Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Mattilsynet – medspiller i smittevern for folk og dyr Erik Wahl, Mattilsynet Foredrag på smitteverndagene 2004 Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Mattilsynet – medspiller i smittevern for folk og dyr Erik Wahl, Mattilsynet Foredrag på smitteverndagene 2004 Nasjonalt Folkehelseinstitutt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mattilsynet – medspiller i smittevern for folk og dyr Erik Wahl, Mattilsynet Foredrag på smitteverndagene 2004 Nasjonalt Folkehelseinstitutt

2 Disposisjon Kort om Mattilsynet: -organisasjon, -oppgaver -lovmessig grunnlag -kompetanse Nærmere om Mattilsynets tilsynsområder relatert til humant og animalt smittevern Eksternt nettverk Praktiske samarbeidsmønstre ved utbruddsoppklaring

3 Mattilsynet: nytt tilsynsorgan Nytt statlig forvaltningsorgan etablert fra ved fusjon av tidligere: Norges største forvaltningsreform på lang tid! Fiskeridirektoratets sjømatarbeid 89 (inter-)kommunale næringsmiddeltilsyn (KNT) med unntak av tilhørende laboratorier Sum: ca 1300 årsverk

4 Mattilsynets organisasjon Hovedkontor Oslo, 130 årsverk, 4 fagavdelinger: Helse og hygiene Dyrevern, fremmestoff og forbrukerhensyn Enhetlig, helhetlig tilsyn Administrasjon 8 regionkontor (noen av disse med kompetansesenter for nasjonale oppgaver); til sammen 230 årsverk 64 distriktskontor; til sammen 940 årsverk Linjeorganisasjon; (også i smittevern-arbeid og ved oppklaring av næringsmiddelbårene utbrudd): Distriktskontor er førstelinje-tjeneste Ved behov: koordinering fra region- og evt hovedkontor

5 Risikoanalyse skal legges til grunn for Mattilsynets virksomhet Vitenskapskomítéen: Risikovurdering Mattilsynet: Risikohåndtering og Risikokommunikasjon FoU-miljøer: Forvaltningsstøtte Laboratorier: Analyser Politiske myndigheter: Fastsette beskyttelsesnivå

6 Lovmessig grunnlag: Matloven Vedtatt 19. des 2003, trådde i kraft fra 1.jan Erstatter i alt 12 tidligere lover: bla.a. næringsmiddellov, dyrehelselov, kjøttkontrollov, fiskekvalitetslov, plantehelselov, fiskesykdomslov. m.m. Noen paragrafer i loven spesielt relatert til smittevern: §1 (Formål):....Skal sikre helsemessig trygge næringsmidler……. Skal fremme god dyrehelse § 2: (Saklig virkeområde): Omfatter alle forhold i forbindelse med produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler, herunder drikkevann §5: Virksomheter skal utøve internkontroll §6: Virksomheters ansvar for varsling til tilsynsmyndighet ved helsefarlige næringsmidler §16: Forbudt å omsette næringsmiddel som er helseskadelig §22: Mattilsynet fører tilsyn

7 Hvilken fagkompetanse har Mattilsynet knyttet til smittevern? Fagkompetanse ved Mattilsynets distriktskontor og regionkontor: Matvaretrygghet Mikrobiologi Epidemiologi (human og zoonotisk) Medisinsk biologi Laboratorieanalyse Generell forvaltning Kompetanse-nivå vil variere mellom ulike kontor Hovedkontor: Samme fagområder som ovenfor, delvis mer spisskompetanse/forskerkompetanse Største/viktigste profesjonsgruppe knyttet til smittevernkompetanse: veterinærer. Andre profesjonsgrupper med smittevernkompetanse: Næringsmiddelingeniører Bioingeniører Fiskehelsekandidater Bredt og allsidig kontakt-nettverk mot FOU-miljø: FHI, NVH, VI, sykehus, andre laboratorier, internasjonale kontakter

