Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark Norge Sosiolingvistiske perspektiver på det flerspråklige Norge Forlesning i Greifswald, mai 2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark Norge Sosiolingvistiske perspektiver på det flerspråklige Norge Forlesning i Greifswald, mai 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark Norge Sosiolingvistiske perspektiver på det flerspråklige Norge Forlesning i Greifswald, mai 2008

2 ’Jeg ’borr i ’Skje:en i ’Tele’mark, og jeg ’borr i en ’ene’bo’li ’som jei ’trives ’veldi ’godt. -Eh- ’det,te ’er -eh- ’fire ’sofe’rom – og en e’stoe, og ’jeg ’trives ’feldi ’godt [utyd]. Og ’husse ’min ’de ’lig,er i ’bi’del ’som ’er ’feldi ’fasci,nere,ne,og ’det ’er -eh- ’nabo,ne ’er ’ikke ’så ’nærfæ ’ver,an,dre, så vi ’er en ’helt ’pri,fat ’om’rå,de. ’Vi er en ’hage ’som er ’sirka ’ni ’hon,dre ’kva,drat’me,ter. ’Så vi ’tri- ’vi ’sitte om ’som,mern og ’denne ’hage og ’jo ’jobbe’ det ’veldi ’mye også ’den ’er en ’trife,lie e’sted. ’Så vi ’vi trives ’veldi ’godt

3 Sigurd:Gebrokkent, er det ikke det? Kristine:Kan vi si sånn gebrokken eller sånn? Kristian:Han prata litt sånn –eh - gebrokkent eller hva det […] Live:Han snakket bare litt gebrokkent liksom Intervjuer: Hva skal vi kalle denne måten å snakke norsk på?

4 SPRÅKORD Norskgebrokken Svenskbruten Danskgebrokken Islandskbjagađur (av bjaga ’bryte’) Færøyskhálvbrotiđ Engelskbroken Tyskgebrochen Nederl.gebroken Russiskломанный (lomannyj ’ brutt, brukket’) Latvisklauzta (’brutt, brukket’) Polskamany (’brutt, brukket’) Finskmurteelista (’brutt, brukket’) Estiskmurtud, vigane (’brutt, brukket’)

5 lat. lingua corrupta (= ’avvikende fra idealisert form, forfallen’) gebrochenbroken corrompu(e) tallet ’avvikende, ikke-standard, regional …’ = = ’ikke-innenlandsk, fremmedartet, mangelfull’ 1700-tallet

6 ”et Maal af en synderlig sær Dialect, Fraskillet fra Bumandens Mæle”. Petter Dass om samisk (ca. 1700)

7  Innlærervarietet = måte å snakke et språk på som i større eller mindre grad preges av at den som snakker er i ferd med å lære språket  Etnolekt = måte å snakke et språk på som er særmerkt for en etnisk gruppe

8 Det flerspråklige Norge i historisk perspektiv Forhistorisk tid  ? ? ?

9 Jernalderen  germansk (urnordisk), samisk + …..?

10 ek aljamarkiR baij?R Kårstad fjellinnskrift, Nordfjord, ca. 400 e.Kr ’jeg (som er fra et) fremmed land’ … Bøhmen (?)

11 Middelalderen  norsk, dansk, svensk, samisk, lavtysk, finsk, engelsk, latin + … ?

12 «Skipum nú þá, sagði Laurentius,» sem kominn sé föstuinngangr, þá verðr at tala fyrir sóknafólki yðru hversu at skal halda langaföstuna.» «Á þenna máta,» sagði Jón flæmingi, «nú er komin lentin, hvern mann kristinn komi til kirkju, gjöri sína skripin, kasti burt konu sinni, maki engi sukk, nonne sufficit domine?» Þá hló Laurentius ok mælti: «Ekki skilr fólkit hvat lentin er.» Sagði hann erkibyskupi og gjördu þeir at mikit gaman … fra Lárentius saga biskups La oss nå tenke oss, sa Laurentius, at det er begynnelsen på fasten, og De skal forklare sognefolket Deres hvordan de skal holde langfaste. På denne måten, sa Jon Flemming, nå er lentin kommet, og hver kristen mann skal komme til kirka, skrifte, avvise kona si og Ikke komme i klammeri. Er det ikke bra nok, herre? Da lo Laurentius og sa: Ikke forstår folk hva lentin er. Han fortalte dette til erkebiskopen, og de hadde mye moro av det

