Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tid for tunge løft PISA-målingene – utfordringer for videregående opplæring i Vest-Agder Farsund 22. april 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tid for tunge løft PISA-målingene – utfordringer for videregående opplæring i Vest-Agder Farsund 22. april 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tid for tunge løft PISA-målingene – utfordringer for videregående opplæring i Vest-Agder Farsund 22. april 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo

2 PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse hvert tredje år med ulike fokusfag  PISA 2000: Lesing (Reading literacy)  PISA 2003: Matematikk (Mathematical literacy)  PISA 2006: Naturfag (Scientific literacy)  PISA 2009: Lesing  2012, Alle tre fagene med hver gang for å kunne måle utvikling over tid

3 PISA – et OECD-prosjekt OECD – økonomisk samarbeid og utvikling PISA – En studie med mål bestemt i konsensus på politisk nivå Mål å skaffe gode og pålitelige data som beslutningsgrunnlag for utforming av nasjonal skolepolitikk Men selvsagt ikke ”styrende”

4 Utvalg av elever 30 elever trekkes tilfeldig fra hver skole Hvilke elever som kan fritas:  Elever med fysisk eller psykisk funksjonshemming  Elever med begrensede norskkunnskaper Prosentandel elever som er fritatt i hvert land, er omtrent like og dokumenteres godt  Enkeltvis på skoler og/eller hele skoler Forskjeller mellom land kan ikke tilskrives ulikheter i fritak

5 Metode To timers faglig prøve til elevene med oppgaver fra alle tre fagområder Spørreskjema til elevene, 30 – 40 minutter Spørreskjema til skolens leder

6 Hva PISA måler PISA kartlegger kompetanser som anses viktige i et livslangt perspektiv  Ikke utgangspunkt i landenes læreplan  Rammeverkene i de tre fagområdene er utviklet av fageksperter etter retningslinjer fra politisk nivå i OECD  Ikke en ”rettferdig” test ved at den tar hensyn til antall år på skolen, antall undervisningstimer etc I tilfelle forklaringsvariable Gir et bilde av situasjonen i hvert land i et internasjonalt perspektiv, m ålet er ikke å kartlegge den enkelte skole eller elev Måling med høy og dokumentert kvalitet i alle ledd

7 Resultater i naturfag

8

9 Lesing

10 Matematikk

11 Prestasjoner i et nordisk perspektiv over eller under OECD-gjennomsnittet

12 Kjønnsforskjeller (positive verdier betyr her i guttenes favør)

13 Spredningen blant elevene i de nordiske landene

14 Variasjon mellom og innen skoler Mellom skoler Innen skolen

15 Endring i norske prestasjoner fra

16 Endringer i naturfag i nordiske land

17 Endringer i lesing i de nordiske landene

18 Endring i matematikk i nordiske land

19 Kompetanser i naturfag Bruke naturfaglig evidens Identifisere naturfaglige spørsmål Forklare fenomener naturvitenskapelig

20 Resultater for naturfagdisiplinene

21 Elevenes motivasjon for naturfag

22 Kjønnsforskjeller i selvvurdering Guttene har mye høyere selvvurdering i naturfag på tross av at jentene skårer litt høyere enn guttene på testen

23 Holdninger til miljøspørsmål

24 Bruk av datamaskiner – kjønnsforskjeller i Norge

25 Hva de bruker data til - kjønnsforskjeller

26 Lesevaner

27 Noen eksempler på rammeverk og oppgaver

28 Situasjoner som involverer naturfag og teknologi A. Kontekst Krever at du - Identifiserer naturvitenskapelige problemstillinger - Forklarer fenomener naturvitenskapelig - Bruker naturvitenskapelig evidens B. Kompetanse Hvordan du gjør dette, avhenger av Hva du kan: - i naturfag (om den naturlige verden - om naturfag (om arbeidsmåter, logiske slutninger, kunnskapens status etc) C. Kunnskap D. Holdning Hvordan du reagerer på naturviten- skapelige emner (interesse, verdsetting av naturvitenskapelige undersøkelser, holdning til miljøspørsmål)

