Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Metoder og indikatorer for beskrivelse av vannkvalitet Ulike målemetoder – ulike verdier for koliforme bakterier Kildevurderinger, indikatorer eller direkte.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Metoder og indikatorer for beskrivelse av vannkvalitet Ulike målemetoder – ulike verdier for koliforme bakterier Kildevurderinger, indikatorer eller direkte."— Utskrift av presentasjonen:

1 Metoder og indikatorer for beskrivelse av vannkvalitet Ulike målemetoder – ulike verdier for koliforme bakterier Kildevurderinger, indikatorer eller direkte analyse av parasitter ? Når bør alarmklokkene ringe og hva utløser varslingsplikt ? Karl Olav Gjerstad

2 Ny drikkevannsforskrift 4.desember 2001 Nye mikrobiologiske analyseparametre og nye metoder: Frist for innføring 1. november 2003 Nye mikrobiologiske analyseparametre og nye metoder: Frist for innføring 1. november 2003

3 E. Coli (erstatter TKB) Ny metode: NS-EN ISO , alternativt Colilert-18/Quantitray Sikreste indikatorparameter for fekal forurensing Utgjør ca 90 % av TKB 10 5 – 10 7 /gram avføring 1 melkeku eller 10 sau: ca 200 kg avføring pr uke Sikreste indikatorparameter for fekal forurensing Utgjør ca 90 % av TKB 10 5 – 10 7 /gram avføring 1 melkeku eller 10 sau: ca 200 kg avføring pr uke Utgjør råvannskilden en hygienisk barriere ? Utgjør råvannskilden en hygienisk barriere ? Veileder: Bare sporadiske funn Ikke mer enn 3 E. coli pr 100 ml Veileder: Bare sporadiske funn Ikke mer enn 3 E. coli pr 100 ml

4 Koliforme bakterier Ny metode: NS-EN ISO , alternativt Colilert-18/Quantitray Med Colilertmetoden: Høyere antall koliforme Europeisk utprøving 1999/2000 Erfaringer i laboratorier Vil i større grad enn for gammel metode detektere miljøkoliforme Med Colilertmetoden: Høyere antall koliforme Europeisk utprøving 1999/2000 Erfaringer i laboratorier Vil i større grad enn for gammel metode detektere miljøkoliforme analysemetode eksempel

5 Clostridium perfringens erstatter sulfittreduserende klostridier Ny metode: mCP-agar I størrelsesorden 1000 ganger mindre C. perfringens enn E. coli i avføring Kan overleve i naturen i mange år Ikke helt sikker fekal indikator Verdi som hygienisk parameter etter hvert mer usikker (EU-arbeidsgruppe vurderer å trekke den tilbake) I størrelsesorden 1000 ganger mindre C. perfringens enn E. coli i avføring Kan overleve i naturen i mange år Ikke helt sikker fekal indikator Verdi som hygienisk parameter etter hvert mer usikker (EU-arbeidsgruppe vurderer å trekke den tilbake)

6 Parasitter (Giardia og Cryptosporidium) Mattilsynet kommer snart med en anbefaling i forhold til parasittanalyser. Landsomfattende undersøkelse (NVH 1998/99): 408 prøver av 147 drikkevannskilder. Senere undersøkelser: Ca 150 prøver fra 10 – 15 vannverk Landsomfattende undersøkelse (NVH 1998/99): 408 prøver av 147 drikkevannskilder. Senere undersøkelser: Ca 150 prøver fra 10 – 15 vannverk Norske undersøkelser (NVH v/B.Gjerde) I kloakk Forekommer ”alltid” i kloakkvann - Giardia: 2700 pr liter - Cryptosporidium: 240 pr liter I husdyr og vilt Storfe > 90% Hund, gris: 10 – 20% Hjortedyr : 0 – 10% Overlever i naturen: uker – måneder Norske undersøkelser (NVH v/B.Gjerde) I kloakk Forekommer ”alltid” i kloakkvann - Giardia: 2700 pr liter - Cryptosporidium: 240 pr liter I husdyr og vilt Storfe > 90% Hund, gris: 10 – 20% Hjortedyr : 0 – 10% Overlever i naturen: uker – måneder

7 Melkesyrebakterier Yersinia pestis Ikke lett å se forskjell på venn og fiende

8 Bestemmelse av koliforme bakterier Viktig prinsipp : Nedbrytning av Lactose (melkesukker) Enzym 1 Enzym 2 Enzym 3 Enzym 4 Enzym x GAD Produksjon av syre, aldehyd og gass Ny alternativ metode Colilert-18 Quantitray Gammel metode Endoagar NS 4788 Hemmende Prinsipp: Gallesalter Lactose

