Egil Bjørløw Preben Aavitsland

Presentasjon om: "Egil Bjørløw Preben Aavitsland"— Utskrift av presentasjonen:

1 Egil Bjørløw Preben Aavitsland
Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg Egil Bjørløw Preben Aavitsland Folkehelseinstituttet arbeider med nye retningslinjer for arbeidet med å forebygge og kontrollere legionellose i VVS-anlegg. Dette arbeidet er nærmest sluttført, og jeg skal nå presentere noen av de viktigste poengene, og grunnlaget for det vi er kommet fram til. Jeg kommer ikke til å gå i detalj, men kommer til å konsentrere meg om hovedpunktene. Smitteverndagene

2 Lover og regler Lov om helsetjenesten i kommunene (§4a om miljørettet helsevern, fra 1987) Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) Forskrift om vern av arbeidstakerne mot farer ved arbeid med biologiske faktorer (1997) Teknisk forskrift (Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk, 1997) Forskrift om miljørettet helsevern (2003) Først litt om de lover og forskrifter som gjelder på området. Kommunehelsetjenestelovens §4a handler om miljørettet helsevern, dreier seg også om biologiske faktorers påvirkning på helsa. Kommunestyret skal etter loven føre tilsyn, og kan gi pålegg og be om de opplysninger som det finner nødvendig. Smittevernloven gir brede fullmakter for å forebygge og begrense spredning av infeksjonssykdommer. Ansvaret påligger kommunelegen for å sette i verk nødvendige smitteverntiltak. Forskriften om vern av arbeidstakerne mot biologiske faktorer gjelder også for arbeidstakere som eksponeres mot legionellabakterier, og bakterien er her klassifisert i nest laveste fareklasse (av 4 klasser), forskriften setter krav til tiltak for å beskytte arbeidstakerne. Teknisk forskrift setter krav til at bygninger og utstyr, fra §8 fremkommer det at utforming og drift skal være slik helse ikke forringes. Endelig kommer forskrift om miljørettet helsevern neste år til å gi nærmere bestemmelser, også forebyggende mot legionellose.

3 Anbefalinger Folkehelsas retningslinjer fra 1993
Legionelloseutbruddene i Stavanger (2001 og 2002) Europeiske retningslinjer (2003) Når der gjelder gjeldende anbefalinger, vil jeg peke på veilederen Folkehelsa ga ut i 1993, og som gir råd om forebyggende tiltak mot legionellose i VVS-anlegg. Selv om den er fra 1993, er den fremdeles aktuell, og kan fremdeles benyttes. Imidlertid kom legionellautbruddene i Stavanger i 2001 og Det er særlig i oppklaringen av årets utbrudd at det er stor forvirring blant kjøletårneiere, og det har vist seg at mange kjøletårn har vært uforsvarlig drevet. Manglende har særlig gått på mangelfull vedlikehold, risikovurdering og dokumentasjon. EWGLI, den Europeiske arbeidsgruppen arbeidsgruppen for reiserelatert legionellose ga i år ut anbefalinger, som er støttet av EU-komisjonen, og som vi har brukt som grunnlag i vårt arbeid.

4 Stavanger 2001 og 2002 2001: første utbrudd.
2002: andre utbrudd. Kilde ikke funnet. mangelfullt vedlikehold av kjøletårn 2003:?? Behov for nye retningslinjer Etter utbruddet i Stavanger i 2001, klarte man å finne smittekilden, og dette kjøletårnet drives nå betryggende. I 2002 hadde man et nytt utbrudd, og til forskjell fra i 2001 klarte man ikke å finne kilden. Dette var jo også nesten umulig, med bare 3 tilfeller. Imidlertid kom det fra at mange kjøletårn drives uforsvarlig, med t.d. svært dårlig vedlikehold og dokumentasjon. Man fant bare i få tilfeller dokumentasjon på at riskovurderinger var utført. Det er vanskelig å spå, i sær om fremtiden, sa Niels Bohr. Jeg har ikke tenkt å komme med en spådom om hva som kommer til å skje i 2003, men det skal ikke så mye fantasi til for å forutse at man også neste år kommer til å få tilfeller av legionellose. Det er derfor nødvendig at man er best mulig forberedt, og at man gjør det man kan for å forhindre nye tilfeller. Vi, og andre, har sett behov for økt fokus på dette feltet, og et behov for ny veilder om Legionella og VVS-anlegg.