8 Mattilsynet fører tilsyn med både human og animal helse fra jord og fjord til bord (1) Tilsynsområder: Smittereservoar i omgivelsene (miljø, viltpopulasjon m.m.) Smitte v/fôrvarer for husdyr: importkontroll: stikkprøver + dokumentkontroll ved mottak Tilsyn med husdyrhelse: -Løpende overvåkningsprogram for zoonosene: -BSE (Storfe) -Salmonella (svin, storfe, sau, fjørfe) -Campylobacter (fjørfe) -EHEC (storfe) -Brucellose (storfe) + en rekke andre ikke-zoonotiske smittsomme husdyrsukdommer -Beredskap og tiltak i utbruddsituasjoner -Strenge regler ved import: dokumentkontroll, karantene -Smittebegrensende tiltak i husdyrmiljø -Identitetsmerking, gir mulighet for sporing av individ; omfatter artene storfe, småfe, gris (bare avslgris)

9 Mattilsynet fører tilsyn med både human og animal helse fra jord og fjord til bord (2) Tilsynsområder (forts): Kjøttkontroll: individbasert klinisk/patoligisk kontroll; unikt ”epidemiologisk utkikkspunkt” Tilsyn med produksjon, transport og lagring av næringsmidler: -Unngå forurensing -Hindre oppvekst av evt patogener I stor grad basert på virksomhetenes internkontroll/revisjon Tilsyn med detaljomsetning: -Dagligvarehandel -Serveringssteder -Institusjonskjøkken Forbruker-rådgivning

10 Mattilsynets eksterne nettverk ved oppklaring av utbrudd : laboratorier NB! Mattilsynet disponerer ikke laboratorier; må kjøpe lab-tjenester eksternt Næringsmiddelprøver (inkl vann): Kategorier laboratorier lokalt: -tidligere KNT/FD-lab -private lab (evt kjeder) -Interne lab i næringsmiddelbedrifter, vannverk og lignende Aktuelle mikrobiologiske analyseparametre: -fekale indikatorparameter -Utvalgte aktuelle patogene bakt (ikke virus); hovedsakelig konvensjonell dyrkning / ELISA- baserte metoder Veterinære prøver: Veterinærinstituttet : Hovedavdeling: Oslo. Regionale avdelinger: Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad Mikrobiologi (herunder de viktigste zoonoser) og patologi God kompetanse innen veterinær epidemiologi Humane prøver: sykehuslaboratorier Mikrobiol. analyse av fæcesprøver (inkl. virus), serologiske analyser m.m Tidlig deteksjon av utbrudd De største utfører klonundersøkelser, fingerprinting (PFGE) Lagrer kulturer av alle isolat

11 Mattilsynets eksterne nettverk ved oppklaring av utbrudd : Smittevernlegen Human- og samfunnsmedisinsk kompetanse Tidlig oppdagelse av utbrudd; aktuelle typer informasjonskilder: -MSIS-meldinger fra egen kommune, -kliniske rapporter fra primærleger, -rapporter fra skoler, helsestasjoner m.m. Oversikt over lokal epidemiologisk situasjon Erfaring i håndtering av følsomme opplysninger, taushetsplikt m.m. Tilgang til ikke-offentlige opplysninger -Informasjon om smittekontakter, arbeidssted og lignende -Kan innhente samtykke fra pasient til intervju -Tilgang til folkeregisteropplysninger på data Klinisk vurdering av enkeltkasus; råd om terapi og profylakse

12 Mattilsynets eksterne nettverk ved oppklaring av utbrudd : nasjonale kompetansemiljø De viktigste institusjonene: Norges veterinærhøgskole Veterinærinstituttet (inkl Norsk zoonosesenter) Nasjonalt folkehelseinstitutt Aktuelle typer bistand fra disse: Referanselaboratorier for aktuelle mikrobiologiske agens Spesielle analyser som ikke kan gjennomføres lokalt (eks virus i næringsmidler) Genmolekylære undersøkelser, klon-idenitfisering Ved utbruddsetterforskning: bistand til design, gjennomføring og statistisk behandling av epidemiologiske undersøkelser

13 Praktiske samarbeidsmønstre ved utbruddsoppklaring I normalsituasjon: Etablere og utvikle kontakt Hold kontaktmøter (mattilsyn, smittevernlege, sykehuslab) Lag hensiktsmessige beredskapsplaner (jfr smittevernlov, lov om helsem. og sosial beredskap) Bruk mindre utbrudd som påskudd til å etablere kontakt og samarbeidsmønstre Ved utbrudd: Tidlig gjensidig varsling Etabler om nødvendig lokal gruppe for å koordinere, aktuelle deltakere: Mattilsyn, smittevernlege, lab Vurder i fellesskap eventuelle umiddelbare tiltak for å forebygge videre smitte Før logg, hold gruppen forløpende orientert Planlegg prøvetaking Planlegg pasientintervju Samordne informasjon til media og berørte personer/grupper Samordne rapportering

