Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nasjonal satsing på Vurdering for læring 8. og 9. april 5. samling for pulje 3.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nasjonal satsing på Vurdering for læring 8. og 9. april 5. samling for pulje 3."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Nasjonal satsing på Vurdering for læring 8. og 9. april 5. samling for pulje 3

3

4 Mål for samlingen er at deltakerne skal få inspirasjon og ideer til videreføring av satsingen lokalt få inspirasjon og ideer til hvordan man praktisk kan jobbe med prinsippene for god underveisvurdering få inspirasjon og tips til spredning av erfaringer og kompetanse

5 Praksisfortellinger Fra barne- og ungdomstrinnet: 1.Hannestad barneskole 2.Sund ungdomsskole

6 Problemstillinger til gruppearbeidet Hva er deres planer for videreføring av arbeidet høsten 2013? Hva mener dere er spesielt viktig å legge vekt på i det videre arbeidet?

7 Oversikt over grupperom Gr. 1 - grupperom 1 Gr. 2 - grupperom 2 Gr. 3 - grupperom 3 Gr. 4 - grupperom 4 Gr. 5 - grupperom 5 Gr. 6 - grupperom 6 Gr. 7 - grupperom 7 Gr. 8 - rom Aker Gr. 9 - rom Aker Gr rom Aker Gr rom Filipstad Gr rom Filipstad Gr rom Filipstad Gr rom Bjørvika Gr rom Bjørvika Gr Lounge

8 «Viktige veivisere for videre utvikling av praksis på skole- og skoleeiernivå.» v/ Torbjørn Lund

9 Om tolkningsfellesskap og eksamen Tips for å skape en god vurderingskultur Vi skal ha rettferdig sensur og standpunktvurdering! Rettferdig vurdering krever at vi utvikler tolkingsfellesskap Tolkingsfellesskap krever drøfting og samarbeid Sissel Skillinghaug

10 Hva skal styre vurderingen? Forskrift til opplæringsloven, kap 3. –Grunnlaget for vurdering i fag –Karakterbeskrivelsene –Standpunktkarakterer –Eksamen Eksamensveiledningen (gjelder kun til sentralt gitt skriftlig eksamen, men kan ha gode tips) Faglig profesjonelt skjønn (som kommer fra hodet) Tolkningsfellesskapet

11 Hvordan jobber vi med tolkningsfellesskap til eksamen? Sensorskolering! –Kurs i sentrale føringer for å vurdere til eksamen –Lese og vurdere et utvalg besvarelser –Drøfte seg frem til en enighet om hvilken karakter den enkelte besvarelse skal ha –Begrunne vurderingen med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen og kjennetegnene i vurderingsveiledningen Lojalitet til tolkningsfellesskapet!

12 Hva er et tolkningsfellesskap? Enighet om hva som kjennetegner de ulike karakterene i de ulike fagene, på tvers av: –Kolleger –Skoler –Kommuner –I hele landet Hva kjennetegner en toer? Hva skiller tre og fire? Hva skal til for å få seks (høy måloppnåelse)?

13 Hva sier statistikken? Gjennomsnittskarakter Karakterfordeling Antall klager Hvor mange klager får medhold?

14 Eksamen er sluttvurdering Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til elevene ved avslutninga av opplæringa i faget Hvordan finne elevens kompetanse i faget? –Vanskegrad –Kan alle, uansett nivå, klare noe? –Har det vært mulig å vise høy kompetanse?

15 Positiv vurdering! Let etter hva eleven kan, ikke hva de ikke kan (trekke)

16 Dere kan gjøre det samme lokalt!

17 Bli sensor! Å være sensor gir kompetanseheving i sluttvurdering Det er rimelig sammenliknet med andre kompetansehevingstiltak Den enkelte sensor får betalt Tre om å være sensor: Sensurerfaring gir tryggleik og kompetanse. At eg dessutan møter gode kollegaer, er rein bonus! Sensorarbeidet er viktig for en felles standard for vurderingsarbeidet i skolen, og dermed også for skolens utvikling. Den enkelte lærer får svært verdifull kunnskap om både fag og vurdering. Det som har vært mest nyttig og positivt ved å være sensor, er å møte andre lærere i faget, utveksle erfaringer og sikre en lik vurdering av elevene. Det gir en trygghet i mitt arbeid som faglærer.

