Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Evaluering av ARR (Raskere tilbake) og metodeutviklingsprosjektet ARR/ARRO ARR-seminar Attføringsbedriftene, 1. nov 2011 Helene Berg.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Evaluering av ARR (Raskere tilbake) og metodeutviklingsprosjektet ARR/ARRO ARR-seminar Attføringsbedriftene, 1. nov 2011 Helene Berg."— Utskrift av presentasjonen:

1 Evaluering av ARR (Raskere tilbake) og metodeutviklingsprosjektet ARR/ARRO ARR-seminar Attføringsbedriftene, 1. nov 2011 Helene Berg

2 Bakgrunn Sykefravær og uførepensjonering pga sammensatte problemer –Muskel-/skjelett, smerteproblematikk, psykiske plager Behov for rehabiliteringstiltak som før falt mellom to stoler – NAV og helsesektoren ARR som ordinært tilbud siden 2007 = arbeidsretting + helsemessig rehabilitering, dag- og døgntilbud –Målgruppe for de aktuelle tiltakene er sykmeldte Mål –Styrke den enkeltes arbeidsevne –Bidra til mestring av helserelaterte og sosiale problemer som kan være til hinder for deltakelse i arbeidslivet Metodeutviklingsprosjektet har som formål å prøve ut, videreutvikle og evaluere metoder og modeller innen arbeidsrettet rehabilitering

3 Evaluering av ordinær ARR innenfor Raskere tilbake

4 Problemstilling På grunnlag av tilbakemeldinger fra brukerne, skulle vi belyse: –I hvilken grad oppnår man målsettingen med tiltaket? –Hvilke elementer er det ved tiltaket som bidrar/ikke bidrar til måloppnåelse? Det hadde vært gjennomført brukerundersøkelser av ARR tidligere, men da mens deltakerne var i tilbudet Vi intervjuet brukere som avsluttet tiltaket i 2009, i mai 2010

5 Metode Telefonintervjuer av 79 deltakere en stund etter gjennomført tiltak (3- 14 måneder, men overvekt 8-11 måneder) –Ingen sammenlikningsgruppe –Deltakernes subjektive oppfatning Tilnærmingen er i utgangspunktet kvalitativ –Vi kan ikke generalisere til all deltakere på ARR –Tilstrekkelig mange intervjuer til å gi informasjon om hovedtendenser, variasjoner og mønstre Utvalgsmetode –Først ble 8 tiltaksleverandører valgt ut (4 dag, 4 døgn) –Direktoratet trakk ut deltakere tilfeldig, de ble kontaktet av leverandørene –Vi fikk kontakt med 39 deltakere på dag, 40 på døgn Spørsmål knyttet til målsettingene og kravene til ARR

6 Deltakernes historie Nesten halvparten av deltakerne hadde hatt de aktuelle helseplagene i tre år eller mer –Noen svarer ”hele livet” eller ”så lenge jeg kan huske” –Over ½ hadde vært sykmeldt i mindre enn 6 måneder da de begynte på tiltaket (representativt iflg SNFs evaluering) Noe over halvparten oppga at forhold på jobben forårsaket eller medvirket til problemene –Stress, tungt/ensidig arbeid, konflikter Deltakerne på døgn sammenliknet med deltakerne på dag –Hadde hatt helseplagene lenger og hadde vært lenger sykmeldt –Plagene deres hadde i mindre grad å gjøre med jobben Oppfølgingen før tiltaket hadde vært varierende –Deltakerne på dag er mer misfornøyde med oppfølgingen før tiltaket –Særlig misfornøyde med oppfølgingen fra arbeidsgiver

7 Innhold i tiltaket Elementene som inngår i dag- og døgntilbud er omtrent de samme –Individuelt: Veiledning og samtaler, f.eks. psykolog, fysioterapeut, andre helseprofesjoner, trener. Fysikalsk behandling –I grupper: Ulike typer trening, kurs/foredrag, gruppesamtaler, turer mv –På egenhånd: Fysisk trening, turer, mental trening Men ulik vektlegging –Dag mer samtaler/veileding, døgn mer aktiviteter i grupper (fysisk) –Dag mer psykisk mestring, motivasjon, døgn mer trening, fysisk mestring Dag: Døgn: Det var forskjellige emner ift livsstyrketrening. Mye gikk på å akseptere de plagene en hadde. Lære seg måter å leve med dem på. Og trening, ulike typer. Du blir holdt i gang. Det var veldig mange tilbud. Trening – svømmebasseng. Dagen startet med at man skulle ut og gå – intervalltrening, treningsapparat, alt ble gjort under veiledning. Og en del kurs/opplæring som gjaldt smertehåndtering osv.

