Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ressursavdelinger Ressursavdelinger for innsatte med psykiske lidelser og store atferdsavvik Kriminalomsorgens sentrale forvaltning.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ressursavdelinger Ressursavdelinger for innsatte med psykiske lidelser og store atferdsavvik Kriminalomsorgens sentrale forvaltning."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Ressursavdelinger Ressursavdelinger for innsatte med psykiske lidelser og store atferdsavvik Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

3 Opprettelse av ressursavdelinger Stortingsmelding nr
Opprettelse av ressursavdelinger Stortingsmelding nr. 37, Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn Personer med alvorlig sinnslidelse skal ikke sitte i fengsel, men overføres til psykiatrisk døgnavdeling til behandling. Øvrige innsatte Kriminalomsorgens (og andre aktørers) ansvar Noen krever tett oppfølgning Eksempelvis personer med: borderline-diagnose som har psykotiske gjennombrudd i fengselet, men som i et sykehus med et terapeutisk miljø klarer å kontrollere symptomene. Antallet er ikke veldig stort, men det er store problemer rundt hver enkelt. store personlighetsforstyrrelser som kan sette hele avdelingen ”på hodet”. Disse kan ofte være farlige for seg selv og andre og er meget ressurskrevende. lettgradig psykisk utviklingshemming Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

4 Opprettelse av ressursavdelinger Forekomst
Forekomsten av psykiske lidelser betydelig høyere enn i befolkningen for øvrig Store personlighetsforstyrrelser Estimat: 65% av fangebefolkningen Uttalte atferdsavvik: 12,3% (14,6%) (Hartvig & Østberg 2004) Lettgradig utviklingshemming Estimat: 10% av fangebefolkningen (iq 55 – 70) Lettgradig utviklingshemming Estimat: 10% av fangebefolkningen (iq 55 – 70) (Søndenaa 2007) Andre psykiske lidelser Estimat: 30% av fangebefolkningen har en behandlingstrengende psykisk lidelse Under behandling: 23,5% (46,1%) Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

5 Opprettelse av ressursavdelinger Mandat
Oppnevnt arbeidsgruppe skal utrede behov for ressursavdelinger, herunder utarbeide forslag til: Målgruppebeskrivelse Dimensjonering Innhold og ambisjonsnivå Areal- og personalmessige behov Lokalisering Økonomiske og administrative konsekvenser Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

6 Opprettelse av ressursavdelinger Organisering av arbeidet
Arbeidsgruppe: Psykiater Bjørn Østberg Tidligere leder av Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Helseregion Sør Øst Psykologspesialist Emmanuel Revis Leder av Sentral Fagenhet for Tvungen Omsorg, avdeling Brøset, divisjon Psykisk Helsevern, St. Olavs Hospital Psykologspesialist Marianne Teigland Leder av Fengselspsykiatrisk poliklinikk, Regional sikkerhetsavdeling, Oslo universitetssykehus Psykologspesialist Leif Waage Assisterende regiondirektør i Kriminalomsorgen region vest Gøran Nilsson Assisterende fengselsleder ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt Nora Hallén Førstekonsulent i JD Sigbjørn Hagen Seniorrådgiver i JD Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

7 Opprettelse av ressursavdelinger Målgrupper
Uensartet gruppe mennesker Ofte sammensatte problemer Utgangspunkt i: Funksjonsnivå/atferd Unngå gruppestigmatisering Hvem kan plasseres sammen? Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

8 Opprettelse av ressursavdelinger Målgrupper
Hovedinndeling av målgruppene: Farlige og alvorlige (dyssosiale) personlighetsforstyrrede De sårbare og særlig hjelpetrengende, herunder: Lettgradig utviklingshemmede Psykisk ustabile Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