29 Trend: ”DRIVHUS” p-verdier NorgeOECD Spørsmål Spørsmål Spørsmål

30 Grand Canyon Grand Canyon ligger i et ørkenområde i USA. Den er en svært vidstrakt og dyp dalkløft med mange bergarter som ligger lagvis. I tidligere tider har bevegelser i jordskorpen løftet disse lagene. I våre dager er Grand Canyon blitt opp til 1,6 km dyp på enkelte steder. I bunnen av kløften flyter elven Colorado. Det bildet av Gran Canyon du ser her, er tatt fra sørsiden. Man kan se forskjellige bergarter som danner kløftens vegger. Kalkstein A Leirskifer A Kalkstein B Leirskifer B Skifer og granitt Spørsmål 9 Hva er årsaken til at Grand Canyon ble dannet?

31 Grand Canyon Spørsmål 10 Nærmere fem millioner mennesker besøker nasjonalparken Grand Canyon hvert år. Man er bekymret for slitasjen på parken fra et så stort antall besøkende. Kan man svare på følgende spørsmål ved hjelp av naturvitenskapelige studier? Sett ring rundt «Ja» eller «Nei» for hvert av spørsmålene. Kan man svare på følgende spørsmål ved hjelp av naturvitenskapelige studier? Ja eller Nei? Hva er omfanget av erosjonen forårsaket av bruken av turstier? Ja / Nei Er parken like vakker i dag som for 100 år siden? Ja / Nei Kompetanse 1. Kunne identifisere naturvitenskapelige problemstillinger Avgjøre om et spørsmål er mulig å utforske naturvitenskapelig Identifisere nøkkelord for å søke etter naturfaglig informasjon Kjenne til de viktigste trinnene i en naturvitenskapelig undersøkelse

32 Grand Canyon Spørsmål 11 Temperaturen i Grand Canyon varierer fra mindre enn 0 °C til mer enn 40 °C. Selv om området er ørken, inneholder sprekker i fjellet av og til vann. På hvilken måte bidrar disse temperaturvariasjonene sammen med vannet til å øke forvitringen av fjellet? A. Når vannet fryser, oppløses det varme fjellet. B. Vannet binder fjellet sammen. C. Vannet sliper fjelloverflaten. D. Når vannet fryser, utvider det seg i fjellsprekkene. Spørsmål 12 I laget med kalkstein A i Grand Canyon finnes det mange fossiler av marine dyr, som muslinger, fisker og koraller. Hva skjedde for millioner av år siden som kan forklare at slike fossiler finnes der? A.Tidligere folkestammer har transportert havprodukter fra havet helt til dette området. B.Før i tiden var havet mer opprørt enn i dag og kjempebølger dro med seg marine dyr langt innover landet. C.I denne tidsepoken var dette området dekket av et hav som senere har trukket seg tilbake. D.Noen marine dyr levde på landjorda før de flyttet seg til havet.

33 GRAND CANYON p-verdier NorgeOECD Spørsmål Spørsmål Spørsmål

34 Grand Canyon

35 SUR NEDBØR Statuene på bildet nedenfor kalles Karyatidene og ble satt opp på Akropolis i Athen for mer enn 2500 år siden. Statuene er laget av en type stein som kalles marmor. Marmor består av kalsiumkarbonat. I 1980 ble de opprinnelige statuene, som var tæret av sur nedbør, flyttet til et museum på Akropolis og erstattet med kopier.

36 Felles tekst til enheten: Vanlig nedbør er litt sur fordi den har absorbert noe karbondioksid fra lufta. Sur nedbør er surere enn normal nedbør fordi den i tillegg har absorbert andre gasser som svoveloksider og nitrogenoksider. Oppgave 1: Hvor kommer svoveloksidene og nitrogenoksidene i lufta fra?