8 Hvor mye vekt synes du det ble lagt på… Mye vekt på fysisk trening og mestring, deretter motivasjon og psykisk mestring

9 Det arbeidsrelaterte innholdet Generelt lite vekt på arbeidstrening og arbeidsrelaterte tema (38 prosent mener at det ble lagt lite vekt på dette) –Det gjelder både dag og døgn –De arbeidsrettede aktivitetene som nevnes synes lite integrert med resten av opplegget, det gjelder mest i døgntilbudene ¾ av deltakerne svarte at arbeidstrening/-utprøving ikke var en del av tiltaket –Bare tre personer hadde arbeidsutprøving, de deltok på to av dagtilbudene Leverandørene har ulik tilnærming –Døgntilbudene gjennomfører i noen grad telefonmøter med arbeidsgiver om tilrettelegging, noen gjennomfører tester –Dagtilbudene har noe mer kontakt med arbeidsgiverne, men stor spredning – to av dem involverer arbeidsgiver i vesentlig større grad enn de andre

10 Deltakerne om det arbeidsrettede Vi brukte en test, et stort skjema. Det ble ikke brukt etterpå. På slutten får du et ark med hvilke yrker som passer for deg. Det var mye rettet mot de som ikke hadde jobb. Det var temadag om arbeidsstillinger, belastning på kroppen, osv. Jeg pratet med dem (arbeidsgiveren) i telefonen, de besøkte meg. Tiltaksarrangøren var ikke med på møte med dem. De (arbeidsgiveren) visste at jeg var der, vi hadde jevnlig kontakt. Men det ble ikke organisert noe møte fra Tiltaksarrangørens side. Ja, vi var i møte på arbeidsplassen for å observere arbeidsoppgaver og undersøke tilrettelegging. Ja, jeg skulle prøve å stå i andre arbeidssituasjoner innenfor den samme jobben.

11 Individuell tilpasning Stor forskjell på erfaringene i dag og døgn –Over halvparten av deltakerne på dag mener at det er stor grad av individuell tilpasning –Bare 8 prosent av deltakerne på døgn mener det samme Nevnes som særlig positivt: –Den fysiske treningen, ernæringsveiledningen – flere på døgn enn dag framhever det –Helheten –Tilgjengeligheten til veileder/det at opplegget var spesielt tilpasset deres behov – nesten alle de som framhever dette deltok på dagtilbud Døgn: Det burde vært mer individuell tid med fysioterapeut, fått tips til egentrening. Vi var mye overlatt til oss selv i treningen, kunne trengt mer veiledning på individnivå. Særlig skulle jeg hatt mer samtaler om mestring og kanskje psykolog. Alle ble tatt over samme kam.

12 Oppfølgingen etter tiltaket Oppfølgingen er helt fraværende, jeg har prøvd å få snakke med saksbehandler hos NAV siden januar, men får aldri telefon tilbake. Jeg ønsker hjelp til å komme videre, finne ny jobb. Jeg valgte å slutte fordi den gamle jobben ikke kunne tilrettelegges mer. Da jeg var ferdig var det akkurat som om noen dro ned rullegardinen. Jeg kunne ønske at jeg kunne snakket med veilederen en gang i måneden for eksempel, i en periode etter at tiltaket var ferdig. Jeg skulle gjerne hatt et par veiledninger hos Tiltaksarrangøren i etterkant for å holde ting ved like, men NAV mente at jeg ikke trengte det, så jeg fikk ikke vedtak om det. Jeg synes det fungerte bra i begynnelsen, jeg var mer bevisst og kunne si fra på jobben. Men det gikk fort tilbake til det gamle.

13 Resultater En god del deltakere har gått gradvis tilbake til jobb –På intervjutidspunktet var over halvparten av deltakerne helt eller delvis friskmeldt –Det gjelder en større andel av dag- enn døgntilbudene Hva har deltakerne ellers oppnådd? Noen få svarer at situasjonen deres er helt uendret, ellers er det flest som legger vekt på psykiske/mentale endringer: –mer selvinnsikt, –høyere selvtillit, –de føler seg psykisk sterkere, –tenker mer positivt, –aksepterer situasjonen, –mestrer smerter, –flinkere til å sette grenser, –stresser mindre, mv. –Noen legger vekt på det fysiske, at de trener og holder seg i bedre form

