Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Framover – men i hvilken retning? To mulige framtidsbilder for utviklingen av Møre og Romsdal fylke fram mot 2010 Fylkestinget, Geiranger 12. oktober Håvard.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Framover – men i hvilken retning? To mulige framtidsbilder for utviklingen av Møre og Romsdal fylke fram mot 2010 Fylkestinget, Geiranger 12. oktober Håvard."— Utskrift av presentasjonen:

1 Framover – men i hvilken retning? To mulige framtidsbilder for utviklingen av Møre og Romsdal fylke fram mot 2010 Fylkestinget, Geiranger 12. oktober Håvard Moe Rådgiver KS Konsulent

2 Den som ikke har en egen strategi, blir fort en del av andres

3 Hvordan begripe framtiden? Usikkerhet Historie Nå-tid Tid Statistikk/ Prognoser

4 Statistikk og Prognoser Endring i folketalet siste 10 år

5 Hvilken funksjoner har byene/tettstedene i Møre og Romsdal? Lokaliseringen av i alt 40 private og offentlige servicefunksjoner (fra postkontor til universitet) er sammenligna i 1972 og Hvor mange funksjoner ulike steder har sier mye om hvilken rolle de har i samfunnet. Stedene med mer enn 25 funksjoner i 1999 er vist nedenfor. Nærmest med 25 – 20 funksjoner er: Sykkylven, Stranda, Fosnavåg, Brattvåg, Åndalsnes, Elnesvågen og Bruhagen.

6 Hvordan begripe framtiden? Usikkerhet Historie Drivkrefter/ Trender Statistikk/ Prognoser Nå-tid Tid

7 Drivkrefter

8 Snittalderen for en førstegangskjøper av en Harley Davidson motorsykkel i Norge er 54 år The times they are achanging…..

9 SAMFERDSEL/MOBILITET ØKT SOM I DAG/ REDUSERT GRAD AV NYSKAPING LITENSTOR KOMPETANSEUTFORDRINGEN GOD TILGANG DÅRLIG TILGANG STYRINGSFILOSOFI LITEN REGIONAL FRIHET STOR REGIONAL FRIHET FOLKETALLSUTVIKLING/BOLYST NEGATIV POSITIV Sentrale drivkrefter for utviklingen av Møre og Romsdal Fylke

10 Hvordan begripe framtiden? Usikkerhet Historie Visjoner Drivkrefter/ Trender Nå-tid Tid Statistikk/ Prognoser

11 Hva vil vi med Møre og Romsdal? -Vil du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå for å komme bort herfra? -Det kommer an på hvor du skal det, svarte katten. -Det er ikke så nøye med hvor... -Da er det ikke så nøye med hvilken vei du tar heller, sa katten.

12 Peer Gynt Ville det, våge det, ja tørre det med. Men gjøre det? Nei aldri! Vil du målet, så må du ville virkemidlene

13 Hvordan begripe framtiden? Usikkerhet Historie Nå-tid Spåkoner Profetier Tid Visjoner Drivkrefter/ Trender Statistikk/ Prognoser

14 Det store spillet om grenser ”Spillernes motiver er uklare og det er umulig å si hvem som kommer til å vinne” Aslak Bonde

15 Volda Fjordland-alliansen To mulige framtidsbilder for Møre og Romsdal Fylke 2010

16 Volda Bildet skisserer en situasjon der byene på Nordvestlandet danner en strategisk allianse for å ta grepet om egen utvikling. De ønsker å være en motor for utvikling av regionen og for å sikre at de får en reell innflytelse over egne utvikling. ”Fjordland-alliansen”

17 ”Fjordland-alliansen” har som uttalt mål å opprette en sterk region fra Sognefjorden til Nordmøre. Alliansens hovedmål er å motvirke at aksen Bergen – Haugesund - Stavanger overtar styringen av Vestlandet.

18 Torsdag 30. september 2005 Fjordland-alliansen etablert Ordførerne i Kristiansund, Molde, Ålesund, Volda, Flora og Førde vedtok i går å gå sammen for å opprette den etter hvert mye omtalte Fjordland-alliansen. -Vi kan ikke lenger sitte stille å se på at regionaliseringsprosessen i Norge fortsetter med nordvestlandet som en litt problematisk lillebror i baksetet, sier ordfører i Ålesund, Arve Tonning. – Vi må selv skape det vi tror er best for vår region. I aksen mellom Førde og Kristiansund har vi alt det som trengs av ressurser, kompetanse og politisk vilje og evne til å lage en konkurransedyktig region både i europeisk- og verdensmålestokk. Disse seks byene skal være motoren i dette arbeidet. Fylkesordfører i Møre og Romsdal Fylke, Jon Aasen, sier at initiativet er spennende, men at vi ikke må glemme at byene må ha et omland å være regionsentere i.