37 Oppgave 2 Man kan finne ut hvordan sur nedbør virker på marmor ved å legge marmorbiter i eddik over natten. Eddik og sur nedbør har omtrent samme surhetsgrad. Når man legger en marmorbit i eddik, dannes det gassbobler. Man kan finne massen til den tørre marmorbiten før og etter forsøket. En marmorbit har en masse på 2,0 gram før den legges i eddik over natten. Dagen etter tar man opp biten og tørker den. Hva er massen av den tørkede marmorbiten? A.Mindre enn 2,0 gram B. Nøyaktig 2,0 gram C. Mellom 2,0 og 2,4 gram D. Mer enn 2,4 gram

38 Oppgave 3 Noen elever som gjorde dette forsøket, la også marmorbiter i rent (destillert) vann over natten. Forklar hvorfor elevene tok med denne delen i forsøket sitt. ……………………………………………………… …………………………………………………..

39 Skritt Bildet viser fotavtrykkene til en mann som går. Skrittlengden P er avstanden mellom bakre kant av to påfølgende fotavtrykk. For menn gir formelen n/P = 140 et tilnærmet forhold mellom n og P hvor, n = antall skritt pr. minutt, og P = skrittlengde i meter.

40 Oppgave 1 Hvis formelen gjelder for Haralds måte å gå på, og Harald tar 70 skritt pr. minutt, hva blir Haralds skrittlengde? Vis hvordan du fant svaret.

41 Oppsummering av hovedfunn Nedgang i alle fagområdene Under OECD-gjennomsnittet og svakest av de nordiske landene Store kjønnsforskjeller i lesing i jentenes favør Større spredning blant elevene enn i de andre nordiske landene Men spredningen forklares i forholdsvis liten grad av hjemmebakgrunn Forholdsvis små forskjeller mellom skoler

42

43 Tid for tunge løft Noen stikkord, fra denne og tidligere PISA- undersøkelser, PISA+ og annen klasseromsforskning (Haug 2007) Lavt læringstrykk  Elevene behandles som ”selvregulerte” Arbeidsplaner, et problematisk middel for tilpasset opplæring?  Mye aktivitet uten klare mål  Lite gjennomgang og lite oppsummering  Det er ”lov” å gjøre ingen ting Mye tid går bort til ikke-faglige oppgaver

44 (forts.) Skoleeier: Styrking av skolefaglig kompetanse  Behov for tettere oppfølging av skoleresultater Rektor for lite pedagogisk leder  Med fokus på elevenes læring.  Tettere oppfølging av faglig framgang. Kommunale prøver etc Styrking av læreren som faglig og pedagogisk autoritet  Mindre papirarbeid og møter  Mer tid til forberedelse og etterarbeid av god undervisning

45

46 PISA og nasjonale prøver: Resultater fra Vest-Agder i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

47 Nasjonale prøver på 8. trinn Prestasjonene er i PAS angitt som prosentfordeling på nivåer fra 1 til 5 Fylker (og noen kommuner) er her sammenliknet og rangert etter gjennomsnittlig ”nivå”.

48 Lesing 8. trinn: Nasjonale prøver fordelt etter fylke OSLO3,34 AKERSHUS3,32 SOGN OG FJORDANE3,28 HORDALAND3,17 MØRE OG ROMSDAL3,15 NORGE3,14 TROMS3,12 SØR-TRONDELAG3,12 ROGALAND3,11 OPPLAND3,10 HEDMARK3,09 BUSKERUD3,09 VESTFOLD3,08 NORDLAND3,08 NORD-TRØNDELAG3,08 AUST-AGDER3,06 VEST-AGDER3,04 FINNMARK3,02 ØSTFOLD3,00 TELEMARK3,00

49 Lesing 8. trinn: Nasjonale prøver Storbyer Oslo3,34 Stavanger3,23 Tromsø3,22 Trondheim3,19 Kristiansand3,09 Bergen3,08

50 Regning 8. trinn: Nasjonale prøver fordelt etter fylke OSLO3,32 AKERSHUS3,32 SOGN OG FJORDANE3,21 ROGALAND3,15 SØR-TRONDELAG3,12 HORDALAND3,11 MØRE OG ROMSDAL3,11 NORGE3,10 VEST-AGDER3,06 AUST-AGDER3,04 BUSKERUD3,03 TROMS3,02 VESTFOLD3,01 HEDMARK3,00 NORD-TRØNDELAG2,99 OPPLAND2,99 NORDLAND2,98 TELEMARK2,94 ØSTFOLD2,90 FINNMARK2,80