14 Effekter Er du bedre eller dårligere til … og i hvilken grad er dette en effekt av tiltaket?

15 Hva har du oppnådd? Situasjonen er annerledes. Mye bedre. Jeg har blitt mye sikrere enn jeg har vært. Bedre til å takle situasjonen. Jeg føler meg mye tryggere, sterkere. Med tanke på å søke på jobb – jeg har større selvtillit til det nå. Hjelp til å akseptere at jeg måtte gjøre noe nytt. Det var helheten som gjorde det - kombinasjonen, det henger helt i hop, og med de temaene som vi tok opp. Sammenhengen mellom det fysiske og psykiske. Nå tenker jeg at alle som blir sykmeldte burde gå på Tiltaket. Jeg tror det at de er så motiverte på Tiltaket, på mine vegne. Og når du skal finne ut hva du vil: Jeg sier "nei, det klarer jeg ikke", de sier "jo det kan du"! De får bort det kritiske synet vi har på oss selv. Samtalene har nok vært mest motiverende sånn sett. De har gitt meg bedre selvbilde ved å konkludere med at jeg ikke er gal, ikke lat, helt arbeidsfør. Det var testene, samtalene. Det var den avklaringen, utprøvingen. Det var at de åpnet mine øyne for at det finnes mange muligheter i arbeidslivet. Å lære å mestre livet og tankene på en annen måte. Jeg lærte at jeg ikke alltid måtte være flink pike.

16 Hovedkonklusjoner ARR er et godt tilbud til en del sykmeldte –Deltakerne selv opplever økt mestring en stund etter tiltaket –Flere av elementene virker godt egnet for målgruppa: Helhetlig tilnærming, mestringsfokus, kombinasjon av fysisk og psykisk/mental trening, individuell tilpasning MEN: Noen av tilbudene synes å være lite individuelt tilpasset –Deltakerne har ulike problemer og historie – individuell tilpasning er viktig for å oppnå resultater Tilbudene synes å være mindre arbeidsrettede enn det som er forventet av NAV Manglende oppfølging av deltakerne i ettertid bidrar til å redusere effekten av tilbudet Eksempler på at deltakere er rekruttert fra feil målgruppe

17 Følgeevaluering av metodeutviklingsprosjektet ARR/ARRO

18 Metodeutviklingsprosjektene Prosjektene skal drive arbeidsrettet rehabilitering som tiltak og metodeutvikling (prøve ut, videreutvikle og evaluere) ARR –Målgruppe: Personer som har nedsatt arbeidsevne, med et sammensatt bistandsbehov –3 leverandører: Durapart, Brisk, Grep ARRO –Målgruppe: Personer som har nedsatt arbeidsevne/er sykmeldt pga overvekt –2 leverandører: Muritunet, Fønix Tiltaket har samme mål som ordinær ARR –Bidra til å styrke den enkeltes arbeidsevne og bidra til mestring av helserelaterte og sosiale problemer /problemer knyttet til overvekt som kan være til hinder for deltakelse i arbeidslivet

19 Problemstillinger i følgeevalueringen Innhold og deltakelse –Hvem er deltakerne? –Hva er innhold i tiltakene? –Samhandling mellom aktører på helse- og arbeids-/velferdssiden? Rammebetingelser –Hensiktsmessig målgruppe? Hensiktsmessig varighet? Resultater –Bidrar til aktivitet og motivasjon? –Overgang til arbeid? –Hva er suksesskriterier for tilbakeføring/overgang til arbeid? –Hvilke elementer i tilbudet har størst betydning, hvilke har eventuelt ikke effekt? (for hvem) Hovedfokus: ”Hva som virker”

20 Tilnærming/datakilder Vi følger prosjektene gjennom fire år Vi benytter en case-studietilnærming der vi samler data fra flere kilder og ser utviklingen over tid Dokumentstudier Besøk i prosjektene –Individuelle intervjuer av deltakere –Gruppeintervju deltakere –Gruppeintervju ansatte Intervjuer av fylkeskontaktene i NAV Spørreundersøkelse til deltakere som har avsluttet tiltaket Statistikk/rapporter fra prosjektene Dialogkonferanser

21 Rammer ARR Fase 1 består av arbeidsrettet rehabilitering i tiltaket –12 uker –4 dager i uka à 5 timer –En kombinasjon av individuelle og felles aktiviteter Fase 2 er arbeidsutprøving –Oppfølging i inntil 12 uker –Gj.sn. 3 t i tiltaket, 3 timer på arbeidsplassen ARRO Fase 1 består av intensiv rehabilitering med døgnopphold –4 uker –Også helgeopphold –Mer vekt på oppfølging av helsemessige forhold knyttet til overvekten Fase 2 i ordinært arbeidsliv –Oppfølging i 11 måneder –Gj.sn. 12 t per måned

