Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Harald Romstad ØSIR 1 Kostnader kap. 5 Det er en generell tendens til å: 1. Undervurdere kostnadene Når bedriften går godt eller en forventer at den skal.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Harald Romstad ØSIR 1 Kostnader kap. 5 Det er en generell tendens til å: 1. Undervurdere kostnadene Når bedriften går godt eller en forventer at den skal."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Harald Romstad ØSIR 1 Kostnader kap. 5 Det er en generell tendens til å: 1. Undervurdere kostnadene Når bedriften går godt eller en forventer at den skal gå godt i nær framtid 2. Overvurdere kostnadene Når bedriften går dårlig 3.De store feilbeslutningene gjøres Når bedriften går godt eller en tror den går bedre enn den gjør

3 Harald Romstad ØSIR 2 Forklare hva er en kostnad Foreta tidsavgrensninger av bedriftens utgifter slik at forbruket av produksjonsfaktorer i perioden kan etableres Beskrive industribedriftens fire hovedtyper av material-kostnader og regne ut materialenes inntakskost Foreta en kostnadsgruppering Skille mellom tidlønn og akkordlønn, regne ut hva en ansatt koster Forklare hva er avskrivninger, og kunne skille mellom fem avskrivningsformer og hvordan dette kan innvirke på kostnads- og utgiftsforløp Beskrive og gi eksempler på kalkulatoriske kostnader Kap. 5 - kostnader - læringsmål

4 Harald Romstad ØSIR 3 KOSTNADER Bedriftens kostnader representerer forbruket av bedriftens produksjonsfaktorer –arbeidskraft –naturlige ressurser –produserte produksjonsmidler –(kapital = produsert produksjonsmiddel) En kostnad er forbrukt mengde av en produksjonsfaktor multiplisert med prisen pr. enhet av produksjonsfaktoren Kostnad/enhet (produsert vare) = forbrukt mengde * prisen pr enhet / antall produserte enheter av ferdig produkt

5 Harald Romstad ØSIR 4 Produksjonsfaktorer Vareforbruk av x i Produksjonsfaktorene –produksjonsligning (fysiske enheter) Kostnad av vare x i Profittmaskimering =

6 Harald Romstad ØSIR 5 TIDSAVGRENSNINGER Bedriften pådrar seg en utgift ved anskaffelse av varer og tjenester - skjer på et gitt tidspunkt Et forbruk indikerer et forbruk i en tidsavgrenset periode (Ut)betalingen for anskaffelsen kan skje på et helt annet tidspunkt enn da utgiften oppsto eller når forbruket skjedde Skal bedriften kunne måle ressursbruken i en gitt periode - for å finne ut om den tjener eller taper penger - må utgiften tidsavgrenses slik at kun forbruket av de enkelte kostnadsarter i den gitte periode taes med En kostnad er forbrukt mengde av en produksjonsfaktor multiplisert med prisen pr. enhet av produksjonsfaktoren

7 Harald Romstad ØSIR 6 EKSEMPEL, kostnad - utgift En forretning anskaffet et parti brilleinnfatninger for kr den 24. januar. Lagerbeholdning av brilleinn- fatninger den 01. januar hadde en kostpris på kr 8.000, mens lagerbeholdningen av brilleinnfatninger den 31. januar var på kr 9 000:

8 Harald Romstad ØSIR 7 EKSEMPEL, kostnad - utgift Regnestykket kan settes opp i form av en enkel ligning : "Tidsavgrensningsligningen"

9 Harald Romstad ØSIR 8 EKSEMPEL, kostnad - utgift Restauranten skal servere deg en god filet –Utgiften ble etablert når restauranten bestilte fileten og den er mottatt –Varelagret økte da restauranten mottok fileten og la den i fryseren –Betalingen skjedde ved forfall på fakturaen, 14 dager etter at restauranten mottok fileten –Forbruket skjer i det øyeblikk en tar fileten opp av fryseren og fileten tiner –Salget (restaurantens inntekt) skjer når du bestiller fileten –Tilvirkningen (produksjonen) skjer: Når kokken steker fileten (og den skal være godt rød inni) Når du blir servert fileten –Restauranten får betalingen for fileten straks før du forlater lokalet