13  norsk, samisk, dansk, svensk, finsk, tysk, fransk, engelsk, latin, romanes, romani, jiddisk, norsk tegnspråk + …

14 «Med et Smil og et venligt Nikk strakte han sine Briller ud imod os og sagde med en stærkt markeret fremmed Accent: ’Herrerne kjøbe Brille, convexe, concave, godte Kjøbe, fire Marke Parre, gode Brille, mekke gode Brille’, og da han formodentlig saa paa os, at vi ikke havde nogen videre Lyst paa denne hans Vareartikkel, kastede han med et Sving paa Overkroppen Kassen, han bar paa Ryggen, frem paa Brystet, aabnede den og sagde: ’Herre ville have hellere Snuse, jeg egentlige handle Snuse, aber i Norrige Ingen spise Snuse, in Sverige Alle spise Snuse, derfor jeg bytte Snuse med Brille.’» (Harald Meltzer: Gundset Marked, skrevet 1852)

15 Erede poblikøm! Hjerrteli velkommen til sirkos!

16 1960 >  + en rekke innvandrerspråk, anslagsvis mellom

17 Minoritetsbegrepet Etnisk minoritet i mindretall samhørighet og egenart forestillinger om felles opphav fellestrekk i språk, religion og andre kulturelle forhold vilje til å beholde og videreutvikle fellestrekkene

18 Kjernemedlemmer Perifere medlemmer

19 Minoritetstyper URFOLK etablert på territoriet før staten → samer

20 Kilde: St. meld. nr

21 Nordsamer

22 Kilde: St. meld. nr Lulesamer

23 Kilde: St. meld. nr Sørsamer

24 NASJONALE MINORITETER opprinnelig eller langvarig tilknytning til territoriet → jøder, kvener, rom (sigøynere), romanifolket (taterne/de reisende), skogfinner

25 Kvenene Norske kveners forbund Kilde: Aschehoug: Norges historie

26 Finnskogen (Jegercompagniet) Skogfinnene

27 Copyright: Arne Östman

28 Foto fra Glomdalsmuseet Taterne/de reisende/romanifolket

29 Fra Romanifolkets hovedside Hei, rommano kjavo, kamma rommano kjei! Hei, rommano kjavo, bessja stadia pre snei! Hei, rommano kjavo, kamma rommano kjei! Honkar diro tavring, så ava diro kei.

30 INNVANDRETE MINORITETER relativt ny tilknytning til territoriet → arbeidsinnvandrere, flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag, familiegjenforente, asylsøkere

31 De største gruppene Pakistan23 581Irak Sverige23 010Iran Danmark19 049Storbritannia Vietnam15 880Tyrkia Jugoslavia15 469Sri Lanka Bosnia-Hercegovina12 944Somalia10 107

32

33 Kilde: Statistisk sentralbyrå 2002

34

35 Hvor mange minoritetsspråkstalende? samisk  – kvensk  ca norsk romani  noen hundre – et par tusen romanes  ca. 300 «innvandrerspråk»  –

36 De største «innvandrerspråkene» urdu/panjabiover svenskover arabiskover (?) engelskca (?) danskca somalica vietnamesiskca bosnisk-serbisk-kroatiskca persiskca tyrkiskca tyskca tamilca

37 Norsk minoritetsspråkspolitikk samisk  grunnlovsfestet vern, klare internasjonale forpliktelser, (begrenset) offisiell status språk i de andre nasjonale minoritetene  svakere vern, men internasjonale forpliktelser «innvandrerspråk»  svakt vern, omfattes av en generell integrerings- politikk og noen relativt vage internasjonale forpliktelser

38 Forskningsspørsmål Får vi nye permanente minoritetsspråk i Norge? Får vi permanente etnolekter av norsk i de nye innvandrergruppene? Påvirkes norsken i majoritetsbefolkningen av innvandrerspråkene? Hvilke holdninger møtes innvandrerne med når de snakker norsk?

