Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

10. JUNI 2013 Forskningsbasert evaluering av ordningen med Veilederkorps Harstad 10. juni Eli Ottesen, ILS, UiO.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "10. JUNI 2013 Forskningsbasert evaluering av ordningen med Veilederkorps Harstad 10. juni Eli Ottesen, ILS, UiO."— Utskrift av presentasjonen:

1 10. JUNI 2013 Forskningsbasert evaluering av ordningen med Veilederkorps Harstad 10. juni Eli Ottesen, ILS, UiO

2 10. JUNI 2013 DISPOSISJON Målsettingene med VK Evalueringa av VK Hvordan forstå endring? Sentrale funn fra delrapporten Verdien av VK Noen spørsmål/utfordringer

3 10. JUNI 2013 KONTEKST Det nye på 2000-tallet: Kunnskap om resultater (Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem) Redskap for kartlegging og refleksjon (ståstedsanalyse, organisasjonsanalyse) Støtte til utvikling (Veilederkorps – men samtidig nedbygging av kommunale støttefunksjoner mange steder)

4 10. JUNI 2013 VEILEDERKORPSET: MÅLSETTINGER St. mld. 31 (2007 – 2008) Kvalitet i skolen bebuder etablering av et veilederkorps som skal bidra til utvikling Veilederkorpset skal bidra til at skoler og skoleeiere kommer i gang med forbedring av læreprosessene i skolen slik at flere elever lærer mer, gjennomfører og består videregående opplæring. Veilederne skal bidra til egenutvikling hos deltakerne gi veiledning i utviklings/endringsprosesser og i ulike stadier i utviklingsprosessen være et «eksternt speil» støtte bidra med energi, entusiasme og optimisme Bidra til skoler og skoleeieres endringsarbeid først og fremst gjennom å styrke deres kompetanse og legitimitet til selv å gjennomføre prosesser som fører til endringer

5 10. JUNI 2013 EVALUERINGEN SKAL BELYSE Hvordan ordningen med veilederkorps fungerer Hva ordningen fører til av resultater og effekter Hva som er avgjørende for at ordningen fører til ønskede resultater og effekter Hva som fremmer skoleutvikling Hvordan ordningen kan bidra til skoleutvikling Gjennomføres i perioden av Rambøll og ILS

6 10. JUNI 2013 METODE OG DATAKILDER Dokumenter, herunder forskning, utredninger, policy- og programdokumenter Spørreundersøkelser høsten 2012 rettet mot Skoleeiere Skoleledere Veiledere i Veilederkorpset Observasjon på veiledersamlinger og OU-samlinger Etnografisk feltobservasjon Casestudier i 7 kommuner og én fylkeskommune Innhold Presentasjonsmetode Deltakernes involvering Styring og ledelse Uformelle samtaler med nøkkelaktører

7 10. JUNI 2013 DRIVKREFTER OG BARRIERER FOR ENDRING Motstand mot endring forklares ofte med Lærermotstand (lærere er i utgangspunktet konservative, eller de har (for) stor grad av autonomi) Manglende kompetanse (krav om etter- og videreutdanning) Manglende tid og penger til utviklingsarbeid For mange krav – tiltakstrengsel «Skolekulturen»

8 10. JUNI 2013 JENNIFER O’DAY (2002): HINDRE FOR SKOLEUTVIKLING For mye og for lite informasjon: Krav om å handle på mange områder samtidig kan føre til at endringene blir overflatiske – ukoordinerte tiltak som ren kosmetikk. Eller skoler/skoleeiere kan velge å lukke ørene for informasjon og velge det som er enklest, framfor det som er viktigst som sin mestringsstrategi Attribusjon og kompleksitet: Et avvik mellom resultat og mål vil ikke alltid motivere til endring – kostnadene (personlige og finansielle) kan være for store. Dessuten er det ikke alltid entydige svar på hvorfor resultater er som de er – dermed kan man legge «skylden» på eksterne forhold Mangelfulle insentiver og strukturer – for eksempel sammenheng mellom nødvendige tiltak og støtte i form av veiledning og økonomi.

9 10. JUNI 2013 SPENNINGER MELLOM DET NASJONALE OG DET LOKALE? Et nasjonalt veilederkorps er på den ene siden myndighetenes «agenter». Bidra til at skoler og skoleeiere utvikler seg i en bestemt retning En forutsetning at skoler og skoleeiere tar i bruk bestemte redskap, pluss at de bidrar med redskap fra «verktøykassa» Gjennom opplæringen utvikler de en «veilederidentitet» (eller kanskje identiteter) På den andre siden skal veiledningen ta utgangspunkt i lokale behov Det er de veiledete selv som har ansvaret for prosessene Det er de veiledete selv som bestemmer utviklingsområder og framdrift Den viktigste forventningen: veilederkorpset skal STØTTE skolene og skoleeiernes arbeid