10 Harald Romstad ØSIR 9 EKSEMPEL, kostnad - utgift - utbetaling Den samme optiske forretningen betaler lønn til sine 6 ansatte med utbetaling etterskuddsvis den 30. i samme måned som den har påløpt. tre av de ansatte trengte et forskudd på februarlønnen sin (4 000, og 2000) tilsammen kr 9 000, som de fikk utbetalt sammen med sin ordinære januarlønn. en av de ansatte arbeidet en del overtid i slutten av måneden, og kr for dette skulle utbetales i begynnelsen av februar. Lønnsutgiften for forretningen for januar måned ble utbetalt over bank og summen var kr Forretningen skulle avlegge regnskap for januar, og regnet ut lønnskostnaden for måneden som følger:

11 Harald Romstad ØSIR 10 EKSEMPEL, kostnad-utgift-utbetaling 1. Egentlig et lån til tre ansatte og som skal betales tilbake i februar, normalt ved at de har akseptert trekk i lønnsutbetalingen for februar eller over flere måneder 2. Egentlig et lån fra lønnstaker til bedriften

12 Harald Romstad ØSIR 11 EKSEMPEL, kostnad-utgift-utbetaling Hvis vi benytter "tidsavgrensningsligningen"og erstatter ordene “anskaffet” og “forbruk” med henholdsvis “utgift” og “kostnad”, kan vi sette opp regnestykket på formen:

13 Harald Romstad ØSIR 12 KOSTNADER I PERIODEN =periodens utgifter +beholdninger og forskuddsbetalte utgifter ved periodens begynnelse -ubetalte utgifter ved begynnelsen av perioden -beholdninger og forskuddsbetalte utgifter ved slutten av perioden +ubetalte utgifter ved slutten av perioden Eksempel

14 Harald Romstad ØSIR 13 KOSTNADER I PERIODEN Lønnseksempel

15 Harald Romstad ØSIR 14 KOSTNADER I PERIODEN Forsikringseksempel Forsikringene betales 1 gang pr. år, den premien er kr pr. år. Hva blir månedlig kostnadsbelastning?

16 Harald Romstad ØSIR 15 KOSTNADSGRUPPERING Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Salgs- og administrative kostnader Andre kostnadsgodtgjørelser Avskrivninger Finansposter

17 Harald Romstad ØSIR 16 KOSTNADSGRUPPERING Varekostnader: –Råvarer –Halvfabrikata –Hjelpematerialer Lønnskostnader: –Tidlønn og/eller akkordlønn –Feriepenger –Arbeidsgiveravgift –Sosiale kostnader og andre –Personalkostnader Andre driftskostnader: –Driftsmateriell –Energikostnader –Reparasjon / vedlikehold –Kostnader lokaler (leie m.v.) –Verktøy, inventar, etc som ikke aktiveres –Leie maskiner, inventar m.v

18 Harald Romstad ØSIR 17 KOSTNADSGRUPPERING Salgs- og administrative kostnader: –Kontorrekvisita –Telefon, telefax, post –EDB - kostnader –Salgs- / reklamekostnader –Kostnader og godtgjørelse for reiser, Andre kostnadsgodt- gjørelser: –honorar: revisor, styre, m.v. –Kontingenter –Forsikringer Avskrivninger: –Lineære avskrivninger (anbefales i bedriftens interne regnskaper) –Saldoavskrivninger er pålagt i bedriftens skattemessige regnskap Finansposter: –(Renteinntekter) –(Valutakursgevinster +/-) –Rentekostnader –Bankomkostninger –Valutatap

19 Harald Romstad ØSIR 18 VAREKOSTNADER Råvarer –produkter og varer som benyttes i sin tilnærmete opprinnelige form Halvfabrikata –delkomponenter og foredlede “mellomprodukter” som inngår i bedriftens ferdige produkt Hjelpematerialer –materialer som inngår i det ferdige produkt, men som utgjør en liten del av det ferdige produktet Driftsmateriell –materiell som inngår i tilvirkningen av produktet, men som ikke blir en del av det ferdige produkt I REGNSKAPSMESSIG FORSTAND INNGÅR DISSE I BEGREPET “RÅVARER/ RÅMATERIALER”

