-møtet og veien videre for Kina

4 4 Kina 1990: 11% av global utslipp Kina 2008: 22% Global utslippsvekst 2007-2008: Kinas andel 70% Kina dominerer utslipp og utslippsvekst Myhre et al., 2009 CO 2 fra fossile brensler (GtC/år)

5 5 BAU-scenarie 2030: Halvparten av veksten i CO 2 -utslipp fra Kina ~80% av utslipps- veksten i 2005-2030 fra u-land ~60% fra Asia (u- landene) ~40% fra Kina alene 2030: ~1/4 av verdens utslipp fra Kina Figur: McKinsey 2009

6 6 Kraftproduksjon og industri største kilder til utslipp i dag Peters et al. (2009) based on China Statistical Yearbook

7 7 Forventet fortsatt vekst... Kraftprodusjon fortsatt i kraftig vekst. H.s. basert på kull Fortsatt bygges ca 40% av nye kraftverk med gammeldags teknologi (energieffektivitet 27- 36%) Jern-, stål- og sementproduksjon vokser fortsatt til tross for sviktende internasjonalt marked Taiyuan Iron & Steel: The world's largest supplier of stainless steel

8 8 Biltrafikken øker eksponentielt 28% økning i antallet privatbiler fra 2007 til 2008 Dvs. 4.3 millioner nye biler på veiene i fjor Men: Fortsatt 67 personer per privatbil.. Beijing, november 2006

9 9 CO 2 /cap – følger den brede vei? CO 2

10 10 Energisikkerhet og miljøskader økende bekymring Ca ½ av oljen importeres Oljeforbruket øker – ikke produksjonen Kina ble netto importør av kull i 2007 Miljøskader knyttet til luftforurensinger minst 4% av BNP Effekter av klimaendringer

11 11 Innhold Det dystre bildet Det optimistiske bildet København-møtet og veien videre for Kina

12 12 Fornybar energi i Kina Verdens 4. største produsent av vindkraft Verdensledende på solceller: 1/3 av verdens produksjon (95% eksporteres til USA og Europa) Biomasse i kraftverk: Mål for 2020: 30GW (2006: 2GW) Verdensledende i produksjon og bruk av energieffektive lyspærer (CFLB) Vindfarm utenfor Urumqi, Xinjiang, Kina

13 13 Vindkraft: Doblet kapasitet hvert år i perioden 2004-2008 2008:

14 14 Mer miljøvennlige biler 2008: Verdens første plug-in hybridbil er kinesisk (BYD F3DM) Beijing og Shanghai: Utslippskrav tilsvarende EU's Euro IV Bioetanol introdusert i 10 provinser BYD F3DM, kinesisk plug-in hybrid

15 15 Beijings metro folder seg ut.. Fram til 2002: I dag:

16 16 ’Clean coal’ i Kinas kraftverk (Ultra-) superkritiske kraftverk med virknings- grad opp mot 46 ％ : >63 GW installert eller under bygging Tianjin innen 2015: Det første ~karbonfrie IGCC kraftverket med CCS i Kina (Demonstrasjonsanlegg )  IEA 2009: Baseline-scenarier for Kinas CO 2 -utslipp revideres på grunn av den teknologiske utviklingen i kullsektoren Tianjin Integrated Gasification Combined Cycle (IGCC) Power Plant

17 17 Kilde: WRI, 2009

18 18 Energiintensiteten i kinesisk industri kraftig redusert The World Business Council for Sustainable Development, 2005

19 19 Renere energi på landsbygda 2008: 31 millioner husholdninger bruker biogass (lys og matlaging) Over 1500 biogassanlegg for bruk i industri Biogas cooker, Guizhou Biomass stove, Guizhou

20 20 Skogdekningen øker jevnt og trutt Var nede på ~8% etter Det Store Spranget Siden ~1980: En rekke nasjonale skogplantingskampanjer, bla. er 25 millioner hektar skog etablert i de nordlige delene av landet (jord og vann opprinnelig motivasjon) 1990-2000: Totalt 1.2% vekst i skogdekning per år (1.8 mill ha per år) I dag: Skogdekning oppgis til ~18% (men uklar definisjon av hva som er ’skog’) Målsetting for 2020: 22% dekning (40 mill ha skal plantes)

21 21 Virkemidler: ’Command-and-control’, subsidier og gunstige lån fra statlige banker Innenværende femårsplan: Forurensende og ineffektiv industri stenges: F.eks. ~700 små kraftverk (tilsammen >50 GW) Kraftselskapene må avvikle ett kraftverk med utdatert teknologi for hvert nye kraftverk de bygger Miljø og energiintensitet er indikatorer i evaluerings- systemet for provinsledere, f.eks.: –“Top-10 national energy conservation projects“: 7 billion Yuan will be used as financial rewards for successful implementation Subsidier, lavrentelån, og innmatingstariffer skal øke utbygging og bruk av fornybar energi og annen miljøvennlig teknologi Oppheving av lån ved manglende miljøtiltak

22 22..neppe god nok utslipps-statistikk ennå

23 23 Toårig $585 mld. stimulerings-pakke i forbindelse med finanskrisen 14% av pakken har en ’grønn profil’ 38% går til infrastrukturutbygging (bla hurtigtog) –Eks: Reisetiden Beijing- Shanghai går ned fra 10 til 4 timer

24 24 Innhold Det dystre bildet Det optimistiske bildet København-møtet og veien videre for Kina

25 25 Hovedelementer i klima- politikken Restrukturering av økonomien Økt energieffektivitet i industri og kraftproduksjon Fornybar energi (inkl. kjernekraft) (2020: 15%) Skogplanting (2020: 22% skogdekning) Forskning og utvikling - teknologiutvikling  Redusert CO 2 -intensitet (CO 2 /BNP)

26 26 Kina i København Mange tegn på at Kinas ledelse tar klimaendringer alvorlig og erkjenner medansvar for løsninger framover Krav til i-land: Gitt deres historiske ansvar og utviklingsnivå og basert på likhetsprinsippet skal i-land redusere sine utslipp med minst 40% ift. 1990 innen 2020 U-land skal gjennomføre konkrete tiltak basert på egne behov for utvikling og fattigdomsreduksjon Disse tiltakene skal støttes av teknologi, finansiering og kapasitetsbygging fra i-land Positive til REDD (men ikke som CDM) Går med på tallfestet intensitetsmål? (tror det ikke..)

27 27 CDM viktig for Kina Store reduksjoner av luftforurensning fra Kinas CDM portefølje (1/5 av SO 2 -reduksjonen i inneværende femårsplan!) (Based on Rive and Aunan, 2009, work in progress)

28 28 Veien videre Hovedelementene i nåværende klimapolitikk konsoldieres, evt innføres en CO 2 -skatt Trolig tallfestede CO 2 målsettinger i 12. femårsplan: ’China might be considering reduction of carbon emissions per unit of GDP as early as the start of the 12 th Five-Year Plan (2011-15), and that it would decide the career path of bureaucrats by their performance in carbon reduction.’ (He Jiankun, direktør for Regjeringens ekspertpanel for klimapolitikk)

29 29 Oppsummering Utslippsutviklingen og den store avhengigheten av kull gir grunn til fortsatt bekymring Kinesiske myndigheter har innført en rekke tiltak og virkemidler som bremser utslipps- veksten betydelig ‘Grønn teknologi’ fornyer konkurranseevnen til kinesisk industri Kina trolig ikke klar for å ta på seg tallfestede målsettinger i København