Metakognitivt perspektiv på seg selv i veilederrollen.

Presentasjon om: "Metakognitivt perspektiv på seg selv i veilederrollen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Metakognitivt perspektiv på seg selv i veilederrollen.
Erik Nordgreen QUALITY AIRPORT HOTEL

2 PLAN Prinsipiell innledning Fokus på etikk
Veiledning i et «Veilederkorps-perspektiv» Noen hovedtradisjoner En praktisk tilnærming

3 Visjon og transpArens Prosjekt eller fremtidsutsikter.
Ordvalg former tanken

4 “No Guru, No Method, No Teacher” Van Morrison
Fra magisk tenkning: Til solid håndverk:

5 Hvem er dette….? .

6 ETIKK-TAKK Relasjon som instrumentelt redskap.
Er noe ”godt i seg selv?” Ann S. Masten Distinguished McKnight University Professor Ph.D., 1982, University of Minnesota Competence, risk, and resilience in development Håp, forventninger og tillit skaper utvikling. Rimi-revolusjonen . Filosofiboken Økonomisk utbytte – læringsutbytte. Mennesker behandler man ordentlig Holdninger og forventninger - struktur

7 Veiledning og bærekraft.
Fullan Mulige konsekvenser Simplexity Identifying a small number of core factors (6 or so) that must be included in your This is: The simple part. The problem is how to make them gel—the chemistry of getting them to play out among individuals and groups This is: The complex part. Whole System Reform Making the entire system the focus—all schools, all students—in clusters, regions, states, and countries. Sette fokus på få og veldefinerte utviklingsområder. Alle parter involveres – godt ledet og godt strukturert Arbeidsmåter beskrives.

8 Veiledning og motivasjon
Fullan/Hargraves: «People are motivated by good ideas tied to action; They are energized even more by pursuing action with others. They are spurred on still further by learning from their mistakes They are ultimately propelled by actions that make an impact—what we call ‘moral imperative realized” Mulige konsekvenser. Satse på: Tidlig suksess. Quick wins ikke quick fix. Kollektiv tilnærming. Forbedringsarbeid og risikovennlig miljø. Etisk overbygning. .

9 Kollektive læringsprosesser
I skoler med høy grad av kollektivt læreransvar er det både bedre læringsresultater og færre svaktpraktiserende elever (Lee&Smith,1996) Det er en klar sammenheng mellom graden av kollektivt læreransvar og elevers læring. (Goddard, Hoy,&Hoy,2000; Lee&Smith,1996). Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og kollektivt ansvar for elevenes læring (Goddard,Hoy,&Hoy)

10 SAMTALE Kan dere drøfte hvilke erfaringer/tanker dere har i forhold til en veiledningsform som skaper motivasjon og bærekraft?

11 Psykodynamisk tradisjon
Alle tanker og følelser får komme frem Fri assosiasjon Analysere og fortolke Se sammenhenger Selvmotsigelser

12 AtferdSterapeutisk tradisjon
Opptatt av observerbare hendelser og observerbar atferd Bruk av forsterkere Fokus på omgivelsene Mekanisk og manipulerende? Mindre opptatt av mentale prosesser Parallell til transaksjonsledelse?

13 Kognitiv tradisjon Bruker/Bygger logisk tenkning for å
overvinne utfordringer Bak enhver følelse ligger det en tanke Tenkemønstre/skjema - lyntanker Bruker ulike rådgivningsteknikker Kan være både åpen og lukket.

14 Humanistisk tradisjon
Mange ulike retninger og tradisjoner Aktiv lytting Spørsmål Fri vilje Realisere iboende vekst -potensiale, Aristoteles. Kongruens, empati og positiv aktelse (Rogers) Our greatest glory is not in never falling, but in rising every time we fall confusius

15 SAMTALE Hvilken profil på veiledning finner dere mest hensiktsmessig i dette arbeidet?

16 Aktørperspektivet og relasjonsbygging
Motstand, barrierer og boikott. Hvem definerer fenomenet. Hvem definerer seg som den som boikotter. Identifisere rasjonale. Tilsynelatende motstand kan ha en anstendig begrunnelse. Denne kan etterspørres. «Den Gode Hensikt» Gode intensjoner foreligger ofte - noen ganger i kamuflert utgave. Gode intensjoner kan skapes. Antagelsen om at verden kan se annerledes ut fra andres ståsted er avgjørende.

17 Mulige utfordringer Anerkjenne god praksis
Veiledning balanserer mellom å: Anerkjenne god praksis OG å utfordre uhensiktsmessig praksis Få møtepunkt mellom veiledere og veisøkere: Ryddig samarbeid fremmer god relasjon Relasjonsbygging trenger ikke være tidkrevende Prioritere hva en skal velge å adressere: Mottatt veiledningsgrunnlag eller egen agenda. Veiledere og veisøkere kan se ulike behov. Sikre veisøkeres sin legitimitet og integritet. Egne treff med rektor Egne treff med skoleeier Møter med flere deltakere Etterstrebe transparens i størst mulig grad.

18 Noen etiske refleksjoner (Ole Thyssen, 1995)
Profesjonelle forhold vil være et rollespill. Det vil si at de er rettet mot et sett av funksjoner eller oppgaver. Profesjonelle forhold er asymmetriske. Asymmetrien er knyttet til veilederens kompetanse. Løgstrup: «omsorgen for den andres liv må ikke, bestå i at overtage dets eget ansvar og på den måde gjøre seg til herre over dets vilje» Profesjonelle forhold kan bli personlige uten å opphøre å være profesjonelle. Et profesjonelt forhold kan gli over i fortrolighet. Målestokken for profesjonelle ytelser er kvalitet. Resultatet av et stykke profesjonelt arbeid, i vår sammenheng, en veiledningsprosess, skal innebære en kvalitativ endring.

19 Forutsetning for å lykkes
Mor Theresa: Do you know your people? Do you love them?

20 Paulo Freire Likeverdig toveis-kommunikasjon.
«De undertryktes pedagogikk.» Likeverdig toveis-kommunikasjon. Nysgjerrighet, toleranse og kraft til forandring.

21 «Perspektivisme» «… that`s right! There are a lot of lazy bastards
working at those places….» Jackie Leven

22 Samhandlingsmønstre Gerald Patterson: «Coersive circles»
Grunnleggende idè om en taper og en vinner Kommunikasjonen følger et etablert og forutsigbart spor For å endre innhold trenger vi noen ganger å endre form. Hvor vi sitter Hvordan vi snakker Kabal som prinsipp

23 Affektiv inntoning Daniel Stern Finmasket samspill
Interaksjon som matcher To stk atferd som korresponderer. Avstemt innlevelse Askøyfergen Et veiledningsforhold er asymmetrisk

24 Symmetrisk og komplementær kommunikasjon.
ANERKJENNE STØTTE UTFORDRE REFLEKSJON PRAKSIS REFLEKSJON PRAKSIS

25 Veilede med en agenda Et tveegget sverd.
Veiledning i et endringsperspektiv: Sikre fremdrift og eierskap Redusere lydighet og skinnenighet Noen kritiske spørsmål: Må en veileder være godt likt? Er to dobbelt så bra? Kan enigheten bli for stor?

26 LEGITIMITET.

27 En omskriving av Grundtvig
«Først menneske Deretter veileder»