Sosiolingvistiske perspektiver på det flerspråklige Norge

Presentasjon om: "Sosiolingvistiske perspektiver på det flerspråklige Norge"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sosiolingvistiske perspektiver på det flerspråklige Norge
Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark Norge Sosiolingvistiske perspektiver på det flerspråklige Norge Forlesning i Greifswald, mai 2008

2 ’Jeg ’borr i ’Skje:en i ’Tele’mark, og jeg ’borr i en ’ene’bo’li ’som jei ’trives ’veldi ’godt. -Eh- ’det,te ’er -eh- ’fire ’sofe’rom – og en e’stoe, og ’jeg ’trives ’feldi ’godt [utyd]. Og ’husse ’min ’de ’lig,er i ’bi’del ’som ’er ’feldi ’fasci,nere,ne ,og ’det ’er -eh- ’nabo,ne ’er ’ikke ’så ’nærfæ ’ver,an,dre, så vi ’er en ’helt ’pri,fat ’om’rå,de. ’Vi er en ’hage ’som er ’sirka ’ni ’hon,dre ’kva,drat’me,ter. ’Så vi ’tri- ’vi ’sitte om ’som,mern og ’denne ’hage og ’jo ’jobbe’ det ’veldi ’mye også ’den ’er en ’trife,lie e’sted. ’Så vi ’vi trives ’veldi ’godt 2

3 Intervjuer: Hva skal vi kalle denne måten å snakke norsk på?
Sigurd: Gebrokkent, er det ikke det? Kristine: Kan vi si sånn gebrokken eller sånn? Kristian: Han prata litt sånn –eh - gebrokkent eller hva det […] Live: Han snakket bare litt gebrokkent liksom

4 SPRÅK ORD Norsk gebrokken Svensk bruten Dansk gebrokken Islandsk
bjagađur (av bjaga ’bryte’) Færøysk hálvbrotiđ Engelsk broken Tysk gebrochen Nederl. gebroken Russisk ломанный (lomannyj ’ brutt , brukket’) Latvisk lauzta (’brutt, brukket’) Polsk amany (’brutt, brukket’) Finsk murteelista (’brutt, brukket’) Estisk murtud, vigane (’brutt, brukket’)

5 lat. lingua corrupta (= ’avvikende fra idealisert form, forfallen’)
gebrochen broken corrompu(e) 1600-tallet = ’avvikende, ikke-standard, regional …’ 1700-tallet = ’ikke-innenlandsk, fremmedartet, mangelfull’

6 ”et Maal af en synderlig sær Dialect, Fraskillet fra Bumandens Mæle”.
Petter Dass om samisk (ca. 1700) ”et Maal af en synderlig sær Dialect, Fraskillet fra Bumandens Mæle”.

7 Innlærervarietet = måte å snakke et språk på som i større eller mindre grad preges av at den som snakker er i ferd med å lære språket Etnolekt = måte å snakke et språk på som er særmerkt for en etnisk gruppe

8 Det flerspråklige Norge i historisk perspektiv
Forhistorisk tid  ? ? ?

9 Jernalderen  germansk (urnordisk), samisk + …..?

10 Kårstad fjellinnskrift, Nordfjord, ca. 400 e.Kr
Mange nordmenn forestiller seg at Norge i stor grad har vært monoetnisk og monokulturelt fram til de seneste tiårene. Unntaket har f.o.f. Vært samene. Faktum er at vi har hatt innvandring til landet så langt tilbake som de historiske kildene rekker. Her er en runeinnskrft fra Kårstad i Nordfjord som er datert til ca. 400 e.Kr. Som vi ser dreier det seg om en bergvegg med både helleristninger og runer, som forresten skal være temmelig sjelden. Innskriften er på linjer som skal leses fra høyre mot venstre. Den første linje er tolket slik: Jeg en fra fremmed land. Av ordet i den andre linja er den ikke gitt noen sikker tolkning. Enkelte forskere tror det har sammenheng med landskapnavnet Bøhmen. Kanskje står vi her overfor den eldste bevarte teksten skrevet på norsk som andrespråk – eller rettere sagt: urnordisk som andresprk. ek aljamarkiR baij?R ’jeg (som er fra et) fremmed land’ … Bøhmen (?)

