Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Personaløkonomiske metoder Innføring i nyttekostnad vurdering Harald Romstad Forelesning 23.02.06.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Personaløkonomiske metoder Innføring i nyttekostnad vurdering Harald Romstad Forelesning 23.02.06."— Utskrift av presentasjonen:

1 Personaløkonomiske metoder Innføring i nyttekostnad vurdering Harald Romstad Forelesning

2 Harald Romstad2 Hva er samfunnsøkonomisk lønnsomhet ”--- at kroneverdien av en konsekvens skal settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå den ---” At noe er «samfunnsøkonomisk lønnsomt» betyr at befolkningen til sammen er villig til å betale minst så mye som tiltaket faktisk koster. For belyse slike vurderinger bruker vi Nytte-kostnadsanalyser (NK-analyser)

3 Harald Romstad3 ? Avtagende grensenytte Inntekt/ressurser Nytte/velferd Primære behov: -Mat og klær -Kjærlighet -Trygghet -Annerkjennelse Sekundære behov: -Behov skapt av sosiale forhold og markedsføring -Tilfredsstillelse Avtagende grensenytte: Etter hvert som muligheten for å skaffe oss stadig nye goder øker, avtar den relative nytten disse verdiene har for oss Inntekt/ressurser Nytte/velferd

4 Harald Romstad4 Avtagende grensenytte Inntekt/ressurser Nytte/velferd Avtagende grensenytte: Etter hvert som muligheten for å skaffe oss stadig nye goder øker, avtar den relative nytten disse verdiene har for oss Inntekt/ressurser Nytte/velferd Den norske velferdsmodellen: En funksjon av formen N= x 0,7 gir et funksjonsbilde som på figuren. Ved å sammenligne nytten av to personer som tjener likt (2+2=4), med to andre som til sammen tjener det samme, men vi har en lønnsspredning slik (1+3=4), ser en at sum velferd er størst der hvor alle tjener like mye.

5 Harald Romstad5 Lønnsspredning i enkelte land målt med forholdet mellom 9. og 1. desil Lønnsspredning

6 Harald Romstad6 Lønnsspredning i Norge 1.desil 1 9.desil 2,1 Lønnsspredning måles som forholdstallet mellom 1.desil og 9.desil Lønnsnivå Befolkningen rangert etter lønnsnivå Ansvar, utdanning, verdiskapning =>

7 Harald Romstad7 Lønnsspredning i Norge Lønnsspredning hos handelspartnere Lønnsnivå Sidesprang: Sats på kompetansebaserte næringer som er "høytlønnet" i Norge; fordi: –disse gruppene er sannsynligvis lavere lønnet enn arbeidskollegaer hos våre handelspartnere –ikke noe land er i ferd med å få så mange med høgre utdanning som Norge (unntatt Canada, Finland?)

8 Harald Romstad8 Fordeling av velferd Enkel modell –Samfunn 1 ”Norge” – lønnsspredning = 2,1 –Samfunn 2 ”USA” – lønnsspredning = 4,4 –Gjennomsnittsinntekta er den samme –Velferden i Norge vil være ca. 1-7% større i Norge enn i USA avhengig av nyttefunksjonen Viktigere er det at jevnere inntektsfordeling vil gi en noe større innlandsk etterspørsel og dermed noe større vekst i økonomien generelt

9 Harald Romstad9 NK-analyse eller skjønn Hva er mest lønnsomt? –Forebyggende tiltak –Livreddende tiltak NK-analyser vil ikke gi en fullstendig analyse av slike forhold NK-analyser vil aldri kunne erstatte en åpen og bred offentlig debatt og politisk skjønn Men NK-analyser vil som regel kunne gi grunnleggende bidrag til debatten og det politiske skjønnet NK-analyser er alltid i kroner og øre

10 Harald Romstad10 Markedsmekanismen løser mye “Every individual endeavours to employ his capital so that its produce may be of greatest value. He generally neither intends to promote the public interest, nor knows how much he is promoting it. He intends only his own gain. And he is in this led by an INVISIBLE HAND to promote an end which was no part of his intention. By pursuing his own interest he frequently promotes that of society more effectually than when he really intends to promote it” ADAM SMITH, The Wealth of Nations (1776)

11 Harald Romstad11 Ulike offentlige goder Offentlige goder –ikke-rivaliserende, dvs. at en persons bruk av godet ikke reduserer nytten for andre personer –ikke-ekskluderende, dvs. at det er praktisk meget vanskelig for en hvilken som helst person eller organisasjon å forhindre at andre bruker godet Rivaliserende Ikke rivaliserende Privat gode   Frie naturressurser Allmenning Offentlig gode   Etter Randall (1983) Privat gode Markedspriser Offentlig gode Ikke markedspriser Ikke ekskluderende Ekskluderende