20 Harald Romstad ØSIR 19 “Inntakskost”  Alle kostnader med varen fram til varen er på bedriftens lager kostnaden for varen som fakturert + evt. innkjøpskostnader som frakt, toll og andre kostnader som evt. påløper frem til lager hos kjøper enhetsprisen = (fakturaverdi + innkjøpskostnader) / innkjøpt mengde materialkostbegrepet i en handelsbedrift  vareforbruket av de innkjøpe varer kalles solgte varers inntakskost (SVI) MATERIALENS INNTAKSKOST

21 Harald Romstad ØSIR 20 LØNNSKOSTNADER TRE TYPER LØNNSKOSTNADER: TIDLØNN –BEDRIFTEN BÆRER HELE EFFEKTIVITETSANSVARET AKKORDLØNN –DE ANSATTE BÆRER HELE EFFEKTIVITETSANSVARET KOMBINASJONER AV DE TO –FAST LØNN PLUSS BONUS

22 Harald Romstad ØSIR 21 HVA KOSTER EN ANSATT I TILLEGG TIL SELVE TIMELØNNEN: Bevegelige helligdager (1. juledag, 1. mai, 17. mai, etc.) + 4,5 % Feriepenger (timelønn + tillegg for bevegelige helligdager) + 12 % Sosiale kostnader = arbeidsgiveravgift –(timelønn + bevegelige helligdager + feriepenger) + inntil 14,1 % (distriktspolitiske soner 0% - 14,1%- opphører) Korttids sykefravær, lønn under korte velferdspermisjoner snitt Norge ca. 6,5 % Totalt: et lovpålagt påslag på ca. 40 % –+ evt. tilskudd til kantine, idrettslag, bedriftshytte DVS: Det kan bli opp mot 45-60% påslag på den rene timelønna

23 Harald Romstad ØSIR 22 HVA KOSTER EN ANSATT? Ansatt med fast lønn: +1) Det 12% feriepenger overstiger 47 ukeslønner + 2) EU har avgjort at fra årsskiftet er det 14,1% i hele Norge, med unntak av Finnmark og Troms 47 ukesslønner: kr /52*47 => % av kr => Årslønna => = Tillegg for feriepenger => 2.707

24 Harald Romstad ØSIR 23 HVA KOSTER EN ANSATT? Dvs:et direkte lovpålagt på-slag på ca. 33,3% Pluss pensjoner 0-12% Ansatt med timelønn:

25 Harald Romstad ØSIR 24 HVA KOSTER EN ANSATT? Gjennomsnittlige tall for lønn under sykdom, lønn under korte velferds- permisjoner o.l. er ca. 4,5%. Er virksomheten avhengig av vikar ved fravær, må ytterligere ca. 6,5% legges til for å finne den virkelige kostnad. Dette betyr et totalt påslag på ca. 40% på den rene timelønnen den ansatte får brutto.

26 Harald Romstad ØSIR 25 Er vi villig til å betale for dette? Et regnestykke til ettertanke med Den ansatte koster –bruttolønn eks. feriepengerkr 100 –Feriepenger (+12%)kr 12 –Pensjoner (+12%)kr 14 (100*1,12*1,12) –Andre påslagkr 41 –indirekte kostnader (+40%)kr 67 –overskudd 10% kr 23 –SUM kostnad pr timekr 256 Kjøpers marginalskatt 50% –kjøper tjener kr 100 pr time –Kjøper må arbeide: 256/(100*(1-50%)) = ca. 5 timer for å betale en service som tok en time –Derfor vil vi tendere til å gjøre jobben selv –Derfor er det vanskelig å etablere servicenæringer i Norge rettet mot privatpersoner (privat forbruk)

27 Harald Romstad ØSIR 26 LØNN – KOSTNADER - UTVIKLING Statistikk Tyskland har et brudd i 1998 fordi ”Øst-Tyskland” innlemmes i materialet Kilde SSB, NoU 30:2003.

28 Harald Romstad ØSIR 27 LØNN – KOSTNADER - UTVIKLING Statistikk Tyskland har et brudd i 1998 fordi ”Øst- Tyskland” innlemmes i materialet Kilde SSB, NoU 30:2003.