11 Middelalderen  norsk, dansk, svensk, samisk, lavtysk, finsk, engelsk, latin + … ?

12 Þá hló Laurentius ok mælti: «Ekki skilr fólkit hvat lentin er.»
La oss nå tenke oss, sa Laurentius, at det er begynnelsen på fasten, og De skal forklare sognefolket Deres hvordan de skal holde langfaste. «Skipum nú þá, sagði Laurentius,» sem kominn sé föstuinngangr, þá verðr at tala fyrir sóknafólki yðru hversu at skal halda langaföstuna.» «Á þenna máta,» sagði Jón flæmingi, «nú er komin lentin, hvern mann kristinn komi til kirkju, gjöri sína skripin, kasti burt konu sinni, maki engi sukk, nonne sufficit domine?» Þá hló Laurentius ok mælti: «Ekki skilr fólkit hvat lentin er.» Sagði hann erkibyskupi og gjördu þeir at mikit gaman … På denne måten, sa Jon Flemming, nå er lentin kommet, og hver kristen mann skal komme til kirka, skrifte, avvise kona si og Ikke komme i klammeri. Er det ikke bra nok, herre? fra Lárentius saga biskups Da lo Laurentius og sa: Ikke forstår folk hva lentin er. Han fortalte dette til erkebiskopen, og de hadde mye moro av det 12

13  norsk, samisk, dansk, svensk, finsk, tysk, fransk, engelsk, latin, romanes, romani, jiddisk, norsk tegnspråk + … I dansketida øker språkmangfoldet. I tillegg til tidligere nevnte språk: tysk, fransk, engelsk, romani, jiddisk – og vi får de første rapporter om bruk av norsk tegnspråk.

14 (Harald Meltzer: Gundset Marked, skrevet 1852)
«Med et Smil og et venligt Nikk strakte han sine Briller ud imod os og sagde med en stærkt markeret fremmed Accent: ’Herrerne kjøbe Brille, convexe, concave, godte Kjøbe, fire Marke Parre, gode Brille, mekke gode Brille’, og da han formodentlig saa paa os, at vi ikke havde nogen videre Lyst paa denne hans Vareartikkel, kastede han med et Sving paa Overkroppen Kassen, han bar paa Ryggen, frem paa Brystet, aabnede den og sagde: ’Herre ville have hellere Snuse, jeg egentlige handle Snuse, aber i Norrige Ingen spise Snuse, in Sverige Alle spise Snuse, derfor jeg bytte Snuse med Brille.’» (Harald Meltzer: Gundset Marked, skrevet 1852) 14

15 Erede poblikøm! Hjerrteli velkommen til sirkos!
15

16 + en rekke innvandrerspråk, anslagsvis mellom 150 - 200
1960 >  + en rekke innvandrerspråk, anslagsvis mellom I siste halvdel av 1900-tallet har tallet på språk som snakkes i Norge, økt betydelig. Det er vanlig å regne med at det dreier seg om ca. 150 språk, men vi har ingen gode undersøkelser av dette. Tall både for antall språk og antall brukere av språkene bygger i stor grad på anslag.

17 Minoritetsbegrepet Etnisk minoritet forestillinger om felles opphav
i mindretall samhørighet og egenart forestillinger om felles opphav fellestrekk i språk, religion og andre kulturelle forhold vilje til å beholde og videreutvikle fellestrekkene Før vi ser nærmere på hvilke minoritetsspråk vi har å gjøre med i landet i dag, skal vi kikke litt på minoritetsbegrepet – og det er etnisk minoritet det da dreier seg om. I ”minoritet” ligger det at det dreier seg om en mindretallsgruppe. Videre er det en gruppe som føler samhørighet innad og som opplever seg som egenartet i forhold til andre grupper. Medlemmene av gruppa har forestillinger om et felles opphav, og de viser oftest fellestrekk i språk, religion, levesett o.a. Dessuten viser de vilje til å beholde og videreutvikle disse fellestrekkene. Mange av innvandrergruppene som har kommet til Norge opp gjennom tidene, har relativt raskt gått opp i flertallsbefolkningen og dermed ikke etablert seg som varige etniske minoriteter. Det gjelder bl.a. tyske bergverksfolk som kom til landet på 16-, 17. og 1800-tallet og danske embetsfolk fra dansketida.

