Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

10.06.2004VK Hepatitt B-vaksinasjon i Norge 1998 - 2003: evaluering av strategien overlege Venelina Kostova farmasøyt Kine Willbergh Avdeling for vaksinasjon.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "10.06.2004VK Hepatitt B-vaksinasjon i Norge 1998 - 2003: evaluering av strategien overlege Venelina Kostova farmasøyt Kine Willbergh Avdeling for vaksinasjon."— Utskrift av presentasjonen:

1 VK Hepatitt B-vaksinasjon i Norge : evaluering av strategien overlege Venelina Kostova farmasøyt Kine Willbergh Avdeling for vaksinasjon og immunitet Nasjonalt folkehelseinstitutt

2 VK Vaksinasjonsstrategien i Norge bygger på forekomsten av hepatitt B i Norge sannsynligheten for å bli eksponert: –preeksposisjonelt (definerte risikogrupper A, B, C, D og E) –posteksposisjonelt kunnskap om virusets smittemåter

3 VK Utbredelse av hepatitt B i verden Ca. 2 milliarder mennesker er infisert med hepatitt B, og mer enn 350 millioner er kroniske smittebærere (beregninger gjort av WHO). WHO har siden 1991 oppfordret alle medlemslandene til å innføre hepatitt B vaksinasjon i sine nasjonale programmer.

4 VK Utbredelse av hepatitt B i Norge Lav forekomst av hepatitt B A) 450 til 810 nye kroniske smittebærere meldt årlig, ca 80% av dem har utenlandsk opprinnelse (Somalia, Vietnam osv). B)Avtagende antall nye tilfeller med akutt hepatitt B – : ca. 470 tilfeller årlig – : ca. 200 tilfeller årlig. Smitten overføres hovedsakelig ved stoffmisbruk (ca 74 % av dem var sprøytenarkomane) og ved seksuell omgang (ca 20%) ifølge MSIS

5 VK Nye tilfeller av akutt hepatitt B og hepatitt B bærertilstand meldt MSIS ( )

6 VK Hepatitt B vaksinasjon i Norge i perioden ikke massevaksinasjon mot hepatitt B pga generelt lav risiko. vaksine tilbys grupper med høyere smitterisiko enn den øvrige befolkning vaksine tilbys personer med økt risiko for å bli kroniske bærere trygden betaler for risikogrupper (blå resept) (Rundskriv I- 27/2000 for immunisering mot hepatitt A og B – SHD ) arbeidsgiver betaler ved yrkesrelatert risiko (Rundskriv I-18/96 om forskrift vedrørende gratis legehjelp og legemidler ved allmennfarlig smittsom sykdom – SHD )

7 VK Indikasjoner for hepatitt B vaksine som Folketrygden betaler for (rundskriv 1-27/2000,SHD ) Preeksposisjonelt –A: langvarig omgang med kjente smittebærere –B: andre særlig smitteutsatte personer –C: utenlandsk bakgrunn –D: tilstander med økt risiko for HB / bærerskap –E: smittefare under utdanningen Posteksposisjonelt

8 VK Personer med langvarig omgang med kjente kroniske smittebærere ( Risikogruppe A ) Omfang: – nyfødte barn av smittebærere (vaksine betales av sykehuset) –medlemmer av samme husstand som smittebærere –seksuellpartnere til smittebærere Hver ny kronisk smittebærer har 2-3 nærkontakter og seksuellpartnere, som bør testes før de vaksineres med 3 doser hver. –barn i familiedaghjem eller barnehageavdeling med kroniske smittebærere under tre år –beboere i samme bofellesskap som psykisk utviklingshemmede smittebærere mange av nyoppdagete bærere har utenlandsk opprinnelse og plasseres i indikasjonsgruppe C ”personer med utenlandsk bakgrunn”

9 VK Vaksinasjonsdekning av hepatitt B i Norge for risikogruppe A 3749 tilfeller av kronisk hepatitt B bærertilstand meldt i perioden 1998 –2003 (de fleste var innvandrere fra mellom og høyendemisk områder). Personer med langvarig omgang med dem fikk totalt vaksinedoser (derav 5082 barnedoser) Dette regnes som en gruppe som er veldig vanskelig å nå. Men da vi hadde største utbruddet på slutten av 90- tallet, og satte i gand målretter innsats for å nå dem, hadde vi jo faktisk veldig mange. Det viser utleveringstallene fra 1999.

