Utfordring, belastning og sårbarhet Modeller for forståelsen av forholdet mellom arbeid og psykisk helse Erik Falkum DPS Vinderen, Diakonhjemmet sykehus.

Presentasjon om: "Utfordring, belastning og sårbarhet Modeller for forståelsen av forholdet mellom arbeid og psykisk helse Erik Falkum DPS Vinderen, Diakonhjemmet sykehus."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utfordring, belastning og sårbarhet Modeller for forståelsen av forholdet mellom arbeid og psykisk helse Erik Falkum DPS Vinderen, Diakonhjemmet sykehus Institutt for psykiatri, Universitetet i Oslo

2 Arbeidet er inntektskilde sosial arena
grunnlag for opplevelse av å være til nytte kilde til opplevelse av personlig verdi grunnlag for utvikling av mestringsevne og selvstendighet identitetsgrunnlag

3 Selvdefinerende roller
Rollen som partner Rollen som mor eller far Yrkesrollen

4 Yrkesrollens betydning som identitetskilde kan tenkes å øke pga
Utdanningseksplosjonen Kvinnefrigjøringen Endringer i samlivsmønstre Individualistisk tidsånd

5 Risikofaktor Rehabiliteringsfaktor
Arbeidet som Risikofaktor Rehabiliteringsfaktor

6 Sammenhengen mellom opplevde krav og stress

7 Grad av regelmessighet
Ulike mål for jobbkrav Tidspress Rollekonflikt Kompleksitet Grad av regelmessighet Opplevelse av lidelse

8 Kontroll (autonomi)- indikatorer
Innflytelse på eget arbeidstempo Innflytelse på rekkefølgen av arbeidsoppgaver Innflytelse på organseringen av eget arbeid Innflytelse på avgjørelser som gjelder egen arbeidsplan Mulighet til å utsette planlagt arbeid Mulighet til å ta fri eller avspasere en halv eller en hel dag på kort varsel

9 Krav/kontroll-modellen
LAVE HØYE Lite stress Aktiv Passiv Mye stress HØYE Kontroll LAVE

10 Støtte i jobben Informasjon om viktige endringer Diskutere problemer
Oppmuntring Korrekt vurdering av kompetanse Profesjonell utvikling stimuleres Anerkjennelse for godt utført arbeid Aksept for svakhet

11 Krav, kontroll og støtte

12 Helse Kronisk somatisk sykdom Kronisk psykisk sykdom
Individuelle forhold Helse Kronisk somatisk sykdom Kronisk psykisk sykdom

13 Personlighet Individuelle forhold Interpersonlig sensitivitet
Disiplin/ordenssans Utad/innadvendt Selvbilde/selvfølelse Mestringsmåter

14 Individuelle forhold Familieforhold Sykdom hos ektefelle/samboer
Sykdom hos foreldre Sykdom hos barn Spesielle omsorgsforpliktelser for øvrig Bosted Spesielle økonomiske forhold

15

16 Sosiale og økonomiske rammefaktorer
Demografiske forhold Forhold på arbeidsmarkedet Helsekrav i arbeidslivet Arbeidsmiljø Sykdomsoppfatning Holdninger til fravær Trygderegler Forekomst av rehabiliteringstiltak

17 Endelig helhetlig modell

18 Signe, 45 (1) gift, to barn lærer ved videregående skole
engasjert, oppofrende, går inn i enkeltelevers problemer økende tretthet siste måneder snakket med leder som sa at hun ikke måtte gjøre så mye for elevene sykmeldt 100% av bedriftslegen

19 Signe, 45 (2) Rektor ringte henne av og til:. Hvor lenge blir du borte? Hvor lenge må vi ha vikar? Signe ønsket et møte med skolen, møtet satt opp av bedriftshelsetjenesten Sykmelding redusert til 50% I en periode angst for å gå inn i nye klasser. Skjermet for dette den første tiden Etter senere møte i attføringsutvalget ble hun friskmeldt med avtale om å undervise 60% av tiden og gjøre administrativt arbeid 40% av tiden Bedriftshelsetjenesten ordnet med lønnstilskudd for 40%

20 Signe (45) 3 Vignetten illustrerer betydningen av
løpende kontakt med arbeidsplassen åpenhet fleksibilitet hos arbeidsgiver

21 Petter (43) 1 skilt, 1 barn formann i produksjonsbedrift, oppfattet som pålitelig, samvittighetsfull og dyktig, men litt var for kritikk overtok jobben etter person som ble flyttet fordi han ikke fungerte, men som ble igjen i samme avdeling motsetninger og klikkdannelse som følge av dette Petter økende plaget, engstelig, deprimert, stresset sykmeldt av egen lege, sendt til behandling ved psykiatrisk poliklinikk bedriftsintern attføring forsøkt uten suksess via bedriftslegekontoret ingen kontakt mellom bedriftslegekontor og behandler