18 Perifere medlemmer Kjernemedlemmer 18

19 Minoritetstyper URFOLK • etablert på territoriet før staten → samer
La oss se på en vanlig typeinndeling av minoriteter. En første kategori er urfolksminoriteter. Kjennetegnet er at de var etablert på territoriet før den nåværende staten fikk herredømme over området hvor de holder til. I Norge har vi en slik minoritet – samene. De nasjonale minoritetene har opprinnelig eller langvarig tilknytning til territoriet. I Norge er følgende grupper nå tilkjent status som nasjonale minoriteter: jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner. Samene er også en nasjonal minoritet, men har avslått å komme inn under den europeiske konvensjonen om vern av nasjonale minoriteter. De ser sine interesser best ivaretatt som urfolk. I Sverige er det annerledes: De svenske samene har offisiell status både som urfolk og nasjonal minoritet.

20 Kilde: St. meld. nr

21 Nordsamer Kilde: St. meld. nr

22 Lulesamer Kilde: St. meld. nr

23 Sørsamer Kilde: St. meld. nr

24 NASJONALE MINORITETER
• opprinnelig eller langvarig tilknytning til territoriet → jøder, kvener, rom (sigøynere), romanifolket (taterne/de reisende), skogfinner La oss se på en vanlig typeinndeling av minoriteter. En første kategori er urfolksminoriteter. Kjennetegnet er at de var etablert på territoriet før den nåværende staten fikk herredømme over området hvor de holder til. I Norge har vi en slik minoritet – samene. De nasjonale minoritetene har opprinnelig eller langvarig tilknytning til territoriet. I Norge er følgende grupper nå tilkjent status som nasjonale minoriteter: jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner. Samene er også en nasjonal minoritet, men har avslått å komme inn under den europeiske konvensjonen om vern av nasjonale minoriteter. De ser sine interesser best ivaretatt som urfolk. I Sverige er det annerledes: De svenske samene har offisiell status både som urfolk og nasjonal minoritet.

25 Kvenene Kilde: Aschehoug: Norges historie Norske kveners forbund

26 Skogfinnene Finnskogen (Jegercompagniet)

27 1750 1600 1650 1550 Copyright: Arne Östman

28 Taterne/de reisende/romanifolket
Foto fra Glomdalsmuseet

29 Hei, rommano kjavo, kamma rommano kjei
Hei, rommano kjavo, kamma rommano kjei! Hei, rommano kjavo, bessja stadia pre snei! Hei, rommano kjavo, kamma rommano kjei! Honkar diro tavring, så ava diro kei. Fra Romanifolkets hovedside

30 med opphold på humanitært grunnlag, familiegjenforente, asylsøkere
INNVANDRETE MINORITETER relativt ny tilknytning til territoriet → arbeidsinnvandrere, flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag, familiegjenforente, asylsøkere Innvandrete minoriteter har relativ ny tilknytning til territoriet – i praksis vil det si mindre enn 100 år. Personer i disse gruppene har kommet til landet i ulike sammenhenger: arbeidsinnvandrere inntil innvandringsstoppen midt på 1970-tallet, flyktninger osv.

31 De største gruppene Pakistan 23 581 Irak 12 357 Sverige 23 010 Iran
11 016 Danmark 19 049 Storbritannia 10 925 Vietnam 15 880 Tyrkia 10 990 Jugoslavia 15 469 Sri Lanka 10 335 Bosnia-Hercegovina 12 944 Somalia 10 107 Her er de største innvandrergruppene i det som statistikerne kaller ”innvandrerbefolkningen”, dvs. personer som enten selv er født i utlandet eller har foreldre som begge er utenlandsfødte. Som dere ser, er gruppene listet opp etter landbakgrunn.