10 VK Total mengde vaksiner distribuert for preeksposisjonell immunisering med hepatitt B vaksine til risikogruppe A

11 VK Kommentarer til statistikken (risikogruppe A) Personer med langvarig omgang med kjente kroniske smittebærere (risikogruppe A) hadde trolig tilfredsstillende vaksinasjonsdekning

12 VK Andre smitteutsatte personer (risikogruppe B) Omfang –stoffmisbrukere - ca nye tilfeller tilkommer årlig –menn som har sex med menn –prostituerte Forebyggende tiltak: –kommuneleger oppfordres til å legge forholdene til rette slik at misbrukerne får informasjon tilgangen på rene sprøyter er tilfredstillende vaksine tilbys når misbrukerne er i kontakt med helsevesenet –fra 1999 startet store vaksinasjonskampanjer mot denne målgruppen (Sprøytebussen, feltpleiestasjoner)

13 VK Total mengde vaksiner distribuert for preeksposisjonell immunisering med hepatitt B vaksine til risikogruppe B

14 VK Kommentarer til statistikken (risikogruppe B) Samlet sett har vaksinasjonsdekningen for hepatitt B bedret seg i løpet av perioden, men forekomsten av akutt hepatitt B er fortsatt høy i denne risikogruppe – viktig mål for kampanjevaksinering Man forventer mer av fastlegeordningen og smittevernlegene, samt andre desentraliserte tilbud (Sprøytebussen, feltpleiestasjoner)

15 VK Personer med utenlandsk bakgrunn (risikogruppe C) Omfang - personer under 25 år med foreldre som er født i land utenfor lavendemisk område (bør vanligvis testes før vaksinasjon) - spedbarn av foreldre fra land utenfor lavendemisk område (ca barn født per år) Dette er personer som ofte har et miljø med høyere forekomst av hepatitt B-bærerskap enn gjennomsnittsbefolkningen i Norge

16 VK Beregning av vaksinasjonsdekning for risikogruppe C

17 VK Kommentarer til statistikken for risikogruppe C Tallene for utlevert vaksine til denne gruppen viser en klar forbedring i perioden Vaksinasjonsdekningen for 2003 var meget bra i forhold til antall personer som tilkom dette året (rundt 100% pga nedgang i innvandring i 2003). For årene lå den på ca. 60%, som antas å være en mer realistisk beregning av vaksinasjonsdekningen, og som viser at denne fortsatt bør bli bedre.

18 VK Personer med visse sykdommer eller tilstander som gjør dem mer utsatte for hepatitt B eller dens konsekvenser (risikogruppe D) Omfang - personer med kronisk nyresvikt, som forventes å måtte gjennomgå hemodialyse - personer med kronisk leversykdom - personer med tilstander som gir økt blødningstendens, og som hyppig krever behandling med blod eller blodprodukter - personer med Downs syndrom Gruppe D ble skilt ut som egen indikasjonsgruppe fra mai 2000 Pasienter som tilkommer gruppe D har tett oppføling av helsevesenet, derfor kan man anta at dekningen er tilfredstillende.

19 VK Personer som utsettes for smittefare under utdanningen i Norge (Risikogruppe E) Omfang Studenter i medisin, odontologi, operasjonssykepleie, tannpleie, anestesisykepleie, intensivsykepleie, jordmorfag og bioingeniørfag. Ordningen er forholdsvis ny, og kom i gang på midten av 1990 tallet I 1998 ble det tatt opp ca studenter som omfattes av retningslinjer for vaksinasjon mot hepatitt B. I tillegg omfattes tannhelsesekretærer i VGS (120 elever) fra 1999

20 VK Vaksinasjonsdekning for risikogruppe E ”personer som utsettes for smittefare under utdanning i Norge”

21 VK Kommentarer til statistikken (risikogruppe E) Vaksinasjonsdekningen for risikogruppe E har vært meget bra i årene , men av ukjent årsak falt den til ca.70% i Det er ukjent om fremdeles noen i indikasjonsgruppen må bekoste vaksinasjonen selv. Dekningen er sannsynligvis god, men bør overvåkes i de nærmeste årene

22 VK Posteksposisjonell profylakse Så raskt som mulig og innen 48 timer etter eksponering (stikk- og sårskader, blodtransfusjon med HbsAg positiv blod, nyfødte barn av HbsAg positiv mor, slimhinneeksponering eller seksuell eksponering) gis profylaktisk behandling med hepatitt B vaksine og spesifisk immunglobulin immunglobulin og vaksine rekvireres fra Folkehelseinstituttet døgnet rundt

23 VK

24 VK Problemer ved vurdering av hepatitt B vaksinasjonsdekning Selektiv vaksinering av risikogrupper som blir et stadig mindre relevant begrep pga reiser, innvandring osv. Føring av statistikken = – hver måned ble mengden preparat utlevert i hver gruppe manuelt sortert, talt og registrert i Excel = forbedringer fra og med 2002 – vi kan heretter registrere indikasjonsgrupper i ordne-registreringssystemet (opptelling var betydelig enklere og sikrere)

25 VK Konklusjon Utleveringstallene viser økende hepatitt B- vaksinasjonsdekning for alle risikogrupper i perioden med ca 50% (1998), 80 % i 1999, 60 % (2000,2001) til 70 % (2002) og ca 75 % i Spesielt for risikogrupper A, B og C ventes det at fastlegeordningen og andre desentraliserte tilbud skal bidra mer til økt vaksinasjonsdekning


Laste ned ppt "10.06.2004VK Hepatitt B-vaksinasjon i Norge 1998 - 2003: evaluering av strategien overlege Venelina Kostova farmasøyt Kine Willbergh Avdeling for vaksinasjon."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google