Kontroll over uvaner Azrin & Nunn (1977): Habit Control in a Day.

Presentasjon om: "Kontroll over uvaner Azrin & Nunn (1977): Habit Control in a Day."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kontroll over uvaner Azrin & Nunn (1977): Habit Control in a Day.
Norsk resymé Azrin & Nunn (1977): Habit Control in a Day.

2 I. Nervøse uvaner Vanlige former for nervøse uvaner er neglbiting, hårnapping, stamming og tics. Bare i USA regner man at ca. 40 millioner biter negler, 8 millioner napper hår fra hodet, øyebryn eller øyevipper, 4 millioner stammer og 2 millioner er plaget med tics. Behandlingen ble foretatt ved en enkelt konsultasjon som varte fra 1½ til 2½ time. Deretter ble det foretatt en 5-min. konsultasjon over telefon de første dagene, og så gradvis sjeldnere første måneden. For noen få ekstra vanskelige tilfeller ble det foretatt en enkelt ekstra konsultasjon når klienten hadde store vanskeligheter.

3 II. Vanlige problemer i forbindelse med nervøse uvaner
Uttalelser fra neglbitere: "Jeg dør av skam når jeg skriver på skrivemaskin på jobben og noen ser på hendene mine." "Når det er andre i nærheten knyter jeg hendene for å skjule fingrene." "Jeg er glad i å spille kort, men jeg tør ikke." "Hvis en mynt eller en liten ting faller på gulvet, føler jeg det som jeg har på boksehansker." "Jeg lurer på hvordan i all verden kjæresten min kan like å holde meg i handa.” "Det er ille nok at jeg gjør det, men nå begynner ungene mine å gjøre det også."

4 II. Vanlige problemer . . . forts.
Uttalelser fra stammere: "Tenk på å bli stående og stamme på sitt eget navn! Jeg unngår å ta telefonen på jobben og måtte svare når noen spør 'Hvem snakker jeg med?'" "Alle unger ler av meg og aper etter. Jeg hater alle unger." "Når jeg er sammen med andre smiler jeg anstrengt og nikker og rister på hodet når de snakker - hva som helst for å slippe å snakke." "Jeg hadde lyst til å bli psykolog og spesialisere meg på atferdsanalyse, men jeg kan ikke si ordet 's-s-s-s-s-s-s-timulus' uten å blokkere i to minutter." "De fleste rundt meg vet ikke at jeg stammer, men jeg tenker på det hele tiden. Jeg stammer bare på 'harde' lyder som 'g' i 'gutt' og 'b' i 'bil', så jeg er hele tiden på leting etter andre, alternative ord." "Munnen min blir stram, og jeg føler det som jeg prøver å bite et usynlig objekt når jeg prøver å tvinge fram et ord." "Når jeg er sammen med fremmede eller er litt nervøs, så stammer jeg ekstra ille." "Jeg handler bare i store, upersonlige supermarkeder, der ingen krever at jeg skal svare på noe."

5 II. Vanlige problemer . . . forts.
Uttalelser fra hårnappere: "Jeg gruer meg fryktelig til å gå til frisøren og måtte lage opp historier om hvordan de bare områdene i hodebunnen er forårsaket av en sykdom." "Falske øyevipper kan være OK for en kveld, men jeg hater å gå med dem hele tida." "Jeg må male på falske øyebryn flere ganger om dagen for å dekke over det jeg nappet bort, og når det regner er jeg i vanskeligheter." "Jeg ser ut som en freaker uten øyebryn." "Jeg merker ikke at jeg har gjort noe en gang, men plutselig holder jeg flere hår i handa som jeg driver med." "Jeg bestemmer meg stadig for å slutte, men det virker som om hendene mine har en egen vilje."

6 II. Vanlige problemer . . . forts.
Typiske uttalelser fra personer med tics: "Jenter unngår meg, og jeg er sikker på at det er på grunn av rykningene." "Jeg tør aldri i verden å drikke kaffe på en restaurant, og ikke vite om armen min kan komme til å rykke mens jeg holder koppen." "Jeg unngår nesten alle offentlige steder, og kona og ungene mine er lite tilfreds med at vi aldri drar til steder hvor det er mange mennesker." "Ingen føler seg komfortable når jeg kjører, for de lurer vel på om jeg kan holde bilen på veien når hodet mitt rykker til." "Plutselig kan øynene mine begynne å blunke, og den personen jeg snakker med slutter å snakke som om jeg var i ferd med å si noe." "Når jeg får øyetrekninger i nærvær av andre, begynner jeg å gni meg i øyet sånn at jeg later som jeg fikk noe på øyet." "Jeg har sluttet å gå på kino, i teater og på forelesninger på grunn av stønning og sukk og mishagsytringer fra folk som satt bak meg når skuldra og hodet begynte å rykke."