19 Demografisk utvikling Bildet beskriver en region der det er relativt stor lokal identitet, men på grunn av liten tilgang på arbeidsplasser og dårlig utviklede offentlige og private tilbud i distriktskommunene, blir folk tvunget til å flytte. Den negative befolknings- utviklingen i fylket flater noe ut, men det er fordi byene med omland tar all veksten.  Kysten tapper innlandet. Reelt sett fortsetter og forsterkes den negative befolkningsutviklingen i de fleste distriktskommunene.

20 Næringsutvikling Møre og Romsdal er fortsatt sterkt eksportavhengig, men innovasjonstakten i næringslivet har skutt fart etter at Stein Erik ”Rimi” Hagen lanserte sitt innovasjonsfond sommeren Dette satte en ny standard for ”patriotisk” kapital i regionen. Det at det er ”klima for nyskaping og aksept for å tjene penger” blir regionens kjernekompetanse.

21 Pressemelding KRAFTIG VEKST RUNDT BYENE I MØRE OG ROMSDAL Etter at de seks byene på nordvestlandet dannet en strategisk allianse for å fremme innovasjon og vekstkraft i regionen, har det vært en kraftig økning i antall foretak som har søkt om og som har mottatt støtte fra Innovasjon-Norge. - Dette er meget gledelig sier direktør for Innovasjon Norge i Møre og Romsdal Jon Aasen. – Det viser at Fjordlandet er den mest dynamiske og utviklingsrettede regionen i hele Norge. Samtidig som det har vært en betydelig vekst i områdene rundt byene, har det vært en markant tilbakegang i tildelingene til de indre delene av regionen. - Vi har begrenset med midler og må sette de inn der vi ser at de gir størst og raskest effekt, sier Jon Aasen.

22 Næringsutvikling Den oljerelaterte virksomheten i fylket er i ferd med å få et relativt stort omfang.  En samlet tilnærming fra alle private og offentlige aktører gir positive ringvirkninger for hele fylket. Oppdrett og fiskeri utvikles stadig videre etter hvert som kompetansen på området utvikles. Den tradisjonelle verftsindustrien sliter, men med en bevisst satsning på spesialisering og kompetansekrevende tjenester, utvikles det nye markedsområder. Veksten skjer først og fremst i områder med godt utbygde samferdselsløsninger.

23 Infrastruktur Veksten i reisomfanget for den enkelte fortsetter bare å vokse. Vi forflytter oss stadig mer og lenger, med stadig større glede. Men vi har høye krav til tilgjengelighet, avganger og kvalitet.  Dette medfører en betydelig satsning på å utvikle aksen i Fjorland-alliansen, noe som går på bekostning av distrikts- kommunene.

24 Volda Fjorland-alliansen To mulige framtidsbilder for Møre og Romsdal Fylke 2010 S amhandling U tvikling S tyrke Byene er motor for utviklingen Vekst i næringsliv rundt byene Sterk regional/ landsdelsfokus

25 Alle private og offentlige aktører i Møre og Romsdal forstår og tar det inn over seg at det å være dyktig ikke er en soloprestasjon. I verden i dag er man god eller dårlig sammen med noen. Alle innser at fogderiene er gjensidig avhengig av hverandre hvis regionen skal utvikles. ”S amhandling U tvikling S tyrke ”

26 Demografisk utvikling Den negative befolknings- utviklingen i fylket fortsetter, men den viser tydeligere tegn på å flate ut. Stadig flere av de unge velger å flytte hjem igjen etter endt utdanning, men også ”nye” innbyggere velger Møre og Romsdal. Særlig er veksten fra utenlandske borgere stor. Mye av veksten skyldes at kommunene og fylket i fellesskap greier å utvikle bolysten i distriktene. Verdier som natur, frihet, og gode oppvekstmiljøer blir avgjørende.

27 KOMMUNESTRUKTUR KS tar i samarbeid med KRD og Fylkesmannsembetet ansvaret for å dra i gang kommunestrukturdebatten i kommune-Norge. Dette får veldig mange lokalpolitikere til å stille spørsmål ved kommunens medlemskap i KS. Resultatet av prosessen er at det er svært få som ser noen positive effekter av å slå seg sammen. Oppsummeringen til KS er at ”den lokale identitet er sterkere enn man først antok”. Den sentrale statsmakten i Oslo er ikke fornøyd med resultatet og det vedtas å oppnevne et kommunestrukturutvalg.