29 Harald Romstad ØSIR 28 Norge på lønnstoppen! Norges relative konkurransekraft er i ferd med å svekkes Dominante bedriftsstrategier –Utflagging –”den fleksible bedriften” –Men kompetanse er fremdeles relativt billig i Norge, dvs at produksjonselementer som forutsetter humankapital fremdeles forblir i Norge

30 Harald Romstad ØSIR 29 Litt regnskapsstatistikk

31 Harald Romstad ØSIR 30 MERVERDIAVGIFT (moms) En avgift på den merverdi som det enkelte produksjons- eller distribusjonsledd i verdikjeden tilfører produktet på vei til forbruker Kostnad eller hva? Kun kostnad for forbruker! Eksempel: Verdikjeden er:

32 Harald Romstad ØSIR 31 MERVERDIAVGIFT (moms) Merverdiavgift som tilslutt egentlig belastes forbruker

33 Harald Romstad ØSIR 32 Statsbudsjettet Kilde:SSB-bearbeidet

34 Harald Romstad ØSIR 33 Statsbudsjettet Kilde:SSB-bearbeidet

35 Harald Romstad ØSIR 34 INVESTERINGSAVGIFT En særavgift som har påløpt anskaffelseskostnaden for alle investeringer innen handels- og offshorevirksomhet +personbiler i firmabruk +på alle materialer/varer som ikke direkte inngår i “varekretsløpet utgjorde 7% og er en kostnad prinsippet er at bedriften trekker fra mva på inngående faktura for så å legge til investeringsavgiften Investeringsavgiften opphørte i oktober 2002

36 Harald Romstad ØSIR 35 AVSKRIVNINGER Utstyr, maskiner, transportmidler, bygninger, ol. kalles anleggsmidler og forbrukes over flere år, pga slitasje og verdiforringelse kaller vi det årlige forbruket av anleggsmidler for avskrivninger Skattelovens regnskapsmessige definisjon av anleggsmidler: –Anleggsmidler som har en antatt brukstid på minst 3 år eller en anskaffelseskostnad på mer enn kr skal aktiveres og avskrives. Er ikke ett av disse kriteriene tilfredsstilt, skal det foretaes en direkte utgiftsføring... –aksjelovens og regnskapslovens sier følgende om dette: “ anleggsmiddel som forringes på grunn av alder, slit eller liknende årsak, skal hvert år avskrives med et beløp minst så stort som en fornuftig avskrivningsplan tilsier, med mindre det åpenbart allerede er tilstrekkelig avskrevet.”

37 Harald Romstad ØSIR 36 LINEÆRE AVSKRIVNINGER Årlig avskrivning finnes ved å dele anskaffelseskostnaden på den økonomiske levetiden:

38 Harald Romstad ØSIR 37 DEGRESSIVE AVSKRIVNINGER Bedriften kan her benytte både saldoavskrivninger og årssiffermetoden Saldometoden: –Metoden forutsetter en årlig avskrivning basert på en prosentsats av anleggsmiddelets verdi ved årets begynnelse. Årssiffermetoden – Knytter avskrivningsdegresjonen til den årlige avskrivningen og tar anleggsmiddelets levetid med i beregningen. –Fordelingsgrunnlaget for de årlige avskrivningene settes lik summen av antall år fram til levetidens slutt. Anskaffelses-kostnaden blir deretter fordelt på de enkelte år, etter forholdet mellom gjenværende levetid ved årets begynnelse og summen av årssifferne for hele den økonomiske levetiden.