12 Harald Romstad12 Investeringstilskudd (SND) BU-midler Sosialhjelp dvs et begrenset fellesgode som deles ut til "trengende" "Ostehøvelprinsippet" Almenningsgoder Generelt driftstilskudd i jordbruket Nedskrivning av studielån i Finmark dvs et "stratagode" "Økseprinsippet" Ulike offentlige goder Rivaliserende Ikke rivaliserende Privat gode   Frie naturressurser Allmenning Offentlig gode   Etter Randall (1983) Privat gode Markedspriser Offentlig gode Ikke markedspriser Ikke ekskluderende Ekskluderende

13 Harald Romstad13 Fordeling av offentlige goder Enkeltaktørene tilpasser seg slik at de maksimerer egen nytte eller økonomisk resultat (etter skatt) gitt de rammevilkåra og naturgitte forutsetningene som aktørene møter Ulik informasjon gir internalisering av eksterne effekter og offentlig goder, dette gir spill og muligheter for byråkratisk maktmissbruk Spillteoretisk tilnærming og prinsipal-agent teori gir her gode oppklaringer Ressursallokeringsmekanismer (Campbell, 1987). Nødvendige vilkår for en ressursallokeringsmekanisme er: –Individuell rasjonalitet, dvs. at mekanismen må være utforma slik at aktørene ser seg tjent med å delta og at det er helt frivillig –Informasjonell gjennomførbarhet og effektivitet, dvs: ikke må kreve mer informasjon enn det som er tilgjengelig kostnadene med å behandle denne informasjonen er mindre enn for alternative virkemidler –Insentivkompatibilitet - dvs at aktørene frivillig velger å innrette seg som forutsatt. Byråkratiseringens negative side

14 Harald Romstad14 Fordeling av offentlige goder Kompliserte reguleringssituasjoner- ofte tilfellet innenfor offentlig forvaltning Problemet er at prinsipalen har for dårlig kunnskap om agenten Løsning - meny-reguleringer, der formålet er å skape separerende likevekter, såkalte sannhetsavslørende mekanismer (Holmstrom og Myerson, 1983) Grunnidéen bak menyreguleringene er at ulike aktører vil velge de tilpasninger (elementer i menyen) som samsvarer med egne målsetninger Prinsipalen kan da oppfylle multiple målsetninger til en lavere kostnad enn bruk av en uniform regulering, ressurallokeringsmekanismer (Laffont, 1994)

15 Harald Romstad15 Offentlige goder og virkemidler WTO/GATT har etablert et regelverket med basis i teoriene foran for virkemidler som er ”nøytrale”: –Målretta i forhold til målsettinger som er klart innretta mot produksjon av offentlige goder. –Gjennomsiktige, dvs. at formålet med virkemidlet er lett å sette i sammenheng med produksjonen av offentlige goder. –Sporbare, dvs. at virkningene av virkemidlet er lett å sette i sammenheng med produksjonen av offentlige goder. Målet er at det ikke eksisterer kryss-subsidier som gir urettmessige konkurransefortrinn på de varene/- tjenestene som omsettes i de konkurranseutsatte markedene.

16 Harald Romstad16 Markedsmekanismen er ufullstendig Ikke observerbare markedspriser Fellesgoder (miljø) –Ren luft –Kulturlandskapet Monopolistisk konkurranse Skatter og avgifter Forurensning Forskning

17 Harald Romstad17 Regler for kalkulasjonspriser Prisen ved den norske grensa ekskl. toll og avgifter Diamond Mirrless-resultatet –Det offentlige skal bruke de samme kalkulasjonspriser som i privat sektor Brutto lønn inkl. sos.kostnader MVA – innføring også på offentlig sektor for å redusere konkurransevridning Miljøavgifter - forurensning –Lokalt – ja –Globalt – nei Arbeidsløshet –Korttid – nei –Langtid – nja –Regionalt – tja –Regionalt og langtid - ja

18 Harald Romstad18 Regler for kalkulasjonspriser Kalkulasjonsrente 7% –Langsiktig risikofri vurdering 2-4% (reell rente, internasjonalt, Norges Bank signalrente) –Risikovurdering i statlig sektor i snitt ca. 4% Økonomi er et komplisert system i en slags form for likevekt som ”justerer” seg selv og de feil vi gjør Ikke regne dobbelt Kortsiktige ”gode løsninger” har som regel en langsiktig motsatt ”negativ” og forsterker det egentlige problemet Strukturelle problemer må løses strukturelt