32

33 Hvor bor så innvandrerne i Norge
Hvor bor så innvandrerne i Norge. Svar: I de store byene og langs kysten. Ikke helt rett. En god del flyktninger i innlandet. Stor konsentrasjon i Oslo-området. Nesten 40 % av innvandrerne bor her. Kilde: Statistisk sentralbyrå 2002

34

35 norsk romani  noen hundre – et par tusen
Hvor mange minoritetsspråkstalende? samisk  – kvensk  ca. 2000 norsk romani  noen hundre – et par tusen romanes  ca. 300 «innvandrerspråk»  – Vi har usikre tall om hvor mange mennesker det er som snakker minoritetsspråk i Norge. Det blir ikke spurt om slike ting i folketellinger og heller ikke i andre forbindelser blir det registrert hvilket eller hvilke språk innbyggerne bruker eller behersker. Tallene jeg her presenterer, bygger altså på antakelser og skjønn. Kommentere de enkelte språkene.

36 De største «innvandrerspråkene»
urdu/panjabi over svensk arabisk over (?) engelsk ca (?) dansk ca somali vietnamesisk bosnisk-serbisk-kroatisk ca persisk tyrkisk tysk ca tamil Mye usikkerhet her. Gjelder særlig bosnisk-kroatisk-serbisk, albansk, arabisk og kurdisk.

37 Norsk minoritetsspråkspolitikk
samisk  grunnlovsfestet vern, klare internasjonale forpliktelser, (begrenset) offisiell status språk i de andre nasjonale minoritetene  svakere vern, men internasjonale forpliktelser «innvandrerspråk»  svakt vern, omfattes av en generell integrerings- politikk og noen relativt vage internasjonale forpliktelser Si noen ord om norsk minoritetsspråkspolitikk. Organisert etter typer av minoriteter.

38 Forskningsspørsmål Får vi nye permanente minoritetsspråk i Norge?
Får vi permanente etnolekter av norsk i de nye innvandrergruppene? Påvirkes norsken i majoritetsbefolkningen av innvandrerspråkene? Hvilke holdninger møtes innvandrerne med når de snakker norsk? Så over til forskning om dette flerspråklige samfunn som Norge nå er blitt. Her er noen sentrale forskningsspørsmål.

39 Får vi nye permanente minoritetsspråk i Norge?
Til det første spørsmålet: Får vi nye permanente minoritetsspråk? Helt siden 1930-tallet, tror jeg, har man med basis i forskning i USA regnet med at innvandrete minoriteter går over til majoritetsspråket i løpet av tre generasjoner. Her er mønsteret i følge disse forskerne:

40 Klassisk mønster for språkskifte
Første generasjon snakker gruppas opprinnelige språk samtidig som de tilegner seg majoritetsspråket Andre generasjon snakker gruppas opprinnelige språk med andre fra første generasjon, men bruker mest majoritetsspråket seg imellom Tredje generasjon har i beste fall kun reseptiv kompetanse på gruppas opprinnelige språk

41 Etnolingvistisk vitalitet
en etnisk gruppes evne til å bestå som egen gruppe og beholde sitt språk Faktorer demografi (gruppestørrelse, bosetningskonsentrasjon, giftermålsmønstre o.a.) politikk (assimilatorisk, integrerende …) økonomi nytt: kommunikasjonsteknologi, transnasjonalitet Etnolingvistisk vitalitet – dvs. en etnisk gruppes evne til å bestå og beholde sitt språk. Avhenger av et komplekst sett av faktorer – bl.a. Demografiske forhold (gruppestørrelse, bosetningskonsentrasjon, giftermålsmønster osv.)

42 Vietnamesisk Finsk Vi har ikke mange undersøkelser av tilbøyeligheten til å bevare minoritetsspråk i innvandrergrupper i Norge. Jeg vil kort nevne to: En studie av vietnamesere i Bergen og en studie av finner i Finnmark. I begge tilfeller finner forskerne tegn på at det språkskifte er på gang – altså at minoritetsspråket oppgis til fordel for norsk. Det tydeligste tegnet er at majoritetsspråket er tatt i bruk til kommunikasjon innad i familien. Likevel for tidlig å trekke endelige konklusjoner.