5 Arbeidet med veilederen
Arbeidsgruppen: (fra Folkehelseinstituttet): Egil Bjørløw, Jørgen Lassen, Vidar Lund, Truls Krogh. Konsultert fagpersonell i VVS Nå på offisiell høring FHI har derfor i hele høst arbeidet med nye anbefalinger, gruppa har bestått av EB JL VL TK. Vi ble til slutt enige om en del kritiske punkter, og sendet deretter utkastet til nye retningslinjer til utvalgte fagfolk innen VVS-bransjen, og til noen andre utvalgte. Vi i gruppa har ikke utstrakt VVS-kompetanse, og så det derfor nødvendig i å få hjelp til dette. Vi har fått inn en del kommentarer, og kommer til å gjennomgå disse, før utkastet blir sendt ut på en formell høring. Dette kommer til å skje nå med det aller første.

6 Mål for arbeidet Lage gode retningslinjer for norske forhold Hvordan?
oversatt europeiske retningslinjer tilpasset de europeiske retningslinjer Kriterier tiltak må ha dokumentert effekt! tiltak må være gjennomførbare Vi har hatt en del mål for det arbeidet som vi har gjort. Vi har ønsket å lage gode retningslinjer for norske forhold, som kan hjelpe VVS-bransjen i arbeidet med å forebygge L. Vi har gjort dette ved at vi først fikk oversatt de europeiske anbefalingene, og har deretter tilpasset dem til våre forhold. Norge avviker på en rekke punkter, vannet vårt er for eksempel mye mykere enn i de fleste andre europeiske land, VVS-installasjonene kan være forskjellige, særlig gjelder dette vanforsyningsystemene. Det har vært særdeles viktig for oss at alle de tiltak som vi anbefaler har en dokumentert effekt, og har gjort nøye vurdering av dette, og innhentet nødvendig dokumentasjon. At alle tiltak har vært praktisk gjennomførebare er helt nødvendig for at anbefalingene virkelig blir brukt. Det er også derfor at bistanden fra VVS-bransjen har vært så viktig for oss i arbeidet.

7 Oppbygning av veilederen
Historikk Legionellabakterien og sykdomsbilde Vannforsyningssystemer Kjøleanlegg (inkl. kjøletårn) Andre VVS-systemer Risikovurdering Metoder for vannbehandling

8 Essensielle punkter Risikovurdering Renhold/vedlikehold må gjøres
må dokumenteres må oppdateres Renhold/vedlikehold må gjøres etter planene så ofte som risikovurderingen fastsetter starten, midten og slutten av sesongen

9 Kommunenes oppgaver Holde oversikt over kjøletårn Se til at forligger:
dokumentasjon risikovurdering rengjøring/vedlikehold kontrolltiltak Pålegg ved avvik

10 Prøvetaking Kimtallprøve Legionellaprøve hygieneindikator
månedlig prøvetaking (evt. ukentlig) Legionellaprøve ved utbrudd ledd i oppklaringsarbeidet ikke rutineprøver

11 Hvorfor ikke legionellatesting?
Dyrt Australsk undersøkelse: 31 kjøletårn legionellaprøve hver uke kunne ikke gi pålitelig prognose smittefare legionellakonsentrasjon uken etter kan ikke brukes i risikovurdering Bentham RH: Current Microbiology: 41 (2000):

12 Oppsummering Risikovurdering Rengjøring/vedlikehold
Kontrolltiltak (ikke legionellatesting!) Dokumentasjon Kommunene fører tilsyn