39 Får vi nye permanente minoritetsspråk i Norge?

40 Klassisk mønster for språkskifte Første generasjon snakker gruppas opprinnelige språk samtidig som de tilegner seg majoritetsspråket Andre generasjon snakker gruppas opprinnelige språk med andre fra første generasjon, men bruker mest majoritetsspråket seg imellom Tredje generasjon har i beste fall kun reseptiv kompetanse på gruppas opprinnelige språk

41 Etnolingvistisk vitalitet en etnisk gruppes evne til å bestå som egen gruppe og beholde sitt språk Faktorer demografi (gruppestørrelse, bosetningskonsentrasjon, giftermålsmønstre o.a.) politikk (assimilatorisk, integrerende …) økonomi nytt: kommunikasjonsteknologi, transnasjonalitet

42 Vietnamesisk Finsk

43 Grupper med størst sannsynlighet for språkbevaring urdu/panjabi-talende størrelse konsentrasjon «etterfyll» fra hjemlandet giftermålsmønster (90 % endogami)

44 Lakkegatas musikkorps

45 Tykere ?

46 Nye etnolekter?

47 Kuram Silmandar Ali Silmandar Pirkka ”Borettslaget”

48 Påvirkning på majoritetsnorsken? Ordforråd ord med tilknytning til innvandrerkulturer kebab, salsa, chador, rahmadan … allmennord lø (stygg), spa (pen), avor (stikk, gå din vei), kæbe (jente), baosj (politi), wallah (jeg sverger ved Allah) … Uttale ? Grammatikk ? Pragmatikk ?

49 Multietnisk ungdomsspråk («multietnolekt») « kebabnorsk» «vollanorsk/wallahnorsk» «jallanorsk/yallanorsk» ordforråd fra norsk og flere ulike innvandrerspråk karakteristiske trekk ved uttale, særlig intonasjon forenklet grammatikk, bl.a. manglende inversjon karakteristiske trekk ved talestil

50 Holdninger

51 ”Norway is also one of the most dialect-speaking countries in Europe … there is an enormous social tolerance for linguistic diversity” ( Peter Trudgill : Sociolinguistic Variation and Change, p. 31)

52 «LÆRERSTUDENTERS HOLDNINGER TIL ULIKE FORMER FOR SPRÅKLIG VARIASJON»  Holdninger til bruk av dialekt i ulike offentlige sammenhenger  Holdninger til norsk med «utenlandsk» aksent i slike sammenhenger  Holdninger til tospråklighet og minoritetsspråk

53 Hypoteser  Lærerstudenter vil nesten enstemmig uttrykke sterkt positive holdninger til bruk av dialekt i offentlige sammenhenger  Lærerstudenter vil gi uttrykk for toleranse overfor norsk med «utenlandsk» aksent i offentlige sammenhenger, men toleransen vil være svakere enn toleransen for dialektbruk En variasjonsvennlig, men nasjonal innstilling vil vise seg i dataene  Lærerstudentene vil vise et énspråklig tenkesett – sterkere på samfunnsnivå enn på individnivå  Få lærerstudenter vil vise sterkt patriotiske holdninger og/elleren sterk motstand mot innvandring

54 Metoder i holdningsstudier  Innholdsanalyse (samfunnsmessig behandling)  Direkte tilnærminger (intervjuer, spørreskjemaer)  Indirekte tilnærminger (talervurderinger)

55 Helt enigGanske enig Vet ikke Ganske uenig Helt uenig 7 En person bør ikke velges til stortingsrepresentant hvis han eller hun snakker norsk med utenlandsk aksent 8 Lærere bør ikke snakke dialekt når de underviser 9 Lærere bør snakke standardtalemål når de underviser 10 En person som snakker norsk med utenlandsk aksent, bør ikke undervise norske elever 11 En person som snakker norsk med utenlandsk aksent, bør ikke undervise i norsk 12 Det er ofte lettere å forstå en person som snakker norsk med utenlandsk aksent, enn en som snakker en norsk dialekt

56 Helt enigGanske enig Vet ikke Ganske uenig Helt uenig 13 Hvis en person snakker norsk med utenlandsk aksent, kan vi ikke si at han eller hun snakker norsk godt 14 Skolen bør bidra til at minoritetsspråklige elever både lærer norsk og videreutvikler morsmålet sitt 15 Skolen bør konsentrere seg om å lære innvandrerbarna norsk 16 Det er viktig at elevene lærer om norske dialekter på skolen 17 Det er viktig at elevene lærer om innvandreres måte å snakke norsk på 18 Alle innvandrerforeldre bør oppfordres til å snakke norsk med barna sine hjemme

57 Helt enigGanske enig Vet ikke Ganske uenig Helt uenig 19 Det er gal prioritering å lære elever fra språklige minoriteter å lese og skrive på morsmålet sitt 20 Innvandrere i Norge bør gå over til norsk som sitt eneste språk 21 Det er en berikelse for et barn å vokse opp med flere språk 22 Det er best for et barn å vokse opp med bare ett språk 23 Det er viktig for innvandrerne å beholde sitt opprinnelige språk samtidig som de lærer norsk

