Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tilegnelse av genus hos norske, danske og islandske barn Presentasjon av et forskningsprosjekt Kristian Emil Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Universitetet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tilegnelse av genus hos norske, danske og islandske barn Presentasjon av et forskningsprosjekt Kristian Emil Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Universitetet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tilegnelse av genus hos norske, danske og islandske barn Presentasjon av et forskningsprosjekt Kristian Emil Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Universitetet i Oslo Kognitivt sommerseminar, Hamar 2009

2 2 > Genus “Genus er klasser av substantiver som viser seg i hvordan tilhørende ord ter seg” (Enger & Kristoffersen 2000) (a) Denne stol-en er ødelagt. Den må repareres. (b) Dette bord-et ser fint ut. Hva er det laget av? Kompliserende faktor:–en og –et: genus eller ikke?

3 3 > Genus i norsk

4 4 > Genus i islandsk

5 5 > Genus i dansk

6 6 > Hvorfor disse språkene? Variasjon i antall genus (to vs tre-genussystem) Variasjon i morfologisk kompleksitet ellers i språket (±kasus) Variasjon i fonologi - segmenterbarhet Sammenlignbare kulturelle og sosiale forhold

7 7 > Department of linguistics and Scandinavian studies Tidlig grammatisk utvikling hos norske barn Måned når 25% har begynt Måned når 50% har begynt Måned når 75% har begynt Toords- kombinasjoner Eiendomsuttrykk Bestemthet Flertall Presens Preteritum Kristoffersen, Simonsen, Bleses og Vach (i arbeid): A cross-sectional study of communicative development in Norwegian children aged 8-36 months.

8 8 > Department of linguistics and Scandinavian studies Tilegnelse av flertall og eiendomsuttrykk Flertall Eiendomsuttrykk

9 9 > Tidligere forskning Før 1990-tallet: Ettbarnsstudier Plunkett og Strömquist (1992): “The acquisition of Scandinavian languages”: [t]he acquisition of gender in Danish and Swedish is an early achievement and strikingly error-free. The acquisition of gender in Norwegian may be a little more problematic. Empirisk grunnlag: To danske barn (22–29 md og 19–24 md) Ett svensk barn (21–23 md) Ett norsk barn (27 – 28 md)

10 10 > Tilegnelse av genus hos tyske barn (Szagun & al. 2007) 21 tyske barn ble fulgt fra de var 1 år 4 måneder til de var 3 år 8 måneder Hypoteser: I de første fasene av tilegnelsesprosessen bygger barna primært på fonologiske regelmessigheter i begynnelsen og slutten av ord Semantiske forhold spiller en mindre rolle Frekvens kan spille en rolle i tilegnelsesprosessen

11 11 > Tilegnelse av genus hos tyske barn (forts.) Metode: Deltakere: 21 barn i alderen 1;4 til 3;8 md (to grupper) 2-timers opptak med spontantale hver 5-6 uke/hver 4 ½ måned Opptak transkribert og analysert (+reliabilitetssjekk av transkripsjoner) Szagun, Stumper, Sondag og Franik (2007): The acquisition of gender marking by young German speaking children: Evidence for learning guided by phonological regularities. Journal of child language, 34, 445–471.

12 12 > Tilegnelse av genus hos tyske barn (forts.) Genusdistinksjoner på artikler dukka opp mellom 1;5 og 1;8 Forløp: Fase 1 (fra ca 1;5–1;8): sporadisk genusmarkering Fase 2 (fra ca 2;6): Frekvent genusmarkerimg Genussystemet mestra når barna var 3 år (90% av formene var korrekte)

13 13 > Tilegnelse av genus hos tyske barn (forts.) Stemte hypotesene? Barna bygger på fonologiske regelmessigheter, men dette blir ikke bekrefta for alle klasser Frekvens spiller en rolle: Dess oftere et substantiv ble brukt av voksne, dess færre genusfeil var det på det samme substantivet hos barna

14 14 > Mål Å undersøke hvordan tilegnelse av genus skjer i tre ulike nordgermanske språk – norsk, dansk, og islandsk. Å sammenlikne tilegnelse hos barn med typisk utvikling med tilegnelse hos en gruppe barn med atypisk språkutvikling (Williams syndrom)

15 15 > Williams syndrom WS er en (relativt) sjelden tilstand som oppstår som resultat av manglende genetisk materiale på kromosom 7 Assosiert med psykisk utviklingshemming, men har relativt gode språkferdigheter => kognitive og lingvistiske ferdigheter er dissosierte => modularitet? (Pinker 1994, Bickerton 1997) Forsinket og avvikende språkutvikling, men når i sen barndom og ungdom språklig nivå på linje med typiske 6-7åringer - (= mental alder) (Bates & Goodman 1997, Karmiloff-Smith 2001) Eldre barn med WS som lærer fransk har problem med genus (Karmiloff-Smith, Grant, Berthoud, Davies, Howlin & Udwin (1997)

16 16 > Spørsmål Når opptrer genusbøying for første gang hos barn som tilegner seg de nord-germanske språka, og hos barn med Williams syndrom? Er det forskjell på tilegnelse av NP-intern genusmarkering og pronominal genusmarkering? Når mestrer barna genusbøying?

17 17 > Spørsmål (forts.) Viss det er forskjell mellom språka, kan disse forskjellene relateres til: type genussystem (to- vs tregenussystem)? fonologi (dansk vs.norsk)? fravær/tilstedeværelse av morfologisk kasus (islandsk vs. de skandinaviske språka)? Spiller frekvens i input en rolle i tilegnelsesprosessen? Varierer feilmønstre fra et språk til det neste, og hvordan kan i så fall forskjellene forklares?

18 18 > Metode Longitudinelt design: 20 barn med typisk utvikling fra hvert språk Barna blir fulgt fra 1;5 til 3;2 Krav til norske barn: Må tilegne seg et tregenussystem Så mange barn med Williams syndrom som mulig Måling av kommunikative ferdigheter med foreldrerapporteringsskjema (McArthur-Bates CDI) For barn med WS: Måling av generelle kognitive evner (f.eks. ved hjelp av Bayley Scales of Infant Development)

19 19 > Metode (forts.) Genusdata: spontantaleopptak med hvert barn (2 timer annenhver måned) psykolingvistiske eksperimenter (med et utvalg av barna)


Laste ned ppt "Tilegnelse av genus hos norske, danske og islandske barn Presentasjon av et forskningsprosjekt Kristian Emil Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Universitetet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google