7 III. Generell behandlingsplan.
En atferdsanalytisk behandlingsplan for nervøse uvaner kan beskrives i følgende 11 punkter: 1. Registrer forekomsten av uvanen hver dag, og start før treningen på alternativ atferd starter. 2. Lag ei liste over alle plager og ulemper uvanen forårsaker. 3. Identifiser og list opp ting du gjør som typisk forekommer forut for uvanen. 4. Beskriv nøyaktig hvordan og når du utfører uvanen. 5. Lær å slappe av når du blir litt nervøs ved å forandre stilling og pustemønster. 6. Identifiser situasjoner, aktiviteter og personer som særlig forårsaker uvanen.

8 III. Generell behandlingsplan forts.
7. Lær og praktiser konkurrerende atferd til uvanen: a. For neglbiting og hårnapping å knyte nevene eller ta et fast grep om noe. b. For kropps- og hodetics å trekke sammen muskler som motvirker de som anvendes til ticsingen. c. For stamming puste dypt og rolig og snakke i korte setninger. d. For tanngnissing å skyve kjeven litt ned og puste gjennom munnen. e. For øyeblunking og rykninger i øyet å blunke bevisst og flytte blikket. f. For biting i kinn og lepper å lukke munnen og bite sammen. g. For uro med hender og tramping med føtter å trykkehenholdsvis hender eller føtter jevnt mot underlaget. 8. Tenk gjennom og øv på hvordan du vil takle uvanen i ulike situasjoner. 9. Be venner om å kommentere på framgang og å minne deg på uvanen hvis den forekommer. 10. Oppsøk situasjoner du tidligere har unngått på grunn av uvanen. 11. Praktiser den konkurrerende reaksjonen hver dag og tenk nøye gjennom hvordan du vil anvende den i ulike situajoner.

9 IV. Reaksjoner som typisk forekommer i forkant og sammen med uvanene
Neglbiting og hårnapping: Berøring av ansiktet på en eller annen måte er de mest typiske reaksjoner i forkant av både hårnapping og neglbiting. En annen typisk for-reaksjon for neglbiting er fikling med negler, neglbånd og huden på fingrene.

10 IV. Reaksjoner som typisk forekommer i forkant og sammen med uvanene forts.
Tics: I forbindelse med tics formes ofte ulike tilsløringsreaksjoner som personen starter i forkant av selve ticsingen. En rykning i skulder eller hode kan f.eks. tilsløres ved at personen "later som" det bare var en del av å sette seg bedre til rette på stolen, en del av å snu seg for å se på noe eller en del av å bøye seg ned for å plukke opp noe.

11 spenning av hake- og kjevemuskler
IV. Reaksjoner som typisk forekommer i forkant og sammen med uvanene forts. Stamming: En rekke detaljforandringer vil ofte forekomme i forkant av stammeepisoder. Heising av skuldre knytting av never spenning av hake- og kjevemuskler holding av pust, raskere pust, stramming av magemuskler uro med hender og føtter.

12 V. Korrigerende handlinger
A. Egenskaper ved korrigerende handlinger: Den korrigerende handlingen bør være uforenlig med uvanen. kunne utføres i flere minutter uten å virke påfallende. ikke virke forstyrrende for normale aktiviteter. bidra til å gjøre personen mer oppmerksom på uvanen.

13 V. Korrigerende handlinger for de ulike uvanene
For neglbiting og hårnapping: Å gripe/holde rundt et objekt slik at det kjennes fast, men ikke krampaktig i 3 min. Et vanlig problem i forbindelse med praktisering av denne korrigerende handlingen er kløe i ansiktet. Fast regel er å vente i 30 sek. før man klør seg dersom det fortsatt klør etter dette, og så raskt tilbake til holdegrepet. Kløingen vil vanligvis gi seg raskt.

14 V. Korrigerende handlinger for de ulike uvanene forts
For Tics: Hard stramming av muskler som motvirker tics i 3 min. Musklene vil bli trent opp etter hvert.

15 V. Korrigerende handlinger for de ulike uvanene forts
For stamming: De viktigste motreaksjoner ved stamming vil være å få skuldrene ned samtidig med et jevnt, dypt pustemønster, der snakking starter etter at litt luft er pustet ut - ikke i det man starter utånding. Det vil være gunstig å snakke i forholdsvis korte setninger for å opprettholde dette mønsteret, og å forsiktig forlenge vokaler.

16 V. Korrigerende handlinger
A. Egenskaper ved korrigerende handlinger: Den korrigerende handlingen bør være uforenlig med uvanen. kunne utføres i flere minutter uten å virke påfallende. ikke virke forstyrrende for normale aktiviteter. bidra til å gjøre personen mer oppmerksom på uvanen.

17 VI. Behandlingsresultater
Etter å ha behandlet litt over 300 personer, kunne Azrin og Nunn oppsummere gjennomsnittlige behandlingsresultater slik: Første dag etter konsultasjonen: 90% reduksjon Etter ei uke: % reduksjon Etter 1mnd: % reduksjon Oppfølging 6 måneder etter: ,5% reduksjon