28 KOMMUNESTRUKTURUTVALG OPPNEVNT Regjeringen har i dag oppnevnt et utvalg som skal vurdere en hensiktsmessig organisering av den fremtidige kommunestrukturen i Norge. Utvalget består av 10 representanter. Utvalget skal ledes av Rune Sørensen og Jørn Ratsø. Fylkesrådmann Matz Sandman skal representere Kommunenes Sentralforbund. Øvrige medlemmer er professor Tor Selstad, Johan P. Barlindhaug og samt en ordfører fra hver av de fem landsdelene. Disse skal utnevnes av KS. -Vi følger med dette opp Stortingets vedtak fra 2005, sier kommunalminister Tore Hagebakken. – Kommunesektoren ble utfordret på å ta denne debatten i Når kun åtte nye sammenslutninger er vedtatt, så er dette et nødvendig tiltak. Kommunalminister Tore Hagebakken (Ap) Pressemelding Nr: 105/2008 Dato:

29 2008 Maner til generalopprør i kommunesektoren! **En gruppe på 79 ordførere i norske småkommuner maner til opprør mot staten. –Vi finner oss lenger ikke i at sentralmaktene i Oslo skal definere hva som er passe kommunestørrelse på Nordmøre sier en rasende ordfører, Kristin Sørheim i Tingvoll kommune. ** KS står i fare for å sprekke som en enhetlig organisasjon for norske kommuner. -Det er unaturlig å stå som medlem i en organisasjon som går inn for å føre Moskvaprosesser mot 1/3 av sine medlemmer, sier flere ordførere Kommunal Rapport har snakket med. 79% av befolkningen synes de bor i en passe stor kommune viser en rykende fersk undersøkelse

30 Fremskrittspartiet trekker støtten til regjeringens kommunestrukturpolitikk -Fremskrittspartiet kan ikke støtte en politikk som over 70% av befolkningen er i mot, uttaler nestleder og kommunalpolitisk talsmann i Frp Per Sanberg. -Det løpet som regjeringen nå har lagt opp til for å tvinge frem større kommuner, strider mot vanlige folks anstendighetsfølelse, sier Per Sanberg. Hvis det medfører riktighet at så mye som over 70% av befolkningen ikke vil ha større kommuner, så må vi som politikere lytte til det. Da får vi heller vurdere oppgavefordeling mellom stat, region og kommune på nytt.

31 FYLKE

32 Byene som regionale motorer Byene forstår at de må ha et omland å være regionsenter i. Det å ”spille hverandre gode” er et begrep som stadig flere tar til orde for. Det er i dette dynamiske samspillet at regionen utvikler seg. Fylke får tillitt hos kommunene og kommunene har tillitt til at Fylke er den rette aktøren for å utvikle regionen. Våre alles lenge kjære, men ikke nå lenger levedyktige FOGDERIER er i dag gravlagt en gang for alle. Vi kommer ikke til å savne dere, da dere tilhører en svunnet tid. Alle lokalpolitikere i Møre og Romsdal Innbyggerne

33 Innbyggerne lever ”Glokalt”.  Det er i bygdene vi bor, i regionsentrene vi har vårt virke og i verden vi lever.  ”Det er lenger til Stavanger enn til verden” Norddal Ålesund

34 Avrunding

35 FREMOVER 2010 ”Visjonsbilde” S amhandling U tvikling S tyrke Volda Fjorland-alliansen POLITISKE VALG

36 SAMFERDSEL/MOBILITET ØKT SOM I DAG/ REDUSERT GRAD AV NYSKAPING LITENSTOR KOMPETANSEUTFORDRINGEN GOD TILGANG DÅRLIG TILGANG STYRINGSFILOSOFI LITEN REGIONAL FRIHET STOR REGIONAL FRIHET FOLKETALLSUTVIKLING/BOLYST NEGATIV POSITIV Sentrale drivkrefter for utviklingen av Møre og Romsdal Fylke

37 Forskjellen på en mulighet og en trussel avhenger av hvor tidlig du ser den!


Laste ned ppt "Framover – men i hvilken retning? To mulige framtidsbilder for utviklingen av Møre og Romsdal fylke fram mot 2010 Fylkestinget, Geiranger 12. oktober Håvard."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google