43 Grupper med størst sannsynlighet for språkbevaring
urdu/panjabi-talende størrelse konsentrasjon «etterfyll» fra hjemlandet giftermålsmønster (90 % endogami) Pakistanere etor gruppe som bor konsentrert i Oslo-området personer med pakistansk tilknytning i Oslo. Likevel ingen ren pakistanergetto: Utgjorde ikke mer en ca. 30 % av befolkningen i noen bydel på slutten av 1990-tallet. Bare 2,7 % med majoritetsnorsk ektefelle på 1990-tallet. I perioden : 70 % av pakistanske kvinner og menn giftet seg men en utenlandsboende. Samme tendens både blant førstegenerasjons- og andresgenerasjons innvandrere.

44 Lakkegatas musikkorps

45 Tykere? En situasjon som ligner på pakistanserne.

46 Nye etnolekter? Permanent egenartet varietet av norsk knyttet til en bestemt etnisk gruppe. Formidles fra generasjon til generasjon – ikke uforandret, men med slike endringer som ellers er vanlig ved tradering av talemålsvarieteter. Termen etnolekt har vært brakt inn i bildet for å betegne ungdomsspråk i fleretniske miljøer i storbyene – en varietet som i hovedsak er basert på norsk grammatikk og basisordforråd, men med store innslag av ord fra innvandrerspråk og visse avvikende trekk ved uttale og grammatikk. Multietnolekt har dette blitt kalt. Det kan diskuteres hvor heldig denne betegnelsen er: Det vi står overfor, ser ut til mer å være et slangfenomen. Men hva da med etnolekter i egentlig forstand – er vi i ferd med å få det i Norge? Vel, så langt er det meg bekjent ikke kommet noen studier som viser framvekst av etnolekter i de nye innvandrergruppene. Det kan skyldes at det er for tidlig å slå fast om slike varieteter er i ferd med å festne seg, men det kan også skyldes at vi ikke har hatt god nok forskning. Mine egne usystematiske iakttakelser tilsier at det muligens er i ferd med å skje noe i bestemte grupper – og igjen er det pakistanerne det dreier seg om. Jeg mener å kunne merke visse særtrekk i prosodi og paralingvistiske forhold hos mange personer med pakistansk bakgrunn i andre generasjon. Det gjelder også talestil. Jeg vet ikke om dere kjenner underholdningsprogrammet ”Borettslaget”. Her opptrer skuespilleren Robert Stoltenberg i sju forskjellige roller. Han spiller bl.a. Pakistaneren Kurum Silmandar og sønnen Ali Silmandar. Kuram snakker stilisert ”pakistanernorsk” med trekk som ”do” for ”du”, ”hore” for ”høre”, preposisjonsfeil, ordstillingsfeil osv. Ali er andregenerasjons innvandrer. Norsken hans er langt mindre avstikkende i uttale og grammatikk, men det er trekk ved setningsmelodi, talehastighet og talestil som muligens fanger opp drag ved det som kan bli en pakistansk etnolekt av norsk i Oslo. Framtidig forskning vil vise hva det blir til. Hva så med entolekter i de eldre minoritetsgruppene? Finnes det f.eks. en samisk-norsk etnolekt? En kvensk-norsk etnolekt? En tateretnolekt? Osv. Disse spørsmålene er lite forskningsmessig belyst. Tove Bull har riktignok antydet at det finnes samisk-norsk etnolektal markering i talemålet i tidligere samsiskspråklige bygder i Nord-Troms. Jorild Hjulstad Junttila har pekt på særegne trekk hos den kvenske befolkningen i Skibotn. Også antydninger tilsvarende hos tatere. Mer forskning.

47 Ali Silmandar Pirkka Kuram Silmandar
”Borettslaget”

48 Påvirkning på majoritetsnorsken?
Ordforråd ord med tilknytning til innvandrerkulturer kebab, salsa, chador, rahmadan … allmennord lø (stygg), spa (pen), avor (stikk, gå din vei), kæbe (jente), baosj (politi), wallah (jeg sverger ved Allah) … Uttale ? Grammatikk Pragmatikk Ja, på ett felt skjer det åpenbart en påvirkning: lånord fra innvandrerspråk ikke bare i ungdomsspråket, men også i allmennspråket. Gjelder f.eks. ord for matretter: kebab og salsa, klær: sjador, religion: id, rahmadan. Muligens også uttale og grammatikk – skjønt dette er ikke fastslått med sikkerhet. Sammenfall av skj og kj: kjøre > skjøre, kirke > skirke. Muligens et kontaktlingvistisk fenomen. Ellers er det grunn til å rette oppmerksomheten mot pragmatikken – altså språkbrukskonvensjoner, samtalestil, høflighetsmarkeringer osv.