9 IVAR Langevannverket Råvannsinntak IVAR Langevannverket Råvannsinntak

10

11 Behandlings- anlegg Råvanns -inntak Tirsdag 28.sep (1p.): N1 IVAR forsyningsområde Påvisning av koliforme bakterier på ledningsnettet høsten 2004 IVAR forsyningsområde Påvisning av koliforme bakterier på ledningsnettet høsten 2004 Onsdag 29.sep (6p.): N5 Torsdag 30.sep (9p.): N3 – G5 Fredag 1.okt (25p): N11 – G3 Mandag 4.okt (43p): N17 Lørdag 2.okt (30p): N10 – G1 Søndag 3.okt (55p): N13 – G0 Mandag 11.okt Søndag 10.okt (35p): N1 Prøvetaking t.o.m 10.okt

12 Hvorfor finner vi koliforme bakterier på nettet samtidig som renvannsprøver viser ingen forekomst ? Spesialundersøkelse: Koliforme bakterier fra råvann viste stor biokjemisk likhet med koliforme bakterier fra nettprøver Spesialundersøkelse: Koliforme bakterier fra råvann viste stor biokjemisk likhet med koliforme bakterier fra nettprøver Kraftig utvasking av organisk materiale fra nedbørsfeltet kan ha gitt en maskeringseffekt mot klorpåvirkning – gitt svekkede, men ikke døde bakterier som har kommet til hektene igjen Kraftig utvasking av organisk materiale fra nedbørsfeltet kan ha gitt en maskeringseffekt mot klorpåvirkning – gitt svekkede, men ikke døde bakterier som har kommet til hektene igjen Klorering foregår ved pH 8.3 Bare ca 20% av klor foreligger da som underklorsyrling som gir høyest desinfeksjonseffekt, resten foreligger som hypokloritt-ion Klorering foregår ved pH 8.3 Bare ca 20% av klor foreligger da som underklorsyrling som gir høyest desinfeksjonseffekt, resten foreligger som hypokloritt-ion For hver daglig prøve av renvann ble det tatt 25 – 55 nettprøver

13 Nyttig lærdom av episoden: Viktig å kjenne til metodene bak tallverdiene Behov for økt klordose i nedbørsrike perioder Klordose økes i forkant ! Klorering av vann med pH 8,3 er ikke optimalt Meget nyttig test på beredskap Nyttig lærdom av episoden: Viktig å kjenne til metodene bak tallverdiene Behov for økt klordose i nedbørsrike perioder Klordose økes i forkant ! Klorering av vann med pH 8,3 er ikke optimalt Meget nyttig test på beredskap Vannverket forserer planer om UV-desinfeksjon

14 Når bør alarmklokkene ringe ? VREG 2002  240 vannverk med overflatevannskilder har ikke desinfeksjon VREG 2002  240 vannverk med overflatevannskilder har ikke desinfeksjon I 2004 forelå 2 NORVAR-rapporter (nr 136 og 139) Hygieniske barrierer og kritiske punkt i vannforsyningen:Hva har gått galt ? Erfaringar med klorering og UV-stråling av drikkevatn Undersøkelsene gir mange eksempler på svikt i desinfeksjons-prosessen I 2004 forelå 2 NORVAR-rapporter (nr 136 og 139) Hygieniske barrierer og kritiske punkt i vannforsyningen:Hva har gått galt ? Erfaringar med klorering og UV-stråling av drikkevatn Undersøkelsene gir mange eksempler på svikt i desinfeksjons-prosessen VREG 2003  Forekomst av E. coli i renvannsprøver: 10 % av vv som benytter UV 8 % av vv som benytter Klor 5 % av vv som benytter Membranfiltrering VREG 2003  Forekomst av E. coli i renvannsprøver: 10 % av vv som benytter UV 8 % av vv som benytter Klor 5 % av vv som benytter Membranfiltrering Avløpsanlegg i nedbørfeltet  virus, parasitter

15 Når bør alarmklokkene ringe og hva utløser varslingsplikt overfor Mattilsynet og abonnentene ? §6 Opplysningsplikt til mottakerne av vannet …uoppfordret gi relevant informasjon om helsemessig risiko og vesentlige endringer i vannkvaliteten… § 7 Opplysningsplikt til tilsynsmyndighetene og vannverksregisteret …forhold som er nødvendige for at disse skal kunne gjennomføre sine oppgaver etter denne forskriften. Ved overskridelse av grenseverdier satt i vedlegg…. Unormale hendelser i nedbørfelt/råvannskilde som kan tenkes å ha betydning for vannkvaliteten Unormale hendelser i nedbørfelt/råvannskilde som kan tenkes å ha betydning for vannkvaliteten Svikt i desinfeksjon Påvist på renvannsprøver eller nettprøver: Tiltakstype A: (straksvarsling) E. coli, Intestinale enterokokker Påvist på renvannsprøver eller nettprøver: Tiltakstype A: (straksvarsling) E. coli, Intestinale enterokokker Forurensing på fordelingsnett


Laste ned ppt "Metoder og indikatorer for beskrivelse av vannkvalitet Ulike målemetoder – ulike verdier for koliforme bakterier Kildevurderinger, indikatorer eller direkte."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google