22 Prinsipper for gjennomføring I kravspesifikasjonen la NAV særlig vekt på –Helhetlig perspektiv –Tverrfaglig tilnærming –Fleksibilitet over tid –Brukerperspektiv –Løsningsfokusert –Individuelt tilrettelagt, skreddersydd Løsningsbeskrivelsene fra prosjektene viser et felles teoretisk grunnlag, og relativt liknende aktiviteter Likevel framstår prosjektene som ganske forskjellige i praksis

23 Deltakerne Svært forskjellige grupper på de ulike tiltakene ARR-prosjektene –To grupper bestående av personer med svært ulike diagnoser og helseproblemer, både psykiske og somatiske –Mange med sammensatte problemer, som de har slitt med lenge –En gruppe med ungdom som av ulike årsaker har falt ut av skolen ARRO-prosjektene –En gruppe der de fleste har et arbeidsforhold og en gruppe der flertallet er uten arbeidsforhold –Stor spredning i grad av overvekt Stor spredning i alder og i tilknytning til arbeidslivet

24 Innhold Mye fysisk aktivitet Temabolker Målsettingsarbeid Opptrening Sosial mestringPsykomotorisk fysioterapi Funksjonsfremmende trening Livsstilsveiledning Yoga Oppmerksomhetstrening Interessekartlegging Arbeidsforberedende trening Smertemestring Motivasjon Bevegelsestrening Ballspill ”Skolearbeid”(VGS) Matlaging Styrketrening Bassengtrening Pre basic Sirkeltrening Balansetrening Ernæring Spinning Søvn Endringsprosesser Arbeidslivskunnskap Band Individuell veiledning Utflukter – praktiske oppgaver Grensesetting Rollespill Gruppesamtaler Treningslære Personlig økonomi Kartlegging Livsstyrke Qigong Turgåing Målsettingsarbeid

25 Samlet inntrykk fra besøk/intervjuer Det er ganske store ulikheter i gjennomføring/arbeidsmåter Alle benytter en rekke ulike aktiviteter/metoder og tar opp en rekke temaer – med ulik vektlegging Det er særlig ulikheter i –Helhet/integrasjon av tematikk og kompetanse i prosjektene –Individuell tilpasning – fellesaktiviteter –Det arbeidsrettede innholdet I hovedsak fornøyde deltakere. To av prosjektene skiller seg ut med spesielt gode tilbakemeldinger fra deltakerne –Helhetlig og integrert tilnærming –Svært god oppfølging og ivaretakelse av deltakerne Alt er best. Hele opplegget er best.

26 Dialogkonferanse juni 2011 Alle prosjektene har gjort endringer underveis –Noen av endringene hadde allerede skjedd da vi besøkte dem –For eksempel reduksjon fra 4 til 3 dager i uka i fase 1, fraværsregler, hjemreise i helger, mv –Ikke minst Grep som har tilpasset opplegget til sin unge målgruppe mht begrepsbruk, metoder, treningsformer Flere av prosjektene formidlet at de hadde jobbet med å få til et sterkere arbeidsfokus –Tidligere inn i programmet, snakke mye om arbeid –Tidlig kontakt med arbeidsgiver –Tettere samarbeid med NAV –”Skult kompetanse” –Styrket personalressurser ift overgang til fase 2

27 Felles erfaringer/utfordringer Gruppedynamikken er avgjørende –Heterogen sammensetning av gruppa er positivt Motivasjonsarbeidet er viktig –Endringsprosessene er personlige Gruppeaktiviteter gir ”pisk”, en forpliktelse Kompetansesammensetning i tiltaket –Viktig med en felles plattform/metodeverktøy blant de ansatte –Tverrfaglighet –Ikke stort behov for spisskompetanse på helsesiden/psykologi (ARR) Det handler om krevende prosesser for deltakerne – noe reduksjon i aktivitetene Det er en utfordring at en del deltakere har en lang vei å gå – skal ARR være et skritt på veien, eller det siste skrittet på veien?

28 Utfordringer for evalueringen Ulike kjennetegn ved deltakergruppa – både individuelt, mellom kull og mellom tiltakene..., … individuell tilpasning og fleksibilitet… … hindrer i prinsippet en evaluering av ”hva som virker for hvem”

29 Proba AS Øvre Vollgate Oslo


Laste ned ppt "Evaluering av ARR (Raskere tilbake) og metodeutviklingsprosjektet ARR/ARRO ARR-seminar Attføringsbedriftene, 1. nov 2011 Helene Berg."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google