9 De kyniske og kontrollerende
Opprettelse av ressursavdelinger Farlige og alvorlige (dyssosiale) personlighetsforstyrrede De kyniske og kontrollerende Søker systemmakt gjennom: Bruk av medinnsatte Manipuleringer Trusler Strategiske relasjoner Noen har sentrale posisjoner i kriminelle nettverk Den truende og voldelige Oppnå der-og-da-behov gjennom truende og voldelig atferd Forhistorie som hjelpetrengende i systemet Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

10 Opprettelse av ressursavdelinger De sårbare og hjelpetrengende
Lettgradig psykisk utviklingshemmede Psykisk ustabile Psykotisk gjennombrudd i fengsel Suicid- og selvskadingstruet Paranoid beredskap som er til fare for andre Selvisolerte med gradvis dårligere psykisk helse Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

11 Opprettelse av ressursavdelinger Psykisk utviklingshemmede
Diagnoseinndeling (ICD 10) F 70 Lett utviklingshemming – 69 IQ F71 Moderat utv.hemming – 49 IQ F72 Alvorlig utv.hemming – 34 IQ F73 Dyp utviklingshemming under 20 IQ Juridisk inndeling: Utviklingshemmet i høy grad under 55 IQ Lettere psyk. utv.hemmet – 75 IQ Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

12 Opprettelse av ressursavdelinger Lettgradig utviklingshemmede
Problemstillinger: Lærevansker Redusert situasjons- og språkforståelse Problemer i forhold til erfaringsoverføring og abstrakt tenking Lett manipulerbare De fleste lettgradig PU vet ikke at de er det – heller ikke omgivelsene PU er overrepresentert i fengsel: Flere lovbrudd eller blir de lettere tatt? Avhørssituasjonen og rettsforhandlingene Uvitende om sine rettigheter Forstår ofte ikke konsekvensen av hva de forteller Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

13 Opprettelse av ressursavdelinger Utviklingshemmede
Atferdsproblemer og psykiske lidelser Undersøkelse av 140 adm PU (Even Myrbakk 2008) 10 – 20 % utfordrende atferd Klar sammenheng atferdsproblemer og psykiske lidelser Angst Utviklingshemmede og kriminalitet Forhøyet risiko for å bli utsatt for kriminalitet Utøver: Utnyttes av andre uten å forstå konsekvensen Måling av kriminalitet vanskelig: Mange ikke diagnostisert Høy toleranse før lovbrudd anmeldes Begrensninger i kriminalstatistikken Kriminalitetsmønster Selekterte grupper Erik Søndenaa 2007 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

14 Opprettelse av ressursavdelinger Utviklingshemmede
Utviklingshemmedes kontakt med politiet Pågripelse og panikkreaksjoner Avhørssituasjonen Forholde seg til løpende etterforskning Utviklingshemmedes kontakt med rettsapparatet Aktørers kjennskap til tiltaltes PU Evne til å forstå rettsprosessen Straffeutmåling Under minstestraff eller mildere straffart Strengere straffutmåling (Laski 1995) Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

15 Opprettelse av ressursavdelinger Lettgradig psykisk utviklingshemmede
Utviklingshemmedes kontakt med kriminalomsorgen: Evne til å forholde seg til muligheter og begrensninger Benytter seg i mindre grad av av fengselets ulike tilbud som opplæring, framtidsplan og programvirksomhet Forstå regelverk, vedtak, brosjyrer og lignende Sårbare for negativ miljøpåvirkning Manipulerbare I noen grad utsatt for mobbing Angst og utfordrende atferd Redusert sosial kompetanse Selvisolering Lengre tid i fengsel for samme lovbrudd Utfordringer knyttet til løslatelsen Til dels problematisk å få til en god oppfølgningsoverføring. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

16 Opprettelse av ressursavdelinger Psykisk ustabile
Psykotiske gjennombrudd i fengsel Innlegges i psykiatrisk avdeling Forebygge gjennom miljøbetingelser og behandling Psykotisk grunnlidelse - lav psykoseterskel Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