39 Harald Romstad ØSIR 38 Saldometoden Investeringsbeløp inkl. inv.avgift kr Ved bruk av saldo- metoden ville bedriften ikke klare å avskrive nok i løpet av den økonomiske levetiden

40 Harald Romstad ØSIR 39 Saldometoden Investeringsbeløp inkl. inv.avgift kr Saldome- toden vil aldri gi 0, men loven gir anled- ning til å skrive av til 0 når rest- verdien er mindre enn kr

41 Harald Romstad ØSIR 40 Årssiffermedtoden Summen av årssifferne blir: = 15 En degressiv avskrivning

42 Harald Romstad ØSIR 41 Årssiffermedtoden Summen av årssifferne blir: = 15

43 Harald Romstad ØSIR 42 PROGRESSIVE AVSKRIVNINGER Bedriften har bestemt at avskrivningen det første året skal være 10% av anskaffelseskostnaden, og at avskrivningssatsen skal øke med 5 prosentenheter årlig, dvs. 15% år 2, 20% år 3, etc. Progressive avskrivninger kalles også for Annuitetsmetoden, dels fordi den er ment å tilpasses avdrag på annuitetslån

44 Harald Romstad ØSIR 43 PROGRESSIVE AVSKRIVNINGER

45 Harald Romstad ØSIR 44 PROGRESSIVE AVSKRIVNINGER

46 Harald Romstad ØSIR 45 VARIABLE AVSKRIVNINGER Antatt brukstid for maskinen er timer. Vi finner derfor avskrivningen pr. time:

47 Harald Romstad ØSIR 46 VARIABLE AVSKRIVNINGER

48 Harald Romstad ØSIR 47 AVSKRIVNINGER- SAMMENDRAG De forskjellige metodene gir høyst forskjellig kostnadsbelastning – og derav resultat – årlig. Bedriften må velge en avskrivningsmetode som gir et riktig bedriftsøkonomisk bilde av driften. «God regnskapsskikk» sier at det skal vektige grunner til å endre avskrivningsprinsipp fra et år til et annet.

49 Harald Romstad ØSIR 48 AVSKRIVNINGER- SAMMENDRAG

50 Harald Romstad ØSIR 49 AVSKRIVNINGER MED UTRANGERINGSVERDI Ved lineære avskrivninger benyttes følgende formel: Eksempel –En anleggsmaskin har en anskaffelseskostnad på –kr , en økonomisk levetid på 5 år og en –utrangeringsverdi på kr –årlig avskrivning = kr

51 Harald Romstad ØSIR 50 Innkjøp NOK , restverdi NOK og lineær avskrivning over 5 år AVSKRIVNINGER MED UTRANGERINGSVERDI

52 Harald Romstad ØSIR 51 Forenklet metode for beregning av renter og avskrivninger Investering: NOK Driftsmessig levetid: 8 år Restverdi om 8 år: NOK Rentesats: 10% Forsikring: 2% Beregning av årlig kostnad: Dvs sum årlige kapitalkostnader på NOK

53 Harald Romstad ØSIR 52 KALKULATORISKE KOSTNADER Kostnader som bedriften selv beregner eller kalkulerer størrelsen på og som det ikke svarer noen direkte utgift til Benyttes gjerne når vi ønsker å få frem det egentlige økonomiske resultatet av virksomheten basert på den reelle ressursbruken i en periode De vanligste kalkulatoriske kostnader: kalkulatoriske avskrivninger alle avskrivningstyper er kalkulatoriske kostnader rente på egenkapital kalkulatoriske renter avsetning for tap på krav eierlønn kalkulatorisk husleie

54 Harald Romstad ØSIR 53 Saldogruppene med tilhørende maksimale avskrivningssatser

55 Harald Romstad ØSIR 54 En økonomvits Man walking along a road in the countryside comes across a shepherd and a huge flock of sheep. Tells the shepherd: "I will bet you $100 against one of your sheep that I can tell you the exact number in this flock." The shepherd thinks it over; it's a big flock so he takes the bet. "973," says the man. The shepherd is astonished, because that is exactly right, and says: "OK, I'm a man of my word, take an animal." Man picks one up and begins to walk away. "Wait," cries the shepherd, "Let me have a chance to get even. Double or nothing that I can guess your exact occupation." Man says sure. "You are an economist for a government think tank," says the shepherd. "Amazing!" responds the man, "You are exactly right! But tell me, how did you deduce that?" "Well," says the shepherd, "put down my dog and I will tell you."


Laste ned ppt "Harald Romstad ØSIR 1 Kostnader kap. 5 Det er en generell tendens til å: 1. Undervurdere kostnadene Når bedriften går godt eller en forventer at den skal."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google