51 Regning 8. trinn: Nasjonale prøver Storbyer Oslo3,32 Stavanger3,24 Trondheim3,23 Tromsø3,11 Kristiansand3,11 Bergen3,10

52 Engelsk 8. trinn: Nasjonale prøver fordelt etter fylke OSLO3,31 AKERSHUS3,19 SOGN OG FJORDANE3,10 MØRE OG ROMSDAL3,05 ROGALAND3,05 TROMS3,02 HORDALAND3,02 NORGE3,00 VESTFOLD2,97 SØR-TRONDELAG2,93 BUSKERUD2,90 NORDLAND2,89 ØSTFOLD2,86 AUST-AGDER2,86 OPPLAND2,86 VEST-AGDER2,86 TELEMARK2,84 HEDMARK2,84 NORD-TRØNDELAG2,83 FINNMARK2,76

53 Engelsk 8. trinn: Nasjonale prøver Storbyer OSLO3,31 Bergen3,13 Stavanger3,24 Tromsø3,02 Trondheim2,99 Kristiansand2,92

54 Nasjonale prøver: Resultater i et internasjonalt perspektiv  Resultater for 8. trinn i lesing og regning (matematikk) kan ses i et internasjonalt perspektiv.  La oss anta at fordelingen for norske elever er sammenliknbar med fordelingen i PISA.  De to skalaene kan da sammenliknes ved å regne om fra PISA-skalaen til skala for nasjonale prøver, nivå 1-5, med gjennomsnitt omtrent 3,0.  For lesing er oppgavene til nasjonale prøver og i PISA veldig like, i regning/matematikk er det noe større forskjell.

55 Finland3,75 Korea3,75 Bærum3,70 Nederland3,55Asker3,55 Canada3,50 Oslo3,32 Danmark3,35Akershus3,32 Sverige3,25Mandal3,27 OECD3,20 Søgne3,11 NORGE3,10Kristiansand3,11 Vest-Agder3,06Farsund3,07 Flekkefjord3,04 Spania3,00Buskerud3,02Vennesla3,03 USA2,90Lyngdal2,91 Italia2,80Finnmark2,80 Regning 8. trinn

56 Korea3,90 Finland3,80 Canada3,60Bærum3,59 Asker3,57 Sverige3,40 Nederland3,40 Oslo3,33 Akershus3,32 Danmark3,25 OECD3,25Mandal3,24 Norge3,14Flekkefjord3,15 Vennesla3,10 Buskerud3,09Kristiansand3,09 Lyngdal3,09 Vest-Agder3,05 Italia3,00Finnmark3,02 Farsund2,93 Spania2,90Søgne2,90 Tyrkia2,75Kvinesdal2,72 Lesing 8. trinn

57 Nasjonale prøver på 5, trinn Lokale resultater

58 Norge1,97 Kristiansand1,94 Lindesnes1,93 Mandal1,88 Lyngdal1,87 Vest-Agder1,86 Hægebostad1,85 Songdalen1,80 Vennesla1,77 Søgne1,73 Flekkefjord1,67 Kvinesdal1,65 Farsund1,65 Lesing 5. trinn

59 Kristiansand2,01 Marnardal2,00 Norge2,00 Hægebostad1,96 Vennesla1,95 Vest-Agder1,94 Mandal1,92 Lindesnes1,91 Songdalen1,89 Lyngdal1,89 Søgne1,85 Farsund1,81 Flekkefjord1,77 Kvinesdal1,62 Regning 5. trinn

60 Norge1,98 Marnardal1,97 Vennesla1,94 Songdalen1,90 Kristiansand1,88 Mandal1,84 Vest-Agder1,84 Søgne1,80 Lindesnes1,80 Farsund1,77 Lyngdal1,77 Kvinesdal1,74 Flekkefjord1,67 Engelsk 5. trinn


Laste ned ppt "Tid for tunge løft PISA-målingene – utfordringer for videregående opplæring i Vest-Agder Farsund 22. april 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google