49 Multietnisk ungdomsspråk («multietnolekt»)
«kebabnorsk» «vollanorsk/wallahnorsk» «jallanorsk/yallanorsk» ordforråd fra norsk og flere ulike innvandrerspråk karakteristiske trekk ved uttale, særlig intonasjon forenklet grammatikk, bl.a. manglende inversjon karakteristiske trekk ved talestil Et tegn på nye varieteter av et språk: egne navn. Vi skal se litt på navn som er registret i bruk. Ikke i allment kjent. Noen er trolig skapt av fagfolk og formidlet via media. Sive sakte ut i allmennspråket. Ofte med en betydningsforskyvning i løpet av spredningen. Eks. ”kebabnorsk”.

50 Holdninger Permanent egenartet varietet av norsk knyttet til en bestemt etnisk gruppe. Formidles fra generasjon til generasjon – ikke uforandret, men med slike endringer som ellers er vanlig ved tradering av talemålsvarieteter. Termen etnolekt har vært brakt inn i bildet for å betegne ungdomsspråk i fleretniske miljøer i storbyene – en varietet som i hovedsak er basert på norsk grammatikk og basisordforråd, men med store innslag av ord fra innvandrerspråk og visse avvikende trekk ved uttale og grammatikk. Multietnolekt har dette blitt kalt. Det kan diskuteres hvor heldig denne betegnelsen er: Det vi står overfor, ser ut til mer å være et slangfenomen. Men hva da med etnolekter i egentlig forstand – er vi i ferd med å få det i Norge? Vel, så langt er det meg bekjent ikke kommet noen studier som viser framvekst av etnolekter i de nye innvandrergruppene. Det kan skyldes at det er for tidlig å slå fast om slike varieteter er i ferd med å festne seg, men det kan også skyldes at vi ikke har hatt god nok forskning. Mine egne usystematiske iakttakelser tilsier at det muligens er i ferd med å skje noe i bestemte grupper – og igjen er det pakistanerne det dreier seg om. Jeg mener å kunne merke visse særtrekk i prosodi og paralingvistiske forhold hos mange personer med pakistansk bakgrunn i andre generasjon. Det gjelder også talestil. Jeg vet ikke om dere kjenner underholdningsprogrammet ”Borettslaget”. Her opptrer skuespilleren Robert Stoltenberg i sju forskjellige roller. Han spiller bl.a. Pakistaneren Kurum Silmandar og sønnen Ali Silmandar. Kuram snakker stilisert ”pakistanernorsk” med trekk som ”do” for ”du”, ”hore” for ”høre”, preposisjonsfeil, ordstillingsfeil osv. Ali er andregenerasjons innvandrer. Norsken hans er langt mindre avstikkende i uttale og grammatikk, men det er trekk ved setningsmelodi, talehastighet og talestil som muligens fanger opp drag ved det som kan bli en pakistansk etnolekt av norsk i Oslo. Framtidig forskning vil vise hva det blir til. Hva så med entolekter i de eldre minoritetsgruppene? Finnes det f.eks. en samisk-norsk etnolekt? En kvensk-norsk etnolekt? En tateretnolekt? Osv. Disse spørsmålene er lite forskningsmessig belyst. Tove Bull har riktignok antydet at det finnes samisk-norsk etnolektal markering i talemålet i tidligere samsiskspråklige bygder i Nord-Troms. Jorild Hjulstad Junttila har pekt på særegne trekk hos den kvenske befolkningen i Skibotn. Også antydninger tilsvarende hos tatere. Mer forskning.