18 Sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering Forutsetningen for en god sammenheng mellom underveisvurdering og standpunktvurdering er at det jobbes systematisk med underveisvurdering i løpet av opplæringen, og at læreren følger med på elevenes faglige progresjon

19 § 3-2 Underveisvurderingen og sluttvurderingen skal ses i sammenheng – hva vil det si? 1.Arbeide med «the end in mind» 2.Gjennomsiktighet i vurderingspraksisen 3.Følge med på eleven utvikling

20 1. Arbeide med «the end in mind»

21 Vurderingens ulike tidsspenn Det korte (f.eks. hver dag: detaljene, mål for timen/uka) Det mellomlange (f.eks. noen uker: emnene, mål for en periode) Det lange (f.eks. halvårlig, årlig, de samlete kompetansemålene) (jf. Olga Dysthe, Dylan Wiliam)

22 Læreren må ha det lange tidsspennet i tankene allerede tidlig i opplæringen. Det handler blant annet om å være tydelig på hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene og hva som vurderes til eksamen I det korte og mellomlange tidsspennet vil måloppnåelse ift lokale mål og mer konkretiserte mål være gjenstand for vurdering. Det lange tidsspennet handler å vurdere samlet kompetanse i faget ift kompetansemålene i læreplanene for fag Konsekvenser for praksis

23 Karakterer underveis og til slutt Karakterer underveis sier noe om måloppnåelse på ferdigheter på et begrenset område? ett kompetansemål? flere kompetansemål? de samlete kompetansemålene? hva som er forventet på tidspunktet (relative karakterer – det skal være mulig å få 6 på 8. trinn) Karakterer til slutt (standpunkt, eksamen) skal uttrykke den samlete kompetansen etter endt opplæring på 10. trinn Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga (jf §3-13)

24 Mulige tilnærminger Drøfte hva kompetanse i faget er og hvordan kjenne igjen kompetanse på ulike nivåer –med andre lærere –med elevene Bevisst forhold til ulike tidsspenn –planlegge opplæringen med de ulike tidsspennene i tankene, blant annet ha langsiktige mål i bakhodet i det daglige vurderingsarbeidet Justere opplæringen underveis –navigere mot kompetanse i faget på gitt nivå

25 2. Gjennomsiktighet i vurderingspraksisen

26 1.Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (§3-1) 2.Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (§§3-11 og 3-13) 3.Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg (§§3-11 og 3-13) 4.Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling (§3-12) Fire prinsipper for god underveisvurdering

27 Mulige tilnærminger –Være tydelig på hva som er målet med opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen hvor elevene skal, med eksempler på hva som er en god prestasjon, f eks gode besvarelser eller produkter (mål) og hva som gjør dem gode (kriterier) –Tilbakemeldinger på arbeid, prøver og oppgaver som gir elevene beskrivende informasjon om hvor de står i faget og hva de må jobbe mer med (læringsfremmende tilbakemeldinger) –La elever vurdere egne prestasjoner –Bygge opp et trygt læringsmiljø der elever kan prøve og feile, og stole på at vurderinger har til hensikt å hjelpe dem videre (ikke mini-sluttvurderinger underveis)

28 3. Følge med på elevens utvikling

29 Mulige tilnærminger Jobbe systematisk med underveisvurdering, og sørge for at informasjon om elevenes kompetanse og utvikling gir retning for planlegging og gjennomføring av opplæringen Dette krever at lærere innhenter, analyserer og bruker vurderingsinformasjon med det formål å se: –hvor eleven er i sin læring –hvor eleven skal –hvordan eleven best kan nå sine mål Ta i bruk ulike vurderingsformer for at elevene kan vise sin kompetanse