14 Utdeling av utstyr for fæces-prøvetaking Modell fra Trondheim: samarbeid Mattilsyn/smittevernlege/sykehuslab: Mattilsyn disponerer: Prøvetakingsglass for bakteriologisk og virus-underskelse Rekvisisjon påført smittevernlegens rekv.nr. Konvolutter, veiledning, merkelapper Ved kontakt med aktuelle pasienter/pårørende: Mattilsynet fyller ut skjema, deler ut utstyr til pasient; varsler smittevernlege og sykehuslab direkte Pasient lever prøve direkte til sykehuslab (evt pr post) Mattilsynet får direkte kopi av svar Fordeler: Lettere å sikre at det tas prøve fra pasienter og evt. andre Pasient slipper å oppsøke primærlege Mattilsynet har mer direkte kontroll med valg av analyseparametre

15 Varslingsplikt Gjensidig varslingsplikt ved mistanke eller påvist sykdom: Smittevernloven § 4-10: Mattilsynet → kommunelege/fylkesmann (fylkeslege): varsling om zoonotiske dyresykdommer og næringsmiddelbårne sykdommer Meldingsforskriften § 3.9 (ny fra ): kommunelege → Mattilsyn: varsling om smitte fra næringsmidler

16 FHI’s smittevernveileder 2: oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom Utgitt i samarbeid mellom FHI og tidligere SNT God, systematisk og matnyttig veileder for oppklaring av utbrudd. Tilgjengelig på FHI’s nettsider Revisjon pågår (ikke oppdatert på regelverk) Vedlegg: eksempel på diverse skjema til bruk ved oppklaring av utbrudd

17 Mattilsynets rapporteringssystem for mistanke om næringsmiddelassosiert sykdom Internt rapporteringssystem: Utviklet av SNT, videreføres av Mattilsynet Omfatter i utg.pkt. både enkelttilfeller og utbrudd Rapportering på mistanke Faglig kriterium for assosiasjon er ikke nærmere definert (evt. pasientpåstand) SNT har ikke utgitt systematiske årsrapporter de senere år Rapporteringsgrad har trolig variert sterkt mellom ulike kommunale næringsmiddeltilsyn; trolig variasjon mellom nåværende Mattilsyns-distriktskontor Vurdering av nytteverdi: -Informasjonsbank om enkeltutbrudd -Statistisk verdi er begrenset pga uklare kriterier for rapportering -Profil (årsaksgrupper, agens, omfang): uklar om denne er representativ for reell forekomst. (Norovirus-utbrudd er trolig grovt underrapportert)

18 Rollefordeling mellom Mattilsynet og smittervernlege Mattilsynet ønsker samarbeid med smittevernlegene Funksjonelle samarbeidsmønstre er viktigere enn millimeterfortolkning av lovverket Lokale tilpassinger avhengig av: -Ressurser -Prioriteringer -Kompetanse En skisse til rolle-avgrensing (for sykdom/utbrudd som er eller kan være næringsmiddelbåren, eller smittet fra dyr): -Mattilsynets eneansvar: -Forvaltningsmessige tiltak mot næringsmiddelvirksomhet, husdyrbesetning eller lignende, hjemlet i matloven -Smitteoppsporing blant dyr -Faglige råd innenfor husdyrhelse eller mattrygghet -Eventuelt samarbeid Mattilsyn/smittevernlege (etter lokal vurdering): -Smitteoppsporing blant mennesker -Generell informasjon, -Råd om forebygging -For områder der Mattilsynet i utg.pkt ikke har forvaltningsansvar (eks. legionella- utbrudd) kan det være hensiktsmessig at Mattilsynet likevel bidrar i utbruddsoppklaring, dersom smittevernlegen ønsker det


Laste ned ppt "Mattilsynet – medspiller i smittevern for folk og dyr Erik Wahl, Mattilsynet Foredrag på smitteverndagene 2004 Nasjonalt Folkehelseinstitutt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google