51 (Peter Trudgill: Sociolinguistic Variation and Change, p. 31)
”Norway is also one of the most dialect-speaking countries in Europe … there is an enormous social tolerance for linguistic diversity” (Peter Trudgill: Sociolinguistic Variation and Change, p. 31)

52 «LÆRERSTUDENTERS HOLDNINGER TIL ULIKE FORMER FOR SPRÅKLIG VARIASJON»
Holdninger til bruk av dialekt i ulike offentlige sammenhenger Holdninger til norsk med «utenlandsk» aksent i slike sammenhenger Holdninger til tospråklighet og minoritetsspråk

53 Hypoteser Lærerstudenter vil nesten enstemmig uttrykke sterkt positive holdninger til bruk av dialekt i offentlige sammenhenger Lærerstudenter vil gi uttrykk for toleranse overfor norsk med «utenlandsk» aksent i offentlige sammenhenger, men toleransen vil være svakere enn toleransen for dialektbruk En variasjonsvennlig, men nasjonal innstilling vil vise seg i dataene Lærerstudentene vil vise et énspråklig tenkesett – sterkere på samfunnsnivå enn på individnivå Få lærerstudenter vil vise sterkt patriotiske holdninger og/elleren sterk motstand mot innvandring

54 Innholdsanalyse (samfunnsmessig behandling)
Metoder i holdningsstudier Innholdsanalyse (samfunnsmessig behandling) Direkte tilnærminger (intervjuer, spørreskjemaer) Indirekte tilnærminger (talervurderinger)

55 Helt enig Ganske enig Vet ikke Ganske uenig Helt uenig 7 En person bør ikke velges til stortingsrepresentant hvis han eller hun snakker norsk med utenlandsk aksent 8 Lærere bør ikke snakke dialekt når de underviser 9 Lærere bør snakke standardtalemål når de underviser 10 En person som snakker norsk med utenlandsk aksent, bør ikke undervise norske elever 11 En person som snakker norsk med utenlandsk aksent, bør ikke undervise i norsk 12 Det er ofte lettere å forstå en person som snakker norsk med utenlandsk aksent, enn en som snakker en norsk dialekt

56 Helt enig Ganske enig Vet ikke Ganske uenig Helt uenig 13 Hvis en person snakker norsk med utenlandsk aksent, kan vi ikke si at han eller hun snakker norsk godt 14 Skolen bør bidra til at minoritetsspråklige elever både lærer norsk og videreutvikler morsmålet sitt 15 Skolen bør konsentrere seg om å lære innvandrerbarna norsk 16 Det er viktig at elevene lærer om norske dialekter på skolen 17 Det er viktig at elevene lærer om innvandreres måte å snakke norsk på 18 Alle innvandrerforeldre bør oppfordres til å snakke norsk med barna sine hjemme

57 Helt enig Ganske enig Vet ikke Ganske uenig Helt uenig 19 Det er gal prioritering å lære elever fra språklige minoriteter å lese og skrive på morsmålet sitt 20 Innvandrere i Norge bør gå over til norsk som sitt eneste språk 21 Det er en berikelse for et barn å vokse opp med flere språk 22 Det er best for et barn å vokse opp med bare ett språk 23 Det er viktig for innvandrerne å beholde sitt opprinnelige språk samtidig som de lærer norsk

58 DIALEKTVENNLIGHET Vennlig Uvennlig 4,4

59 DIALEKTVENNLIGHET Vennlig Uvennlig 4,4 1 3 2 4 27 65
Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig 1 Det er for mye dialektbruk i samfunnet 3 2 4 27 65

60 DIALEKTVENNLIGHET Vennlig Uvennlig 4,4 1 6 3 2 4 27 24 65 66
Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig 1 6 Det er for mye dialektbruk i samfunnet Det er uheldig at stortingsrepresentanter snakker dialekt fra Stortingets talerstol 3 2 4 27 24 65 66

61 DIALEKTVENNLIGHET Vennlig Uvennlig 4,4 1 6 8 3 2 4 27 24 22 65 66 71
Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig 1 6 8 Det er for mye dialektbruk i samfunnet Det er uheldig at stortingsrepresentanter snakker dialekt fra Stortingets talerstol Lærere bør ikke snakke dialekt når de underviser 3 2 4 27 24 22 65 66 71