22 Petter (43) 2 ingen kontakt mellom trygdekontor og arbeidsgiver
bedriften preget av autoritær lederstil og mange skjulte konflikter bedriftslegekontoret forsøkte dialog mellom ledelse og pasient, men endte opp med å klandre Petter etter hvert Petter ble etter kort tid anklagende, uforsonlig og bitter han ble etter hvert dypt deprimert og måtte innlegges med selvmordstanker etter sykehusoppholdet gir han opp jobben, går tiden ut på rehabiliteringspenger og deltar i kommunalt aktivitetstilbud Forsøk på yrkesrettet attføring mislykket Ønsker uføretrygd

23 Petter (43) 3 Vignetten aktualiserer bla følgende spørsmål:
Arbeidsmiljøkonflikt blir til individproblem? Anklages ”offeret”? Kan vi påvirke bedriftskulturer som denne? Kunne mer etablerte samhandlingsrutiner mellom trygdekontor, behandler og arbeidsgiver gitt historien en annen retning? Hva med åpenhet i denne sammenhengen?

24 Jan, 45 (1) Utdannet elektriker
I ordinær jobb til han var 34 år gammel Fra dette tidspunktet tiltakende skyhet og sosial tilbaketrekning Senere ’rare tanker’ om Gud og verdensrommet og om et overvåkningssystem som sendte han meldinger gjennom fjernsynet Hørte stemmer som andre ikke hørte

25 Jan, 45 (2) Symptomene forenlige med schizofreni
Behandling i sykehus og ved poliklinikk i flere år Markert bedring med reduserte symptomer, men fortsatt sky og utrygg i situasjoner hvor flere og særlig fremmede er tilstede Gir god kontakt i trygge situasjoner, pålitelig, arbeidsom, dvs relativt godt bevart psykososial funksjonsevne

26 Ønsket yrkesrehabilitering Gjennomførte omfattende treningsopplegg
Jan, 45 (3) Ønsket yrkesrehabilitering Gjennomførte omfattende treningsopplegg Utplassert i større teknologibedrift, hvor han drev med montasjearbeid Meget gode skussmål fra arbeidsleder: pålitelig, presis, arbeidet for to Men: holdt seg for seg selv, arbeidet i lunsjpausen, sa ikke stort

27 Dessuten: ikke alltid så ren i tøyet som forventet
Jan 45 (4) Dessuten: ikke alltid så ren i tøyet som forventet Når det av og til var press på å ta overtid, fikk han problemer Ved to anledninger oppfordret til å søke den stillingen han var utplassert i, men gjorde det angivelig dårlig i intervjusituasjonen Fikk ikke noen av jobbene Nå er yrkesrehabilitering oppgitt, sitter hjemme

28 Schizofreni - forløp Den største reduksjonen av kognitiv, emosjonell og sosial kompetanse skjer i løpet av de første sykdomsårene Selv om behandling gir symptomreduksjon, vil pasienten ofte forbli alvorlig funksjonshemmet pga alle årene med tapte muligheter og tapt erfaring

29 To veier i rehabiliteringsarbeidet:
Schizofreni To veier i rehabiliteringsarbeidet: Øke pasientens kompetanse Øke omgivelsenes toleranse for pasientens funksjonshemning

30 Sosiale og økonomiske rammefaktorer
Arbeidsbelastning Krav Autonomi Støtte Helse Velvære Arbeids- glede Sykdom Psyko-sosiale problemer Kognisjon Affekt Adaptasjon Individuelle forhold Personlige verdier, holdninger og erfaringer

31 To sentrale problemstillinger:
Hvordan bedre samhandlingen mellom bruker, arbeidsgiver, arbeidsmarkedsetat, trygdekontor, behandler og sosialkontor? Hvordan skape den åpenheten og forståelsen som synes nødvendig for vellykket yrkesrehabilitering av personer med psykiske lidelser?

32 Funksjonsvurdering Funksjonsevne bedre grunnlag for tildeling av trygdeytelser enn diagnose Legen ofte dårlig kjent med pasientens funksjonelle kapasitet og med hvilke krav som stilles i arbeidet Samarbeid mellom ulike fagmiljøer for å utarbeide opplegg for helhetlig vurdering av funksjon i forhold til arbeid

33 Yrkesrehabilitering - utfordringer for psykiatrien
For ensidig opptatt av symptom og for lite opptatt av funksjon For individorientert Mangelfull kunnskap om arbeidets betydning for helse og livskvalitet Mangelfull kunnskap om ulike attføringstilbud Mangelfull kunnskap om beslutningsgrunnlaget i samarbeidsetatene

34 Hva hindrer en mer produktiv samhandling mellom bruker, arbeidsgiver, trygdekontor, behandlere, sosialkontor og a-etat? Mangelfull kunnskap om andre aktørers oppgaver og virkemidler? Mangel på kontinuitet i den enkelte etaten? Felles kunnskapsgrunnlag mangler? Hvis det siste er riktig, hva skal det felles kunnskapsgrunnlaget bestå i? Ulikt syn på arbeid? Revirtenkning?