30 Oppsummering

31 UnderveisvurderingSluttvurdering Vurdering for læringVurdering av og for læringVurdering av læring Tidspunkt Den daglige vurderingen (det korte tidsspennet) Oppsummerende vurderinger underveis (det mellomlange tidsspennet) - skal følges opp med veiledning Etter endt opplæring p å 10 trinn og i videregående opplæring (det lange tidsspennet) Form å l Fremme læring, gi grunnlag for tilpasset opplæring (TPO) og bidra til å øke kompetanse Informasjon om kompetanse, skal brukes som grunnlag for videre læring/TPO og bidra til å øke kompetanse Informasjon om kompetansenivå ved slutten av opplæringen Eksempel p å vurderings former Muntlige og/eller skriftlige tilbakemeldinger, direkte knyttet til den læringsaktiviteten eleven jobber med Arbeider og oppgaver, observasjoner, dialog, prøver etter en opplæringsperiode (inkl ukeprøver), nasjonale prøver, kartleggingsprøver, tentamen etc Standpunktvurdering, eksamen, fag- og svenneprøve, kompetanseprøve Eksempel p å arena for tilbake melding Daglig kommunikasjon mellom lærer og elev og mellom elever, refleksjon over egen læring (egenvurdering) Oppsummerende periodevurderinger med eller uten karakter, halvårsvurdering, halvårlig samtale med elev og evt foreldre, Standpunktkarakter og eksamenskarakter p å vitnem å l, karakter til fag- og svenneprøve p å fag-/svennebrev, kompetansebevis

32 Velkommen til dag 2

33 Oppsummering av underveisrapporter pulje 3

34 Mal for skoleeiers underveisrapport Status for mål Organisering, roller og ansvar Vurderingspraksis og vurdering for læring Lærende nettverk, kompetansebygging og erfaringsspredning Utfordringer på skoleeiernivå og skolenivå Annet Råd til Fylkesmannen og Udir

35 Hovedtendenser Deltakere på alle nivå involvert Stort sett alle lærere på deltakerskolene aktivt med Systematisk erfaringsdeling og refleksjon med kolleger i nettverk Endringer i opplærings- og vurderingspraksis Store variasjoner i måten kompetanseutvikling blir organisert på Svært ulik vurderingskompetanse blant lærere, skoler og skoleeiere

36 I større grad Tolkningsfellesskap og begrepsforståelse Aktiv bruk av læreplaner og lokale planer Større variasjon i bruk av vurderingsformer Prosessorienterte prøver Egenvurdering, kameratvurdering, læringspar Forankring hos skoleeier Skolens ledelse deltar i ressursgrupper

37 Noen rapporterte endringer av praksis Vurderingskultur Vi-tenkning, avklarte forventninger og krav, økt læringstrykk, vurdering for læring i fellestida Utvidet begrepsapparat, tydelige læringsmål, tolkningsfellesskap Økt fokus på pedagogikk; praksis, samtaler og refleksjon over praksis, felles språk og felles forståelse Satsingen ført til mer erfaringsdeling på tvers av og internt på skolene Aktiv bruk av læreplan for fag, ser sammenheng mellom mål og vurdering Vurdering for læring en del av lokale læreplaner og utviklingsplaner

38 Noen rapporterte endringer av praksis Vurderingspraksis Færre skriftlige prøver, mer prosessorienterte prøver, flere samtaler med elevene og åpne spørsmål Fokus på vurdering uten karakterer på ungdomstrinn Undervisningsøkter har fått bedre struktur Dreining fra å gjøre til å lære, periodeplan er endret til læringsplan og elever deltar aktivt i måldiskusjoner Større variasjon i bruk av vurderingsformer Elevene er mer bevisst på at det eksisterer ulike vurderingsformer Elever etterspør læringsmål og kriterier

39 Noen rapporterte endringer av praksis forts Mer egenvurdering, kameratvurdering, læringspar, læringspartnere Forbedret elevsamtale, bruker maler for samtaler Bedre kvalitet på læringsmålene, mer bevisst bruk av kriterier og kjennetegn Elevene mer involvert i kriteriearbeidet Elevene kommuniserer om mål og læringsstoff Økt bruk av samarbeidsoppgaver Muntlige tilbakemeldinger gis mer fortløpende