62 DIALEKTVENNLIGHET Vennlig Uvennlig 4,4 1 6 8 3 2 4 27 24 22 65 66 71
Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig 1 6 8 Det er for mye dialektbruk i samfunnet Det er uheldig at stortingsrepresentanter snakker dialekt fra Stortingets talerstol Lærere bør ikke snakke dialekt når de underviser 3 2 4 27 24 22 65 66 71

63 TOLERANSE FOR NORSK MED «UTENLANDSK» AKSENT
Tolerant Intolerant 3,6 Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig Det er greit at programledere i riksdekkende radio- og tv-kanaler snakker norsk med utenlandsk aksent 32 33 14 12 9 En person bør ikke velges til stortingsrepresentant hvis han eller hun snakker norsk med utenlandsk aksent 2 6 24 66 En person som snakker norsk med utenlandsk aksent, bør ikke undervise norske elever 10 45 En person som snakker norsk med utenlandsk aksent, bør ikke undervise i norsk 22 19 27 12 32

64 HOLDNING TIL TOSPRÅKLIG OPPVEKST OG BEVARING AV MIN.SPR.
Negativ Positiv 3,7 Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig 20 Innvandrere i Norge bør gå over til norsk som sitt eneste språk 4 5 7 27 65 21 Det er en berikelse for et barn å vokse opp med flere språk 61 29 3 90 92

65 NOEN ANDRE PÅSTANDER Helt enig Delvis enig Vet ikke Helt uenig 15 Skolen bør konsentrere seg om å lære innvandrerbarna norsk 33 37 11 8

66 NOEN ANDRE PÅSTANDER Helt enig Delvis enig Vet ikke Helt uenig 15 Skolen bør konsentrere seg om å lære innvandrerbarna norsk 33 37 11 14 Skolen bør bidra til at minoritets- språklige elever både lærer norsk og videreutvikler morsmålet sitt 54 30 5 6 4

67 NOEN ANDRE PÅSTANDER Helt enig Delvis enig Vet ikke Helt uenig 15 Skolen bør konsentrere seg om å lære innvandrerbarna norsk 33 37 11 14 Skolen bør bidra til at minoritets- språklige elever både lærer norsk og videreutvikler morsmålet sitt 54 30 5 6 4 18 Alle innvandrerforeldre bør oppfordres til å snakke norsk med barna sine hjemme 26 32 17 16 10

68 NOEN ANDRE PÅSTANDER Helt enig Delvis enig Vet ikke Helt uenig 15 Skolen bør konsentrere seg om å lære innvandrerbarna norsk 33 37 11 14 Skolen bør bidra til at minoritetsspråklige elever både lærer norsk og videreutvikler morsmålet sitt 54 30 5 6 4 18 Alle innvandrerforeldre bør oppfordres til å snakke norsk med barna sine hjemme 26 32 17 16 10 24 Det er uheldig om innvandringen fører til at vi får flere varige minoritetsspråk i Norge 12 25 21 70 84 58 + 17 = 75 = 58

69 Ikke støttet på individuelt nivå
Hypoteser i lys av funn Dialektvennlighet Støttet Toleranse for «utenlandsk» aksent Stort sett støttet Énspråklig tankesett Ikke støttet på individuelt nivå Støttet på samfunnsnivå (?)

70 De mest dialektvennlige er mest tolerante overfor
Noen gruppesammenhenger De mest dialektvennlige er mest tolerante overfor norsk med aksent (signifikant) De mest dialektvennlige er mest positive til tospråklighet og minoritetsspråk (signifikant) De sterkt patriotiske er minst tolerante overfor norsk med aksent og mest negative til tospråklighet og minoritetsspråk (signifikant) De sterkt patriotiske er minst dialektvennlige (ikke signifikant) De sterkt innvandringsvennlige er mest tolerante overfor norsk med utenlandsk aksent, mest positive til tospråklighet og minoritetsspråk og mest dialektvennlige (alt signifikant) Kvinnelige studenter er mer dialektvennlige enn mannlige studenter, mer tolerante overfor norsk med aksent og mer positivt innstilt overfor tospråklighet og minoritetsspråk (alt signifikant)