17 Opprettelse av ressursavdelinger Suicid- eller selvskadingstruet
Suicidalitet Eksistensiell karakter Risikofaktorer Risiko kan synes størst: rett etter innsettelse reinnsettelse utskriving fra sykehus til fengsel Betinget av psykisk lidelse Selvskading Kombinasjon med ustabile personlighetstrekk Tilnærming: Betinget av psykotiske forestillinger Avlede eller takle emosjonell smerte/tomhet, straffe eller påvirke Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

18 Opprettelse av ressursavdelinger Psykisk ustabile
Paranoid beredskap: Tilnærming: Del av en alvorlig sinnslidelse Personlighetsmessig konstitusjon eller som følge av en situasjonsbetinget beredskap Isolasjonsrelaterte lidelser De fleste kan brytes gjennom stimuleringstiltak i fengselet Noen krever særlig tilrettelegging, eksempelvis: Sosial angst Redusert sosial kompetanse Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

19 Opprettelse av ressursavdelinger Behov
Sårbare og hjelpetrengende: Individuelt tilrettelagte tilbud Hindre isolasjon og stimulideprivasjon Redusere risiko for suicid og selvskading Skjerme innsatte med høy paranoid beredskap Livsmestringskompetanse Soningstilrettelegging med utgangspunkt i en trygg, forståelig, forutsigbar og konkret hverdag Oppfølgning og tilrettelegging etter løslatelse Farlige og alvorlige personlighetsforstyrrede Struktur, forutsigbarhet, klare tilbakemeldinger og resolutt grensesetting Mellommenneskelig kontakt uten muligheter for manipulering og splitting av personalet Sikring av omgivelsenes trygghet og allmenne hverdagskvalitet Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

20 Opprettelse av ressursavdelinger Målsetting
Tilby en kvalitativt bedre oppfølgning med henblikk på å: Legge forholdene til rette for et endret handlingsmønster og en bedre tilpasning til samfunnet Bedre forutsetningene for gjennomføring av frihetsberøvelse med henblikk på videreføring til annet tilbud Sikre trygghet for omgivelsene Avlaste andre fengsler Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

21 Opprettelse av ressursavdelinger Prinsipielle problemstillinger
Valg av tilnærming Normalitets/nærhetsprinsippet Versus Spesialisering/sentralisering av kompetanse Prinsipielt utgangspunkt De aller fleste bør gis en oppfølgning der de er Noen må imidlertid ha tilbud utover hva som er mulig i en ordinær fengselsavdeling Utvelgelse baseres på funksjonsnivå, atferd, behov og ressurser …med utgangspunkt i at aktuelle for ressursavdeling har sammensatte problemer Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

22 Opprettelse av ressursavdelinger Prinsipielle problemstillinger
Identifisering Stigmatiseringshensyn Versus Ivaretakelse av innsattes rettigheter Konklusjon: Ikke et spørsmål om hvorvidt, men om når og hvordan Identifisering i fengsel egentlig en ”etter snar”-løsning Hvordan identifisere? Frivillighet To-delt tilnærming: kriminalomsorgens oppfølgning baseres på funksjonsnivå, behov, ressurser og muligheter Diagnose som utgangspunkt for ivaretakelse av innsattes rettigheter i forhold til de kommunale tjenester Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

23 Opprettelse av ressursavdelinger Prinsipielle problemstillinger
Tvangsoverføring eller frivillighet Opphold i ressursavdeling bør i utgangspunktet være basert på frivillighet Sårbare og særlig hjelpetrengende Frivillighet en forutsetning Farlige og alvorlig personlighetsforstyrrede Primært annen hensikt Anbefaler hjemmel for tvangsoverføring Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

24 Opprettelse av ressursavdelinger Tiltak
Forsterket og individuell tilrettelagt tilbud under soning Dette krever blant annet: Etablering av ressursavdelinger Ambulerende veiledningstjenester Tilrettelegging for innsatte med lærevansker God oppfølgningsoverføring ved løslatelse Kompetanseheving av personalet Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