40 Kompetansebygging og erfaringsspredning De fleste skoleeierne har nettverkssamlinger for ressursgruppene og kompetanseheving på skolene Disse samlingene fortsetter utover satsingsperioden Skoleeier etablerer opplegg for nettverk og samarbeid

41 Utfordringer Å flette vfl inn i annet utviklingsarbeid Skoleeier må ta ansvar for at skoleledelsen prioriterer arbeidet med vfl og at ressursgruppene fortsetter Rektor har en vesentlig rolle Tiden det tar å utvikle felles forståelse og forankring Veien fra kompetansemål til læringsmål og elevinvolvering er krevende Lærere med ulik kompetanse, vanskelig å ”treffe” på samlinger. Krevende å få alle engasjerte og utviklingsvillige. Kompetanseheving fra høgskolene har varierende kvalitet

42 Tegn på læring og utvikling Sluttrapportering Anne Husby

43 Hovedtemaer i sluttrapport Organisering og lokal forankring Status for mål Vurderingspraksis og vurdering for læring –beskrive endringer i praksis og hva ev endringer går ut på –ev andre tegn på utvikling/endringer i satsingen –beskrive hva som har viktig for å oppnå disse endringene –oppfølging av Elevundersøkelsen (nytt punkt) –skoleeiers/skolenes betraktninger om kompetanseheving og ev. endring i underveisvurdering har fått konsekvenser for standpunktvurderingspraksis (nytt punkt)

44 Hovedtemaer i sluttrapporten forts. Kompetansebygging - hvordan opplegg for kompetansebygging har fungert - samarbeid med eksternt fagmiljø - erfaringer med lærende nettverk - om modellen med ressurspersoner - erfaringer med direktoratets rolle i satsingen

45 Hovedtemaer i sluttrapport forts. Erfaringsspredning og videreføring av VFL områder skoleeier skal arbeide videre med? prosesser skoleeier og skoler har planlagt for videreføring planer for spredning til skoler som ikke har deltatt i satsingen planer skoleeier har for å benytte ressurspersonens erfaringer og kompetanse videre (nytt punkt) Utfordringer Annet Råd til Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet

46 Tegn på aktivitet eller læring? Satsingen i seg selv (gjennomføring) –hvordan er satsingen gjennomført? Hva har satsingen ført til? –endret kultur – hva er tegn på det? –endret praksis – hva er tegn på det? Hva går endringene ut på?

47 Om rapportskriving Vær konkret i beskrivelsen av endring og strategier –hva går endringene ut på? –hvordan «vet» dere at det har skjedd endring? –har ev. endringer i praksis fått konsekvenser for organiseringen på ulike nivå? I så fall hva slags? –på hvilken måte har satsingen møtt motstand? –hvilke strategier er valgt ift å møte motstand?

48 Om rapportskriving forts. Bruk av kilder/henvisninger –bruk av flere kilder som tegn på utvikling, kan gi et mer pålitelig og riktig bilde –mulige eksempler på kilder: praksisfortellinger og vurderingsopplegg som har fungert bra (hva, hvordan og hvorfor – hva har vi lært) videoopptak av elever og lærere spørreundersøkelser/intervju, Elevundersøkelsen ekstern vurdering

49 Arbeidet med sluttrapporten Skriv både for dere selv og oss Viktig med felles prosesser i forkant av rapporten Skoleeiere: Kan få økt innsikt i hva skoler har oppnådd og erfart Skoler: Felles refleksjon over hva som er oppnådd og eksempler på utvikling Viktig grunnlag for å planlegge veien videre

50 Del erfaringer og historier Ta gjerne kontakt med oss i Udir: –praksisfortellinger eller videoopptak til inspirasjon –planer og verktøy som har vært nyttige –noe dere savner på nettsiden? –send e-post til:


Laste ned ppt "Nasjonal satsing på Vurdering for læring 8. og 9. april 5. samling for pulje 3."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google