10 10. JUNI 2013 HVORDAN FORSTÅ GRADVIS ENDRING I INSTIUSJONER? * Trekk ved institusjonen Trekk ved den politiske konteksten Lav grad av skjønn for tolking og iverksetting Høy grad av skjønn for tolking og iverksetting Sterk reguleringLagleggingDrift Svak reguleringForskyvingOmforming *Mahoney og Thelen, 2010; Ottesen 2013, s. 123

11 10. JUNI 2013 HVEM ER VEISØKERNE? Rekruttering Det er ikke nødvendigvis skoleeiere med mange utfordringer som søker om veiledning. En utfordring for Utdanningsdirektoratet er å bevisstgjøre skoleeiere og skoler som i liten grad opplever å lykkes med skoledriften Hvem er veisøkere? Hovedsakelig små og mellomstore kommuner. En liten overvekt av kommuner organisert etter to-nivå modell (62%). Hvem tok initiativ? Først og fremst administrativt nivå. Noen er blitt oppfordret å søke av Utdanningsdirektoratet eller Fylkesmannen. Flere oppgir at de er med i ordningen på bakgrunn av svake resultater på nasjonale prøver.

12 10. JUNI 2013 UTGANGSPUNKT FOR SØKNADEN

13 10. JUNI 2013 NÆRMERE OM MÅLSETTINGENE MED VEILEDERKORPS Målsetting: Å bidra til at skoler og skoleeiere med spesielle utfordringer kan utvikle seg. Dokumentstudiene viser at veiledningens formål er «å bistå skoleeier og skolene til å etablere et permanent utviklingsarbeid», og at målet med veiledningen er å «gjøre skoleeier og skolene bedre i stand til selv å drive utviklingsarbeid ut i fra kjente behov, for eksempel avdekket gjennom kvalitetsindikatorer som resultater fra nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser». Evalueringen viser at målsettingen med Veilederkorpset ikke har endret seg nevneverdig siden utprøvingen i 2009 og siden oppstarten av ordningen i 2010.

14 10. JUNI 2013 INNHOLDET I VEILEDNINGEN FRA VEILDERKORPSET Først og fremst samtaler mellom veilederteam og veisøker: Utfordring gjennom å stille kritiske spørsmål Hjelp til å forstå egen praksis Veileder mener selv at de er tilbakeholdne med å gi råd og komme med egne erfaringer, mens 53% av skoleeierne og 60% av skolelederne mener at veileder gjør det i svært stor eller i stor grad. Ca. 3 møter i halvåret, men tilpasset behov Ståstedsanalyse Organisasjonsanalyse Skoleeieranalyse SWOT Ulike undersøkelser

15 10. JUNI 2013 FORELØPIGE RESULTATER Høy tilfredshet blant veisøkerne Veilederne vurderes å ha høy kompetanse Skolelederne mer fornøyd enn skoleeierne Dekker et behov for støtte og veiledning framfor kontroll Har bidratt til større endringer på skolenivå enn på skoleeiernivå Økt bevissthet om skoleutvikling, organisasjonsendring og praksisendring (skolenivå)

16 10. JUNI 2013 FUNGERER DET?

17 10. JUNI 2013 BIDRAR DET TIL ENDRINGER I PRAKSIS? Først og fremst på skolenivå Færre mener at veiledningen har ført til organisasjonsendringer på skoleeiernivå Her er det forskjeller mellom skolelederes og skoleeieres og veilederes oppfatning

18 10. JUNI 2013 VEILEDERKORPSET SOM VIRKEMIDDEL I NORSK UTDANNINGSPOLITIKK Ett av flere [mange] virkemidler Et eksempel på «soft» governance: Myndighetene søker å øve innflytelse på hvordan aktørene tenker om seg selv og sine relasjoner til omverdenen; staten styrer i større grad lokale og regionale myndigheter gjennom informasjon og veiledning Frivillighet Dialog Støtte

19 10. JUNI 2013 EN UNIK (NORSK) MODELL 1.Veiledning er satt i et system og forgår i et samspill mellom aktører på ulike nivå 2.Kompetansen til erfarne skolefolk benyttes og videreutvikles 3.Veiledning er løsrevet fra inspeksjon/tilsyn 4.Statlig mål implisitt, veiledning ut fra veisøkers behov, men med et tydelig perspektiv på hva som skaper endring

20 10. JUNI 2013 NOEN REFLEKSJONER TIL SLUTT “Alle” er fornøyd med Veilederkorpset, men arbeidet som iverksettes må forankres og forplikte dersom Veilederkorpset ikke skal være (nok) et blaff i skolehverdagen Hvilke strategier har skolene? Hvilke strategier har skoleeier? Hvilke strategier har veilederne i Veilederkorpset? Veilederkorpset treffer kanskje ikke dem som trenger det mest Skoleeier må (mer) med Ting tar tid: “Det er gjerne de langsomme skrittvise endringene som på sikt fører til ny praksis”* *Ottesen (2013)/Mahoney og Thelen (2010)


Laste ned ppt "10. JUNI 2013 Forskningsbasert evaluering av ordningen med Veilederkorps Harstad 10. juni Eli Ottesen, ILS, UiO."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google