25 Opprettelse av ressursavdelinger Tiltak
Målgruppe: Farlige og alvorlige personlighetsforstyrrede De kyniske og kontrollerende Ressursavdeling eller høyrisikoavdeling? Håndteres sikkerhetsmessig Den truende og voldelige Sårbare og særlig hjelpetrengende Små enheter Stor personaltetthet Tverrfaglighet Innhold: Relasjonsarbeid Forutsigbar og konkret hverdag Miljøarbeid Livsmestringskompetanse Sosial trening Programvirksomhet knyttet til aggresjon eller sedelighetsproblematikk Individualterapeutiske tilbud Opplæring Arbeidstilbud Helsemessig ivaretakelse Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

26 Opprettelse av ressursavdelinger Tiltak
Ambulerende tjenester Det faglige apparatet knyttet til den enkelte ressursavdeling gir råd og veiledning innenfor et gitt geografisk område. Tilrettelegging for innsatte med PU/lærevansker Lettlest utforming av informasjon, regelverk, vedtak og lignende Muntlig kommunikasjon, avhør, veiledning med mer Bistand til å nyttiggjøre seg soningsmuligheter God oppfølgningsoverføring ved løslatelse: System for identifisering av PU Tett samarbeide med det kommunale hjelpeapparatet Stadfesting av koordineringsansvar Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

27 Opprettelse av ressursavdelinger Kompetansebehov
Kompetanseheving av personalet i blant annet: Relasjonskompetanse Systemkunnskap Tilretteleggerkompetanse Voldsrisikohåndtering Atferdskorrigerende tiltak Basiskompetanse - spisskompetanse Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

28 Opprettelse av ressursavdelinger Dimensjonering - kartlegging
Anonymisert Målgruppe: Innsatte som har det vanskelig Lettgradig psykisk utviklingshemmede Psykisk ustabile Innsatte som er vanskelig Innsatte med alvorlige personlighetsforstyrrelser Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

29 Opprettelse av ressursavdelinger Kartlegging
Omfang: 18 største lukkede fengsler, 1909 innsatte Utfordringer: Grensesnitt Ulike oppfatninger/terskler i det enkelte fengsler Separate besvarelser Rolleoppfatning av den innsatte Løsning Detaljert kartleggingsskjema Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

30 Opprettelse av ressursavdelinger Kartlegging - Funn
Store differanser mellom fengslene og innenfor enkelte fengsel Screening med utgangspunkt i: Selvisolering håndteres gjennom stimuleringstiltak Mistanke om alvorlig sinnslidelse bør vurderes innsøkt i psykiatrisk sykehus Beskrevet atferd bør kunne forventes håndtert som et ordinært ro- og ordensproblem. Utslagsgivende momenter: Langvarig isolasjon/skader kombinert med PU Selvskadinger Ressursbruk og slitasje hos personalet Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

31 Opprettelse av ressursavdelinger Kartlegging - Funn
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

32 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
Antatt psykisk utviklinghemmede Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

33 Opprettelse av ressursavdelinger Kvinnelige innsatte
Kvinneandelen øker fra 5 % til 6 % av fangebefolkningen 200 kvinner fordelt på 27 fengsler, henholdsvis: 3 kvinnefengsler 6 fengsler med faste kvinneavdelinger/plasser 18 fengsler som mottok kvinner ved behov Antatt ressursavdelingsbehov 3 – 5 plasser Tilnærmingsalternativer: Felles tilbud for kvinner og menn Felles boenheter og aktivitetstilbud Separate boenheter og felles aktivitetstilbud Etablere separat ressursavdelingstilbud for kvinner Konsekvenser: Sex som handelsvare. Utnytte eller bli utnyttet Ukritiske kjærlighetsforhold Tilbud i stor grad på menns premisser Eget tilbud imidlertid svært kostbar løsning Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