58  DIALEKTVENNLIGHET Uvennlig Vennlig 4,4

59  DIALEKTVENNLIGHET Uvennlig Vennlig Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig 1 Det er for mye dialektbruk i samfunnet ,4

60  DIALEKTVENNLIGHET Uvennlig Vennlig Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig 1616 Det er for mye dialektbruk i samfunnet Det er uheldig at stortingsrepresentanter snakker dialekt fra Stortingets talerstol ,4

61  DIALEKTVENNLIGHET Uvennlig Vennlig Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig Det er for mye dialektbruk i samfunnet Det er uheldig at stortingsrepresentanter snakker dialekt fra Stortingets talerstol Lærere bør ikke snakke dialekt når de underviser ,4

62  DIALEKTVENNLIGHET Uvennlig Vennlig Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig Det er for mye dialektbruk i samfunnet Det er uheldig at stortingsrepresentanter snakker dialekt fra Stortingets talerstol Lærere bør ikke snakke dialekt når de underviser ,4

63  TOLERANSE FOR NORSK MED «UTENLANDSK» AKSENT Intolerant Tolerant 3,6 Helt enigDelvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig Det er greit at programledere i riksdekkende radio- og tv-kanaler snakker norsk med utenlandsk aksent En person bør ikke velges til stortingsrepresentant hvis han eller hun snakker norsk med utenlandsk aksent En person som snakker norsk med utenlandsk aksent, bør ikke undervise norske elever En person som snakker norsk med utenlandsk aksent, bør ikke undervise i norsk

64  HOLDNING TIL TOSPRÅKLIG OPPVEKST OG BEVARING AV MIN.SPR. Negativ Positiv 3,7 Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig 20 Innvandrere i Norge bør gå over til norsk som sitt eneste språk Det er en berikelse for et barn å vokse opp med flere spr å k

65  NOEN ANDRE PÅSTANDER Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis enig Helt uenig 15 Skolen bør konsentrere seg om å lære innvandrerbarna norsk

66  NOEN ANDRE PÅSTANDER Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis enig Helt uenig 15 Skolen bør konsentrere seg om å lære innvandrerbarna norsk Skolen bør bidra til at minoritets- språklige elever b å de lærer norsk og videreutvikler morsmålet sitt

67  NOEN ANDRE PÅSTANDER Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis enig Helt uenig 15 Skolen bør konsentrere seg om å lære innvandrerbarna norsk Skolen bør bidra til at minoritets- språklige elever b å de lærer norsk og videreutvikler morsmålet sitt Alle innvandrerforeldre bør oppfordres til å snakke norsk med barna sine hjemme

68  NOEN ANDRE PÅSTANDER Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis enig Helt uenig 15 Skolen bør konsentrere seg om å lære innvandrerbarna norsk Skolen bør bidra til at minoritetsspråklige elever b å de lærer norsk og videreutvikler morsmålet sitt Alle innvandrerforeldre bør oppfordres til å snakke norsk med barna sine hjemme Det er uheldig om innvandringen fører til at vi f å r flere varige minoritetsspr å k i Norge = = 58

69 Hypoteser i lys av funn Støttet  Toleranse for «utenlandsk» aksent Stort sett støttet  Dialektvennlighet  Énspråklig tankesett - Ikke støttet på individuelt nivå - Støttet på samfunnsnivå (?)

70 Noen gruppesammenhenger  De mest dialektvennlige er mest positive til tospråklighet og minoritetsspråk ( signifikant )  De mest dialektvennlige er mest tolerante overfor norsk med aksent (signifikant)  De sterkt patriotiske er minst tolerante overfor norsk med aksent og mest negative til tospråklighet og minoritetsspråk ( signifikant )  De sterkt patriotiske er minst dialektvennlige (ikke signifikant)  De sterkt innvandringsvennlige er mest tolerante overfor norsk med utenlandsk aksent, mest positive til tospråklighet og minoritetsspråk og mest dialektvennlige (alt signifikant)  Kvinnelige studenter er mer dialektvennlige enn mannlige studenter, mer tolerante overfor norsk med aksent og mer positivt innstilt overfor tospråklighet og minoritetsspråk (alt signifikant)


Laste ned ppt "Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark Norge Sosiolingvistiske perspektiver på det flerspråklige Norge Forlesning i Greifswald, mai 2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google