19 Harald Romstad19 Kalkulasjonsrente? Varierer fra individ til individ En funksjon av den situasjon vi er i Et uttrykk for prioritering i et tidsrom Hva er rente? –Tidsperspektiv – ”i dag” kontra ”i morgen” –Risikoelement – i dag kontra om ett år, hva velger du? –Halveringsformelen

20 Harald Romstad20 Rente – hva er best? Normalt beste løsning – litt etter hvert

21 Harald Romstad21 Verdsetting av goder Markedspriser Betalingsvillighet (betinget verdsetting) –Reisekostnadsmetoden –Hedoniske metoder (sammenligne valg) –Kostnadseffektivitetsanalyser Betinget verdsetting er problematisk ved: –Verdsetting av truede dyrearter –Verdsetting av liv Ekspertpaneler –Verdsetting (nei) –Konsekvensutredning (ja)

22 Harald Romstad22 Verdsetting av goder Konsekvensanalyser – effektfokusert –Et renseprosjekt mot forurensning, det er lett å kalkulere investerings- og driftskostnader –Effekten vet vi lite om –Problemstilling: hvor stor må effekten være for at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt Den skjønnsmessige vurderingen blir om det er sannsynlig at effekten blir så stor –Politisk skjønn –Ekspertpanel

23 Harald Romstad23 Verdsetting av goder Reisekostnadsmetoden En vil bruke opplevelsen inntil en føler at grensenytten blir lik grensekostnaden

24 Harald Romstad24 Verdsetting av tid Tid er en for viktig ressurs til å kaste bort Tid er den ressursen ”jeg” har størst knapphet på Jeg kan bruke tid til å tjene mer penger For å bruke på velferdsgoder Jeg etablerer dermed en (min) likevekt mellom tid på å tjene penger og tid på det gode liv Dvs den siste timen med det gode liv er like verdt som hva jeg kan tjene brutto ved å jobbe den siste timen ekstra Marginal nytte = marginal kostnad

25 Harald Romstad25 Verdsetting av ”Fjelltoppen” Reisekostnadsmetoden personer over Besseggen hvert år?

26 Harald Romstad26 Verdsetting av ikke prof. idrett Reisekostnadsmetoden brukt på en ishall Tabellen viser nytte-kostnadstandarder (kroner) per treningsbesøk for ikke profesjonell idrett per person for fire aldersgrupper ved normal treningsøkt på 1,5 time og 15, 20, og utøvere per trening. For aldersgruppene under 18 år har en forutsatt at det er en unge per bil og at de blir kjørt og hentet. For aktører over 18 år har en forutsatt en bil per aktør og at de kjører selv. Gjennomsnittlig reisetid en vei er 15 min.

27 Harald Romstad27 Verdsetting av ikke prof. idrett Reisekostnadsmetoden brukt på en ishall Tabell viser årlig og kapitalisert verdi av frivillig idrett i ishallen 200 dager i året fra kl til kl Verdien av tida foreldre bruker på sine barn er undervurdert

28 Harald Romstad28 Avslutning Vi kan i dag verdsette mange goder hvor det ikke er observerbare markedspriser Problemområder –Verdien av det vi ikke vet –Verdien av en art (planter, dyr, organismer) –Et menneskeliv (ulykker) definert til NOK 10 mill. (FD 1998), forsikringsutbetalinger Alternativtankegangen er viktig Vi kan i dag ikke verdsette vennskap på en meningsfylt måte Hedoniske metoder vil gjennom konkrete undersøkelser gi oss stadig mer kunnskap om hvordan vi gjennom våre handlinger verdsetter det gode liv i kroner og ører

29 Harald Romstad29 Avslutning Hva er ferien verdt? Stort sett de pengene vi bruker, dvs det vi kan observere som forbruk til markedspriser eller Det vi kunne ha tjent ved å ha vært på jobben Men da koster en ukes ferie mer Nja, vi må redusere kostnadene med det vi ellers (normalt) bruker En familie på fire får utbetalt etter skatt per måned, dvs inntekten (forsakelsen) er for en ukes ferie. Ferien koster men vi må foreta noen justeringer -Prisforskjell til vanlig opphold -Kjøp av andre forbruksvarer til redusert pris Vi skal ikke trekke inn merforbruk av alkohol etc. fordi dette bli en substitusjonseffekt av at dette er rimeligere Konklusjon: Markedspriser * forbruk gir et rimelig godt bilde av verdiene av private goder


Laste ned ppt "Personaløkonomiske metoder Innføring i nyttekostnad vurdering Harald Romstad Forelesning 23.02.06."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google