34 Opprettelse av ressursavdelinger Dimensjonering
Totalt: Menn: 77 – 90 plasser Kvinner: 3 – 5 plasser Regionalt: Region øst: 17 –21, hvorav 3 – 5 kvinneplasser Region nordøst Region sør: Region sørvest: Region vest: (anslag) Region nord: 9 –10 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

35 Bemanning Netto arealbehov 75,6 m2/fangeplass Ledelse 2 årsverk
Opprettelse av ressursavdelinger Areal- og personalmessige behov i en manns enhet Netto arealbehov 75,6 m2/fangeplass Bemanning Ledelse årsverk Andre dagstillinger Aktivitør Oppfølgn/løslatesleskoord årsverk Betjenter/miljøarbeidere 7 Nattforsterkning 1 = årsverk Helsefaglig personell 2 årsverk Fengselsundervisningen Normalkolasse på 6 elever Tilretteleggingstilskudd Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

36 I forhold til samfunnets trygghet
Opprettelse av ressursavdelinger Sikkerhetsmessige behov - trusselbilde Internt i avdelingen Medinnsattes og personalets trygghet: Trusler, vold og overgrep Mobbing og trakassering Utfrysninger Manipulering og splitting Uønskede relasjoner Selvskading Hærverk/ildspåsettelse Rus I forhold til samfunnets trygghet Rømningsfare Ny alvorlig kriminalitet Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

37 Opprettelse av ressursavdelinger Sikkerhetsmessige behov – tiltak
Internt i avdelingen: Høy bemanningstetthet Gode sikkerhetsrutiner Relasjonsbygging og tett oppfølgning av den enkelte Opplæring, veiledning og oppfølgning av personalet Gode skjermingsmuligheter Avdelingen bygges på ett plan Lokaliseres til fengsel som er egnet til å håndtere utfordrende atferd. I forhold til samfunnets trygghet: Individuell risikovurdering Plasseres i relevant fengsel Etablere ress.avdelinger i de høyeste sikkerhetskategorier Sikkerhetsnivået i ress.avd. samsvarer med fengselet det etableres i Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

38 Opprettelse av ressursavdelinger Lokalisering
Baseres på følgende forhold: Geografisk nærhet Muligheter for rekruttering av fagpersonell Nærhet til relevant faglig infrastruktur Fengselets infrastruktur: Kompetanse og erfaring med tilsvarende klientell Fengselshelsetjenesten Andre forvaltningssamarbeidspartnere Tvangsmidler Samarbeidsklima og -strukturer Fengselets sikkerhetsnivå Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

39 Driftskostnader og fordeling av kostnadene
Opprettelse av ressursavdelinger Økonomiske og administrative konsekvenser Driftskostnader og fordeling av kostnadene Justisdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Kunnskapsdepartementet Behov for regelendringer Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

40 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

41 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

42 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

43 Opprettelse av ressursavdelinger Organisering av arbeidet
Referansegruppe: Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Øst og Sør: leder Ingar Tufte Elisabeth Godø Helsedirektoratet: Sonni Hellem Vegard Nore Sykehuset i Buskerud HF, Psykiatrisk avd. Lier: Overlege Yngve Ystad Fengselshelsetjenesten i Bergen fengsel: Fengselslege Olav Ervik NTNU: PhD-stipediat Erik Søndenaa Kriminalomsorgen region nordøst: Assisterende regiondirektør Hilde Lundeby Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt: Direktør Knut Bjarkeid Bamble kommune: Kommunalsjef Birgit Sannes KS: Rådgiver Anne Jensen NFU: Ivar Stokkereit FFP: Nina Lauritzen JD: Avdelingsdirektør Andreas Skulberg Kriminalomsorgens sentrale forvaltning


Laste ned ppt "Ressursavdelinger Ressursavdelinger for innsatte med psykiske lidelser og store atferdsavvik Kriminalomsorgens sentrale forvaltning."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google